RørosBanken har inngått en treårig sponsoravtale med Lyn 1896 FK. Dette gjør vi for å styrke vår markedsposisjon i Oslo. RørosBankens Oslokontoret ble etablert i 2006 og har pr. i dag 4 ansatte. Ca. 1/3 av bankens kunder er i dagtilhørende i Oslo og Viken og avtalen vil kunne styrke vært økonomiske bidrag. Sponsoravtalen gir oss tilgang på en ny og potensielt god kundegruppe. Lokalt på Røros har også denne avtalen stor betydning for fotballmiljøet i hele kommunen. Avtalen innebærer at lag i kommunen kan delta i turneringer i Lyns regi, med støtte fra RørosBanken.
Vi planlegger også fotballskole på Røros der Lyn deltar med spillere og trenere for å tilføre ny kompetanse i miljøet.
Arbeidet med avtalen ble startet før koronatiltakene ble iverksatt, men vi fortsetter planleggingen av innholdet slik at vi kan sette i gang så snart situasjonen tillater det. Kanskje spesielt i denne situasjonen der turneringer, ordinære kamper og annen aktivitet blir avlyst, er det viktig at vi kan få til en utveksling innenfor rammer som tillates.
For å sitere Sven Tore Tørres:«Dette er akkurat det vi trenger nå»
Stensaas Reinsdyrslakteri, Coop Marked Brekken, Vauldalen Fjellhotell og Hamra Livs arrangerer i samarbeid «Pop-up Grensehandel» på Vauldalen. På denne måten vil det la både norske og svenske kunder handle samme på Riksgrensen. De fire samarbeidspartnerne presenterer det nye tilbudet som et Facebookarrangement.
– Riksgrensen mellom Norge og Sverige er fortsatt stengt, men nå kan du kjøpe et utvalg av både norske og svenske varer via vår Pop-up Grensehandel, på rikgrensen på Vauldalen mellom Norge og Sverige. På vår Pop-up Grensehandel får dere kjøpe varer fra alle 4 arrangørbedriftene i èn og samme bestilling! Vi har også noen knallgode pop-up-tilbud som bare kan fås på grensehandelen. Vi har rådført oss med både kommuner, politi og tollvesen på begge sider av grensen, samt kommuneoverlege på Røros og Trøndelag Fylkeskommune. Dette for å sørge for at smittevern i forbindelse med covid-19 viruset blir høyest mulig ivaretatt, samt at vi følger lover og regler i forbindelse med handel over riksgrensen. Vi tar situasjonen vi befinner oss i på alvor, og har svært gode rutiner lagt til grunn for at dette kan gjennomføres på en trygg og lovlig måte, skriver arrangørene på Facebook.
– Det er en del som må sikres for å få til et slikt arrangement. Vi har på en del problemstillinger rundt dette, og vært i dialog med arrangørene. Nå skal det smittemessig være greit å drive slik grensehandel, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
– Varene bestilles på forhånd, og pakkes før de hentes av kundene i et drive-insystem. Varene står i karantene i to dager før de leveres ut. Vi har fått klarert at det da ikke blir nødvendig med karantene for de handlende. Varene leveres ut i ei provisorisk rundkjøring på grensa, som vi setter opp i samråd med politiet, sier Johanne Stensaas i Stensaas Reinsdyrslakteri AS.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås orienterte sammen med flere fra kommuneledelsen kommunestyret om koronasituasjonen i en åpen dialogkonferanse på nett i dag. Fokus nå er på gjenåpning av samfunnet.
– For mange har det vært svært krevende å stå i en situasjon med nedstenging av samfunnet, sa Kjersti Forbord Jensås blant annet i sin orientering.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad informerte om at det fortsatt ikke er påvist covid-19 på Røros. Hun roste innbyggerne for godt arbeid med smittevern.
– Det gir litt grunn til bekymring at helsetjenestene har vært mye mindre brukt enn normalt under koronakrisen. Jeg håper befolkningen nå vil komme tilbake og benytte seg av nødvendig helseoppfølging, sa Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
Både Brekken skole og Glåmos skole lever farlig i høstens budsjettbehandling i Røros kommune. I en dialogkonferanse med kommunestyret, kommunens tillitsvalgte og virksomhetsledere er arbeidet med budsjett og økonomiplan for perioden 2021–2024 i gang. Konferansen er åpen for alle, og kan følges på nettet.
I kommunedirektørens forslag ligger en nedleggelse av de to skolene, som er mye av fundamentet for de to bygdene. En del av bildet er synkende elevtall de siste årene, og i årene som kommer. Nå er deltakerne i dialogkonferansen delt opp i fire grupper, som skal komme med forslag til satsingsområder. Politikerne sier det er krevende å gå inn for en nedleggelse av skolene, uten at det så langt er kommet opp andre planer for å få økonomien til å henge sammen.
Etter å ha kommet seg av ROBEK-lista har Røros kommune gjort, og gjør store investeringer i nye bygg. Dette bidrar til større utgifter for kommunen de nærmeste årene. Lite tyder på at inntektene vil øke, og det er bakgrunnen for at forslaget om å legge ned bygdeskolene i Røros kommer opp igjen.
Det er bare fire år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.
Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.
I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.
Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.
Pressemelding fra Fylkestingsgruppa i Trøndelag Arbeiderparti
Fylkesutvalget i Trøndelag vedtok enstemmig i møtet tirsdag å styrke lærlingeordningen for å bidra til at elever får seg læreplass til høsten og at dagens lærlinger får fullført utdanningen sin.
Styrkingen innebærer blant annet at lærlingetilskuddet økes, og at bedrifter med lærlinger kan søke om ytterligere utdanningstilskudd for sine lærlinger. Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at de ekstra pengene kommer fram fort:
Vi vet at det er de yngste i arbeidslivet som er blant de mest sårbare i denne krisen. Ungdomsledigheten er skyhøy, og da må vi ha konkrete tiltak for å få flere gjennom læretiden sin. Da har de best mulig forutsetninger for å komme seg videre inn i arbeidslivet, sier Hanne Moe Bjørnbet, Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning.
Vedtaket fra tirsdagens fylkesutvalg er i tråd med hva både LO og NHO har meldt til fylkeskommunen.
Dette gjør vi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er enig om at det behøves ekstraordinær innsats for de yngste i arbeidslivet nå. Vi er bekymret for den høye ungdomsledigheten, og må sørge for at ledigheten ikke biter seg fast blant de unge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.
I tillegg til lærlingepakken, bevilget også fylkesutvalget 14 nye millioner til ordningen med Bedriftsintern opplæring, den såkalte BIO-ordningen.
Vi har kommet veldig godt i gang med BIO-midlene, og har fått klare tilbakemeldinger om at dette er riktig tiltak. Nå øker vi omfanget av ordningen slik at enda flere bedrifter kan gjennomføre opplæring for sine ansatte og i neste runde finne nye og mer effektive måter og løse oppgavene sine på, kommenterer leder i Hovedutvalg næring, Terje Sørvik (Ap).
Trøndelag Høyre går inn for at Trøndelag Fylkeskommune skal støtte etablering av ei folkehøyskole på Røros. Dette skjer etter initiativ fra Rob Veldhuis. Han informerte Trøndelag Høyre om arbeidet med å etablere folkehøgskole på Røros, og fik med seg fylkespartiet.
– Prosjektet er spennende og fremtidsrettet, vi liker at høgskolen tenker en retnings som skal gi forståelse for og ferdigheter innen individuell og samfunnsmessig framtidsrettet ressursforvaltning. Flere ungdommer, som av ulike grunner, ikke helt vet hvilken vei de ønsker å gå, kan ta et år på folkehøgskolen og få inspirasjon og erfaringer for livet, sier gruppeleder i Trøndelag Høyre Pål Sæther Eiden til RØrosnytt
I onsdagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune, var søknaden fra Røros satt opp som orienteringssak for fylkesutvalget. Høyre og Pål Sæther Eiden ba om at saken settes på dagsorden og behandles av fylkesutvalget. Ved å sette saken på sakslisten, kan fylkeskommunen gi sin tilslutning til søknaden. Høyre er kjent med at lignende støtte ble gitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehøgskole på Røros vil komme som sak i fylkesutvalget, i neste uke.
Høyre ønsker at fylkesutvalget støtter søknaden med en uttalelse som sendes Utdanningsdirektoratet.
Sammen med fire kommuner jobber Fylkesmannen i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Nå skal samarbeid hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.
– Det er mange instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge. Dette fører til at mange ser litt, men få ser alt. Det å se hele barnets situasjon er avgjørende for å hindre at utsatte barn og unge havner utenfor senere i livet, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.
0-24 samarbeidet skal sikre koordinering av tjenester og at en helhetlig tekning i tilbudet til utsatte barn og unge under 24 år. I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Fylkesmannen har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.
Kommunene i prosjektet
I Trøndelag er det Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund som har tiltak i pilotprosjektet. Målet er å gi kommunene større frihet til å utvikle og prøve ut ulike modeller og tiltak med bakgrunn i lokale utfordringer og behov.
-Vi har store forventninger til prosjektene og de skal evalueres etter prosjektperioden. Slik kan erfaringene deles og sikre at arbeidet med å gi tidlig og riktig hjelp til barn, unge og familier forbedres, sier Reidun Korssjøen, seniorrådgiver og prosjektleder hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Kommunene har planlagt flere spennende prosjekt. I Namsos kommune oppretter de et tverrfaglig team som prøveprosjekt. Nærøysund satser blant annet på å inkludere flere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, og oppretter et familieteam.
Trondheim skal utvikle gode og effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse oppgaver hos ansatte som jobber med målgruppen. Det skal skje på tvers av fag og tjenester. Frøya kommune forenkler kontakten slik at de har en dør inn til alle kommunale tjenester. Både tjenester som krever vedtak og lavterskel tjenester for utsatte barn, unge og familier.
Tidlig hjelp fra mange faginstanser
Når barn og unge trenger hjelp, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene blir større og vanskeligere. Flere har også sammensatte problemer som dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller hjem preget av rus og vold.
– Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg. Hvis vi skal lykkes, må vi få til tidlig innsats, bedre samarbeid og dialog mellom ansatte i ulike sektorer og ikke minst med barn og unge selv, sier prosjektleder Reidun Korssjøen.
Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier. Både på statlig, regionalt og kommunalt nivå er det mange barrierer for samarbeid på tvers. Ulike systemer for finansiering og ulike juridiske rammeverk kan gjøre det uklart hvem som har ansvar for hva. Oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.
Fakta
0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark er pilotembeter. 12 kommuner deltar i 0-24-piloten. Kommunene har god geografisk spredning, er ulik i størrelse og antall innbyggere, har høy motivasjon og god gjennomføringsevne.
Det er spådd et ras av konkurser som følge av koronakrisen. Så langt går utviklingen i motsatt retning, med sterk nedgang i antall konkurser i april i år i forhold til året før. Det kan se ut som flere bedrifter på kanten av konkurs, har fått et forlenget liv på grunn av de statlige tiltakene. Det er ventet at de vil komme mange konkurser etter hvert.
På Røros kom det ingen konkurser i april 2020. Hittil i år er det registrert to konkurser her i kommunen. I april gikk 262 bedrifter konkurs i Norge. Det er en nedgang på 35,9 prosent mot samme måned i fjor. Trøndelag har hatt en mye bedre start på året i år enn i 2019. Det fire første månedene har 122 bedrifter gått konkurs i år. Det er 24 færre enn i fjor og det tilsier en nedgang på 16,4%.
Det peker seg ut en forklaring på negangen. Manglende innbetaling av skatter og avgifter utløser mange konkurser. Nå kan utsatte frister ha gitt flere bedrifter en ekstra sjanse til å overleve. Økonomene tror det vil hope seg opp med konkursbegjæringer hos Skatteetaten. Hotell og restaurant ser ut til å ha de største problemene i Norge.
Røros kommune har fått 857.000 kroner i komepsnasjon for tapte barnehageinntekter og tapte SFO-inntekter under koronakrisen. Stortinget vedtok den 7. april regjeringens forslag om kompensasjon til kommunene for bortfall av foreldrebetaling i barnehage og SFO. Rammetilskuddet til kommunene ble økt med én milliard kroner. Midlene ble fordelt til kommunene i den ordinære utbetalingen av rammetilskuddet den 4. mai.
Kompensasjonen gjelder for perioden 13. mars til 13. april.
Midlene er fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, og det er tatt utgangspunkt i hvor stor andel av inntektsbortfallet som gjelder barnehage og SFO. 700 millioner kroner er fordelt etter kriteriene for barnehage, og 300 mill. kroner etter kriteriene for grunnskole. Kommunene skal deretter utbetale kompensasjon til de private barnehagene etter søknad.
Det er etter hvert mye, som har sin egen dag. 5. mai er håndhygienedagen, og akkurat den dagen har kanskje aldri vært mer aktuell enn i år. Håndhygiene er det viktigste våpenet mot spredning av covid-19.
Folkehelseinstituttet benytter dagen til kursing. Riktig utført håndhygiene er vårt viktigste tiltak i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten.
– For å møte informasjonsbehovet har Folkehelseinstituttet utvidet årets tema til å gjelde også bruk av beskyttelsesutstyr og andre smitteverntiltak i forbindelse med covid-19. Det holdes ulike nettundervisninger tilpasset ulike deler av helsetjenesten over hele landet i dag og i morgen. I koronakrisens ånd tilbys nettundervisningen retter seg mot personell ved:
Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert 5. mai som Verdens håndhygienedag. Rørosnytt er ikke kjent med om dagen markeres i USA, eller om presidenten har erklært den som en falsk dag og beordret granskning.
