Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort endringer i reglene om skoleskyss.
Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort noen endringer i reglene om skoleskyss. Det innebærer at opplæringsloven kapittel 7 om skoleskyss gjelder som tidligere. Det samme gjelder for opplæringsloven § 13-4 som regulerer ansvaret for skoleskyss. Udir viser for øvrig til koronaforskriften § 5.
Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å samarbeide om gode løsninger som ivaretar elevenes behov.
Trøndelag har fått ytterligere økning i skjønnnsrammen på grunn av koronautbruddet på 17,464 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til tidligere ekstrabevilgning i mars, og økningen totalt er på om lag 35 millioner kroner ekstra for Trøndelag.
Ekstra skjønnsmidler skal gå til kommuner som har hatt merutgifter i forbindelse med covid-19-utbruddet, og formålet er blant annet å dekke uforutsette hendelser i kommunene.
Fylkesmannen i Trøndelag vi komme nærmere tilbake hvordan midlene skal fordeles kommunene i fylket, og vi vil ha dialog med kommunene om dette.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019-2020), Innst. 216 S (2019-2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet 31. mars, vedtok Stortinget å øke skjønnsrammen til kommunene med ytterligere 150 mill. kroner i 2020 (kap. 571, post 64). Alt i alt er skjønnsramma til kommunene økt med 400 millioner kroner på landsbasis. Bevilgningen på 150 mill. kroner fordeles til fylkesmennene etter innbyggertall, sammen med resterende 50 mill. kroner fra bevilgningen på 250 mill. kroner 19. mars.
Pressemelding fra opplysningskontoret for frukt og grønt
Det blir en litt annerledes påske i år, men det trenger ikke stå på kosen av den grunn. Du kan nyte god mat hver dag, men det trenger ikke være lørdag hele uken. Dagligvarebutikkene rapporterte om et voldsomt salg av søtsaker, selv før selve påskeuken. Påskekosen kan med andre ord se ut til å ha startet litt tidlig for mange i år. Her er våre tips til smågodt som man med god samvittighet både bør, og kan spise hver dag.
Sunt smågodt
Selvsagt er påske tid for påskeegg og det er vel lite som gjør barna så glade som når de finner påskeegget som påskeharen har gjemt.
Iselin Bogstrand Sagen er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt og påpeker at det fort kan bli veldig mange dager med godteri om man finner påskeegget allerede en av de første påskedagene.
– Et godt tips er å vente med påskeegget til påskeaften så det ikke blir så fryktelig mange dager med godteri. Hun anbefaler heller ikke ubegrenset oppfylling av påskeegget når det er tomt.
Hun anbefaler også å fylle på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen.
– Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Så nyt med god samvittighet! Fyll gjerne et egg med små cherrytomater, snacksagurker og minipaprika.
Kutt opp og la det stå synlig
Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Det er perfekt å småspise. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei. Små cherrytomater er også perfekt å småspise.
La et deilig fat med ferdig oppkuttet frukt og grønnsaker stå fremme, vi vet at tilgjengelighet har alt å si, og at både små og store spiser mer når det er ferdig oppskåret.
Appelsin er jo selve påskefrukten, og kan nytes både på tur og hjemme.
Nyt gode måltider sammen i påsken
Det er mye hygge og læring i å lage mat. Ved å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid vil man berike kostholdet sitt med fiber og viktige vitaminer og mineraler. Fiber gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og fyller du på med frukt og grønnsaker blir det mindre plass og sug etter søtsaker.
– Det er derfor god grunn til å la hvert måltid være en fargerik fest, med deilige friske grønnsaker, frukt og bær, mener ernæringsrådgiveren.
Fyll på med norske grønnsaker
I disse tider er det ekstra fint å støtte den norske bonden. Du finner nå ferske norske agurker og tomater i butikkene som kan brukes til så mangt, både som snacks, på brødskiven, i en deilig salat til middagstallerkenen eller til lunsj. Fortsatt er det også norsk gulrot, løk, kålrot og potet i butikken. Hva er vel bedre enn en deilig potetmos til lammesteken? Gjerne i selskap med ovnsbakt gulrot, kålrot og løk. En guloransje deilig påskesuppe med gulrot er perfekt å ha på termos til skogsturen, eller som lunsj hjemme.
Oppskrift på potetmos finner du her, og hva med denne deilige gulrotsuppen?
6. februar i 1910 var en merkedag for arbeiderbevegelsen på Røros. Etter initiativ fra Røros Arbeiderparti ble det stiftet et blandakor for arbeiderklassen. Koret fikk navnet Røros Arbeiderpartis sangkor. På kort tid hadde koret 30 sangere, og de var i gang med sangøvelser. I dag heter koret Bergstadkoret og fyller 110 år i 2020.
Bodil Moseng. Foto: Tove Østby
Bergstadkoret har for tiden 45 – 50 sangere. De ønsker ikke å være mer enn 50 sangere, slik at de får plass i en buss når de skal på tur. Det er praktisk.
– Det viktigste er likevel at det skal være god balanse mellom stemmene, slik at koret klinger godt sammen. Det er dirigenten opptatt av, sier leder for Bergstadkoret, Bodil Moseng.
Sangere
Koret har et jevnt tilsig av sangere som ønsker å prøve seg. Noen prøver seg for ei kort stund og finner ut at dette er ikke for dem, mens andre kommer inn og blir. Koret har en stamme av folk som har vært med i ganske mange år. Det er viktig for koret med den stabiliteten, i tillegg er det berikende at det kommer nye inn.
– Liker du å synge, så er det et enkelt og godt utgangspunkt for å synge i kor. Vi har ikke opptaksprøver. Det er dirigenten som finner ut hvilken av stemmene bass, tenor, alt eller sopran vedkommende passer i. Ofte vet vedkommende det selv etter erfaringer fra andre kor, deltagelse i ulike oppsetninger og annet, sier Bodil.
Dirigent
Dirigent for Bergstadkoret er Berit Konstad Graftås. Hun har vært dirigent i mange år.
– Hun er en veldig kjær dirigent for oss. Vi er veldig glad i Berit! Hun er veldig, veldig dyktig og klarer å utvikle oss og strekke oss musikalsk. Hun utfordrer oss og leder oss gjerne ut av komfortsona. Veldig flink, sier Bodil. Bergstadkoret har et repertoar som spenner bredt og vidt. De synger det meste, fra salmer til drikkeviser.
Foto: Tove Østby
Bodil startet i Bergstadkoret høsten 2008. Hun er en erfaren korsanger og har sunget i flere kor, med noen avbrekk blant annet under studier.
– For å synge i kor må man være glad i å synge. Det er artig å synge sammen, og finne de gode klangene. Du får virkelig godfølelsen når innøving av krevende stoff gir resultater og vi får skryt av dirigenten. Det sosiale i koret er også viktig, i tillegg til det musikalske. Det som er veldig fint med kor, det er at vi er veldig ulike. Vi har ulik bakgrunn, ulik alder, ulik livssituasjon, ulike livssyn, mye er ulikt og så møtes vi fordi vi har den store felles interessen som er sangen. Det er det som knytter oss sammen. Det gjør at vi har det trivelig sammen, sier korlederen.
Korøving
Bergstadkoret har øving i Sangerhuset hver onsdagskveld. I tillegg hender det at koret har helgeseminar for å ha mer intensiv innøving av nytt stoff. Så lenge Bodil har vært med i koret har Sangerhuset vært øvingslokalet. Det er et hus med tradisjon og historie, men det er glissent. Det er klamt og varmt når det nærmer seg sommer, og kaldt og behov for tykke gensere høst og vinter. Men det har sin sjarm, og koret hører til i huset.
Arrangement
Publikum møter Bergstadkoret i flere sammenhenger i løpet av et år. Hvert år i månedsskiftet januar februar arrangerer koret Vinterfestival i Bergstaden. I vinter ble festivalen arrangert for 28. gang. Dette er koret sitt store arrangement. Da inviterer de kor fra fjern og nær til Bergstaden.
Bergstadkoret i konsert. Foto: Tove Østby
– Det er givende å treffe kor fra andre plasser. Vi setter pris på at de kommer til Røros, og vi gjør det vi kan for at de får ei trivelig helg. Korene gir veldig gode tilbakemeldinger både på Røros som arrangementssted, og på innholdet i festivalen. De skryter av Storstuggu og hotellet, og selve arrangementet. Det er Vinterfestivalen som er den store inntektskilden vår. Det er ei stor og viktig dugnadshelg for koret, sier Bodil.
Igjennom året ellers er koret med på smått og stort. Innimellom har de egne arrangement oppi Storstuggu. De årene Bodil har vært med har koret blant annet hatt «Ti og tu Staa» og «Hatteti hatt», som var morsomme kabareter. Koret har vært med på større arrangement og konserter i Røros kirke, som An-Magritt-oppsetningen i fjor høst som fylte kirka med 600 publikummere. Samtidig setter koret pris på de små, intime konsertene som de blant annet har på for eksempel sykehjemmene og TFF.
– Vi blir alltid varmt tatt imot, og trives veldig godt med å gjøre slike små opptredener også. Det er et takknemlig og engasjert publikum som tar imot oss på disse opptredenene, og beboerne synger gjerne med.
Koret har egne konserter både i kirken og Sangerhuset. De er også med på konserter sammen med andre kor, sist med Østenstad Sangeri i høst. Og under martnan i fjor hadde koret et samarbeid med Jan Magne Førde, Bergstaden brass, Singsås damekor og Haltdalen mannskor om «Afrikanske landskap». Det ble en konsert i Røros kirke og en i Singsås kirke. Fire ganger har de opptrådt sammen med Hanne Krogh og tre tenorer på julekonsertene de har hatt på Røros. Det har vært givende samarbeid. Bergstadkoret har også deltatt i NM i kor. Det var i Trondheim i oktober 2015.
– Det var en spennende, krevende og interessant opplevelse å ha med seg. Vi jobbet voldsomt i forkant, og fikk en plassering vi var fornøyd med, sier Bodil.
Kortur
Hvert tredje år reiser de på kortur til utlandet. Til høsten har koret planlagt en jubileumstur til Dublin i Irland. På korturene har koret mange store, fine konsertopplevelser både i katedraler og kirker, men også på samfunnshus, puber, åpne torg og der det går an å synge. Turene er sosiale og knytter korsangerne sammen. Det gir felles opplevelser som de kan se tilbake på. Koret reiser gjerne med reisebyrå som er profesjonelle på å arrangere korturer.
Bodil synes Bergstadkoret er et mangfoldig kor fordi de kan gjøre veldig mye. De synger mye forskjellig og deltar på mange ulike typer arrangement av smått og stort på ulike arenaer. Det synes lederen er fint. For sitt bidrag til kulturlivet på Røros, så mottok de Røros kommunes kulturpris i 2010. Det var stas.
– Man blir glad av å synge i kor. Forskning viser at ved å synge så utløses endorfiner og du blir i godt humør, det demper stress og er dermed helsefremmende, sier hun og legger til at Bergstadkoret er et trivelig kor å være leder for.
Historisk kilde Jubileumsheftet «Bergstadkoret 100 år 1910 – 2010».
