Pressekonferanse om situasjonen i Røros kommune

Det er fortsatt ikke registrert noen koronasmitte i Røros kommune. I en pressekonferanse i ettermiddag, la kommuneledelsen og kommuneoverlegen fram en situasjonsrapport. Pressekonferanse fra Røros kommune inneholdt ikke så mye nytt, men det er tydelig at kommuneledelsen er spent på påskeuka som vi nå går inn i.

Studenter vil vende hjem på påskeferie, og trolig vil det også komme en del turister til Røros, tross begrensningene som er innført. Det er forventet at det også vil komme smitte til Røros.

– Vi har 49 negative tester på Røros, og det ser ut til at vi har smittesituasjonen under kontroll. Jeg er litt bekymret over at mange utblir fra legetimer og ikke bruker viktige helsetjenester. Det er viktig at folk kommer til sine avtalte legetimer og får god oppfølging på sin helse, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Svarene på hva som skjer med skoler og barnehager etter påske kommer det svar på 8. april. Slik det ser ut nå er det lite som tyder på full åpning.

Den siste uken er det gjort en del omorganisering i kommunens arbeid. Målsetningen er å utføre alle kommunale tjenester som normalt. Satser mer på god dialog med alle aktører, enn lokale pålegg. Planlegging fremover i tid blir prioritert, og kommunen forbereder seg på flere scenarioer.

– Det er en komplisert planleggingsoppgave vi står oppe i, siden det hele tide skjer endringer, og ofte endringer som er vanskelig å forutse, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

Helse Midt har bestemt at Røros sykehus og Unicare Røros er planlagt å være rene sykehus, der det ikke skal være pasienter med smitte. Ei avdeling ved Røros sykehjem planlegges brukt til koronaisolering, hvis vi får mye smitte på Røros og trenger det.

Røros kommune har et ekstra fokus på det som foregår i Sverige. Ellers er oppfordringen at alle tar smittevern på alvor. Vi følger fortsatt opp pasienter, og gir all bistand det fører med seg. Vi kombinerer ofte oppfølging med å gå turer, og det er en god løsning på flere måter. Det er rigget et team for psykisk helse, og der er det lett å ta kontakt og lav terskel, sier Jan Roger Wold.

I skolesektoren har lærerne elever og foreldre på kort tid omstilt seg til digital undervisning.

– Det imponerer meg hva som blir levert. Vi opplever elever, som leverer mer og bedre enn før, så denne måten å lære på passer kanskje bedre for noen, sier kommunalsjef Marit Agnete Trollerud,

Vi jobber mye med å holde oversikt over situsjonen i næringslivet. 28 bedrifter har tatt kontakt om gratis rådgivning fra næringshagen, sier kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann.

Ordfører Isak V. Busch takker innbyggerne for å ha fulgt smitterådene og sammen klart å holde smitten borte. Han oppfordret også folk om å vise respekt og forsiktighet i kommentarfeltene.

– Jeg tror hytteeierne er veldig glad i Røros. De gjør det de kan for å hjelpe til i dugnaden. De er svært viktige for Røros, og økonomien i mange bedrifter på Røros. Jeg gleder med til vi kan ønske hytteeierne tilbake til Røros! sier ordfører Isak V. Busch.

Ordførerne roste også nabokommunene for godt samarbeid.

Kjære bonde!

Pressemelding fra Høyres landbruksnettverk 

Vi er 17 stortingsrepresentanter fra Høyre som har samlet oss i et nettverk på Løvebakken fordi vi har et bankende hjerte for landbruket. Vi har de siste årene besøkt mange gårdsbruk og har ukentlige møter med bønder og næringsmiddelaktører. Vi har gang etter gang latt oss imponere av bondens standhaftighet, oppfinnsomhet og nytenkning. Corona-krisen er intet unntak; dere står nå på dag og natt for å skaffe mat til det norske folk. 

Vi får tilbakemeldinger om økt produksjon; kjøttskjæremaskinene går som aldri før, melk og melkeprodukter fylles opp i butikkhyllene, produksjonen av mel er doblet og leveransen av egg har nådd nye høyder. Bak dette står den norske bonden som vi fortsetter å sette vår lit til. 

Våronna er rett rundt hjørnet og forberedelser til såing og planting er flere steder i gang. Noen har vært usikre på hva de skal gjøre, men vi har tiltro til at den norske bonden gjør som planlagt. For å kunne opprettholde matforsyning i krisetider må alle deler av matkjeden fungere. Vi er avhengig av handel med råvarer og innsatsfaktorer, transport og logistikk samt produksjon og foredling for å kunne forsyne befolkningen. Dette krever god planlegging og gjennomføring.

Arbeidskraftsituasjonen i den arbeidsintensive delen av landbruket er i ferd med å løses. Det har krevd og krever litt ekstra innsats fra både bonden, myndighetene og landbruksorganisasjonene. 

Regjeringen har nå lagt til rette for at utenlandsk arbeidskraft som er i landet kan få forlenget arbeidstillatelse samt at EØS borgere som kan dokumentere at de skal jobbe i landbruket får innreisetillatelse. 

Vi ser det kan være utfordrende å ta inn arbeidskraft som nå blir ledig på grunn av permitteringer, men vi tillater oss å be om at disse arbeidstakerne får en sjanse. NAV har nå over 300 000 arbeidsledige i sin portefølje. I tillegg er det flere som går på andre ytelser hos NAV som både kan og vil jobbe. Dette vil kunne bli lojal, god og arbeidsom arbeidskraft i landbruket dersom de får en mulighet. Vi har fått tilbakemeldinger fra bønder som sier at de for første gang på 20 år har fått jobbsøknader fra nordmenn. Regjeringen jobber nå med insentiver for permitterte nordmenn til å melde seg for å gjøre en jobb i landbruket. 

Vi vet at det må opplæring til for å sette arbeidskraften i drift. Vi håper på en opplæringsdugnad hvor myndigheter, Norsk landbruksrådgivning og landbruksorganisasjonene bidrar. Fylkeskommunene har som en del av corona-krisepakken blitt styrket med penger til bedriftsintern opplæring, og står klare for bidra inn i landbruket. 

Situasjonen vi er i vil kreve mer av oss alle. I likhet med helsearbeiderne er samfunnet avhengig av at bonden og hele matkjeden fungerer i krisetider. Mange opplever at dette er vanskelig, men vår oppfordring er at dere fortsatt tar vare på hverandre, bruker tilgjengelig rådgivning, snakker med fagorganisasjonene og fortsetter å komme med innspill til oss folkevalgte. 

Tusen takk for at du står på. Vi heier på deg og det norske landbruket.

Guro Angell Gimse (Trøndelag),  Margunn Ebbesen(Nordland), Torill Eidsheim (Vestland), Frida Melvær (Vestland), Ingunn Foss (Agder), Margret Hagerup (Rogaland), Elin Rodum Agdestein (Trøndelag), Bente Stein Mathisen (Viken), Marianne Synnes Emblemsvåg (Møre- og Romsdal), Anne Kristine Linnestad (Viken), Liv Kari Eskeland (Vestland), Solveig Sundbø Abrahamsen (Vestfold og Telemark) , Kristin Ørmen Johnsen (Viken) , Ingjerd Schou (Viken), Aase Simonsen (Rogaland), Lene Westgård Halle (Vestfold og Telemark)

Lanserer egne koronavettregler for friluftslivet

Pressemelding fra Norsk Friluftsliv

Myndighetene har sammen med friluftslivsorganisasjonene laget en liste med råd om hvordan man bedriver friluftsliv i korona-tiden.

Mens det meste av tilbud er stengt, er naturen i Norge åpen døgnet rundt. Det har ført til mye trafikk i skog og mark, særlig i og rundt storbyene.

I påsken skal enda flere enn normalt ut i frisk luft, og ta turer i sitt nærmiljø. Derfor har en bred allianse av friluftslivsorganisasjoner, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Helsedirektoratet gått sammen om å lage friluftslivets turvettregler.

– Aldri vært viktigere med frisk luft

– Det har aldri vært viktigere at folk kommer seg ut i frisk luft, og tar nærturer. Men det kan også være greit å ha noen råd og føringer med seg på veien, slik at vi ikke utsetter oss selv eller andre for smitte, og alle kan komme hjem med gode turopplevelser, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv – fellesorganisasjonen for 17 friluftslivsorganisasjoner.

Han understreker at så lenge man ikke sitter i isolasjon eller av andre grunner må holde seg inne, så er det ingenting som er bedre enn å ta seg en tur ut i naturen nå.

– I naturen får både hodet og kroppen en pause fra alt som skjer rundt oss for øyeblikket. Samtidig ønsker vi ikke at for mange skal være samlet på de samme stedene. Vi anbefaler derfor sterkt å oppsøke nye og mer ukjente stier, eller oppsøke turmål på tider hvor det ikke er så mange andre der, sier Heimdal, som opplyser at friluftslivets koronavettregler også er oversatt til 20 språk.

Regjeringen bidrar med midler

Klima- og miljødepartementet er tydelig på at det nå er viktig å få spredd god informasjon om friluftsliv og turruter, særlig i forbindelse med påska.  

– Friluftsliv er viktig for oss i Norge. Jeg setter stor pris på at friluftslivsorganisasjonane nå gjør en ekstra innsats med informasjon, turtips og aktiviteter i nærturområdene for de som vil ut i påska. Regjeringen medvirker økonomisk for å gjøre denne innsatsen mulig, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Friluftslivets koronavettregler

  1. Velg turer i ditt nærmiljø! Bruk fantasien og utforsk nye turmuligheter der ikke alle andre går.
  2. Du trenger ikke gå alene – få med deg resten av husstanden på tur!
  3. Rast med god plass. Ta med mat, drikke og håndsprit, og kos deg på tur.
  4. Ta vare på naturen vår, vi trenger den. Respekter dyre -og planteliv, og ta med deg søppel hjem.
  5. Vær obs på brannfare! Flere steder i landet er det veldig tørt og bålforbud.
  6. Bruk kart og kompass når du går utenom merkede stier og løyper. Det finnes også mange gode apper og turportaler som kan hjelpe deg på veien.
  7. Snu i tide, og velg aktiviteter med lav risiko. Sammen kan vi unngå å belaste rednings- og helsetjenester.
  8. Smil! Hold avstand til andre, men gjerne hils og smil til de du møter på din vei.
  9. Hold deg oppdatert på råd og regler fra helsemyndighetene.

Bak friluftslivets koronavettregler står: Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund og Oslofjordens friluftsråd.

Standpunktvurdering og hjemmeundervisning

Pressemelding fra Fylkesmannen

Fylkesmannen har fått flere spørsmål og problemstillinger knyttet til årets arbeid med standpunktvurdering. Det som er annerledes i år er at elevene har fått deler av opplæringen via fjernundervisning, og at eksamen i grunnskolen er avlyst.

Reglene om fastsetting av standpunktkarakter ligger fast

  • Standpunktkarakteren skal representere kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen.
  • Standpunktkarakteren skal fastsettes på et bredt grunnlag; eleven skal ha fått vise kompetanse på flere og varierte måter. Læreren kjenner elevenes progresjon gjennom opplæringsperioden i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis er relevant å se i sammenheng med kompetansen eleven viser ved avslutningen av opplæringen.
  • Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes samlede kompetanse slik den framkommer i læreplanen i faget.
  • Utenforliggende momenter som innsats, engasjement og orden skal ikke trekkes inn i vurderingen i fag; foruten i faget kroppsøving, hvor innsats er en del av vurderingsgrunnlaget.

Hjemmeundervisningsperioden
Vi vet at lærere har vært kreative og lagt ned mye arbeid i å undervise digitalt – og på avstand. Dette utfordrer lærer- og elevrollen. Vi registrerer at denne perioden har gitt nye erfaringer, blant annet at lærerne i større grad har brukt handlingsrommet i læreplanene. Elevene har vist kompetanse i fagene også i hjemmeundervisningsperioden. Mange skoler bruker fortsatt tradisjonelle vurderingssituasjoner som tentamen og heldagsprøver. Dette er ikke nødvendigvis den beste måten for elever å vise kompetanse på flere og varierte måter; ei heller å utvikle kompetanse. Disse prøvesituasjonene har kanskje ikke blitt gjennomført i år, men er erstattet av andre måter som elever kan vise kompetanse i fagene på. Vi har sett eksempler på at elever har fått vist kompetanse ved bruk av bilder og/eller film, og dialog med lærer eller med grupper av medelever. Mange lærere legger til grunn et bredere repertoar enn tradisjonelle skriftlig innleveringer. Vi har sett økt kreativitet – og mye godt arbeid! Lærere må nå bruke sin innsikt i, og kjennskap til, elevenes kompetanse i hjemmeundervisningsperioden når det skal settes standpunktkarakter.

Sluttvurderingsperioden
Utdanningsdirektoratet definerer sluttvurderingsperioden som de to siste månedene av et skoleår. Dette vil altså si mai og juni. Vi oppfordrer skolene til å bruke hele denne perioden til standpunktvurdering; ikke til å teste og vurdere elever, men til å legge til rette for gode læringssituasjoner der elever kan vise kompetanse på ulike og varierte måter. Fylkesmannen oppfordrer skolene til å sette standpunktkarakterer så sent som overhodet mulig, dvs. rundt 15. juni.

Noen av fagene kan ha blitt skadelidende i hjemmeundervisningsperioden. I så fall er det ingenting i veien for at disse fagene får mer tid i sluttvurderingsperioden. Bruk handlingsrommet!

Klageregler
Reglene for klage på standpunkt er som før – og klagefristen er fortsatt 10 dager etter at eleven er gjort kjent med karakteren. Dersom eleven ber om begrunnelse, skal han/hun få det. Ny klagefrist blir i slike tilfeller 10 dager etter at begrunnelsen er gitt.

Stengt på grunn av uvær

Fylkesvei 705 ble stengt vedmidnatt mellom Stugudal og Brekken på grunn av uvær. Stengingen gjelder inntil videre.

Akkurt nå er det snøvær og sterk kuling 18 m/s fra nordvest på Langsvola. I følge Yr vil vinden avta noe utover dagen i morgen, men slik det ser ut nå, kan veien bli stengt til i morgen kveld.