Ingen påvist smitte på Røros

Også i dag kan kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melde om at et nytt døgn er passert uten påvist smitte på Røros. Nå er 42 testet på Røros. Også i våre nabokommuner er utviklingen oppløftende med ingen nye smittede, på en dag med sterkt økning i antall påvist smittede i Norge. Noe av dette henger sammen med økt testing, og smitteutviklingen i Oslo.

– Jeg er veldig glad for at hele apparatet fungere så godt rundt oss. Det viser at alle i området bidrar til å holde smitten unna ved å ta gode valg i hverdagen, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

For første gang er det mer enn 300 nye som er påvist smittet i Norge, og for første gang er det mer enn 300 påvist smittede på sykehus her i landet. Nå har 17 nordmenn dødd av viruset. I Sverige opereres det fortsatt med et lavere antall smittede enn Norge i de offisielle statistikkene. 92 svensker er nå døde av viruset, og det indikerer ta antall smittede i landet kan være langt høyere.

Tilbud om gratis rådgivning til lokale bedrifter

Pressemelding fra Røros kommune

Legemiddelverket og Tolletaten advarer mot useriøse nettsider som prøver å svindle privatpersoner, bedrifter og helsetjenesten ved å tilby beskyttelsesutstyr og medisiner til behandling av viruset.

Spredningen av covid-19 har gjort at kriminelle verden over har sett muligheten til å tjene penger på folks frykt for å bli smittet.

Økning i beslag av falske produkter

Tolletaten har sett en økning i import av utstyr som munnbind, ansiktsmasker og hansker. Mottagere er både privatpersoner og bedrifter.

Denne trenden blir bekreftet av Interpol, som nylig koordinerte en internasjonal aksjon (Pangea XIII) i 90 land. Der ser man en økning i postforsendelser med uautoriserte munnbind/ansiktsmasker, desinfeksjonsmidler og medisiner mot virus og malaria som følge av koronapandemien.

På bakgrunn av beslag og henvendelser går Legemiddelverket og Tolletaten nå ut med en felles advarsel mot å bestille beskyttelsesutstyr og medisiner fra nettsteder man ikke vet at er seriøse.

– Du vet aldri hva du får, det kan gi deg falsk trygghet og i verste fall kan du få alvorlige helseskader av å bruke utstyr og medisiner du kjøper fra useriøse nettsteder, sier seniorrådgiver Line Saxegaard i Legemiddelverket.

Ingen godkjent medisin mot covid-19

Foreløpig er det ingen medisiner som har blitt godkjent for å behandle koronaviruset covid-19. Det betyr at selgere eller nettsteder som tilbyr slike medisiner er svindlere.

Legemiddelmyndigheter og forskere fra mange land samarbeider om å prøve ut en rekke medisiner som tidligere er blitt utviklet eller prøvd ut til behandling av andre virussykdommer. Privatpersoner frarådes på det sterkeste å kjøpe slike medisiner på nettet og starte medisinering på egenhånd.

Velg godkjente norske nettapotek

Dersom du ikke kan eller vil oppsøke fysiske apotek, så kan du enkelt bestille og få levert medisiner fra godkjente norske nettapotek. Disse er merket med en logo som viser at de har lov til å selge medisiner. Legemiddelverket har oversikt over lovlige norske nettapotek.

Mange utenlandske nettsteder driver ulovlig salg av medisiner som er falske eller har manglende eller skadelig virkning. Det er derfor ikke tillatt for privatpersoner å importere medisiner via postsendinger fra utlandet.

Tydelige tegn på at nettapotek driver ulovlig virksomhet er at de selger medisiner som for eksempel sterke smertestillende, sterk sovemedisin, antibiotika, dopingmidler og potensmedisiner uten å kreve resept. I alle europeiske land kreves det resept for å kjøpe slike medisiner.

– Tolletaten minner om at det ikke er tillatt å motta legemidler i post fra utlandet. Tolletaten beslaglegger og destruerer legemidler som kommer i postsendinger til privatpersoner, sier Lars Teigen, kontorsjef i Grensedivisjonen i Tolletaten.

Viktig informasjon om beskyttelsesutstyr

Beskyttelsesutstyr som munnbind, masker, hansker, ansiktsskjermer, vernebriller og beskyttelsesdrakter kan være enten medisinsk utstyr (MU) eller personlig verneutstyr (PVU), avhengig av bruksområde og produsentens påstander.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt (lenke til fhi.no)

Råd til deg som kjøper inn beskyttelsesutstyr

Velg seriøse forhandlere og vær oppmerksom på hva du kjøper.

Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket:

Utstyr som har begge tiltenkte bruksområder skal oppfylle kravene i begge regelverk.

Råd som kan beskytte deg mot svindlere på nettet

  • Vær ekstra påpasselig nå i disse koronatider. Svindlere kan ta for eksempel ta kontakt via telefon og e-post, og ha annonser/sponsede innlegg i sosiale medier.
  • Ikke oppgi kortinformasjon eller andre sensitive opplysninger hvis noen spør om det. Dette kan være opplysninger som bankkontonummer, fødselsdato, navn og adresse og bankkort-detaljer.
  • Sjekk om selgeren har kontaktinformasjon som telefonnummer,
  • postadresse, e-postadresse, organisasjonsnummer o.l. Sjekk om firmaet finnes i Brønnøysundregistrene, www.brreg.no
  • Sjekk nøye nettsidens adresse eller e-post adressen du har fått tilbud fra.
  • Se etter anmeldelser fra kunder. Sjekk om personene finnes på ordentlig ved å google navnene.
  • Bruk Google til å sjekke opp flere detaljer om nettsiden eller «firmaet».

Tilbud om gratis rådgivning til lokale bedrifter

Advarer mot useriøse nettsteder som selger beskyttelsesutstyr og medisiner mot koronaviruset

Pressemelding fra Legemiddelverket og Tolletaten

Legemiddelverket og Tolletaten advarer mot useriøse nettsider som prøver å svindle privatpersoner, bedrifter og helsetjenesten ved å tilby beskyttelsesutstyr og medisiner til behandling av viruset.

Spredningen av covid-19 har gjort at kriminelle verden over har sett muligheten til å tjene penger på folks frykt for å bli smittet.

Økning i beslag av falske produkter

Tolletaten har sett en økning i import av utstyr som munnbind, ansiktsmasker og hansker. Mottagere er både privatpersoner og bedrifter.

Denne trenden blir bekreftet av Interpol, som nylig koordinerte en internasjonal aksjon (Pangea XIII) i 90 land. Der ser man en økning i postforsendelser med uautoriserte munnbind/ansiktsmasker, desinfeksjonsmidler og medisiner mot virus og malaria som følge av koronapandemien.

På bakgrunn av beslag og henvendelser går Legemiddelverket og Tolletaten nå ut med en felles advarsel mot å bestille beskyttelsesutstyr og medisiner fra nettsteder man ikke vet at er seriøse.

– Du vet aldri hva du får, det kan gi deg falsk trygghet og i verste fall kan du få alvorlige helseskader av å bruke utstyr og medisiner du kjøper fra useriøse nettsteder, sier seniorrådgiver Line Saxegaard i Legemiddelverket.

Ingen godkjent medisin mot covid-19

Foreløpig er det ingen medisiner som har blitt godkjent for å behandle koronaviruset covid-19. Det betyr at selgere eller nettsteder som tilbyr slike medisiner er svindlere.

Legemiddelmyndigheter og forskere fra mange land samarbeider om å prøve ut en rekke medisiner som tidligere er blitt utviklet eller prøvd ut til behandling av andre virussykdommer. Privatpersoner frarådes på det sterkeste å kjøpe slike medisiner på nettet og starte medisinering på egenhånd.

Velg godkjente norske nettapotek

Dersom du ikke kan eller vil oppsøke fysiske apotek, så kan du enkelt bestille og få levert medisiner fra godkjente norske nettapotek. Disse er merket med en logo som viser at de har lov til å selge medisiner. Legemiddelverket har oversikt over lovlige norske nettapotek.

Mange utenlandske nettsteder driver ulovlig salg av medisiner som er falske eller har manglende eller skadelig virkning. Det er derfor ikke tillatt for privatpersoner å importere medisiner via postsendinger fra utlandet.

Tydelige tegn på at nettapotek driver ulovlig virksomhet er at de selger medisiner som for eksempel sterke smertestillende, sterk sovemedisin, antibiotika, dopingmidler og potensmedisiner uten å kreve resept. I alle europeiske land kreves det resept for å kjøpe slike medisiner.

– Tolletaten minner om at det ikke er tillatt å motta legemidler i post fra utlandet. Tolletaten beslaglegger og destruerer legemidler som kommer i postsendinger til privatpersoner, sier Lars Teigen, kontorsjef i Grensedivisjonen i Tolletaten.

Viktig informasjon om beskyttelsesutstyr

Beskyttelsesutstyr som munnbind, masker, hansker, ansiktsskjermer, vernebriller og beskyttelsesdrakter kan være enten medisinsk utstyr (MU) eller personlig verneutstyr (PVU), avhengig av bruksområde og produsentens påstander.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt (lenke til fhi.no)

Råd til deg som kjøper inn beskyttelsesutstyr

Velg seriøse forhandlere og vær oppmerksom på hva du kjøper.

Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket:

Utstyr som har begge tiltenkte bruksområder skal oppfylle kravene i begge regelverk.

Råd som kan beskytte deg mot svindlere på nettet

  • Vær ekstra påpasselig nå i disse koronatider. Svindlere kan ta for eksempel ta kontakt via telefon og e-post, og ha annonser/sponsede innlegg i sosiale medier.
  • Ikke oppgi kortinformasjon eller andre sensitive opplysninger hvis noen spør om det. Dette kan være opplysninger som bankkontonummer, fødselsdato, navn og adresse og bankkort-detaljer.
  • Sjekk om selgeren har kontaktinformasjon som telefonnummer,
  • postadresse, e-postadresse, organisasjonsnummer o.l. Sjekk om firmaet finnes i Brønnøysundregistrene, www.brreg.no
  • Sjekk nøye nettsidens adresse eller e-post adressen du har fått tilbud fra.
  • Se etter anmeldelser fra kunder. Sjekk om personene finnes på ordentlig ved å google navnene.
  • Bruk Google til å sjekke opp flere detaljer om nettsiden eller «firmaet».

Forsvarer gatestenging for Netflix

Debatten om stenging av Røros sentrum kom opp i gårsdagens heldigitale kommunestyremøte. Reidun Roland fra Røroslista stilte flere kritiske spørsmål til ordføreren om dette. Her er Isak V. Busch sitt svar til Reidun Roland.

Stengingen av gata Roland viser til i sitt spørsmål omhandler innspilling av sesong 2 av Netflix-serien «Hjem til jul». 

I utgangspunktet gir en slik innspilling oss fordeler i form av fremtidig markedsføring av stedet som reisemål. Dette har en verdi som er vanskelig å verdsette direkte i kroner og øre men som definitivt gir oss oppmerksomhet i markedet. Og er det én ting jeg kan forsikre Roland om, er det at dette kommer vi til å ha behov for i tiden som kommer. Svært mange små og store næringsdrivende på Røros er avhengig av strømmen av tilreisende, det ser vi enda tydeligere nå, når gatene er folketomme, butikkene stengte og mange bedrifter melder om at de ser konkurs-spøkelset i hvitøyet. 

Røros som sted/kommune får ikke direkte en sum penger for å stille som innspillingssted, men de direkte økonomiske effektene er blant annet:

  • Innspillingen engasjerer lag og foreninger – speidergruppa får penger for rigging av julegaten 
  • Røros Kjørelag ble brukt til filming med hest og slede
  • Både Røros Hotell og Bergstaden har høyt belegg gjennom hele spilleperioden, før og etter, av skuespillere, crew og annet knyttet til innspillingen. Dette gir også penger i kassen til serveringssteder, butikker mm. Noen butikker mente de fikk mindre besøk da Kjerkgata var stengt, mens andre igjen solgte bra til de som var her. Gata var uansett ikke stengt for opptak mer enn i korte perioder, og var dermed åpen det meste av tiden
  • Statister og annen løpehjelp får vanlige dagshonorar. 
  • DR leide ut boder og Eli Riset som koordinator og tar betalt for det
  1. Produsenten, The Oslo Company, har selv bekostet rigging av julegaten. Dette var som nevnt speidergruppa som sto for dette, og de fikk betalt for jobben
  1. Det er virksomhet for tekniske områder som har delegert myndighet til å fatte midlertidige skiltvedtak (kommunale veier). 

I slike saker høres:

  • Politi
  • Brann
  • Røros parkering
  • Røros kommune kommunalteknikk

Det vedtas selvsagt ikke stenging etter eget forgodtbefinnende. I dette konkrete tilfellet er det Visit Røros som har søkt på vegne av Oslo Company. 

Kommunen er veimyndighet og fatter vedtak om stenging av kommunale veier vurdert ut fra søknad.

* Vedtak formidles til søker og Røros Parkering
* Røros Parkering forestår 24-timers forhåndsvarsling med skilting
* Røros Parkering varsler beboere/berørte næringsdrivende med parkeringskort om vedtaket og tilbud om alternativ parkering.
* Kommunen sørger for stenging med skilting.

Teknisk gjør kun skiltvedtaket og har ikke grunnlag for å avgjøre hvem som skal få lov til å arrangere/ filme osv. Den myndigheten ligger hos politiet. 

I de lokale politivedtektene heter det følgende: 

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted m.v.

§ 26.Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

Det er altså politiet som har myndighet til å stenge gatene, og søknader bør rettes direkte til politiet. 

  1. I hvilken grad verdensarvstedet Røros tåler belastning og aktivitet i sentrum er under kontinuerlig vurdering. Nå er et vel slik at utfordringen i store deler av året heller er for lav aktivitet, og samtlige politiske partier, inkludert Røroslista, har gjentatte ganger snakket om økt aktivitet i Røros sentrum og viktigheten av et levende sentrum.

Når det er sagt har jeg sympati for de beboerne i sentrum som blir dirkete berørt av dette, like etter martnan som også er en hektisk uke for sentrumsbeboerne. Jeg mener dialogen med innbyggerne i sentrum med fordel kan være bedre i forkant av hendelser som dette, men mener likevel det er åpenbart positivt for Røros å settes på kartet gjennom de mange små og store begivenhetene som foregår her gjennom året.

Det Røros her har vært en del av her er morgendagens kultur. Vi liker å skryte av at vi er Norges fremste kulturkommune. Kultur er ikke bare Martna, Elden og Vinterfestspill osv. Dette er en del av den kommende generasjonens kulturopplevelse og hva de mener er viktig og det er viktig for Røros. De vi skal tiltrekke er ikke bare næringsaktører, men også våre kommende innbyggere, fritidsboende med flere som er stolte av hva vi får til og hva vi kan tilby. 

Mange ungdommer synes dette er en stor «happening». For mange er det stort å få se ungdomsidoler som man ellers bare ser gjennom TV-ruta, slik som Stian Blipp og Ida Elise Broch på sitt eget hjemsted. Dette bygger stolthet og identitet, og det skal man heller ikke undervurdere effekten av. 

Skal vi kunne ha noe mulighet for å eksistere i framtiden må vi ta med oss historien inn i framtiden og bruke verdien, ikke stenge framtiden ute å tape de muligheten vi får.