Ny singel fra Copper City Ramblers
Dag: 13. februar 2020
Rørosbandet Copper City Ramblers slipper nå låta «Veiskille», innspilt i Larsville Studio i Stugudal. Bandet har spilt sammen i 10 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjette utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal etc.
Intens juleplanlegging for Netflixgjengen
I går og i dag er ei stor gruppe filmskapere på Røros, for å planlegge «Hjem til jul» sesong 2. The Oslo Company, som er produsent for suksesserien har møter med huseiere, butikkeiere og mange andre som er involvert på forskjellig vis.
Sesong 1 ble en kjempesuksess, som er vist i 180 land. Den er dubbet og tekstet til en rekke språk. Sesong 2 bli mer påkostet på alle vis, og det kommer flere kjente navn på rollelisten. Også i sesong 2, er det på Røros dramaet utspiller seg.
Mye er klart, men en del er fortsatt under planlegging. Områdene det ble filmet i fjor, brukes også i år, men det innarbeides også noen nye locations. Vi snek oss inn til Director of Photography Hallgrim Haug, som er ansvarlig for foto og lys, da han hadde et planleggingsmøte med Eli Riset fra Destinasjon Røros.
Plen på panseret
I dag passerer 400 litt merkelige biler fra Nederland gjennom Røros sentrum. De deltar i Carbagerun 2020, som går gjennom Sverige og Norge. Bilene er pyntet på mange forskjellige måter, gjenstander lys og effekter. Tim, Joost og Hannika prøver ut norsk vinterføre med plen på panser og bagasjelokk.
Bilene som kjører må være EU-godkjent, ha vinterdekk, men ikke være nyere enn fra 1999. Bilen skal ikke ha kostet mer enn 500 Euro.
For ordens skyld: Det er kunstgress og ikke naturgress på bilen, og det Tim sier om å trimme plenen er humoristisk ment.
40 nestenulykker om dagen
I planutvalget i dag kom det frem at Bane Nor har registrert 30 hendelser i året ved planovergangen ved lokstallen.
Det at en person krysser planovergangen mens bommene er nede defineres som en nestenulykke. Ordfører Isak Busch opplyste planutvalget i dag om Bane Nor sin registrering av slik statistikk ved lokstallen.
– Bane Nor har fokus på sikkerhet og kaller hver eneste passering av en person når bommene er nede for en nestenulykke. Så alle mennesker som krysser planovergangen da blir definert som en nestenulykke, sa Busch.
Liv Hanne Tønset (Ap) som krysser toglinja daglig ved lokstallen sier at det er flere hendelser hver dag enn det Bane Nor har registrert på et år.
– Det er minst 40 hendelser hver dag spør du meg, nesten alle som er gående stikker over mens bommene er nede. Bommene kommer ned veldig tidlig slik at lokalkjente går over mens bommene er nede, før toget kommer, sa Tønset.
Hvis det er slik Bane Nor registrerer statistikk og tar vare på sikkerheten ved planovergangene, er det betimelig å stille spørsmålet om validiteten til grunnlaget for de vurderingene som gjøres.
Folkehøyskolen: Ingen innsigelser fra planutvalget
Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.
Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.
Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.
Saksvurdering:
Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.
Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.
De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.
Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne
merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter
planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til
planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.
Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.
Langsiktig plan om et meieri til
Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.
Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.
– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk
produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst
bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.
Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.
– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.