Dag: 24. januar 2020

Stortrives i ny jobb

av

Første januar i år startet Anne Linn Vingelsgaard Schärer i stillingen som kulturhusleder for Storstuggu. Anne Linn er oppvokst på en gård i Kvikne. Hun har gått på musikklinjen ved Nord-Østerdal Videregående skole. Etter musikklinjen ble det flytting til Oslo, der hun har bodd de siste 12 årene. Hun både studert og jobbet i hovedstaden. I fjor høst fikk Anne Linn jobben som kulturhusleder for Storstuggu. Før jul i fjor flyttet hun fra Oslo til Røros. Dermed ble det for første gang julefeiring på Røros. 

– Det var kjempe, kjempe koselig. Det var en stor opplevelse å være i kirka på julaften. Det er jo jul på Røros, masse julestemning, sier Anne Linn Vingelsgaard Schärer.

I Oslo studerte hun prosjektledelse, kultur og administrasjon og ledelse. Anne Linn har alltid vært opptatt av gode prosjekter, spesielt innenfor kultur. Hun brenner mye for å skape opplevelser for publikum, men også for andre som er involvert i prosjektet. Derfor har hun endt opp i den gata som hun jobber i.

Festivalsjef

De siste tre årene har Anne Linn jobbet som festivalsjef for Livestock Festival i Alvdal. Festivalen blir drevet av unge frivillige, som opprinnelig er fra regionen, men som har flyttet ut. De blir hentet tilbake, og deres kompetanse blir brukt direkte inn i festivalen.

– Det er en måte å få folk til å fortsette å ha tilhørighet til regionen på, både som arrangører, men også som publikum, sier hun.

Livestock er en musikkfestival, og en aktivitetsfestival med fokus på stisykling. I fjor var det 2560 besøkende på festivalen, samme som postnummeret til Alvdal. I tillegg ble det arrangert konsert med Valkyrien på toppen av Tronfjell. Der var det 1000 personer oppå. Det er også en barnefestival under Livestock.

– Det er blitt et stort prosjekt. Stort samarbeidsprosjekt mellom det frivillige Livestock, men også kommune og næringsliv. Nå er vi oppe i 450 frivillige som stiller opp på prosjektet. Til å være et lite sted så er det mange som bidrar, sier Anne Linn. Hun legger til at fremover for hennes del blir fokuset på Storstuggu, men at hun kommer til å følge litt med på Livestock fordi hun bryr seg veldig om festivalen.

Anne Linn har mange erfaringer fra Livestock som hun tar med seg til Storstuggu. To spørsmål det er jobbet mye med er: Hva vil man skape og for hvem? Og Merkevarebygging. Alle de tingene komme hun til å ta med til kulturhuset på Røros.

Kulturhusleder

Da den ledige stillingen som kulturhusleder for Storstuggu lå ute, ble Anne Linn interessert og sjekket ut hva jobben gikk ut på. Jo mer hun fant ut, jo mer giret ble hun.

– Det som er så spennende med denne jobben er at du jobber så allsidig. Det er stor bredde i det du driver på med. Får oppleve mye forskjellige kulturuttrykk, samtidig som jeg liker veldig godt å jobbe opp mot lokale krefter. Det er noe av det viktigste man skal ta vare på og bygge opp. Det gjør man jo her fra før, og det ønsker jeg å fortsette å bidra til. Og så er Røros et veldig spennende sted. Mye som skjer, utrolig mange flinke og koselige folk. Når jeg fikk jobben så var ikke det ikke vanskelig å si ja. Men jeg måtte hive meg litt rundt med flytting, sier Anne Linn.

Det har vært full fart i kulturhuset fra like over nyttår, og Anne Linn fikk en start med to store arrangement. Først ble Storstuggu sitt 20-årsjubileum markert, deretter var det Russerevy.

– Det har vært kjempeartig. Jeg har mer og mer innsett hvor heldig jeg er som har denne jobben. Jeg har møtt masse koselig folk. Det var rett i jubileum, og da ble jeg kjent med hele historien til Storstuggu med en gang, sier hun. Nå gleder hun seg til Jungelboken som har premiere førstkommende lørdag.

Anne Linn synes det er mye som fungerer veldig bra på Storstuggu. Hun skal bruke tid på å bli kjent med huset.

– Det er egentlig det jeg må gjøre før jeg kan sette i gang med så mye annet. Jeg tenker et aktivt kulturhus, levende kulturhus, det er to viktige ting å følge opp, og skape bredde i tilbudet til folk, og det å støtte opp om lokale krefter er viktig for meg, sier den nye kulturhuslederen.

Anne Linn har planer om få med seg mer kultur på Røros enn det som skjer på Storstuggu.

– Jeg må rundt å få med meg alt. Prøve ihvertfall. I regionen også tenker jeg at det har blitt veldig bra kulturtilbud, både med Livestock, Opera de setra og Jazzklubben på Tynset. I tillegg til alt som skjer her også, så er det mye for folk å besøke. Det er utrolig imponerende egentlig når man ser på det i helhet. Og så er det høy kvalitet på ting, sier hun.

Røros

Røros er ikke så langt fra Kvikne, så Anne Linn har vært her mye og kjenner en del folk fra Røros. Hun har egentlig alltid hatt lyst til å prøve å bo her så hun synes det er litt morsomt at det ble slik.

– Det er så rart, jeg følte meg liksom hjemme med en gang. Det har vært overraskende lite problem. Er blitt tatt veldig godt imot, sier Anne Linn, som er opptatt av musikk. Hun spiller i banet Krast. I tillegg spiller hun i en duo sammen med Siri Snortheim. Anne Linn skriver også barnebøker. Den andre boka kom ut før jul.

Bokprosjektet heter «Historier fra Lilletun». Den andre boken ble gitt ut sammen med illustratør Trine Louise Ween, som også kommer fra Kvikne. Men jentene kjente ikke hverandre fra før. Boka som kom ut før jul heter «Ruskevær på Lilletun». Lillepus er overordnet vaktsjef på gården, og opptatt av at alle skal ha det bra. Da programlederen Selma Våsevase forteller på radioen om overtro og farer, blir han bekymret. Tør han å trosse været for å forhindre ulykker? Klarer han å redde alle på Lilletun?

Anne Linn lover at det blir flere bøker med historier fra Lilletun, men hun vet ikke når neste bok kommer. Når det gjelder musikken håper Anne Linn å få brukt litt av fritiden sin til den. Hun holder på å bygge studio hjemme. Hun spiller piano, i tillegg skriver hun musikk.

– Røros innbyr jo til kreative prosjekter, sier hun.

Anne Linn og Siri Snortheim ga ut et digitalt album i fjor høst, som hette «Høst». Besetningen er cello, piano og sang. På albumet er det stemningsfull og nær musikk, med norske tekster.

– Det er veldig morsomt å jobbe med Siri. Hun er veldig dyktig. Jeg som bare har spilt i band, måtte liksom tenke litt nytt. Det var gøy, sier hun.

Det er to år siden Krast ga ut musikk, men det jobbes med nye låter. Anne Linn tror det tar litt tid før det kommer nytt album fra dem, da det skal jobbes en del med.

Kino

Anne Linn er imponert over kinoen på Storstuggu, med spennende program og mye som skjer. Hun synes de som jobber der er veldig dyktige. De brenner for det de holder på med, og det synes. Både gjennom Røros Teknikk og gjennom kinoen. 

Mobilisering i Lokalmathovedstaden

av

Etter helga samles 200 lokalmatentusiaster i samlinger på Røros Hotell og Bergstadens Hotel. 13 bedrifter innen matbransjen, reiseliv og handel, som gikk sammen om forprosjektet «Best lokalt», er nå klar for neste steg.

Dag Aadne Sandbakken er glad for at dette løftet kommer nå.

Dag Aadne Sandbakken intervjuet av Tore Østby.

Dag Aadne Sandbakken er den største eieren og nestleder i styret i Røros F&B Group gjennom sitt selskap Condestra Norge AS. Han er også styremedlem i Rørosmat og Rørosmeieriet.

Ungt teatersamarbeid

av

I morgen kveld, lørdag 25. januar er det premiere på forestillingen «Jungelboken», på Storstuggu. Dette er en storsatsing fra Bergstaden Teaterlag i samarbeid med Kulturskolen. På scenen er det 60 unge skuespillere.

Det er mange teaterinteresserte barn og ungdommer på Røros. Teaterlaget har hatt store, fine forestillinger tidligere. For noen år siden startet Kulturskolen Agenda Teateret. Teaterlaget og Kulturskolen har startet et samarbeid, og det er Jungelboken som er første forestilling. Teaterlaget har laget kostymer og scenografi. Regissør for hele produksjonen er Rulle Smit. Lester A. Goodwine fra Kulturskolen er et enmannsorkester.

Virksomhetsleder for Kulturskolen, Nils Graftås forteller her om teatersamarbeidet.

Nils Graftås ble intervjuet av Tove Østby

Danser med demografien

av

Håvard Moe er fremtidsspaner i KS-Konsulent og sitter og forsker på hva som blir fremtiden for kommunenorge.

Nå er han på besøk på Røros invitert av kommuneadministrasjonen for å ha lederutvikling for ledergruppen. På kommunestyremøtet i går holdt han foredrag hvor han snakket om trendene og utfordringene for kommunene i fremtiden.

For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene.

Håvard Moe intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

VG sender Femundløpet i Norge

av

Aker BioMarine kunngjorde i dag TV distribusjon for den internasjonale serien for hundekjøring, QRILL PAWS. For Norge er det VG som har distribusjonsrettighetene for kringkastingen.  European Broadcasting Union (EBU) har i tillegg signert en internasjonal avtale for spredning til 56 land.


Den internasjonale serien for hundekjøring, QRILL PAWS, består av fire legendariske og historiske løp som finner sted over hele verden. Satsingen er et resultat av Aker BioMarines langsiktige investering i hundehelse og hundekjøring. 


QRILL PAWS-serien skal levere live sending, dokumentarer og daglige høydepunkt for kringkastere og nyhetsbyråer rundt om i verden, slik at publikum over hele verden kan følge løpene. Det første løpet vil sendes førstkommende søndag, 26.januar da John Beargrease går av stabelen i Duluth, USA. Neste løp er Femundløpet, som starter fredag 31. Januar. 


– Det blir en spennende og utfordrende produksjon med bruk av nyeste teknologi innen distribusjon. For VG-TV er også dette et nytt konsept. Det er et omfattende apparat med en blanding av profesjonelle TV-produsenter fra MAVERIX, nytt trackersystem fra Georacing, nytt resultatsystem fra Racetracker og «profesjonelle» frivillige, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll. 


For første gang vil sporten, profilene og den eventyrlige livsstilen bli dekket og distribuert gjennom nye digitale plattformer og på internasjonal TV. QRILL PAWS vil være tilgjengelig i over 100 land av verdens ledende nyhetsbyråer og distributører, og garanterer en bred dekning av de spektakulære løpene over hele verden. 

 – Aker BioMarine har som mål å bringe spenningen, gleden og de ekstreme prestasjonene fra de mest eksotiske arktiske hundekjøringsløp til et verdensomspennende publikum. Målet er å hjelpe idretten og miljøet med å vokse og styrke arrangementene , samt vise frem hundevelferd i verdensklasse som sporten er kjent for, sier Matts Johansen, administrerende direktør Aker BioMarine.

Johansen gjennomfører nå intensiv trening, siden han vil delta i Femundløpet-løpet i 2020. Han har allerede “Mush Synnfjell 2019 og 2020” på sin CV.  Hvert løp i QRILL PAWS vil også bli sendt direkte på VG sine mediaflater, som norske brukere kan følge hver dag under løpene.  Det franske digitale selskapet Georacing vil levere en unik og innovativ GPS-løsning, hvor du vil se hundekjørere live i 3D, rangere favorittene dine, se informasjon om tidspunktet på sjekkpunkter, løpshastighet, avstand til mål, hviletid og mer. Faktorer som vil gjøre den digital visualisering spennende å følge og se på. 

Den første sesongen av verdensserien består av fire legendariske og historiske hundeløp over hele kloden, og kårer til slutt verdens beste hundekjørere. Løpene er unike og store sportsbegivenheter hver for seg. Ved å bringe dem sammen i et internasjonalt mesterskap, kan sporten nå et helt nytt interessenivå.

Om barnehageplasser

av

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

En uke igjen til start

av


Klokka 11.00 fredag 31. januar går starten for de tre første klassene i Femundløpet 2020 i Kjerkgata på Røros. Det er med ny klasse, rekorddeltakelse – og verdensomspennende TV-dekning. 


Nesten 170 hundekjørere stiller til start i de fire klassene F650, F450, F200 og FJr. Femundløpet befester seg også i år å være verdens største sledehundeløp målt i antall deltakere! F450-klassen starter fredag ettermiddag klokka 18.00, og de første deltakere i F-450 er ventet i mål på Øra stadion søndag ettermiddag. Klassen F-650 ventes i mål tidlig mandag morgen. F-200 og F-Jr har målgang i Trysil sentrum lørdag ettermiddag. 
Årets løp inngår også i QPAWS-serien, en verdenscup i hundekjøring med fire løp i henholdsvis Minnesota, Russland, Norge og Alaska, hvor legendariske Iditarod er finalen. Satsingen er et resultat av Aker BioMarines langsiktige investering i hundehelse og hundekjøring, og byr blant annet på  livesendinger, dokumentarer og daglige høydepunkt for kringkastere og nyhetsbyråer rundt om i verden


– At Femundløpet i år opplever en økende deltakelse og imponerende antall frivillige viser at Femundløpet betyr noe for mange. Jobben sjekkpunktene og andre har gjort over år med å skape gode opplevelsesrammer er mye av årsaken til det, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll, og har planer om å fremme Femundløpsregionen ytterligere. – Vi ønsker å være med på å synliggjøre vår fantastiske region for å bo i, arbeide i, besøke og oppleve. Fra i år og kommende år skal vi få synliggjort Femundløpsregionen med bruk av nyeste teknologi innen tv-dekning og digitale flater. Det kan vi gjøre ene og alene fordi en innovativ aktør som Aker Biomarine AS har invitert Femundløpet til å bli det første norske og vesteuropeiske hundeløpet i nysatsingen i konkurransen og heder og ære – QPAWS. 

Med Frp ute kan Regjeringen redde sitt samepolitiske ettermæle

av

Pressemelding fra Runar Myrnes Balto, leder i NSR:

– Fremskrittspartiet har i seks år fått fungere som en bremsekloss for god samepolitikk i regjeringen. Frp-exit gir nå Høyre, Venstre og KrF muligheten til å vise en mer inkluderende og solidarisk samepolitikk, sier Runar Myrnes Balto, leder for Norske Samers Riksforbund (NSR). 

Han legger ikke skjul på at årene med Frp i regjering, et parti som vil ta fra samene urfolksstatus og har programfestet å legge ned Sametinget, har vært krevende for det samiske samfunnet. 

–Den manglende samepolitiske utviklinga de siste seks årene, peker jo mot at FRP har fått stort gjennomslag i regjering for den dårlige samepolitikken de gikk til valg på, sier Balto.

Balto trekker blant annet frem årets realkutt i finansieringa av Sametinget, som gjør at samiske institusjoner ikke kan holde tritt med pris og lønnsvekst i resten av samfunnet. 

–Flere år med systematisk sulteforing av samiske tiltak i statsbudsjettet har skapt stor uro blant alle som arbeider med samisk språk og kultur. Samiske tiltak driftes på for små budsjetter, og når alle er avhengig av finansiering fra Sametinget, så får for eksempel årets realkutt til Sametinget store konsekvenser, fortsetter Balto. 

Balto viser også til hvordan partiet som ønsker å ta samepolitikken tilbake til før 1980, har fått stoppe opp prosessen med å lovfeste konsultasjoner mellom Sametinget og staten. 

–Vi ser for eksempel at konsultasjonsloven har blitt trenert og ikke vedtatt ennå. Øvrig samisk rettsutvikling har også stått på stedet hvil i flere år, og dagens lovverk gir verken tilstrekkelig beskyttelse til næringsutøvere i samiske tradisjonsnæringer eller til samiske familier som vil sikre barnas samiske språk i skole og barnehage, sier NSR lederen.  

NSR lederen utfordrer regjeringspartiene til å nå gripe muligheten til en bedre samepolitikk, hvis de er villige til å samarbeide med andre enn FRP. 

–Venstre, KRF og Høyre må nå benytte muligheten til å ta grep i helt nødvendige samepolitiske prosesser og redde regjeringen sitt samepolitiske ettermæle. Jeg vil trekke frem arbeidet med konsultasjonsloven, endringer i reindrifts- og minerallovgivningen, og finansiering av Sametinget og samiske institusjoner, men listen er lang, avslutter Balto. 

Barnehagesaken: Ingen løsninger fra politisk hold

av

I kommunestyret i kveld kom det mange beklagelser men ingen løsninger fra politikerne i kommunestyret på saken med manglende barnehageplasser.

Hilde Fjorden (Ap) sa at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å gjøre de tiltakene som kommuneadministrasjonen hadde på skisseblokka og beklaget til de som ikke hadde fått plass.

– Jeg ser ikke hvor vi kan hente midler for å finansiere løsningene som er skissert fra administrativt hold. Vi har store utgifter i helse -og omsorgssektoren fremover og det vil ikke være forsvarlig. Vi må ha trykk på nasjonalt plan for å se på retten til barnehageplass og om den kan endres slik at det kan følge med mer penger. Vi må bare beklage til de som ikke har plass og jobbe videre med saken, men kan ikke gjøre noe på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen, sa Fjorden.

Kommunalsjef Marit Trollerud sa i sin orientering til kommunestyret at kostnaden for å ha tilgjengelige barnehageplasser hele tiden ville være cirka 7 millioner i året. I tillegg sa Trollerud at det ikke er sikkert at denne løsningen ville la seg gjennomføre i praksis.

– Denne løsningen koster mye penger og vi vet ikke om det er praktisk mulig å få det til. Per dags dato er det ikke lokaliteter i noen av barnehagene for så mange barnehageplasser, sa Trollerud.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV)  sa at det er en kjedelig og krevende sak og løftet blikket mot de nasjonale normene og rammeoverføringene fra staten i sin forklaring på hvorfor man ikke har plasser ledig.

– Det er en kjedelig og krevende sak. Det finnes ingen tvil om at alle kunne ha tenkt seg å ha de nødvendige tilgjengelige barnehageplassene, men slik er det ikke. Mange kommuner er i samme situasjon som Røros og det henger i stor grad sammen med de nasjonale reglene og normene. Vi må løfte blikket og ønsker å endre barnehageloven slik at man har rett på barnehageplass fra den måneden man fyller ett år. Det er et nasjonalt tiltak og flere partier må jobbe for å få dette til. Kommuneøkonomien er veldig avhengig av rammeoverføringene fra staten og legger premissene for antallet ledige plasser. Det er ikke hyggelig med venteliste for barnehageplasser men den økonomiske og politiske situasjonen gjør at vi ikke har plasser ledig. Av og til handler det om å stå for de valgene man har gjort og vise lederskap, sa Elgaaen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.