Røros har blitt horndykkerland

For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.

I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.

Horndykker. Foto: Pål Henning Schjølberg

Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.

– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag 

Premiere på russerevyen: Imponerende modenhet

Premieren på Russerevyen i Storstuggu var fullsatt av publikummere som fikk oppleve revy på høyt nivå.

Dette var ikke bare en imponerende russerevy, men en forestilling med bredde i tematikk og uttrykk som gikk utenfor det man forventer. Revyen inneholdt selvfølgelig sin dose med intern humor og mange lærere ble karikert, men alle karikaturene inneholdt en god dose varme og kjærlighet slik de gode karikaturene skal være. I tillegg til karikert skolehverdag og den røde tråden med nyskolen ble det satt skråblikk på ungdomslivet og selvopptattheten ble behandlet med ydmyk hjertelig selvironi.

De 30 russene i det minste kullet på lenge har sammen med regissørene Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes tatt russerevyen opp på et nivå som vil være vanskelig å tangere for de neste kullene. På vei ut i Røroskvelden sørget russen for en exit for oss publikummere som gjorde at vi gikk derfra med en følelse av å være kongelige. Her er det bare en ting å gjøre hvis dere ikke har kjøpt billetter ennå folkens, dette er for bra til å gå glipp av!

Rekordmange unge kjørere

Førstkommende helg blir Gruveløpet 2020 arrangert. Løpet har start fra Gjettjønna lørdags morgen. Gruveløpet er et to-delt løp. Del II av rookiekurset, er for de som ønsker å kjøre i samla flokk sammen med erfarne hundekjørere, for å få råd og tips om praktisk løpskjøring. Deltagere på rookie kurset starter sammen, en times tid før selve Gruveløpet starter. Løpet er et treningsløp for alle andre som ønsker å delta i mer uhøytidelige former.

– Vi følger samme tradisjoner, enkelt, lettvint og greit. Det har blitt veldig godt mottatt i miljøet, og er veldig bra rekruttering for sporten, sier Petter Swift som er leder for ungdomsgruppa i Femund Trekkhundklubb og frivillig medhjelper på Gruveløpet.

Fra Ungdomsgruppa er det fem lokale kjørere som skal starte i rookieklassen. Petter synes det er kjempeartig at mange unge kjørere deltar. Det er 16 stk totalt som skal kjøre rookieklassen i årets Gruveløp. Det er rekordmange unge kjørere.

Gruveløpet skal gi juniorene erfaring til å etterhvert kunne kjøre større løp, sier Petter Swift.

Petter Swift

Petter startet med Gruveløpet i 2010 fordi han ønsket at juniorer også kunne være med å kjøre lange løp. Da er Gruveløpet en måte å utdanne juniorer, som får mer kunnskap om å kjøre lange løp. Det er også en måte å sikre god dyrevelferd i løp som Femundløpet.

Det ligger an til veldig gode kjøreforhold under årets Gruveløp. Petter er glad for at Femund Trekkhundklubb har et godt forhold til lokale grunneiere i Bredalslia, Narjordet og Tufsingdalen.

– Takk for at vi får lov til å bruke eiendommen deres til å kjøre spor på. En stor takk til dem, sier han.

Full strid om full dekning?

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Barnehagesaken: – Medieoppslag langt over min tålegrense

I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.

Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.

Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.

– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.

Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.

– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.

Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.

– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.

Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.

– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.

Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.

– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.

Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.

Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.

Barnehagesaken: Ordfører Isak Busch sitt svar til Rob Veldhuis

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.

Et av norges mest romantiske hotell

Erzscheidergården på Røros er et av hotellene som står på Nettavisen reisetips sin liste over de mest romantiske hotellene i Norge. Erzscheidergården har fått 9. plassen på listen.

– Røros er noe for seg selv, og dette strålende lille hotellet ligger særdeles godt plassert inne i den sjarmerende byen. Hotellet i seg selv er også sjarmerende, og en klar romantisk anbefaling for den som ønsker en retroinspirert romantisk aften, skriver Nettavisen om Erzscheidergården.

Britannia Hotel har fått plassen helt på toppen av listen. Hotelldirektør for Britannia Hotell er tidligere direktør for Røros Hotell, Mikael Forselius.

Formannskapet: Valg av medlemmer til utvalg og komiteer

Formannskapet i dag innstilte forslag til representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Det endelige valget foretas på kommunestyremøtet neste torsdag.

Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.

I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.

For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.

For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant.

Til Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og
sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.

Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.

Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Hilde Fjorden og Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.

Tog sørover innstilt

Toget fra Røros til Hamar, som skulle gått 08.18 er innstilt. Vy organiserer busstransport på den innstilte strekningen. Siden tog nordover var innstilt i går kveld, var Hamar Bussreiser allerede på Røros, og kjørte buss for tog sørover i dag.

– Tog fra Røros til Hamar er dessverre innstilt på grunn av personalmangel. Vi beklager dette, sier Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, til Rørosnytt.

Vy tapte anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen, og SJ tar over fra første juni. Blant de ansatte i Vy er det mange som er fortvilet over anbudstapet, og aktivt søker andre jobber. Bemanning kan derfor bli et problem i slutten av perioden Vy trafikkerer ruta.

Skapende ungdommer samles i Verket

Onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros. Da blir Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 arrangert. I følge arrangøren er SUM en av de viktigste bitene for opprettholdelse av entreprenørskapsånden i regionen.

Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor.

-Kombinasjonen av ungt og etablert næringsliv, gjør messa unik i sitt slag i Norge, sier rådgiverne Kristin Aas-Berntsen og Ørjan Lønningen.

I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering.

-Å delta på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid. Vi tør påstå at SUM syder av ung skaperkraft og gammel erfaring, hvilket gjør det til en stor smeltedigel hvor alt kan skje, sier rådgiverne. De legger til at for å opprettholde denne satsingen er de avhengig av hjelp fra det lokale næringslivet. Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen. De ønsker derfor å invitere næringslivet med på SUM 2020.