Røros har blitt horndykkerland

For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.

I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.

Horndykker. Foto: Pål Henning Schjølberg

Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.

– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag 

Rekordmange unge kjørere

Førstkommende helg blir Gruveløpet 2020 arrangert. Løpet har start fra Gjettjønna lørdags morgen. Gruveløpet er et to-delt løp. Del II av rookiekurset, er for de som ønsker å kjøre i samla flokk sammen med erfarne hundekjørere, for å få råd og tips om praktisk løpskjøring. Deltagere på rookie kurset starter sammen, en times tid før selve Gruveløpet starter. Løpet er et treningsløp for alle andre som ønsker å delta i mer uhøytidelige former.

– Vi følger samme tradisjoner, enkelt, lettvint og greit. Det har blitt veldig godt mottatt i miljøet, og er veldig bra rekruttering for sporten, sier Petter Swift som er leder for ungdomsgruppa i Femund Trekkhundklubb og frivillig medhjelper på Gruveløpet.

Fra Ungdomsgruppa er det fem lokale kjørere som skal starte i rookieklassen. Petter synes det er kjempeartig at mange unge kjørere deltar. Det er 16 stk totalt som skal kjøre rookieklassen i årets Gruveløp. Det er rekordmange unge kjørere.

Gruveløpet skal gi juniorene erfaring til å etterhvert kunne kjøre større løp, sier Petter Swift.

Petter Swift

Petter startet med Gruveløpet i 2010 fordi han ønsket at juniorer også kunne være med å kjøre lange løp. Da er Gruveløpet en måte å utdanne juniorer, som får mer kunnskap om å kjøre lange løp. Det er også en måte å sikre god dyrevelferd i løp som Femundløpet.

Det ligger an til veldig gode kjøreforhold under årets Gruveløp. Petter er glad for at Femund Trekkhundklubb har et godt forhold til lokale grunneiere i Bredalslia, Narjordet og Tufsingdalen.

– Takk for at vi får lov til å bruke eiendommen deres til å kjøre spor på. En stor takk til dem, sier han.

Full strid om full dekning?

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Et av norges mest romantiske hotell

Erzscheidergården på Røros er et av hotellene som står på Nettavisen reisetips sin liste over de mest romantiske hotellene i Norge. Erzscheidergården har fått 9. plassen på listen.

– Røros er noe for seg selv, og dette strålende lille hotellet ligger særdeles godt plassert inne i den sjarmerende byen. Hotellet i seg selv er også sjarmerende, og en klar romantisk anbefaling for den som ønsker en retroinspirert romantisk aften, skriver Nettavisen om Erzscheidergården.

Britannia Hotel har fått plassen helt på toppen av listen. Hotelldirektør for Britannia Hotell er tidligere direktør for Røros Hotell, Mikael Forselius.

Tog sørover innstilt

Toget fra Røros til Hamar, som skulle gått 08.18 er innstilt. Vy organiserer busstransport på den innstilte strekningen. Siden tog nordover var innstilt i går kveld, var Hamar Bussreiser allerede på Røros, og kjørte buss for tog sørover i dag.

– Tog fra Røros til Hamar er dessverre innstilt på grunn av personalmangel. Vi beklager dette, sier Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, til Rørosnytt.

Vy tapte anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen, og SJ tar over fra første juni. Blant de ansatte i Vy er det mange som er fortvilet over anbudstapet, og aktivt søker andre jobber. Bemanning kan derfor bli et problem i slutten av perioden Vy trafikkerer ruta.

Skapende ungdommer samles i Verket

Onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros. Da blir Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 arrangert. I følge arrangøren er SUM en av de viktigste bitene for opprettholdelse av entreprenørskapsånden i regionen.

Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor.

-Kombinasjonen av ungt og etablert næringsliv, gjør messa unik i sitt slag i Norge, sier rådgiverne Kristin Aas-Berntsen og Ørjan Lønningen.

I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering.

-Å delta på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid. Vi tør påstå at SUM syder av ung skaperkraft og gammel erfaring, hvilket gjør det til en stor smeltedigel hvor alt kan skje, sier rådgiverne. De legger til at for å opprettholde denne satsingen er de avhengig av hjelp fra det lokale næringslivet. Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen. De ønsker derfor å invitere næringslivet med på SUM 2020.