Spør om barnehageplasser

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:

Ordfører,

Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill.
Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.

For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:

1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart? 

3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Nærskolen gir trygghet

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:


Den stadig sentraliserende politikken til regjeringen tar tilsynelatende aldri slutt. Nå står trønderske videregående skolen for tur, og regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen truer nå med tvangsinnføring av karakterbasert opptak. Senterungdommen mener at dette vil skape større forskjeller skolene imellom skolene både i Trøndelag og resten av landet, og at trønderske elever vil bli tvunget inn i et lotteri: Karakterene er ditt lodd – som igjen avgjør hvilken skole du får gå på, og hvor lang skolevei du får. Skal vi klare å beholde skolene i fylket er vi iallfall nødt til å samarbeide, ikke utestenge hverandre. 

I dag har fylkeskommunen 32 videregående skoler, fra Røros i sør til Ytre Namdal i nord. Vi i senterungdommen mener at alle elever har rett på et godt tilbud – uansett hvor i fylket man bor. I tillegg er det også viktig med en bred elevsammensetning. En innføring av karakterbasert opptak kan derimot skape større forskjeller mellom skolene, da man risikerer at elever med gode karakterer samles på en skole og motsatt. Dette så man i Trondheim før innføringen av nærskoleprinsippet på midten av 2000-tallet, siden man nærmest kunne dele inn i A og B- skoler. Senterungdommen mener derfor at nærskoleprinsippet bør bevares, slik at man fortsatt får en skole med fellesskap i fokus, fremfor konkurranse og rangering.

Karakterbasert opptak fjerner retten til en skoleplass i nærmiljøet. Når retten på skoleplass i nærmiljøet fjernes, risikerer vi å sette ungdom på bussturer på flere timer til neste videregående skole. Senterungdommen ønsker at ungdom skal få bo lengst mulig hjemme, og nærskoleprinsippet er en viktig forutsetning for dette. 

I 2017 ble det gjort forskning i norddelen av Trøndelag som viste at mange ble ensomme av å bo på hybel. Det er derfor bekymringsfullt at elever kan risikere å måtte flytte på hybel mot sin vilje, som en konsekvens av at man ikke kommer inn på sin nærskole. For mange er det en grunnleggende trygghet i å kunne bo hjemme så lenge som mulig, slik at man får et godt utgangspunkt for å håndtere overgangen til voksenlivet på en god måte.  

Gunnar Alstad, tidligere fylkespolitiker for Trøndelag Senterparti uttalte følgende til utdanningsnytt.no i 2018: “Det er viktig å ha skoler ute i distriktene. Både for å kunne tilby utdanning, men også for å skape arbeidsplasser. Når unge utdanner seg et sted, er det større sannsynlighet for at de også bosetter seg der og er med på å sikre rekrutteringen til næringslivet i distriktene” 

Så derfor: når flest mulig får ta utdanning i sitt nærmiljø sikrer man lokal tilgang på arbeidskraft. Røros Senterungdom frykter for konsekvensene for Røros og nabokommunene som lokalsamfunn dersom nærskolen forsvinner. Røros videregående skole er svært viktig for ungdommer i Røros kommune, men også viktig for ungdommer i nabokommunene.  Røros videregående skole gir ungdom mulighet til å ta utdanning i sitt lokalmiljø, slik at man kan starte rett i jobb etter endt utdanning. Skolen vår er også med på sikre bedrifter tilgang på faglært arbeidskraft, som gjør det er mulig å etablere seg og satse på Røros. 

Vi ønsker lys i alle vinduer og levende lokalmiljøer, derfor vil vi ta dette opp med våre partifeller i fylkesting og storting. Røros Senterparti vil alltid kjempe for Røros og regionen vår. Bli med oss og redd nærskolen og lokalmiljøet vårt. 

Emilie Ryen Løkken (Leder av Røros senterungdom) 

Slutt på pass 1. mars

Februar 2020 blir den siste måneden med passutstedelse på Røros lensmannskontor. Da samles alle passautomater inn og skrotes, og det kommer ingen ny til Røros. Fra 1. mars blir Tynset og Oppdal nærmeste mulighet for reiselystne rørosinger.

I november 2018 bestemte Justisdepartementetat at halvparten av alle passkontorene i landet skal legges ned. I Trøndelag går det utover Grong, Hitra, Midtre Gauldal, Rissa, Røros, Levanger og Verdal.

Fram til første mars blir det mulig å få pass på Røros lensmannskontor fra kl. Mandag, torsdag og fredag, 09.00 – 14.00, Deretter er det slutt.

Unikt lærlingeløp starter i høst

Røros hotell- gruppen og Rørosmuseet med verdensarvsenteret starter et nytt lærlingeløp fra høsten 2020 innen reiseliv som kalles Vertskap i Verdensarven.

Lærlingeløpet vil være en bred faglig utdannelse innenfor reiselivsnæringa på Røros der både alle arbeidsoppgavene på hotellet og i formidlingsdelen til Rørosmuseet vil være aktuelle læringsarenaer.

Marit Klev fra opplæringskontoret for hotell- og restuarantfag i Trøndelag er imponert over det lærlingeløpet man har klart å opprette på Røros.

– Røros har vært forut for sin tid i forhold til mange andre i bransjen med å opprette denne stillingen. Det er veldig stor etterspørsel etter denne type tilbud og jeg har allerede vært på Thora Storm og Ole Vig og de har signalisert at det er slike læreplasser som er fremtiden. Bransjen trenger gode fagfolk og da må man ha gode læreplasser og dette er et eksempel på det, sier Klev.

Hotellsjef Terje Lysholm sier at det å jobbe i reiselivsbransjen er mer enn å bare kunne ta i mot folk i resepsjonen.

– Det handler litt om vertskapsrollen, man skal kunne litt om alt, og når man kommer til Røros er det ofte hotellet man møter først. De gode folkene hos oss er de som kan by på mer enn seng og mat. Hvis resepsjonisten kan litt om byen, museene og tingene som skjer der, så skaper det nye aktiviteter. Etter to år i resepsjonen så har man lært faget, men det å være en god resepsjonist handler om så mye mer enn det å bare sjekke folk inn og ut av hotellet, sier Lysholm.

Ragnhild Dåsnes som jobber som personalsjef på Røros hotell og er initiativtaker til lærlingeløpet, sier at man fra hotellet sin side har flere målsettinger med utdanningen.

– Langsiktig har vi to målsettinger. Det ene at vi får flinke fagfolk, vi ønsker jo at flest mulig skal ha fagbrev. Det andre er at når vi sender disse fagfolkene ut i verden for å jobbe i reiselivet så har de med seg en skikkelig god Rørosballast slik at blir gode ambassadører for Røros og kanskje sender flere turister hit. Vi skal markedsføre reiselivsnæringa for lokalbefolkninga og ungdommene som lurer på hva de skal bli når de blir stor, og så skal vi markedsføre Røros og verdensarven i reiselivsnæringa, sier Dåsnes.

Til høsten starter linjen salg, service og reiseliv på Røros videregående skole og det nye lærlingeløpet vil kunne skape blest lokalt om dette utdanningsløpet. Dåsnes sier at det er mange arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev.

– Vi heier på ungdom som vi ta seg fagutdanning. Det er kjempeviktig at de tar seg en yrkesfaglig utdanning, det er sannsynligvis flere arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev enn det er for dem som tar seg master på universitetet, sier Dåsnes.

Formidling og historiefortelling

Odd Sletten direktør for Rørosmuseet er glad for at de kunne være med i dette prosjektet.

– Dette er en veldig vinn-vinn situasjon, vi har prøvd å få ut den brede kunnskapen om Røros til så mange som mulig og vi var ikke vanskelig å be når Ragnhild kom til oss med denne ideen. Det handler først og fremst om at vi får kvalitet i alle ledd. Sett fra gjesten sin side sitter vi alle sammen med hver våre elementer som vi håndterer, og tilsammen blir det den totale opplevelsen for den besøkende. Den som får lærlingplassen her og får se dette fra flere sider vil få et helt unikt utgangspunkt for å forstå gjestens opplevelse på en bedre måte, sier Sletten.

Avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret på Rørosmuseet Per Øyvind Riise sier at dette vil kunne løfte Røros som destinasjon på sikt.

– Det at vi sammen kan være med på å forme Røros som destinasjon mellom oss og hotellet tror jeg er kjempeviktig for begge parter. Vi vet nok om Røros som destinasjon at hovedårsaken til at folk kommer hit er en nysgjerrighet på omgivelsene, gamle trehus og kultur, det som Røros har med seg av historie. Da er det klart at uansett hvem du møter som besøkende i reiselivet på Røros, og at de kan historien om Røros og hva destinasjonen kan tilby og har evnen til å formidle det, viktig både for reiselivet og oss på museet, sier Riise.

Riise sier også at dette lærlingeløpet viser viktigheten av museumsvertens rolle i arbeidet med å gi de besøkende en god opplevelse.

– Vi tenker også at dette lærlingeløpet er med på og løfter museumsverten som en viktig stilling. Museumsverten er en av dem man bruker mest tid sammen med når man reiser til et fremmed sted eller en by, og vedkommende bærer hele vertsstedet sin fortelling i dialogen med turistene, sier Riise.

Det beste året for Widerøe

– Året 2019 går inn i historien som det beste for Widerøe på Røros lufthavn – ever, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.

26230 passasjerer reiste via Avinors lufthavn på Røros i 2019, det er opp fra 24341 i 2018 – en vekst på 7,8%.

Widerøe har nå fløyet på Røros sammenhengende siden desember 2012, og det har vært jevn og god vekst i passasjertallene, selv om rutetilbudet har vært noenlunde uendret.

-Om en går 5 år tilbake i tid, ser en at 21575 passasjerer reiste via Røros lufthavn i 2014. Widerøes evne til å levere kontinuitet i rutetilbudet, konkurransedyktige priser og tilgang på et godt rutenett ut fra Gardermoen trekker vi frem som viktige suksessfaktorer, sier Rognes.

Med økende antall reisende, gis det muligheter for å skape verdier i regionen – særlig for nærings- og reiseliv. Et godt flytilbud kan også bidra til å skape bolyst, ved at en har tilgang på rask og effektiv samferdsel for privatreisende.

Bli med i demonstrasjon på tirsdag

I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.

Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet. 

For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet. 

Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket. 

Dette kan ikke Røros AUF godta. 
Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.

Budsjettet: Dette bruker Røros kommune penger på i 2020

Det endelige budsjettet for 2020 er klart med de siste endringene vedtatt i kommunestyremøtet i desember.

332 185 000 kroner skal fordeles på alle oppgaver og virksomheter Røros kommune har ansvaret for.

For det kommende året minsker det økonomiske handlingsrommet på grunn av at kommunens sikre frie inntekter øker mindre enn forventet pris- og lønnsvekst.

– Kommunens sikre, frie inntekter øker med ca 1,4% fra 2019 til 2020, en langt lavere økning enn hva vi ser av prisvekst og lønnsvekst som beregnes til å havne i overkant av 3%, sitat budsjett Røros kommune.

Innteksprognosen i perioden. Skjermbilde fra Fremsikt.

Det vil si at presset på tjenestene for å effektivisere driften øker enda mer. Allerede pressede ansatte må yte enda mer for å kunne holde budsjettene det kommende året.

– Dette betyr at kommunen i 2020 for levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som i 2019, må effektiviseres ytterligere. Vi må jobbe på nye måter, ta i bruk ny teknologi, og gjennom dette klare å levere flere og bedre tjenester mens kostnadene må ned, sitat budsjett Røros kommune.

Det er mange tall og virksomheter i budsjettet til Røros kommune men vi skal se på utfordringen med de to områdene som tar størstedelen av budsjettet.

Pleie og omsorgssektoren

Pleie og omsorg har vært beregnet underfinansiert de siste årene i budsjettene til Røros kommune. Årsaken til dette begrunnes med at man har en dyr skole- og barnehagestruktur og at penger overføres fra pleie- og omsorg for å opprettholde dette overforbruket i oppvekst.

– Det er da grunn til å tro at overforbruket da skyldes en lite gunstig skole- og barnehagestruktur, og store ressurser må overføres til oppvekst på bekostning av de andre tjenesteområdene generelt, og helse- og omsorgsområdet spesielt for å opprettholde denne kostnadsstrukturen, sitat budsjett Røros kommune.

Det beregnede utgiftsbehovet for de forskjellige ansvarsområdene i Røros kommune. Skjermbilde fra Fremsikt.

Den faktiske ressursbruken i kommunen. Hvis man sammenligner pleie og omsorg på de to bildene ser man hvor mye sektoren er underfinansiert. Skjermbilde fra Fremsikt.

Det vil si at bemanningen i pleie- og omsorg ikke ligger an til å økes det kommende året og at ansatte som står på for å gjøre en god jobb må jobbe enda mer effektivt. Røros kommune bruker cirka 1000 kroner mindre per innbygger på pleie – og omsorg sammenlignet med kommuner som Tynset og Oppdal. Det vil si tett på 6 millioner kroner mindre i året.

Oppvekstsektoren

Røros kommune bruker mer penger på barnehager og skoler enn hva vi får i rammeoverføringer fra staten. Disse hentes i følge kommunen selv hovedsakelig fra pleie- og omsorgsbudsjettet. De økonomiske forutsetningene gjør at debatten rundt nedlegging av skolene i Brekken og Røros helt sikkert kommer opp til debatt det kommende året. Selv om barnehagene er de som bruker mest penger i forhold til utgiftsbehovet, jobbes det med en ny barnehagestruktur og det gjør at det neste logiske grepet er å se på skolestrukturen i kommunen.

– Skole er en av de største forbrukerne av ressurser i helse/oppvekstområdet. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil bli nødvendig å vurdere endring av fysisk struktur og oppgavefordeling i framtiden også innenfor skole, sitat budsjett Røros kommune.

Spørsmålet i forhold til dette er om det er nok penger å spare på å legge ned skolene, og om det er politisk vilje til å gjøre det.

Du kan lese mer detaljert om budsjettet for 2020 på Fremsikt, verktøyet Røros kommune bruker for å blant annet kommunisere med innbyggerne sine.

Gode plasseringer i Gausdal Maraton

Det ble gode plasseringer for flere av de lokale kjørerne i Gaudal Maraton i helga. I klassen GM 300 Km Åpen Klasse kom Niklas Rogne på 4. plass og Henrik Feragen kom på 11. plass.

I GM 200 Km Åpen Klasse kom Fredrik Lindgren på 2. plass, Ove Grytbak på 7. plass, Marie Hollum Skogås på 8. plass, Åsmund Snortheim på 11. plass og Alexander Søtvik på 16. plass.

I GM 200 Km 8 Spann Klasse kom Klas Sommer på 2. plass, Arne Rosvold på 4. plass, Elin Kjelsberg på 8.plass og Trevor Hansen på 10.plass.

I klassen GM 150 Km 8 spann kom Amund Kokkvoll på 4. plass og Andreas Kokkvoll på 10. plass.