Dag: 18. desember 2019

Inviterer til åpen skole

av

Nye Røros Videregående skole blir offisielt åpnet onsdag 8. januar 2020. På åpningen blir det blant annet snorklipping, taler, kulturelt innslag og omvisning på skolen.

I forbindelse med åpningen arrangeres Åpen skole på ettermiddagen torsdag 9. januar. Skolen inviterer foreldre, næringsliv, naboer, tanter, samboere, tidligere elever, fremtidige elever, samarbeidspartnere, kommuner og absolutt alle interesserte til dette arrangementet.

– Vi håper at alle i vår region som er nysgjerrige på Røros Videregående skole, og har lyst til å komme å se kommer innom oss den ettermiddagen, sier rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen. Elever vil være i full aktivitet på alle rom med undervisning i mange fag.

– Dette vil være en fin mulighet til å se skolen i drift. Vi håper på fullt hus og gleder oss til å være vertskap, sier Hilde. Hun legger til at her får gjestene mulighet til å se undervisningssituasjoner både på yrkesfag og på studiespesialiserende. Samtidig vil Aajege og voksenopplæringen ha åpent og vise fram sine lokaliteter og aktiviteter.

– Det går an å se hvordan undervisningen drives da i 2020. Se hvordan verkstedene fungerer, hvordan frisørsalongen fungerer, hvordan vi tenker undervisning på realfagslabbene, hvordan vi bruker sosiale soner til læring. Vi har lys til å vise frem både bygget, men også aktiviteten som skal skje i bygget, sier rektor.

Innsyn

Den nye skolen har innsyn, det er nytt forhold til gamle Røros Videregående skole. Der var det lukkede rom, og ikke noe innsyn. Når man kommer til skolen i dag får man et lite blikk inn i undervisningsareal, og man ser hva som foregår på innsiden. Det synest rektoren er spennende.

– Når man vandrer rundt i gangene, eller vandrer rundt i fellesarealet på skolen ser du elever som jobber, om de jobber på verksted, om de har en øvingssituasjon på helsefagarbeider eller på HO, om de er på skolekjøkkenet, om de er på DH, ser du dem i aktivitet. Det synes jeg er veldig, veldig bra, sier Knutsen.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger fra både representanter i skolemiljøutvalg og i elevråd er veldig positiv på den nye skolen. Men elevene ønsker ei garderobeløsning. De har ingen plass de kan henge fra seg vinterklær, bager og sekker. Når Trøndelag Fylkeskommune bygger skoler er det regler for hva de skal bygge for. Dersom de på store skoler skulle bygge garderober til 1500 elever tar det mye areal. Det er bestemt at de ikke bygger garderobeløsninger for elevene. Hilde synes det er synd, men skolen må forholde seg til det som er vedtatt sentralt. Skolen skal lage noen lokale knaggeløsninger etterhvert.

Nye Røros Videregående skole har nå vært i bruk i fire måneder. Rektoren er godt fornøyd med nyskolen så langt.

– Det har vært stor stas. Det har vært mye glade, blide og fornøyde både ansatte og elever, sier Hilde, som er godt fornøyd med å være en del av skolen igjen etter to år med kontor i brakkeriggen, Paviljongen.

– Jeg har liksom vært i eksil i ei tid. Hver gang jeg år ut av kontoret mitt eller er i møter så er jeg en del av skolen, på en helt annen måte enn det jeg var når jeg var i Paviljongen. Det er elver rundt oss, og det foregår ting hele tiden som jeg får innblikk i på en helt annen måte. Føler mye mer at jeg er en del av skolen, sier rektoren.

Krevende

Hilde innrømmer at det har vært krevende å jobbe, bo og drive undervisning på en byggeplass over så lang tid. Det å planlegge, det å ha tanker både på den gjennomføringen som de skulle ha gjort og samtid planlegge for det nye som skulle komme. De måtte være tålmodig, og alt blir ikke som de tror, og det er forventninger som ikke blir helt som ønsket.

– Det har vært krevende, men resultatet er veldig, veldig bra. Vi har fått ei kjempefin skole, sier Hilde.

Det har vært mye brukermedvirkning underveis, så skolen har blitt tatt med i prosessen. Men det betyr ikke at de har fått alle ønskene sin oppfylt. Men skolen har blitt hørt og de har fått sagt hva de mener.

Nye muligheter

Neste skoleår blir det også noen nye muligheter ved skolen, da to nye linjer kommer. Hilde er veldig spent på innsøkingen når elevene fra 10.trinn skal begynne å søke skoleplass til høsten. Det varierer fra år til år hva som er mest attraktiv blant 10.klassingene. Men Hilde håper på stor søking til både den gamle Design og Håndverk, som nå blir Blomster, frisør, interiør og eksponering. I tillegg har skolen fått tilbake det som var Service og samferdsel, som nå heter Salg, service og reiseliv. Både reiseliv og salg er det mye næringsliv i Røros som er innenfor, så det er mulighet for både læreplasser og praksisperioder. Hilde tror at det elevgrunnlaget som før har søkt TIP og Bygg og anleggsteknikk eller Helse og oppvekstfag fremdeles vil søke seg dit. Med de to nye linjene er Røros Videregående skole den eneste skolen mellom Hamar og nesten Trondheim, som har de to tilbudene. Hilde tror at det er med på å gi et elev tilsig fra både Hedmarksiden og kanskje fra Tydal.

På musikkturnee til den andre siden av jordkloden

av

Frode Fjellheim hjemme fra konsertturnee i Japan

Mandag i forrige uke kom Frode Fjellheim tilbake til Norge etter en to ukers lang konsertturnee i Japan. Fjellheim sier dette var den fjerde gangen han har vært i Japan, og at dette var en veldig flott turnee. Denne gangen reiste han med Hildegunn Øiseth. De to hadde en duo hvor Øiseth spilte trompet og bukkehorn, mens Fjellheim spilte keyboard, joiket og sang. I tillegg hadde de med koret Cantus.

Fjellheim sier at denne turneen henger sammen med at han har laget musikk til filmene Frost 1 og Frost 2. I Frost 2 er det med noen versjoner av låten Vuelie som var med i Frost 1. I tillegg har Fjellheim laget en ny låt som er med i Frost 2, som heter The reindeer circle.

-Det er spennende å se hvor interesserte japanerne er i musikken. Det kom mye folk på en av konsertene, ca. 2000. For det er også sånn at de er veldig interesserte i norsk og samisk kultur. For eksempel, så var det en fyr som kom etter konserten og ville ha signatur på alle CDene jeg har gitt ut. Så folk er veldig interessert, sier Frode Fjellheim.

Fjellheim sier at det skjer ganske mye hele tida, så det er mange forskjellige prosjekter å holde styr på. Han har planlagt å ha en del konserter, blant annet en turnee med musikkgruppen Transjoik. Fjellheim sier også han driver å lager masse ny musikk og skal jobbe med noen teaterprosjekter i løpet av det kommende prat. Han har også en jobbstilling på Nord Universitet, men i år har han permisjon på grunn av mange prosjekter.

Ideen om en samestat lever bare hos EDL

av

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR):

I min kronikk i Rørosnytt fredag 13. desember dokumenterte jeg hvordan EDL og Jarl Hellesvik systematisk sprer den absurde konspirasjonsteorien om at det finnes en samelandsbevegelse som jobber for opprettelsen av en egen samestat og lignende konstruksjoner. Jeg observerer at Hellesvik i sitt svarinnlegg helt åpent fortsetter å spre mistanke om at det finnes en plan om å opprette en samestat i NSR. 

La meg på ny avklare det åpenbare. Verken NSR eller andre kjente samepolitiske organisasjoner arbeider for opprettelsen av en samisk stat. Punktum. Gjennom den tiden jeg har vært aktiv i NSR siden 2002 har jeg ikke møtt på noen som mener at det skal jobbes for en samisk stat. Seriøst ikke en eneste person. Samestaten og lignende konstruksjoner er altså ideer en idé som stort sett bare lever i EDL-kretser.  

Noe det derimot er bred enighet om i de samepolitiske miljøene, er at vi trenger en stat i Norge som ivaretar det samiske folkets interesser også. «Vi ville at det skulle være gode vilkår for å være same i Norge» uttalte Asta Balto til NRKs dokumentar Vendepunktet – miljøkampen som ble en urfolkssak om motivasjonen bak den samiske mobiliseringen rundt striden om Alta/Kautokeino-vassdraget. 

Og dypest sett handler det om å få rom til å være samisk, innenfor statens rammer. Dette er også et ønske samer i Norge deler med samer i statene Sverige, Finland og Russland. Om å få bruke samiske språk i det daglige og om å lære dem til barna våre. Om å ha gode vilkår for å ta vare på den samiske kulturen. I den samiske kulturen inngår blant annet håndverk (duodji), joik, reindrift, fiske, høsting fra naturen, jordbruk, kulturminner og mattradisjoner. Det vi i NSR alltid jobber for er at det skal bygges gode rammer med lovverk, institusjoner og tilbud som sikrer vilkår for at alt dette skal overleve og videreføres. 

En sentral del av de gode vilkårene for å være same i Norge, er det at vi som folk selv må få lov å bestemme hvordan språket og kulturen vår skal videreutvikles. Samenes rett til selvbestemmelse handler om at samene selv skal bestemme hvordan samiske språk utvikler seg. Det gjøres for eksempel gjennom at Sametinget har ansvar for samiske læreplaner, og at det er det samiske folket som selv vedtar hvilke ord som skal brukes i de samiske språkene. 

Samenes selvbestemmelsesrett handler om å ha eierskap over felles samiske symboler, slik som det tradisjonelle solsymbolet. Det er samene som skal kunne avgjøre rammene for bruken for de felles symbolene våre, og ikke andre. Det samme gjelder for en lang rekke saker om interne samiske spørsmål som språk, kulturskatter, duodji, musikk, opplæring, barnehageinnhold, intern organisering i reindriften. Hvorfor i alle dager skal noen andre bestemme over spørsmål som gjelder interne samiske anliggender?

Det er altså ingen grunner til å la seg skremme av Hellesvik sin skremselsretorikk rundt selvbestemmelsesretten. Det ligger ikke noe i selvbestemmelsesbegrepet knyttet til for eksempel forsvar, utenrikspolitikk, politimyndighet eller annen direkte maktutøvelse.  Samenes selvbestemmelsesrett skal altså utøves innenfor statens territorielle integritet.

Heller ikke i deklarasjonene i forbindelse med Samerådets arbeid som EDL trekker frem i bevisførselen rundt sine konspirasjonsteorier, finnes det spor om ønsker av slik makt. Tråante-deklarasjonen slår fast vår selvbestemmelsesrett som folk (nasjon) over saker som angår samene. Videre anerkjenner selvfølgelig Samerådets deklarasjoner at også samer har bruks- og eiendomsrettigheter til områder som de alltid har brukt, på lik linje med alle andre folk. En annen rettsforståelse ville være svært oppsiktsvekkende og diskriminerende. 

Verken NSR, Samerådet, Sametinget eller det samiske folket ønsker altså å styre en stat eller bestemme over noen andre. Det vi ønsker er gode vilkår for å få være samer i Norge. Etnisk og demokratisk likeverd, med andre ord.

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund

God mathygiene i julestria

av

Pressemelding fra Mattilsynet:

En viktig del av julehøytiden er å samle venner og familie til godt lag med god mat og godt drikke. Her er noen gode tips fra Mattilsynet om både tilberedning og oppbevaring av julematen.

De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, for sein nedkjøling av mat, lagring av mat ved for høy kjøletemperatur, eller slurv med renholdet. 
Smittekilder kan være alt fra skitne hender til rått kjøtt og jord fra grønnsaker. Fjærkre kan inneholde campylobacter-bakterier. De som bruker kjøkkenkluten til å tørke en kjøkkenbenk der julekalkunen har stått, kan, uten å være klar over det, gi hele familien tarmbetennelse og diaré i romjula.

Server maten rykende varm
En god julelunsj eller middag skal vare lenge, men når varme retter blir stående framme for lenge kan maten gi grobunn for bakterier. Så første råd er å sørge for at varm mat serveres gjennomvarm – aller helst så det ryker av den. 
Bakterier trives i temperaturer mellom 20 og 40 grader, men de klarer seg ikke når maten blir varmet opp til 70 grader eller mer. Husk også at restemat som skal spises dagen etter eller senere, også blir varmet opp skikkelig.

Husk rask avkjøling av matretter
Verken varme eller kalde retter, som for eksempel sild og laks, bør stå for lenge på spisebordet. Sett maten i kjøleskapet med en gang etter siste servering. 
Skal du arrangere en større julefrokost, må mye av maten mest trolig tilberedes dagen før. Dersom du lager leverpostei, koker skinke eller lager riskrem, bør maten settes rett inn i kjøleskapet etter at den er avkjølt. 

Rydd i kjøleskapet
Lett bedervelige næringsmidler som kjøtt og pålegg bør alltid oppbevares i kjøleskap, og her bør temperaturen være fire grader eller lavere. Rydd og gjør rent i kjøleskapet før du gjør julehandelen. Dersom det blir trangt om plassen, er det et godt tips å rydde ut hermetikk, mineralvann, frukt og grønnsaker som tåler romtemperatur. 
I et overfylt kjøleskap blir det raskt for lite luftsirkulasjon, noe som kan føre til at temperaturen stiger. Sjekk derfor termostaten, og juster temperaturen om nødvendig.
For å ha god kontroll med temperaturen i kjøleskapet er det lurt å plassere et lett synlig termometer inne i kjøleskapet. Kjøtt og fisk bør lagres i den kaldeste delen, som oftest er nederst i kjøleskapet. Matvarer uten emballasje og matrester bør ikke ligge åpent, men pakkes inn eller puttes i bokser med lokk, slik at de ikke forurenser annen mat i kjøleskapet, tar smak eller tørker ut.

Hold råvarer og ferdiglaget mat adskilt 
Når du skal gjøre i stand julefrokosten eller julemiddagen, er det viktig å holde råvarene adskilt fra ferdiglaget mat. Det er spesielt viktig å unngå at rått kjøtt, fjørkre, fisk eller egg kommer i kontakt med mat som skal serveres kald. 
Husk å bytte arbeidsredskap mellom de forskjellige råvarene, og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask kjøkkenredskapene godt mellom hver oppgave. 

Vask hendene
Sist, men ikke minst: Du bør alltid vaske hendene før du lager mat, spiser mat, mellom handtering av ulike råvarer og selvfølgelig etter toalettbesøk.
Mattilsynet anbefaler også alle til å skrive ut vår miniplakat «Ikke nok å være god kokk» på Matportalen.no. Husk å henge den godt synlig på kjøkkenet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.