Dag: 26. november 2019

Nominert til framsiktpris

av

Før budsjettprosessen i år, har Røros kommune gått over til et nytt verktøy for analyse, planlegging, budsjettering, rapportering og virksomhetsstyring, som heter Framsikt. I dag er 350 framsiktbrukere samlet til brukerkonferanse på Hellerudsletta. I løpet av konferansen var det en prisutdeling, der fire av brukerkommunene var nominert. Røros oppnådde i sitt første år med framsikt, å være blant de nominerte.

– Vi er så stolte, og så overrasket! Første året med budsjett og økonomiplan i Framsikt. Bergen kommune vant, og de har jobbet i Framsikt i mange år, sier rådmann Kjersti Forbod Jensås i en melding til media på Røros.

Fornøyd med at Riksrevisjonen har undersøkt samisk opplæring

av

Pressemelding fra Sametinget:

Riksrevisjonen har i dag lagt frem rapport fra undersøkelse som viser at samiske elever i grunnskolealder får oppfylt deres rettigheter til opplæring i og på samisk, men at det er flere svakheter i opplæringstilbudet. 

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2018. 

I rapporten fremkommer det at skoleeier gir foreldre og elever lite og utydelig informasjon om retten til opplæring i og på samisk. Det er svakheter i opplæringstilbudet som følge av mangel på samiske læremidler, knapphet på samiske lærere og svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning. Videre viser rapporten at aktører med ansvar for virkemidler for å styrke opplæring i og på samisk, ikke har tilstrekkelig oppfølging om tiltakene fører til forbedringer. Riksrevisjonen viser også spesielt til at ingen av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Dette gjelder både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk.

Sametinget er fornøyd med at Riksrevisjonen har rettet fokus på samisk opplæring. De har avdekket viktige utfordringer og avvik som det må jobbes videre med. 

– Dette vil hjelpe oss i det videre arbeidet og utfordre opplæringsmyndighetene til å gjøre tiltak ved at den helt tydelig viser hvor det er mulighet for forbedring, sier sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Sametinget kjenner av erfaring godt til noen av de konklusjoner som riksrevisjonsrapporten peker på, blant annet hva gjelder utfordringene med fjernundervisning og hospitering. Riksrevisjonsrapporten peker blant annet helt konkret på at det er for mange aktører inne i bildet.

– Det er en diskusjon vi fra Sametinget gjerne tar, særlig hva gjelder hvordan de mest sentrale aktørene følger opp samiskundervisning. Vi ser blant annet at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad inkluderer samiske elever i sine nasjonale satsninger, og vi ser at fylkesmannen helt klart har en uheldig dobbeltrolle som både tilsynsmyndighet og undervisningskoordinator for fjernundervisning, sier Mikkelsen.

Sametinget anser rapporten som betydningsfull for lovutvalgets arbeid med revidering av opplæringsloven som starter på nyåret. 

– I lovverket kan det gjøres endringer som kan imøtekomme flere av utfordringene, slik som klargjørende presiseringer om retten til samisk opplæring og lovfeste rett samiske læremidler, sier Mikkelsen.

Sametinget vil bruke anledningen til å jobbe videre med samisk opplæring. I desember skal Sametinget behandle en handlingsplan for læremiddelutvikling, hvor målet er å utbedre de ulike utfordringene på læremiddelfeltet med konkrete tiltak. 

– Vi har jobbet gjennom fagfornyelsen hvor vi tydelig har fokusert på hva som er det viktigste i samiskundervisning. Og viktigst er at vi vil ta initiativ til å samle de ulike aktørene på opplæringsfeltet for å diskutere utfordringene, sier Mikkelsen, som har tro på at rapporten vil følges opp av ansvarlige på alle nivåer, for å sikre enkeltelevens rettighet til samiskopplæring og for å bevare de samiske språkene, som er truet.


Regionrådet klager på passnedleggelse

av

Regionrådet for Trøndelag Sør klager på at passfunksjonen ved Røros lensmannskontor er vedtatt nedlagt. Regionrådet besluttet å påklage vedtaket etter en oppklarende diskusjon om regionrådets engasjement i den enkelte medlemkommunes politiske anliggender.

Den planlagte nedleggelsen av passfunksjonen ved Røros Lensmannskontor har ført til sterke reaksjoner her på Røros, blant annet med en omfattende underskriftsaksjon overlevert politimester i Trøndelag og samtlige stortingsrepresentanter fra Trøndelag.. Det nyetablerte regionrådet for Trøndelag sør kommer nå til unsetning med en klage. I klagen heter det at en nedleggelse vil medføre betydelig ulempe for innbyggere i Røros kommune og omegn.

Regionrådets formelle klage på vedtaket er oversendt til Justis- og Beredskapdepartementet. Region Trøndelag Sør består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal.

Støtter grenseoverskridende museumsprosjekt

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet gir 332.000 kroner i støtte til Stiftelsen Saemien Sijte til prosjektet «Muittut, muitalusat – the story of the Sámi by the Sámi». 

Målet med prosjektet er å utvikle metodiske og teknologiske løsninger som kan brukes i formidling av samisk kultur og samiske gjenstander. Prosjektet er et interreg-prosjekt mellom de tre samiske museene Saemien Sijte i Norge, Ájtte i Sverige og Siida i Finland. I tillegg er Luleå tekniske Universitet og University of Lapland i Rovaniemi med på samarbeidet. 

– Sett i lys av at både Norge og Finland har store prosjekter på gang med å få tilbakeført samiske gjenstander til de samiske museene, er det naturlig at de samiske museene tenker nytt på hvordan stille ut, fremstille og formidle våre egne gjenstander og vår egen historie, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum i Oslo skal tilbakeføre halve den samiske samlingen som finnes på folkemuseet til de samiske museene. I sommer ble den endelige avtalen på overføring av eierskap undertegnet, og Saemien Sijte er mottaker av halve den sørsamiske samlingen. Nasjonalmuseet i Finland besluttet i 2017 å gi tilbake hele sin samiske samling til det samiske museet Siida i Inari.

Mange av gjenstandene som skal tilbakeføres er så skjøre at det må finnes nye metoder for å formidle dem. I prosjektet skal det skapes en moderne autentisk formidling av samisk kultur og kulturarv på samiske verdier, identitet og levende liv. Dette gjøres gjennom å utvikle et nytt samisk museumsspråk basert på nye metodologiske og teknologiske løsninger.

Et av målene med prosjektet er også at det skal skapes en grenseløs tilgang og forbindelse mellom de tre museene lokalisert i ulike deler av Sápmi. På den måten vil museene kunne dele sitt innhold virtuelt med både sine egne besøkende, men også med besøkende på de øvrige museene. Slik vil man kunne gi besøkende en bedre oppfatning av hele Sápmi på tvers av både regioner og landegrenser. Gjenstandene skal gjøres mer levende og ideen er å skape en interaksjon mellom den besøkende og gjenstander.

– Prosjektet vil være et viktig bidrag i den samiske samfunnsdebatten, men også et viktig bidrag for å fortelle vår egen historie og å nå ut til et bredere publikum, sier Olsen.

Europeisk satsingsområde

av

Regjeringen ønsker at Norge skal få europeisk status som europeisk satsingsområde for el-fly. Det er inngått en avtale med det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) om arbeidet med elektrifisering av luftfarten., og prøveflyvning mellom Røros og Østersund er en sentral del av satsingen.

Prosjektet Green Flyway har som hovedmål å etablere en testarena for elfly og autonome luftfartøy i luftkorridoren mellom Røros og Østersund. Visjonen er å skape testsentra for elfly på lik linje med testmiljøet for biler i Arjeplog.

– Regjeringen ønsker å stimulere til rask innfasing av elfly. En avtale med det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) kan bidra til å sette fart på arbeidet med elektrifiseringen av luftfarten, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.

I juni inngikk Luftfartstilsynet og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) en avtale om arbeidet med elektrifisering av luftfarten. Norge, med sitt godt utbygde regionalnett, anses som det ideelle området å satse på elfly.

– Norge er et langstrakt land, hvor fly mange steder i praksis er det viktigste kollektivtilbudet. Vi har mange flyruter med relativt få passasjerer over kortere strekninger. Det gjør Norge til det perfekte landet for utprøving av elektrifiserte løsninger. Vi kan bidra til en grønnere luftfart. Det er svært interessant at EASA ønsker å samarbeide med oss om dette, sier Dale.

Prosjektet Green Flyway innebærer å etablere testmiljøer på flyplassene Røros og Østersund for å finne mulige standardløsninger for ladeinfrastruktur, luftfartskontroll og evt annen felles teknologi knyttet til luftfart. Prosjektet er finansiert med Interregmidler og penger fra fylkestinget og har en total budsjettramme på 16,1 millioner kroner.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.