Anne-Irene Johansen Paule (25) har tatt fagprøven i platearbeiderfaget, et fag innenfor industri. En platearbeider lager ting av plater, både tynnplater og tjukkplater. Anne-Irene har det siste året vært læring hos Røros Produkter og jobbet med tynnplater. Tjukkplater brukes mest innen skipsverft og lignende.
-Jeg kan skjære plater i forskjellige former i laser, eller sage ut rør/profiler og knekke eller sveise delene etter det. Delene skal deretter ofte konstrueres etter etterspørsel, eller formål. Jeg har noe kjennskap til montering. Jeg gjør ihvertfall det, det er ikke alle platearbeidere som kan de samme tingene, fordi lærlingetiden tilpasses arbeidsplassen. Maskinene er ofte veldig dyre og teknologien er i stadig utvikling, , sier Anne-Irene Johansen Paule, som legger til at hun klarer å programmere og kjøre den nye laseren som Røros Produkter har. Hun bruker knekkene. Å bruke knekkene føler Anne-Irene er kjernen av faget i tillegg til å mestre sveising og punktsveising.
Industri
Anne-Irene har ikke tatt den mest direkte veien til fagbrevet. I utgangspunktet hadde hun ikke ambisjoner om platearbeiderfaget. Hun var på teknisk fagskole(boring) i Bergen, men fant ut at hun hadde ikke lyst til å fortsette med det da det var litt traurig fag. Så hun flyttet hjem for å finne ut litt hva veien videre skulle være. Hun bestemte seg for å begynne på et nytt fagbrev. Hun var ikke helt sikkert på hvilket, men ville at det skulle komplementere det fagbrevet som hun hadde fra før. Da var det industri det gikk på.
-Heldigvis så er regionen her veldig flink på industri. Vi har ganske mange av de arbeidsplassene. Det var alt jeg visste der og da, sier Anne-Irene.
Hun sjekket med skolen om hva for tilbud de hadde for at hun kunne fortsette på industri. Anne-Irene fant ut at hun ville ta andre året på teknologisk og industriell produksjon (TIP). Det var lett å komme inn, da det dette skoleåret ikke var så mange søkere. Hun begynte å se etter utplasseringsplasser. I utgangspunktet fikk hun veldig lyst til å bli industrimekaniker. Først var hun på utplassering hos Håg. Men hun fant ut at det var ikke innfor dette feltet det var mest arbeidsplasser.
-Det er en kremposisjon i en fabrikk dersom man har råd til å ha faste industrimekanikere i stedet for å hyre inn servicefolk hele tiden. Så jeg fant ut at jeg måtte gå etter noe som det er flere arbeidsplasser i, og det var platefaget. Det fant jeg vel ut når jeg var her på utplassering i januar 2018, da ble jeg mer klar over hva det faget egentlig var, og orienterte meg om det var noe for meg. Jeg fant ut at jeg ville gå for det og søkte om lærlingplass her da, sier hun.
Lærling
Anne-Irene fikk lærligplass hos Røros Produkter i mai 2018. Så bare 4 måneder etter at hun var der på utplassering var hun tilbake som lærling, og i begynnelsen av oktober 2019 tok hun fagbrevet, og bestod meget godt.
Det er ikke et typisk jenteyrke Anne-Irene var valgt. Hun er den neste jenta i fabrikken til Røros Produkter.
-Jeg kjenner egentlig ikke til noen annen situasjon. Jeg er som regel eneste jenta. Det blir for kjedelig å gå etter hvilket kjønn som er i yrkene. Man må bare gå etter det som passer seg selv, sier hun.
Anne-Irene har kontrakt ut desember med Røros Produkter. Hun vet ikke hva som skjer etter det. Oppgavene hennes hos Røros Produkter er å produsere. Hun står i fabrikken der hun bruker forskjellige maskiner. Hun synes det har vært fint å være lærling hos Røros Produkter. Det er en litt annen skala enn første gang hun var lærling. Det var i et stort selskap med over 20 lærlinger på et kull. Anne-Irene setter pris på at det er lite og veldig oversiktlig og at man lettere blir en av flokken og ikke forsvinner så lett i mengden.
Industri er et veldig stort fag, og mange av fagbrevene overlapper hverandre. Anne-Irene er fornøyd med å ha valgt denne veien.
-I mars 2019 var jeg på utplassering i Os, hos Mecanor. Siden det ikke er så mye sveising i fabrikken vår, så dro jeg dit for litt opplæring på det. Jeg fikk være der noen uker og fikk fyldig opplæring på forskjellige sveisemetoder. At Røros Produkter og Mecanor sammarbeidet på det synes jeg er kjempebra. Rett etter jeg var ferdig på Mecanor fikk jeg bli med på laserkurs, nok en ting som var bra for læringen min. Som eneste lærling på Røros Produkter så er det fint å bli inkludert når slike kurs foregår på arbeidsplassen, sier Anne-Irene.
Drømmejobben
-Jeg er på god vei til å finne drømmejobben. Føler ikke at jeg har noen større ambisjoner akkurat nå enn å bare bli en veldig dyktig platearbeider, sier hun. Når man har tatt fagbrevet har man grunnleggende kunnskap for å kunne bli en dyktig fagperson.
Selv om læreplanen i platefaget er fullført så har jeg allerede satt meg nye mål. Den læringskurven jeg har hatt vil forhåpentligvis bare fortsette i samme retning. Blant annet vil jeg strebe etter å få et trent øye for detaljer, bli flinkere til å se løsninger og å bli bedre på å kvalitetssikre. Jeg håper å kanskje bli utfordret litt på prototyper og få jobbe med spesialbestillinger, det hadde vært artig å bli flinkere på det, sier Anne-Irene. Men hun legger til at man kan jo bli lei. Før hun selv begynte med industri tenkte hun at industri må være kjempe kjedelig for du gjør det samme dag inn og dag ut. Etter at hun ble kjent med yrket ser hun at det er mye å trives med. Man har alt fra utfordrende oppgaver, til å bare kunne slå av hodet litt og produsere lange serier, okkupere hodet med noe annet. Den kombinasjonen der synes Anne-Irene er veldig fin. Hun ser ikke at det er noe problem å ta et fagbrev senere. Det er mange fagbrev som er fine å ha til platefaget og som veldig lett kan kombineres.
-Dersom jeg senere blir lei eller ønsker ei ny utfordring så kan jeg gjøre det eller ta høyere utdanning med teknisk fagskole. Men akkurat nå så er jeg fornøyd her. Hun legger til at lærlingtiden hennes har vært avhengig av at kollegene hennes har vært flinke til å bidra, stille opp og være tålmodige med henne. Det er ingen som har vært dedikert en fadderposisjon for hennes del. Hun har hatt kolleger på alle avdelingene hun har vært innom som har tatt imot henne og vært flinke til å svare på spørsmål og til å lære bort. Det har vært veldig avgjørende.
-Det som er avgjørende for meg at kolleger er flink til å si ifra når noe ikke stemmer, på en ordentlig måte. Det er det jeg har lært mest av. Også har det blitt flere gode dager av litt positiv tilbakemeldinger også. De har vært greie med meg altså. Det er bra kara, sier Anne-Irene. Hun setter også pris på sjefene sine. Rolf er innom fabrikken hver dag og sjekker innom alle avdelingene. Det synes Anne-Irene er veldig koselig, og hun setter pris på det. Opplæingskontoret har vært på banen gjennom hele læretiden, og de vært en god ressurs, nok en ting jeg har vært veldig takknemmelig for.
-Selv om det er en stor fabrikk hadde jeg ikke forventet når jeg begynte her at sjefen var innom hver dag. Sjefene på kontorene har også vært flinke til å sjekke inn, sier hun.
