torsdag, 26 september 2019, 22:59

Kølfogden møter An-Magritt under Vinterfestspill 2020

torsdag, 26 september 2019, 22:59 av Tore Østby

Pressemelding fra Vinterfestspill 2020

Kølfogden blir hovedpersonen i Vinterfestspills første konsertslipp, med rørosingen Eiliv Grues tekster.

Wolfgang Plagge.
Foto: Vinterfestspill i Bergstaden

Eiliv Grue har gransket Kølfogdens rolle i Falkbergets «Nattens brød» i flere år. Nå har han fôret komponist og musiker Wolfgang Plagge med tilrettelagte tekster fra Johan Falkbergets verk, og det har blitt til en nyskrevet kammeropera.

Et drama fra Falkbergets verden

Operaen fremføres for aller første gang i Røros kirke lørdag 14. mars neste år, og Plagge selv omtaler det som et persondrama fra Falkbergets verden, om det intense forholdet mellom to sterke skikkelser. For hvem er egentlig denne Kølfogden? Og hvorfor dukker han hele tiden opp i An-Magritts nærhet? Hva vil han henne?

Årets kunstneriske leder er cellist Øyvind Gimse, og han omtaler Wolfgang Plagge som en av de mest briljante musikere og komponister dette landet har fostret.

Med sitt sylskarpe intellekt og sin langt mer sleivete humor, vinner han både respekt og venner hvor enn han kommer. Verklisten er lang, og spenner fra klaverstykker til store kor- og orkesterverk. For oss skriver han opera, et utrolig spennende prosjekt hvor han sammen med forskeren Eiliv Grue dykker ned i ukjente tekster fra Falkberget. Resultatet må oppleves i Røros kirke under Vinterfestspill!

I rollen som Kølfogden finner vi svenske Lars Arvidson, en av Sveriges mest etterspurte konsert- og operasangere. An-Magritt er det Maria Forrström som tolker, en svensk sopran med nok dybde til å fylle rollen. Det er Vinterfestspills eget orkesterakademi, Konstknekt, som fremfører musikken.

Tradisjonsrik FestspillOpp

Etter åpningskonserten torsdag 12. mars, inviterer Vinterfestspill, tradisjon tro, til FestspillOpp i Falkbergetsalen på Storstuggu.

Dette er den tradisjonsrike kulinariske og musikalske menyen med festspillmusikere i toppslag.

BartolomeyBittmann. Foto: Stephan Doleschal

Kunstnerne på FestspillOpp er Knut Erik Sundquist og BartolomeyBittman. Sundquist spiller kontrabass, og er kjent som en improviserende «standup-bassist». BartolomeyBittmann er en østerriksk duo med cello, fiolin og mandola som sine instrumenter.

Knut Erik Sundquist. Foto: Rasmus Kongsøre

De kombinerer ulike sjangre og gjør musikken til historier fortalt med spenning og stadig skiftende stemninger.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Eldredag markeres første oktober

torsdag, 26 september 2019, 22:38 av Tore Østby

FNs internasjonale eldredag markeres tirsdag 1. oktober. Årets internasjonale tema er å redusere forskjeller mellom eldre og sette søkelys på eksisterende forskjeller i alderdommen.

På Røros er det eldrerådet som har ansvaret for arrangementet i Storstuggu tirsdag 1. oktober kl.16.00. Eldrerådet i Røros har valgt en lokal vri på arrangementet, med bakgrunn i den store utbyggingen kommunen har vedtatt og de utfordringer som økende sentralisering medfører. Den største økning i eldre over 67 år vil komme i sentrale strøk av landet, der det bor mest folk. Men utfordringene i fraflyttingskommuner er likevel større, fordi den yrkesaktive del av befolkningen stadig blir mindre på grunn av utflytting.

Eldrerådet har derfor satt velferdsteknologi som hovedtema på møtet. Gjennom innledninger av kulturkonsulent Ane Linn Haagaas, folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll og seniorforsker Roger A. Søraa,NTNU belyses viktige sider av velferdsteknologien. Mer ensomhet eller mer frihet?

På møtet er det kunsterisk underholdning ved visegruppa Røst og servering av gryterett. Det er gratis inngang.

Mange endringsforslag rundt vedtak av barnehagestruktur

torsdag, 26 september 2019, 21:56 av Iver Waldahl Lillegjære

Kommunestyret vedtok i kveld ny barnehagestruktur for Røros kommune. Det ble fremmet endringsforslag fra fire partier til innstillingen fra komite oppvekst.

Mange endringsforslag og flere gruppemøter måtte til før kommunestyret landet på en innstilling alle kunne enes om.

Den nye strukturen blir en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage. Barnehagen med 5 avdelinger blir ved Ysterhagaen. Hvor den siste 7-avdelingsbarnehagen skal ligge er ennå ikke bestemt.

Kommunestyrets flertall ønsket å få tidsfestet ferdigstilling av begge barnehagene før det var realistisk, ut fra administrasjonens vurdering. Det lå en bekymring for langvarige midlertidige løsninger bak endringsforslagene fra partiene i kommunestyret.

Et av endringsforlagene ble fremmet av Venstre. Essensen av forslaget var byggestart for 7-avdelingsbarnehagen senest i 2021, og at begge barnehagene skal være ferdige i 2022.

– Vi skal bygge begge! Ikke bare en, sa representanten Gard Erik Sandbakken(V) som begrunnelse for endringsforslaget.

Arbeiderpartiet, Sv og Senterpartiet fremmet også ulike endringsforslag.

Ut fra administrasjonen sine opplysninger i forhold til arbeidet med kommunedelplan sentrum er det realistisk at starten på byggingen av 7-avdelingsbarnehagen skjer først i 2023.

Dette var ikke ønskelig sett fra politisk hold.

– Økonomisk sett ville det vært gunstigt å bygge erstatningen for Kvitsanda barnehage først, sa økonomisjef Roger Mikkelsen. Han advarte også mot store utfordringer i forhold til kostnader for område oppvekst ved å fastsette ferdigstillelse så tidlig.

Komite oppvekst sin innstilling:

Kommunestyret vedtar ny barnehagestruktur med en 5-avdelingsbarnehage og en
7-avdelingsbarnehage
Kommunestyret vedtar å bygge barnehage med 5 avdelinger ved Ysterhagaen.
Plassering for 7-avdelings barnehage sees i sammenheng med kommunedelplan
sentrum. Av tomtealternativer som er vurdert i prosessen er Kvitsanden og
Bersvendsvollen de som gjenstår som aktuelle.
Det er ønske om geografisk spredning av barnehagene i sentrum.
Det etableres en arbeidsgruppe bestående av representanter fra
sentrumsbarnehagene og tillitsvalgte for å utforme den nye barnehagen.
Barnehagen skal stå ferdig i 2021.

Tronshart fremmet et kompromissforslag fra kommunstyret etter gruppemøter der ferdigstillingen av 7-avdelingsbarnehagen ble satt til 2023 og 5-avdelingsbarnehagen ble satt til 2021.

Bjørn Salvesen (Sv) var uenig med kompromissforslaget og fremmet forslag om nytt gruppemøte ut fra ønsket om å ferdigstille 7-avdelingsbarnehagen på Bersvendåsen først for å slippe midlertidige løsninger.

Etter dette gruppemøtet ble det fremmet et endelig endringsforslag som det ble votert over.

Dette forslaget innebærer at begge barnehagene blir ferdigstilt senest i 2023.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt med det endelige endringsforslaget.

Rotaryheder til Jan Gunnar Skogås

torsdag, 26 september 2019, 21:24 av Tore Østby

Sjef på St. Olavs Hospital avdeling Røros Sykehus, Jan Gunnar Skogås, mottok heder under Rotarys distriktskonferanse her på Røros i helga. Utmerkelsen bærer stifteren av Rotary sitt navn, Paul Harris og gis til personer som har utmerket seg i lokalsamfunnet. Et foredrag om omstillingen Røros Sykehus har gått gjennom de siste 10 åra, belyste bredden av gjennomførte endringer. Den nye driftsmodellen er tilpasset et lite lokalsykehus i distrikts-Norge, hvor legen kommer til pasientene og gjennomfører særdeles effektive inngrep på pasientene etter nærmest et samlebåndsystem.

Jan Gunnar på talerstolen i Storstuggu med sitt hjertebarn Røros Sykehus.

Røros Sykehus hadde før Jan Gunnars tid pådratt seg hele 22 vedtak om nedleggelse og mange lokale mobiliseringer og fakkeltog fra Rørosingene. Etter at Jan Gunnar tok over som leder av avdelingen på Røros, har det blitt helt stille om sykehuset. Rett nok er antall lokalt ansatte halvert, men det er tilført mye ny kompetanse og antall pasientreiser nedover Gauldalen er nå redusert med 6.000 i året. I stedet har det blitt mange som kommer til Røros for å få behandling.

Jan Gunnar har hatt en sentral rolle i utvikling av nye behandlingsmetoder gjennom sitt arbeid ved hovedsykehuset i Trondheim. Som leder av forskningsteamet Fremtidens Operasjonsrom, har han medvirket til at metoder utviklet ved NTNU og SINTEF har blitt brakt ut i verden, samtidig med at han har sørget for at Norge følger med utviklingen og tar i bruk telemedisinsk utstyr ved våre hjemlige sykehus. Da forsøkslaboratoriet ved St. Olavs ble i veien for nybygg der den gamle høyblokka sto og skulle rives, sørget han for at de to operasjonsstuene ble flyttet til Røros og er nå en viktig del av sykehusbygningen her.

Moderne dagkirurgi har overtatt for avanserte operasjoner som tidligere kunne innebære sykehusopphold i ukesvis. Et eksempel på dette er utposninger på hovedpulsåra som ble vist i foredraget for en lydhør forsamling fra hele det nordlige Norge. Nå kan en innvendig forsterkning føres inn gjennom store blodårer fra lysken og legges på plass der legen kan følge prosessen på skjermer, noe pasienten også kan gjøre selv i våken tilstand.

Under sin presentasjon av telemedisin viste også Jan Gunnar hvordan en lege kan fjernstyre roboter til å utføre operasjoner i en annen verdensdel, så fremt datalinjen er god nok. Dette er ikke bare fremtidsmusikk, men teknologi som er tatt i bruk her ved vårt lokale sykehus og i andre mindre sykehus. For alt dette og på vegne av alle som har stått i kampen for å bevare sykehuset, en meget velfortjent påskjønnelse fra Rotary.

Vedtok områdeplan for Røros sentrum

torsdag, 26 september 2019, 20:17 av Iver Waldahl Lillegjære

Kommunestyret vedtok i dag rådmannens innstilling til områdeplan for Røros sentrum.

Planen har vært oppe til behandling i kommunestyret to ganger tidligere, og har vært utformet over svært lang tid.

– Jeg er glad for at det sittende kommunestyret fikk være med å vedta planen siden de har jobbet med saken over så lang tid. Det er en av de store viktige planene for Røros kommune, sa rådmann Jensås.

Rådmannens innstilling

Røros kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 områdeplan for Røros sentrum pid 20130009, med de endringer som fremkommer av tabell 2 i
saksutredningen. Endring nummer 5 unntas rettsvirkning og sendes på begrenset høring til
Riksantikvaren.

Endring nummer fem går på løsningen for gående og syklende langs Falunveien, den reguleres som gang- og sykkelvei med 1,5 m trafikkdeler.

Representanten Jens Ivar Tronshart (Ap) roste planavdelingen for saklig og grunding behandling av innspillene som har kommet inn.

– Det gir planen stor legitimitet, sa Tronshart.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

2017: Røros flyplass er sperret av

torsdag, 26 september 2019, 19:07 av Tore Østby

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2017.

Røros flyplass er sperret av, og politiet har satt opp vakter på veien ut til flyplassen, som avviser all trafikk. Passasjerer som hadde møtt opp for å ta flyet, har også blitt nektet å komme inn i avgangshallen.

Det er ikke kjent hva som er årsaken til at flyplassen er stengt av. Rørosnytts reporter er ute ved sperringene og følger situasjonen. Politiet har så langt ikke villet gi noen informasjon om det som skjer.

Flytter martnasvei på grunn av klimaendring

torsdag, 26 september 2019, 18:51 av Tove Østby

Hestekjørere fra Tydal har søkt Røros kommune om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hestekjørerne ønsker å etablere kjøretrasé for hest og slede i utmark ved siden av Fylkesvei 705, delvis etter gammel ferdselsåre fra Stugudal til Brekken, for sledetransport til Rørosmartnan.

Hestekjørene fra Tydal består av ca. 8 – 10 hester og ca. 25 personer. I en årrekke har hestekjørere fra Tydal tatt turen med hest og slede fra Stugudal til Røros via Brekken for å delta i Rørosmartnan. Sammen med andre hestekjørere fra andre distrikt, både på norsk og svensk side, bidrar hestekjørene fra Tydal til å opprettholde en meget gammel tradisjon med at forbøndene tok turen til Rørosmartnan for å kjøpe og selge varer.

Hittil har hestekjørerne benyttet fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken som transportveg. Dette har vist seg å bli mer og mer problematisk for hvert år. Stadig mildere vintrer med tilsvarende oppløst is i vegbanen, har gjort vegen dårlig egnet for sledetransport, skriver hestekjørerne i søknaden til kommunen.

Hestekjørerne har derfor vurdert å flytte transportveien til Rørosmartnan vekk fra fylkesveien og ut i vegløst terreng. Et kart fra ca. 1890 viser en transportåre fra Stugudal til Brekken. Når hestekjørerne først må vekk fra fylkesvei 705, synes det å være historisk riktig å ta i bruk deler av den gamle ferdsesleia over Langen og Rien.

Vinterveien som de gamle forbøndene brukte for å komme til Rørosmartnan, er i dag en del av verdensarven for Røros og Cirkumferensen. Ved å delvis kjøre på den gamle vinterveien til Rørosmartnan, er de med på å ta vare på denne kulturen.

For å kunne bruke den gamle traseen til sledetransport, er det i følge søknaden nødvendig med noe preparering av snødekket i kjøresporet. Det kan skje ved at det i sporet kjøres med snøscooter eller bandvogn/beltevogn 4-5 ganger fra jul og utover i februar måned når turen til Røros med hest starter. Det søkes om at en eventuell dispensasjon gis for 3 år.

Søknad om dispensasjon for å legge kjøreløypa innom områder vernet etter Naturmangfoldloven, er sendt Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Hestekjørerne fra Tydal tar selv kontakt med grunneiere og reindriftsnæringen.

Søknaden er skrevet under av hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug, Forbondeunionen ved leder Sigurd Svendsen og Martnassjef Lillian Sandnes.

Svennebrev etter to år ved Rørosdraktstuggu

torsdag, 26 september 2019, 18:15 av Tore Østby

Etter to års læretid ved Rørosdraktstuggu har Andrea Loktu Vasseng nå tatt svennebrev. Jenta som er født i Trondheim, trødd sine barnesko på Frøya og bodd i Stavanger det meste av livet er nå i tenkeboksen om hun skal bli på Røros.

En begivenhet av de sjeldne

torsdag, 26 september 2019, 17:49 av Tove Østby

I går kveld var det stor aktivitet i Røros kirke, da det var øving til An-Magritt – en konsertforestillingen. På øvingen deltok mange av solistene og Bergstadkoret. Henning Sommero og Anne Kleivset var også tilstede.

Her er et glimt fra øvelsen:

Øvelse i Røros kirke

-Her øves det hardt mot neste helgs store begivenhet her i Bergstadens Ziir, sier rektor for Røros kulturskole, Nils Graftås.

Oppsetningen av An-Magritt er en stor markering av Johan Falkberget sitt 140-årsjubileum. Dette er første gang konsertversjonen av An-Magritt-forestillingen settes opp. Forestillingen har Henning Sommero ved orkesterkrakken. I følge Nils Graftås har Henning Sommero aldri vært med å spilt stykket selv, ikke på Teateret i Trøndelag eller da stykket ble satt opp på Det Norske Teater i Oslo.

– Dette er en begivenhet av de sjeldne rett og slett, sier Graftås.

Det er første gang An-Magritt settes opp i ei kirke.

– Det å gjøre An-Magritt i Bergstdens Ziir det er storveis. Dette er en «once in a lifetime- opplevelse». Henning selv og Anne Kleivset og Karianna Sommero som er datteren deres, de tok initiativ her i vår og det er en gavepakke til oss, og vi satte bare i gang å begynte arrangere det praktiske rundt det og ikke minst det musikalske etter hvert også, sier Nils.

Forestillingen har 80 – 90 personer på scenen med solister. Det er 10 -11 roller som er soloroller i stort og smått.

– Der har vi vært så heldig å ha med virkelig kremen av de ungdommene som har utdannet seg og blitt profesjonelle fra området. Så har vi noen fantastiske solister utenfra, og så har vi det aller beste av amatører som vi har på Røros her. Det er jo Røros kjent for å ha så gode amatørskuespillere og et godt teatermiljø som kan produsere strålende forestillinger nesten hvert år, sier Nils.

Øvingen i går kveld var den siste fellesøvingen, før de møtes igjen lørdagen 5. oktober, dagen før forestilling. Billettsalget til forestillingen er godt i gang.

Populær elgbørs

torsdag, 26 september 2019, 9:21 av Tove Østby

Pressemelding fra Statskog:

Flere tusen elgjegere i gang på Statskogs eiendommer. Svært mange følger spent med fra sofakroken.

Digitaliserte rapporteringssystemer hos Statskog har forenklet systemet rundt jakta. De samme tallene kan selskapet bruke til å gi alle innsyn i elgfall på fellesskapets grunn.

Flere millioner oppslag

– Hver sesong er det faktisk flere millioner av oppslag i børsen. Antall unike brukere vet vi ikke, men aktiviteten på børsen er høy, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Elgbørsen viser hvor det skytes elg og hvilke typer dyr som faller. Fra skudd til visning på børsen tar det gjerne noen timer, særlig dersom jegerne er ute av mobildekning.

Alltid diskusjoner

Norge har verdens tetteste elgstamme, og jegerne bidrar til å regulere bestandsutviklingen gjennom den årlige jakta. Gjennomsnittlig slaktevekt på elgen er om lag 135 kilo. Statskogs jegere skaffer over 200 tonn prima viltkjøtt i løpet av høsten.

– Det er alltid diskusjoner rundt elgforvaltning, og åpenhet gjennom elgbørsen vår er bare positivt, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Veien til børsen

Elgbørsen finner du på http://elgbors.statskog.no. I tillegg til å vise området hvor elgen er felt, kommer det også informasjon om type dyr og vekt.