Mindaugas Baranauskas har takket ja til 100% stilling som saksbehandler ved kemnerkontoret. Det var 17 søkere til stillingen.
Kemnerkontoret på Røros er en interkommunal enhet som står for innkreving av skatter og avgifter for Staten, Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og kommunene Røros, Os, Tolga og Holtålen.
Røros kommune er vertskommune, og kontoret holder til i Veksthuset, med adresse Tollef Bredals vei 13.
Skattebetalingsordningen er en av grunnpilarene i det norske velferdssamfunnet og kemneren har særnamsmannsmyndighet i saker som gjelder innfordring av skatt og kommunale avgifter.
Verdensarvrådet og MiST Rørosmuseet inviterer til åpning av Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen.
Den gamle trehusbebyggelsen i Røros ble innskrevet som verdensarv i 1980 og senere utvidet til også å omfatte det gamle privilegieområdet Circumferensen. Rørosmuseet har hele denne perioden formidlet historien og verdensarvverdiene. I 2017 ble museet autorisert som verdensarvsenter, og publikum møter nå senterets aktiviteter på ulike måter: En helt ny utstilling om verdensarven i Smelthytta, pedagogiske opplegg til skolebarn i regionen, informasjonstavler i verdensarvområdet og ulike digitale tjenester. Med en festkveld i bergstaden for innbyggerne i regionen og påfølgende arrangementer i circumferensen, vil de nå markere at de er i gang.
Fredag 27. septemberinviteres alle til å bli med på en folkefest på Malmplassen – selve hjertet i verdensarven – med gratis konsert og offisiell åpning av senteret. På scenen står Olav Luksengård Mjelva, Marja Mortensson, Transjoik og Dakota. På museet vises den nye verdensarvutstillingen og det blir gjensyn med utstillingen «Kunnskap om et kulturminne» – også det helt gratis.
Eidet smeltehytte
Lørdag 28. september inviterer Rørosmuseet til en rundtur i cirkumferensen med buss. Turen går fra Malmplassen lørdag morgen, og første stoppested er Ålen, hvor det blir omvisning ved Eidet smeltehytte og deretter en vandring ved museet. Neste stopp på turen er Os hvor det blir en omvisning ved Nøren smeltehytte før vi kjører til Tolga for en omvisning ved Tolga hytte. Bussen går så videre til Femundshytta hvor det blir en ny vandring i verdensarven før vi returnerer til Røros. Bussturen vil vare hele lørdagen, og man kan velge om man vil være med på hele runden, eller bli med på deler av strekningen. Det er selvfølgelig også mulig å delta på arrangementene i de enkelte kommunene. De lokal arrangementene er gratis.
Rørosmuseet håper på stor publikumsoppslutning denne helga, og at arrangementet bidrar til økt bevissthet og stolthet over vår felles verdensarv.
Spiller på konserten på Malmplassen:
Olav Luksengård Mjelva. Foto: Aron MattsonTransjoik.Marja Mortensson. Foto: Jørn KristensenDakota
I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.
Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.
Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.
Røros kommune gir Teater Innlandet dispensasjon fra røykeloven på scenen under forestillingen «den enfoldige morderen» på Storstuggu, 18. oktober 2019. Dispensasjonen gjelder bruk av e- sigaretter som kun inneholder vanndamp.
E-sigaretter er siden 2017 omfattet av røykeloven. Helsedirektoratet skriver at damp fra e- sigaretter kan innebære helserisiko for enkelte grupper. Damp fra nikotinholdige e-sigaretter er farligst, fordi dampen inneholder konsentrerte mengder nikotin. Damp fra sigaretter uten nikotin kan skape ubehag og reaksjoner blant for eksempel astmatikere og allergikere.
Teater Innlandet skriver i søknaden at e-sigarettene som skal brukes kun inneholder vanndamp og ingen skadelige stoffer. Dampen vil derfor ikke være til sjenanse for hverken skuespillere eller publikum.
– Vi vurderer at bruken av e-sigaretter som beskrevet i dette tilfellet har minimal eller ingen helserisiko, skriver Røros kommune i svarbrevet til Teater Innlandet.
I følge virksomhetsleder for brann i Røros kommune er det ikke er noen brannfare knyttet til bruk av e-sigaretter.
Stig Eebre Somby jobber på Aajege og denne høsten skal han være med å stelle i stand en samisk filmfestival på Røros. På den samiske filmfestivalen 8.-10. november er det program for både barn, ungdom og voksne.
Han sier at den samiske filmfestivalen er en veldig ny festival. I 2017 arrangerte de en egen samisk filmdag på Røros kino som de syntes var veldig gøy å stelle i stand, og derfor ønsket de også å prøve og stelle i stand en samisk filmfestival. Dette er også et prosjekt som Raasten Rastah i lang tid har tenkt på arrangere. Raasten Rastah er en sørsamisk festival som er arrangert hvert andre år, så derfor ønsket de også å arrangere et arrangement som skal stelles i stand hvert år.
Stig Eebre Somby synes det er veldig viktig at det blir arrangert en samisk filmfestival:
-For det første er det viktig fordi det finnes så få møteplasser for samer. Derfor er det veldig viktig å få stelt i stand festivaler og andre arenaer hvor samer kan møtes. Denne festivalen er også viktig fordi vi må og vi trenger å fornye vår historie, eller å skrive den på nytt, siden vi ikke har skrevet den selv. Den samiske filmfestivalen er derfor en måte vi kan snakke om vår historie og vise at vi enda er her.
-For det er mye historie fra våre områder som ikke er blitt fortalt, så derfor jeg ønsker å vise og fortelle vår kultur gjennom filmer.
Stig Eebre sier det også er viktig å motivere ungdom til å starte å jobbe med filmer. Han sier det finnes mange flinke samiske ungdommer som har jobbet som skuespillere, som for eksempel på maanaj-TV og i filmen Sameblod.
Den samiske filmfestivalen skal også arrangere en workshop for samiske skoleelever på ungdomsskolen. Workshoppen skal bli stelt i stand under språkuka to uker før filmfestivalen. Da kommer det to filminstruktører som skal hjelpe ungdommene med å lage en liten sørsamisk kortfilm. De skal få låne mange verktøy og ulike kameraer som ungdommene kan bruke. Planen er at ungdommenes film skal ha premiere under den samiske filmfestivalen.
Den samiske filmfestivalen har også et program for barn. På lørdagen under filmfestivalen blir det arrangert en slags frokost hvor barn og foreldre kan komme å spise sammen og se filmer etterpå.
Til slutt sier Stig Eebre at det finnes mer informasjon på deres Facebook-side og på Raasten Rastah sin nettside. Han sier han gleder seg til filmfestivalen og håper det blir gøy og spennende.
Da er sisteslåtten ferdig og forsituasjonen for bøndene til vinteren er klar. Nils Petter og Bård Aas på Påsken gård kan fortelle om en bra vekstsommer for gresset.
– Det var en veldig varierende start på sommeren, man hadde fine perioder og så ble det nesten vinter igjen. Våren kom egentlig sent, første del av juni var også kald og guffen, og årsveksten så dårlig ut. Men så kom en god del regn, og regn er jo en forutsetning for at gresset skal vokse. Når vi kom til første juli så det riktig bra ut når førsteslåtten begynte, sier Bård Aas som har drevet som bonde på Påsken gård i mange år.
Aas sier at deler av sommeren i år var tørrere enn i fjor, men at det kom regn tidsnok som berget slåtten.
– Juli var forferdelig tørr, det var vel den tørreste juli i manns minne. Det var tørrere i juli i år enn i fjor faktisk. Vi begynte å få en del tørkeskader i juli, men heldigvis kom det regn slik at høyet ble berget. Det har vært et godt år, men å si at det har vært et kronår er vel å ta i. Vi kan vel si at det har vært 20 prosent bedre enn et normalår for oss, sier Aas.
Fjoråret for bøndene på Røros var dårligere enn normalen med den tørre varme sommeren. Men i år har det vært bedre.
– Fjoråret var 10 prosent dårligere enn normalen, men det kunne ha vært mye verre. Vi ble reddet av andreslåtten, den ble veldig bra. Hvis førsteslåtten blir dårlig, får man gjerne en god andreslått, det har med frigjøring av næringsstoffer i jorda å gjøre. Det kan nesten virke som det er en iboende mekanisme i naturen som sørger for at det sjelden blir krise når førsteslåtten har vært dårlig sier Aas.
Sønnen Nils Petter som har tatt over driften sier at fjoråret var tett på å bli katastrofalt.
– Hvis det hadde drøyet 14 dager med regnet i fjor hadde det virkelig vært kroken på døra, det var skikkelig sviskader, sier Nils Petter Aas.
Sensommeren og høsten
Nils Petter sier at regnet på sensommeren har gitt en del utfordringer i forhold til det å få inn andreslåtten.
– Det har vært noen utfordringer med å få inn andreslåtten på grunn av regn. Det har ikke regnet store mengder, men det har regnet litt hele tiden. Været har ikke vært like godt som ved førsteslåtten. Man tilstreber å få rundballene så tørre som mulig på grunn av håndtering og næringsinnhold. Nå har det vært lange kalde netter med mye dugg om morgenen, men midtsommers er det korte varme netter og da er det enklere å få rundballene slik man vil ha dem, sier han.
Elin og Nils Petter Aas foran noen av rundballene etter årets sommer. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Lengre perspektiv
Bård Aas sier at avlingene har ikke variert så mye sett i et lengre perspektiv. For 40-50 år siden var det ikke aktuelt å har to slåtter, så klimaet har blitt mildere i denne perioden sier han.
– Det vises godt på veksten fordi det skal så lite til. En grad mildere klima utgjør mye. I dag er det helt vanlig at man tar to avlinger i løpet av sommeren, for 40 – 50 år siden var det ikke snakk om det, da var det bare beiting etter førsteslåtten. I denne perioden har kanskje våren kommet tidligere gjennom en 10 – 20 årsperiode, men høsten er stort sett den samme, sier Aas.
Med rundballene som fremdeles ligger på Moan har familien Aas cirka 1600 rundballer med for til vinteren i tilegg til siloene på gården. For hvert gode år legger de av en reserve på 20 prosent som holdes av i tilfelle uår. Ut fra situasjonen på Påsken gård ser det ut til at bøndene i distriktet går en vinter i møte med nok for til husdyra.
Programmet for årets Artut kulturfest er klart. Programmet har en tjuvstart fredag 27. september, når Verdensarvsenteret Rørosmuseet inviterer til utendørskonsert for hele familien på Malmplassen. Utover i Artut kulturfest kan man oppleve alt i fra jubileumsquiz, foredrag, konserter, teater, omvisninger, kunstvandring, minikonserter, VM i Rørospols, film, filmmiddag og mere til.
Artut kulturfest 2019 har jubileum som er tema – og svært mange av arrangementene er knyttet til de aktørene, personene eller organisasjonene som jubilerer nettopp i år. Johan Falkberget er tema i hele sju av de femtitalls arrangementene kulturfesten har. Harald Sohlberg kan vi også få vite mer om, gjennom både foredrag og kunstvandring, samt verksteder for barn. Vi håper også at alle våre innbyggere vil være med og synge Rørossangen for å hedre jubilanten KES Lund, som for øvrig skal markeres med et storstilt arrangement i oktober.
Artut kulturfest er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune, lokalt næringsliv og kulturliv. Man kan lese mer om kulturfestivalen på artrut.no.
