Skolehelsetjeneste

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

En norgesmester vender hjem

Kristoffer Kojedal vant NM gull med HV12 på Landskytterstevnet i Evje og er dermed den ferskeste norgesmesteren fra Røros.

– Jeg hadde meldt meg på, men var usikker på om jeg skulle skyte. De tre beste sammenlagt kommer med på laget, og det var tre fra HV 12 som gjorde det ganske bra og jeg var en av dem. Laget toppet jo konkurransen og det ble tilslutt NM-gull, forteller en særdeles fornøyd Kristoffer Kojedal.

Forskjellen mellom det våpenet han vanligvis bruker når han deltar i konkurranser og den nye militærrifla HK 416 er veldig stor.

– Det er stor forskjell på skytingen på det vanlige Landsskytterstevnet og militærskytingen. Både presisjon og sikte/avtrekk er helt annerledes. På feltskytingen skyter man på forskjellige avstander og da må man justere på siktet. Jeg hadde skutt inn geværet på 200 meter og måtte høre med en kamerat i forhold til å justere siktet på de andre distansene, jeg visste jo ikke hvor mye jeg skulle skru på siktet, humrer Kojedal.

NM medaljen i militær lagskyting. Ekte gull! Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det å komme hjem til Røros med NM gull i bagasjen var ikke noe som hadde streifet tankene til Kojedal i det hele tatt før han reiste nedover, men han forteller at han hadde god hjelp fra de to andre på laget, Eirik Leander Rotmo som vant individuelt, og Ole Kristian Winterstø.

– Det å vinne NM-gullet var litt overraskende, jeg hadde jo ikke forventet det. Det er et laggull og da er det jo flere som har prestert. Vi hadde den individuelle vinneren av militærskytingen på laget, og på militærskytingen går det jo på plass-siffer i baneskytingen, feltskytingen og stangskytingen der rangeringen blir basert på plasseringen i de tre forskjellige grenene, forteller han.

Det er små marginer i konkurranseskyting og Kristoffer som ble nummer 14 individuelt, var ikke langt unna en finaleplass.

– De ti beste sammenlagt går til en finale og jeg ble nummer 14 totalt sett. Kunne gjerne vært med i finalen men det er snakk om små marginer, avslutter en glad norgesmester i militær lagskyting, Kristoffer Kojedal.

Røros Sport fornyes

I løpet av det neste året skal Røros Sport pusses opp. Det er kjelleren som pusses opp først. Der er arbeidet allerede i gang, sier Jørn Engzelius som er medeier og daglig leder ved Røros Sport.

https://vimeo.com/353769206
Røros Sport.

Planen er at kjelleren skal være ferdig oppusset i løpet av høsten, før jakta starter. På bakveggen skal det bli et panoramabilde. Verkstedet flyttes inn i butikken slik at det blir en mer naturlig del av butikken. I tillegg skal jaktavdelingen pusses opp.

Det skal også pusses opp og gjøres forbedringer i de to andre etasjene i butikken. Til oppussingsprosjektet har Røros Sport fått hjelp av Endre Sandbakken hos Fagmøbler.

-Han hjelper oss med litt visjon og sånt om hva for muligheter som fins. Vi har vært her såpass lenge så vi ser ikke alle muligheter lenger vi heller, sier Jørn, som regner med at dette blir et prosjekt som kommer til å vare frem til neste sommer.

Jaktavdelingen skal fornyes. Jørn Engzelius og Ole Harald Berntsen hos Røros Sport. Foto: Tove Østby

Miljøprisen – Røros kommune

Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

I løpet av høsten skal Røros kommune dele ut sin miljøpris for første gang, for å hedre innsatsen for klima- og miljøet i kommunen.

Røros kommune vil at miljøprisen skal være med å inspirere og bidra til kommunens holdningsskapende arbeid og er på 15 000 kroner.

– Det er mange tiltak i Røros kommunes klima – og miljøplan, hvor miljøprisen er et av dem som vi har for å oppnå de målene vi har satt oss i forhold til miljøproblematikken. I tillegg ønsker vi at miljøprisen skal synliggjøre mye av det flotte som skjer, og gi ros til folk som gjør en god jobb, sier Hanne Bryde samfunnsplanlegger i Røros kommune.

https://vimeo.com/353783041

I miljøspørsmål er det ofte snakk om å redusere forbruk og begrense utslipp, med en god dose dårlig samvittighet på kjøpet. Bryde mener at miljøprisen vil være med på å få et positivt fokus på konkrete tiltak i nærmiljøet som gir bedre livskvalitet for alle.

– Miljøtiltak har kanskje en litt kjedelig konnotasjon i hverdagen siden det er mye snakk om å minimere avtrykket vi mennesker setter i naturen, ofte formidlet med en streng moralsk pekefinger. Jeg mener helhjertet at det vil føre til bedre bo- og livskvalitet for alle sammen. Vi håper at miljøprisen vil inspirere og være en positiv forsterkning til det arbeidet som gjøres, forteller Bryde.

Fristen for å nominere kandidater er 1. september og hvem som helst kan foreslå personer,  bedrifter og organisasjoner som de mener fortjener en slik pris. Hovedsakelig må de holde til i Røros kommune, men kandidater utenfor kommunen kan ved enkelttilfeller komme i betraktning. Prisen vil bli delt ut i løpet av høsten.

Låner 100 millioner

I dag avgjør Røros kommune hvem de skal låne 100 millioner kroner fra. Storlånet har vært ute på anbud, og det står mellom tre tilbydere; Rørosbanken, KLP og Kommunalbanken.

Byggingen er i gang på Øverhagaen, og det koster penger.
Foto: Tore Østby

Låneopptaket er i samsvar med budsjettvedtakt fattet i kommmunestyret, og pengene skal brukes til byggingen av Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Byggingen er godt i gang, og nå kommer de store regningene strømmende.

Økonomisjef Roger Mikkelsen er klar til å iverksette låneopptaket.

https://vimeo.com/353751910

Profitt har en pris som ansatte betaler

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm