Stiller til valg

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

NORBIT ønsker å bygge ut

NORBIT planlegger å bygge ut sine produksjonslokaler på Øverhagaen med et tilbygg på 1400 kvadratmeter.

På grunn av nye produkter og økte ordremengder ønsker NORBIT å utvide fabrikken på Røros med et tilbygg til det eksisterende fabrikklokalet.

– NORBIT har i løpet av 2019 introdusert flere nye skreddersydde produkter for leveranse til lastebiler i Europa som produseres på fabrikken her i Røros. Dette er produkter som går i høye volumer i nye skreddersydde robot-linjer, sier Per Jørgen Weisethaune konsernsjef for NORBIT.

Det har vært vurdert flere alternative lokasjoner for utbyggingen, men Weisethaune sier at Øverhagaen ser ut til å egne seg best ut fra deres prioriteringer.

– Vi vurderer flere alternativer, men ser på grunn av behov for rask fremdrift utbygging i Øverhagaen som det mest sannsynlige alternativet. Forhåpentligvis kan vi konkludere alle nødvendige detaljer og sette spaden i jorda veldig snart. Så fort alt er klart kan vi kunngjøre hvem som får kontrakt på byggejobben, forteller han.

De har enda ikke landet alle detaljer rundt byggestart men regner med å starte utbyggingen raskest mulig. Siden det er snakk om et stort tilbygg på 1400 m2 vil det være snakk om en lukrativ kontrakt for den entreprenøren som får tilslaget.

NORBIT har satset bevisst på utvikling i Trondheim og produksjon i Selbu og Røros. Weisethaune mener at det har vært den riktige veien å gå.

– En tett kobling mellom utvikling i Trondheim og produksjon på Røros og i Selbu har vært en vellykket strategi for oss. Det er gledelig å være i en posisjon der vi kan gjennomføre såvidt store investeringer også på Røros, avlsutter han.

Audition An-Magritt: Jente 9-12 år

Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Henning Sommerro er initiativtaker og kapellmester, og på scenen står blant andre Karianna Sommerro, Åsmund og Jon Lockert Rohde, Snorre Ryen Tøndel, Rulle Smit og Bergstadkoret med flere.

En av rollene skal synges av ei sangglad jente mellom 9-12 år. Denne rollen inviterer vi til audition på!

Audition vil foregå onsdag 28. august fra kl. 16.30 og utover.

På audition ønsker vi at alle skal framføre «I lænker ligger dine børn», i tillegg til at vi vil ta en nærmere prat med alle om hvorfor de vil være med.

Hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt noter, ønsker produksjonsleder for An-Magritt, Nils Graftås at dere kontakter ham.

«I lænker ligger dine børn» ligger på Spotify. 

Påmelding innen onsdag 21. august.


Arrangementsstøtte og kulturmidler

Røros kommune og formannskapet har tildelt arrangementsmidler og fritidskulturmidler i 2. fordeling 2019.

I formannskapsmøtet 13.06.19 ble disse fritidskulturmidlene tildelt:

Disse søkte frtidskulturmidler fra Røros kommune. Skjermdump fra sakspapirene.

I samme møte ble disse midlene tildelt som arrangementsstøtte:

Disse søkte arrangementsstøtte fra Røros kommune. Skjermdump fra sakspapirene.

Tre vil jobbe som kulturskolelærer

Tre personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros Kulturskole. Dette er en inntil 20% fast stilling. Søknadsfristen var 9. august.

De som har søkt på stillingen er:

Svein Arne Aspås (43) fra Ålen – Kommunikasjonsrådgiver

Ingrid Graftås Fløttum (26) fra Hafrsfjord – Student/Dirigent

Ann-Randi Røstum (35) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Alle må få være med

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Brakkeriggen blir stående

Brakkeriggen utenfor Røros Videregående skole blir stående også etter at byggeprosjektet ved skolen er ferdig. Røros kommune trenger lokaler og har inngått leieavtale om å leie brakkeriggen. Samt at Røros Videregående skole skal ha et par klasserom der.

Dersom brakkeriggen hadde blitt tatt ned hadde det blitt flere parkeringsplasser utenfor skolen. Til skolestart i år er det færre parkeringsplasser enn tidligere, selv om det er flere brukere. Det er mellom 100 – 200 sykkelplasser utenfor skolen.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes er spent på hvordan parkeringsforholdene blir utenfor skolen i høst.

https://vimeo.com/352926661