Minnerik og flott dag

I dag ble Røroskua feiret med jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Reidun Roland i Røroskuas venner synes at det har vært en veldig minnerik og flott dag. Selv om ikke været var helt på arrangørene sin side, var det mange både barn og voksne som besøkte utstillingen og hilste på de pene dyrene. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterte til jubileumsutstillingen.

33 kyr, 3 kalver og en okse deltok på utstillingen. Det var fire klasser med 1. 2. og 3. premie. I tillegg var det også trøstepremier.

Klasse 1: Kyr med minst to hele kalenderår i kontroll . Bedømmes for eksteriør + avdrått.

Klasse 2: Kyr med mindre enn to hele kalenderår i kontroll. Bedømmes for eksteriør.

Klasse 3: Kyr utenfor kukontrollen og ammekyr. Bedømmes for eksteriør

Klasse 4: Kviger over 12 måneder. Bedømmes for eksteriør

Dyrene som deltok på dagens utstilling kom fra: Røros, Fannrem, Soknedal, Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Glåmos og Dalsbygda.

Roland synes at det er veldig viktig å ha jubileumsutstillingen.

-Vi prøver å få opp igjen stammen og antall dyr. Derfor er det viktig at vi har slike arrangment som det her, sier hun.

Høy fra Sølendet

Høyet som dyra fikk servert på utstillingen kommer fra Sølendet i Brekken. Sølendet er et 3000 dekar stort område med rikmyr (kalkmyr) og et av de største sammenhengende områdene av denne naturtypen vi har her i landet. Det var tidligere viktig område for utmarksslått. Mange røroskyr har fått vinterfôret sitt fra Sølendet opp igjennom tidene, og det er anslått at Brekkingene årlig høstet omkring 100 tonn høy i Sølendet.

Reidun Roland med høy fra Sølendet. Foto: Tove Østby

I Sølendet er det påvist ca 270 plantearter, og derimellom hele 12 orkidèarter. Sølendet ble et naturreservat i 1974, og det skjøttes fortsatt med slått.

Sidet trønderfe og nordlandsfe i 125 år

«Den 2den juni 1894 kl.8 åbnedes Kvægutstillingen på BjørnstrupHagen. Næsten alle de innmeldte Dyr fremmødte. Veiret var godt.»

Slik begynner rapporten fra den store utstillinga på Røros i 1894. Dette var første gang Røros kvægavlsforening, som ble dannet i 1893, arrangerte utstilling. I dag regnes denne hendelsen som starten på det organiserte avlsarbeidet med sidet trønderfe og nordlandsfe.

Røros kvægavlsforening hadde som formål å drive avl med den lokale ferasen i Rørosområdet. Staten og det lokale sogneselskapet hadde da i en del år arbeidet for å krysse inn utenlandske feraser og telemarkfe, som den gangen var den eneste anerkjente norske storferasen, i den lokale landrasepopulasjonen. Denne krysningsavlen ble aldri særlig populær på Røros, og en ville heller satse på den lokale røroskua.

Rørosingene hadde stor suksess med den nye avlsretningen og Røros ble selve navet i avlen på sidet trønderfe og nordlandsfe i flere tiår. På 1930-tallet var det imidlertid bygder som Oppdal, Meldal, Rennebu og flere andre som tok ledelsen i avlsarbeidet, mye basert på avlsdyr som opprinnelig hadde kommet fra Røros.

På 1960-tallet gikk det sterkt tilbake med STN-rasen. Den moderne og mer høyproduktive NRF-kua gjorde sitt inntog og STN-dyra ble sjeldne. På Røros var det imidlertid mange eldre bønder som hadde hjerte for røroskua og beholdt den gamle ferasen. Det ble avgjørende da bevaringsarbeidet med rasen startet på 1970-tallet. En kan si at Røros igjen ble det viktigste området for rasen.

STN-rasen lever i dag i beste velgående hos mange entusiastiske bønder. Flest dyr av rasen er det fortsatt i Trøndelag, men den finnes i dag her og der over nesten hele landet. Spesielt er den populær i områder der det fortsatt er seterdrift. Rasen har også søsterraser i Sverige og Finland, og med Sverige har det vært utvekslet avlsdyr gjennom hele rasens historie.

«Kvægavlsforeningene» er for lengst borte. I dag er det den landsdekkende organisasjonen Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe som driver avls– og bevaringsarbeidet med rasen.

For å feire 125-års jubileet arrangerer Avlslaget for STN jubileumsutstilling i samarbeid med Røroskuas venner. Utstillinger var forholdsvis vanlige foreteelser i gamle dager, mens det er svært sjelden å få oppleve i dag. De håper derfor at jubileumsutstillinga kan bringe fram hyggelige minner hos den eldre garde og gi yngre generasjoner et lite innblikk i hvordan avlsarbeidet ble drevet i tidligere tider.

Historisk kilde: Utstillingskatalogen

Her er noen glimt fra dagens jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Debatt med alle ordførerkandidatene

Foran årets valg er det sju partilister og sju personer som stiller til valg som ordførerkandidater. Her kan du se den første debatten her på Rørosnytt foran kommunevalget 2019. God fornøyelse!

Kamera Iver Waldahl Lillegjære, Kamera og lyd: Eirik Dalseg
Debattleder og regi: Tore Østby

To feil samtidig

Ren Røros fant to feil, under feilsøket etter at strømmen gikk i formiddag. Det var jordfeil på høyspentlinje funnet nesten ved endemast ved Røstefossen kraftverk. Der hadde en isolator sprukket og tråden lå nede på traversen. Denne feilen er estimert rettet i løpet av en halv time fra nå (kl. 15.00)

Jordfeilen berører kunder fra Myre nord til Røste camping-området i sør, og omfatter tre transformatorkretser. Feilen antas å være en ettervirkning av tordenværet på tirsdag.

Det samme gjelder trolig også feilen i Røros Sentrum. Der var det feil ved ei mast ved Slegghaugene. Denne feilen er nå rettet, og abonnenter i sentrum har fått tilbake strømmen.

– Vi fikk altså to høyspentfeil samtidig som i de første minutter forvirrer litt i feilsøking. Vi beklager ulemper for våre kunder, men nå er vi straks oppe og har normaldrift igjen, sier Lars Hofstad, Nettsjef Røros E-verk Nett AS.

De som forsatt er strømløs, vil få tilbake strømmen i løpet av ettermiddag/tidlig kveld.

Barnehage skal ikke være butikk

Leserinnlegg av Audun Lysbakken, Rakel Skårslette Trondal og Bjørn Salvesen

Norske foreldre og skattebetalere betaler store beløp til barnehagene hvert år. Penger som skal gå til barna. Så hvorfor ender hundrevis av millioner kroner opp i private lommer i stedet?

I disse dager stabber mange unger sine første skritt inn i barnehagene, der skal de tilbringe hverdagene de neste årene av sitt liv. Barnehagene får penger fra det offentlige, og fra foreldrene, for å ta vare på barn og bidra til å gi dem en god, lærerik og trygg barndom.  

Nylig kom nyheten om at barnehagekjeden Gnist har solgt 17 barnehager til gigantfondet Altor. Gevinsten kom på svimlende 356 millioner kroner. Altor er ingen pedagogklubb. De er store eiere innen blant annet industri, shipping og puber. Barnehagene er bare nok en investering i deres portefølje.  

Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan enorme verdier, skapt med skattefinansiert velferd og foreldrebetaling, finner veien til private lommer i stedet for til å gi barn et best mulig tilbud. 

Stadig flere barnehager ender opp i en barnehagekjede eid av store internasjonale fond. De har maksimal avkastning som øverste mål. Det er i beste fall naivt å tro at dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud. Det er store økonomiske interesser som presser på. De største kjedene omsetter årlig for over 8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.  

De enorme kommersielle barnehagene argumenterer med at de kommersielle gir mangfold i barnehagesektoren. Det er komisk når vi vet at disse gigantene sakte men sikkert presser ut ideelle private barnehager.  Det blir dermed stadig mindre mangfold i norske barnehager.  

SV har vil ha profittforbud i barnehagene. Vi har foreløpig lite støtte fra de andre partiene på Stortinget. Tvert imot vurderer nå regjeringen å innføre en etableringsrett for private barnehager. Det vil være å åpne slusene for gigantfond i velferden fullstendig, samtidig som kommunene mister muligheten til å si nei hvis kommersielle interesser kommer i veien for behovene til innbyggerne.  

Hvis det skjer vil det ta en av de viktigste oppgavene samfunnet har, å gi barna en god oppvekst, og fjerne den fra demokratisk kontroll og gi det over til markedet. Barna fortjener bedre enn at kommersielle hensyn skal få styre barnehagepolitikken.

Alle partier sier de er enige om at det ikke skal være mulig å ta ut profitt på å drive skole. Hvorfor skal det da være mulig å ta ut profitt på å ta vare på de aller minste barna? 

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti  

Rakel Skårslette Trondal, 1.kandidat Trøndelag SV

Bjørn Salvesen, 4.kandidat Trøndelag SV

Omfattende strømbrudd

Driftsvakta ved Ren Røros (Røros E-verk) varsler at det nå er problemer med høyspenten i området Hånesåsen. Mannskaper er ut og jobber med å løse problemet. De ber om tips fra publikum om hvor feilen kan ligge. Det er mistanke om at et tre eller lignende kan ha blåst over linja.

Mellom 1500 og 200 strømabonnenter er nå uten strøm.

Jubilanter på gatevandring

2. juni i 1894 holdt Røros Kvægavlsforening sin første krøtterutstilling på Røros. Utstillingsplassen var på Bjørnstuphagaen, og 140 dyr ble bedømt. I dag er det krøtterutstilling ved Kvitsandtjønna i anledning 125-årsjubileet for Sidet Trønderfe, som er den offisielle benevnelsen på dyra. Utstillingen er åpen for publikum.

I dag ble noen av dyra ledet fra beite og frem til utstillingsplassen gjennom gatene på Røros. Vandringen ble ledet av Rolf Petter Tørres.

https://vimeo.com/353076894

Hele sommeren er Røroskyr en ekstra attraksjon ved Olavsgruva. Her kan du lese mer om historien og 125-årsjubileet.

Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet. 

Det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen er det avlslaget for STN som har. Et arbeid som Røroskuas venner støtter. Lørdag 10. august skal 125-årsjubileet for Røroskua markeres med ei utstilling ved Sandtjønna på Røros. Dette er ei utstilling som er åpen for publikum. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling.