Ungdommer med arbeidsglede

I samarbeidsprosjektet «Ren turgledepatruljen» ga næringslivet på Røros sommerjobb til ungdom og tilrettelegging for gode skiløyper og Ren turglede.

Røros Tur- og Løypeforening legger til rette for mange fine skiløyper over et stort område, men potensialet har ikke vært utnyttet for fullt. I sommer er dette blitt endret på sammen, næringslivet og en gjeng ungdommer fulle av innsats og arbeidsglede.

Et bærekraftig bidrag

Målet med prosjektet er at Røros skal bli en attraktiv skidestinasjon som tilbyr førsteklasses løyper i et utmerket løypenett, både for innbyggere og besøkende. For at målsettingen skal lykkes kreves samarbeid. Derfor ga det lokale næringslivet et bærekraftig bidrag til Røros som turistdestinasjon og lokalsamfunn. 

Gjennom Ren patruljeglede har eksisterende løypetraseer i sommer blitt oppgradert slik at de kan prepareres tidligere til vinteren. Patruljen har bestått av ungdommer i alderen 14 til 18 år, og sammen med løypeforeningen har de blant annet ryddet traseer, sette opp nye skilt, montere vindskjermer og gruset vei.

Sverre Prøsch-Moen er en av ungdommene som har jobbet i Ren turgledepatruljen i sommer. Han er fornøyd med årets sommerjobb. Sverre synes jobben har vært artig og variert, og ikke ensidig. Ungdommene har også jobbet noen langdager.

Ungdommen har jobbet to uker i sommer. Ei uke i starten på sommeren og denne uken. I dag var siste arbeidsdag.

Bedrifter som er med å bidra er følgende: Flokk, Kjellmark, Rørosmat, Norbit, Byggmakker Gipling, Rørosregionens Næringshage, Røros Produkter, Rørosmeieriet, Røros Bryggeri, Røros Hotell, Rema 1000 Røros, Ren Røros, Røroshetta og Røros Kommune.

Her er noen glimt fra ungdommene sin sommerjobb sommeren 2019:

Skjermmontering i Vola. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Snø- og vindskjermer i Vola. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Ren turgledepatruljen. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Ny grus langs Skåkåsveien. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Mye mygg langs Skåkåsveien. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Linus og Sivert. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Leander og Camilla beiser. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Foto: Erica Hammar/Ren Røros

Andrea og Odin beiser. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Sverre. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Mathias og Sverre på arbeid i Skåkåsveien. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Leander og Alexander Lysløypa i Vola. Foto: Erica Hammar/Ren Røros
Siste arbeidsdag. Foto: Tove Østby

Hurtigladestasjon offisielt åpnet

I Ålen i dag ble Midt-Norges kraftigste hurtigladestasjon for elbiler, med 150 kilowatt ytelse, offisielt åpnet.

Ren Røros har i samarbeid med Grønn Kontakt og Holtålen kommune satt opp ladestasjonen mellom Coop Ålen og Ålentorget. Stasjonen er den første av sitt slag og den eneste hurtigladestasjonen mellom Røros og Støren.

Ordfører i Holtålen kommune Jan Håvard Refsethås(Ap), er glad for at ladestasjonen endelig har kommet på plass.

– Personlig syns jeg det er flott, vi har jo snakket om det lenge og til slutt tok vi et valg om å få det til og gikk inn med penger sammen med andre for å få det realisert. Diverse leveringsproblemer førte jo til at det tok lengre tid enn planlagt, men i dette tilfellet førte det til at vi fikk en mye mer avansert og kraftig ladestasjon enn hva som var intensjonen i utgangspunktet. Denne her er jo den råeste ladestasjonen som finnes i mils omkrets, utbryter en stolt ordfører.

– Vi føler at det har blitt en vinn-vinn situasjon for både tilreisende og fastboende, hyttefolket og andre turister får en lettere hverdag med denne ladestasjonen, samtidig blir det et ekstra insentiv for dem til å stoppe i Ålen noe som er positivt for næringslivet i bygda, fortsetter Refsethås.

Ludwig Quandt fra Tyskland ble den første kunden til å ta i bruk ladestasjonen i Ålen. Her sammen med stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Infrastruktur i distriktene

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet som bor i Ålen, er fornøyd med at ladestasjonen gir folk i bygda muligheten til å velge elbil.

– Jeg syns det er kjempebra at det har kommet en slik ladestasjon til Ålen, det er viktig det er ladestasjoner overalt slik at vi som bor i distriktene også har muligheten til å velge elbiler. Stortinget har jo sagt at det ikke skal selges fossildrevne biler etter 2025, og da er det jo viktig at infrastrukturen er på plass. Det er også viktig for næringsdrivende i Ålen som driver i sentrum, butikker og kafeer gjør jo at det blir et naturlig stopp-punkt for de som skal lade bilen sin, sier Greni.

Publikum til åpningen av ladestasjonen i Ålen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det ble servert kaffe og kaker for de fremmøtte og den første kunden som tok i bruk ladestasjonen ble turisten Ludwig Quandt fra Berlin i Tyskland. Han var på tur fra Tromsø og hjemover da han stoppet i Ålen for å lade bilen og ta seg en pause fra kjøringen. Forretningsutvikler Bjørn Flagestad fra REN Røros som selv er fra Ålen, spanderte ladingen på en overrasket og glad Quandt som fikk ekstra mye ut av ladepausen sin.

Alle skal bo


Leserinnlegg av Ivar Østby

Enkelt og greit: Boplikten må håndheves. 

Har du en bolig på Røros, så skal den brukes. I dag er vi en absurd situasjon hvor folk som har lyst til å delta i lokalsamfunnet ikke engang kan bo her, rett og slett fordi et knippe mennesker bruker eiendommene sine som ferietomter. Dette bidrar til å drive opp prisnivået på en slik måte at de som faktisk vil leve livene sine på Røros holder på å miste muligheten. 

Jeg har sympati for at det kan være vanskelig å være mye på en plass. Selv er jeg mye ute på reise, men la meg være helt tydelig: Når du har fått det enorme privilegiet det er å eie en tomt, hus, eller leilighet er det innlysende at du må bo der!

For, når du eier et hus, og ikke bor der, så kan ingen andre bo der. Du som setter krav på en bit av Norge, for ikke å snakke om Røros, må faktisk også forvalte denne biten. 

Det er derfor jeg, AUF og Arbeiderpartiet så sterkt står på ett av våre viktigste punkter: Boplikten skal håndheves, og helårsboliger skal brukes som helårsboliger! For, mens befolkningsveksten i Norge, som resten av verden er økende, er det bare en gitt mengde areal det kan bygges hus på.

Derfor er det så viktig at det bor folk i husene, og at eiendommene i gata, og i kommunen generelt, ikke brukes som pynt av et fåtall personer fremfor å brukes som helårsboligene de faktisk er. 

-Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiet/AUF

Skolestart i ny skole

Elever og ansatte ved Røros videregående skole kan glede seg over ny skole til høstens skolestart. Den to år lange byggeperioden ved skolen nærmer seg slutten. En liten uke før skolestart er det stor aktivitet for å få det meste på plass til torsdag 15. august når elevene kommer. Det er mange detaljer som skal på plass før torsdag.

Øyvind Sirnes er i noen dager nå fungerende rektor ved Røros Videregående. Han prøvde den nye hovedinngangen på skolen i går.

https://vimeo.com/352877967

På mandag kommer lærerne tilbake på jobb etter sommerferien. De starter skoleåret med at Øyvind tar dem med på en omvisning på den nye, moderne skolen. Nå er det slutt på midlertidig bibliotek og midlertidig kantine. Kantinen blir hjertet på skolen.

Brakkeriggen som har stått utenfor skolen de siste par årene kommer fortsatt til å står der. Nå blir den leid ut til Røros kommune.

Det blir færre parkeringsplasser utenfor skolen. Det tror Sirnes kan bli en utfordring til høsten, men det jobbes med saken. Om det er mindre plass til å parkere bilen utenfor skolen så blir det bedre plass til å parkere sykkelen. Det skal være mellom 100 – 200 sykkelplasser.

Den siste uken har uteområdet fremfor skolen blitt asfaltert, planert og det er satt ned stauder og busker.

-Det blir veldig fint her da, sier Sirnes.

Øyvind tror at elevene nå er veldig spent.

-Mange skal gå fra ungdomsskolen til videregående. Det er en ny opplevelse. De blir kjent med mange nye folk, og de er selvsagt veldig spent på den nye byggemassen. Dem vet at de skal komme til et nytt hus og de har sikkert store forventinger, sier Øyvind.

Uteområdet tar form. Foto: Tove Østby

Valgdebatt i kveld kl 19.00

I kveld klokka 19.00 møtes toppkandidatene i årets kommunevalg på Røros til debatt på Bergstadens hotel. Rob Veldhuis (H), Isak V. Busch (Ap), Christian Elgaaen (SV), Sophie Gjesdahl Noach (V) Guri Heggem (Sp), Reidun Roland (Rl) og Hanne Feragen (MDG) presenterer seg selv og sitt parti. Deretter blir det åpen debatt om partienes programmer. Debatten ledes av Tore Østby.

Håpet er at det skal komme mye folk å høre på, og det vil bli plass for spørsmål fra salen etter hvert. Det er ventet at flere av partiene lanserer nye saker og forslag som kommer til å være omstridt. Debatten publiseres på Rørosnytt.no lørdag kveld. Debatten legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

I kveld presenterer den neste ordføreren i Røros seg og sitt parti. Stemmene avgjør hvem av de sju det blir. Velkommen til valgdebatt!

– Barna blir taperne i flere norske kommuner

Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Slutt på ladeangst mellom Røros og Støren

I Ålen sentrum har Ren Røros nå satt opp en kraftig hurtiglader til elbiler. Med sine 150 kilowatt og lang ledning er stasjonen den første av sitt slag i hele landet, og Midt-Norges kraftigste. 

Hurtigladestasjonen ligger mellom Ålentorget og Coop Ålen, og er satt opp i samarbeid mellom Ren Røros, Grønn Kontakt og Holtålen kommune. Stasjonen er utviklet av Røros Produkter, som har levert stasjoner også andre steder i landet. 

Det er offisiell åpning av superhurtigladestasjonen i Ålen i dag, fredag 9. august. Møller Bil Trondheim kommer til åpningen og viser fram framtidas elbiler. Stortingsrepresentant Heidi Greni og ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås deltar på åpningen. Ren Røros lover kaffe og kake til alle på åpningen.

I går ettermiddag møtte Rørosnytt Bjørn Flagestad, forretningsutvikler i Ren Røros og Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros. For dem er det en stor dag i dag, når hurtigladestasjonen i Ålen blir åpnet.

https://vimeo.com/352757107

Grønt ansvar

Ren Røros er opptatt av bærekraft og fornybar energi, og elektrifisering er en del av konsernets langsiktige strategi. 

-Hetebølgen over Europa i sommer er et synlig bevis på at omstillingen til fornybar energi må skje fort, og elektrifisering er en viktig del av dette. Vi kan ikke ha et kortsiktig økonomisk perspektiv, derfor gjør vi denne investeringen for framtida nå, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros.  

Slutt på ladeangst mellom Røros og Støren

Hurtigladestasjonen i Ålen er den første mellom Røros og Støren. Her kan fire biler lades samtidig, og to av de på full kraft, 150 kilowatt. 

-For lokalbefolkning, hytteeiere og andre tilreisende er Ålen et vitalt punkt mellom Trondheim og Røros. På grunn av antall høydemeter og kuldegrader store deler av året, er denne ladestasjonen et viktig bidrag til både rekkeviddeangsten og ladeangsten, sier Bjørn Flagestad, forretningsutvikler i Ren Røros.

Tidligere har rekkeviddeangst vært et kjent begrep blant elbileiere. De nyere bilene har langt bedre rekkevidde, men med et stadig voksende antall elbiler på veiene kjenner bileierne nå på ladeangsten. I sommer har ladekøene vokst over hele Norge, og flere hurtigladestasjoner må til for å dekke behovet. Nyere elbiler krever også kraftigere strømforsyning for å kunne hurtiglades.

Hurtigladestasjonen i Ålen. Foto: Ren Røros

Ren Røros handler om bærekraft og klimateknologi – og om å ta vare på og utvikle det beste ved Røros. Ren Røros er utledet fra ren energi og renewable energy, og er det overbyggende navnet for tjenester og virksomheter tilknyttet konsernet Ren Røros as.

Grønn Kontakt er en nasjonal operatør av ladestasjoner, og tilbyr lading langs veien, på arbeidsplasser, parkeringsplasser og i sameier.