Tror på Guri

Ola Borten Moe har tro på at Senterpartiet og Guri Heggem kan gjøre et godt kommunevalg på Røros. Han har også sterk tro på Senterpartiets fylkesordførerkandidat Tomas Iver Hallem.

I dag var Borten Moen på Røros, for å gi begge drahjelp i starten av valgkampen. Senterpartiets fanesak i år er aktivitet over hele landet, med grendeskolegaranti i bunn.

https://vimeo.com/352554085

Militær mester

Kristoffer Kojedal fra Røros skytterlag var med på vinnerlaget i det militære mesterskapet for lag på Landsskytterstevnet. HV12 dro i land seieren til slutt i et spennende mesterskap. Dermed ble det trøndersk seier i år, med en rørosing på laget.

Kristoffer Kojedal har gjennomført et flott militært NM. Han skyter med forsvarets nye våpen HK416. I dag var det baneskyting på 200 meter og der endte han på 6.-plass I går var det feltskyting og her ble det 28 treff på 30 skudd på den nybakte militære norgesmesteren.

Trøndelag har alt

Nymotivert og nygift og med ny campingvogn deltok Trond Giske på stand for Røros Arbeiderparti på Røros i dag. Han har etter en turbulent tid kastet seg inn i valgkampen for fullt, og farter nå Trøndelag rundt. Hovedfokus i Arbeiderpartiets valgkamp i år er skole, og gratis skolemat til alle elever.

Besøket på Røros i dag viser at Giske har mange tilhengere på Røros, og han var hele tiden omringet av folk som ville slå av en prat. Giske la ikke skjul på at trivselsfaktoren var stor på stand i Kjerkgata i dag.

https://vimeo.com/352516174

Mot rekord for tredje året på rad

For tredje året på rad går det mot ny rekord for Sommerles ved Røros Bibliotek. Hittil i sommer er det registrert 1580 leste bøker. Det er over 160000 leste sider. Målgruppen for Sommerles er elever på små- og mellomtrinnet.

Sommerles har vært i flere år, men det er de siste årene det er blitt en nettversjon. Sommerles er en populær aktivitet flere steder i Norge. På landsbasis er det lest over 1,3 mill. Leseaksjonen varer ut august.

– Det å sette fokus på lesing om sommeren er kjempe viktig. Nå har vi forskning i bunnen fra Møreforskning, som bekrefter det vi vet fra før. Dersom du leser 6 bøker i løpet av sommeren så vedlikeholder du lesekompetansen. Leser du mer øker du, leser du mindre så går den tilbake ved skolestart. Men dette er jo ikke grunnen til at det er populært. Først er det alle folkene ved norske bibliotek som jobber godt i samarbeid med skolene for å promotere Sommerles. I tillegg har det været en del ekstra mediaoppslag om Sommerles i sommer, sier Biblioteksjef ved Røros Bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun legger til at Sommerles er gøy. Barna ser at det er gøy. De ser resultat. Det er lagt opp til et ganske motiverende løp, de får premier underveis etter din alder og antall leste sider. Ikke antall leste bøker.

Serier

Populære serier i sommer er «Gutta i trehuset» og Dustedagbøkene. Bibliotekene jobber med å promotere litt bredde i hva de unge leser, men det er veldig i tiden med bøker som det er litt illustrasjoner i, fart, spenning humor eller drama.

Biblioteksjefen håper at årets tall for Sommerles ved Røros Bibliotek kommer opp i 2000 bøker.

– Barna er så ivrig. Det handler ikke bare om lesing av bøker. Vi har jo også en bok på nett med fortelling hver med oppgave, og så får de noen digitale trofeer ut ifra det. Hver uke kan man få et kodeord på biblioteket som du også får trofeer for. Her på Røros gir vi ikke bare bort kodeordet, når de kommer hit så får de en rebus som de skal finne. For vi har gjemt kodeordene. Her er det fullt av unger hver dag som leter etter kodeord. Hit kommer det også barn fra andre kommuner som ønsker å delta i rebusen. Så selv om de har fått kodeordene der de bor så leter de opp kodeordene her også fordi de synes det er morsomt, sier Ellen Vibeke.

Høysesong

Sommeren er litt høysesong for biblioteket, og det er mye besøk innom. De som kommer innom biblioteket på Røros i sommer blir møtt med Sommerlestreet, som visualiserer tallet for antall leste bøker i Sommerles. I fjor var det treet var Aursunden, i år er det tre fra Tolga. Ellen Vibeke bruke glade farger på treet.

Dysleksi

Sommerles er også et fint tilbud til de som sliter litt med lesingen. I følge Ellen Vibeke har Møreforskning funnet ut at spesielt de som sliter litt med lesing kan Sommerles gjøre litt underverk for. Det å finne den rette boka og lese sammen osv. Få en god relasjon til litteratur. Lydbøker kan også brukes i Sommerles, de teller like mye som ei bok.

I slutten av juni hadde Røros bibliotek Dysleksi Norge på besøk. De snakket om dette temaet til unger og foreldre.

– Det var meget motiverte barn etter den seansen her. Ha litt trua på at selv om du sliter litt med lesing så kan du oppnå mye likevel. Det trenger ikke å være et hinder, det kan være en resurs også. Statsministeren har også dysleksi, sier Ellen Vibeke.

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien. Kampanjen varer fra 1. juni til 31. august. Deltakerne samler poeng ved å løse oppgaver, stikke innom det lokale biblioteket for å hente kodeord, og fremfor alt, lese og registrere så mange bøker de bare orker i løpet av sommerferien! Deltakerne får dessuten eksklusiv tilgang til en spesialskrevet Sommerles-fortelling av forfatter Mari Moen Holsve. 

Tilsetting av kommunikasjonsrådgiver ved Kulturminnefondet

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Monica Hägglund Langen er tilsatt i stilling som kommunikasjonsrådgiver ved Kulturminnefondet. Det var 31 søkere til stillingen, mange av dem svært godt kvalifiserte kandidater. Dette viser at Kulturminnefondet er en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer høy kompetanse til regionen.

– Med tilsettingen av Monica Hägglund Langen har vi fått en engasjert og høyt kvalifisert kommunikasjonsrådgiver som vil videreføre og styrke arbeidet med å gjøre tilskuddsordningen og våre resultater kjent for et bredt publikum sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.  

77,5 millioner i støtte

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. 2019 er første året Kulturminnefondet behandler søknader fortløpende, med svært gode tilbakemeldinger, og saksbehandlingstiden har gått kraftig ned. 

I første halvår søkte over 800 personer om til sammen 300 millioner kroner til sine prosjekter. Av disse er det gjort 385 tildelinger til private eiere. Disse har fått 77,5 millioner kroner i støtte til ulike tiltak.

Ønsker flere søkere
Monica Hägglund Langen er 29 år, og opprinnelig fra Hitterdalen i Røros, men er for tiden bosatt i Oslo. Hun er utdannet journalist, og har i tillegg bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier med fordypning i sosiologi. Monica har bakgrunn fra ulike media, blant annet NTB og Dagens Næringsliv. Siden 2017 har Monica jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Den Norske Turistforening (DNT).

– Jeg imponert over hvordan Kulturminnefondet bidrar til ny bruk og dermed nye verdier over hele landet. En viktig motivasjon for å søke på stillingen for meg, er at jeg ønsker å bidra i arbeidet med å øke bevisstheten og senke terskelen hos enda flere private eiere for å søke om midler til å bevare et kulturminne. I tillegg er dette en unik mulighet til å flytte hjem til Røros, sier Hägglund Langen.

Monica starter opp i stillingen i Kulturminnefondet 4. november.

Velferdsstat er frihet

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.