Beste juni for flyplassen på over 20 år

Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor. 

Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.

– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes. 

Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen. 

– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes. 

Ønsker innspill til kulturminneplan

Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene. 

– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september. 

– Meld inn

– Vi er helt i starten nå, og  inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri. 

Velger temaer

Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.

– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri. 

Samordne aktivitet

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet. 

– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri. 

Lysgaard til første sommerutstilling

Søndag åpnet illustratør og tegneserieskaper Ola Lysgaard utstilling på Kunst og Kaos. Mellom andre prosjekter, dukker det nemlig fram malerier med jevne mellomrom. 

– Det er moro å tegne bare for moro skyld, uten å ha en plan men bare gjøre det som føles riktig. Maleriene er gjerne litt “sånn føler jeg meg akkurat nå”, sier Røros-kunstneren, som til daglig har base i Bergen. Fram til 10. august skal maleriene hans derimot pryde veggene hos galleriet i Bergmannsgata. 

– Å male er en trivelig prosess i seg selv, og ofte ender det med noe som er så uspesifikt at andre kan kjenne seg igjen i det. Det er kunst som man personlig får noe ut av, framfor å skulle prøve å tolke hva jeg egentlig har ment, forteller Lysgaard. 

Inspirasjon dukker opp over alt, og han har en lang liste over inspirasjonskilder. 

– I disse maleriene er det Edvard Munch, Esscher og Wigeland. Jeg prøver også å ha en kunstnerisk tilnærming til tegneseriene. Det er alltid mye å lære av å gjøre noe annet innimellom, mener han. De fleste maleriene har tatt form i løpet av det siste året, 

Rart og skjevt

– Vi snakket om å ha en utstilling, og lage noe på lerret som egner seg å stille ut. Det er noe med tilnærmingen fra tegneserier hvor jeg må jobbe raskt, og det gjør noe med produktiviteten også for maleriene, sier Lysgaard. I maleriene har han brukt flere ulike teknikker, blant annet å blande tykt- og tyntflytende akrylmaling, som delvis har fått renne over lerretet. 

– Man kan alltid plukke på et bilde i en måned for å gjøre det stadig bedre, men det kan bli for mye flikking også. Det er mer ærlig å heller la det være litt rart og skjevt, sier kunstneren. 

Stolte

Sigrid Jansen i Kunst og Kaos mener det er naturlig å åpne sommerutstillingen i det gloferske galleriet med nettopp Ola Lysgaard. Hver eneste dag holder de dørene åpne for alle som vil innom og ta en titt. 

– Vi vet at mange følger med på Ola og hva han gjør. Mange kjenner kunsten hans fra før gjennom tegneserier, illustrasjoner og utsmykninger, blant annet på Røros hotell. Vi er rett og slett skikkelig stolte av at den første maleriutstillingen er hos oss, stråler Jansen. Lysgaards bøker er også til salgs i galleriet, blant annet i form av en bok uten trykk, men hvor bildene er skåret ut med laserkutter i papiret. 

Egne begrensninger

– Det tror jeg ikke er gjort før, humrer Lysgaard, som skapte boka som et eksperiment i bachelorperioden på Universitetet i Bergen. 

– Skolen hadde en masse maskiner, deriblant en laserkutter. Jeg tenkte som så at hvis jeg MÅ bruke denne, hvordan kan jeg da lage tegneserier. Jeg setter ofte begrensninger for meg selv, slik at jeg også må komme med en løsning på problemene, forklarer han. En ny tegneserieroman er også under oppseiling. Først skal dog maleriene få leve på veggene i Bergmannsgata. 

– Jeg ville finne noe jeg ikke kunne gjøre på papir eller data, og da ble det malerier. Jeg er veldig glad i mennesker, og det finnes mennesker i en eller annen form i alle bildene. Her er det folk det kanskje ikke er så lett å bli kjent med, men veldig lette å bli glade i.

Kald nytelse fra Galåvolden

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.