Dag: 5. april 2019

Ønsker å redde kiosk

av

Miljøpartiet De Grønne Røros ønsker å redde den gamle Narvesen-kiosken som i dag står i Kvitsanden. Leder for partiet, Hanne Feragen jobber nå med å gi kiosken nytt liv og flytte den tilbake til Røros sentrum.

Hanne fikk interesse for kiosken da hun kjørte til Røros Container og Miljø for å skrote bilen sin. Hun ble nysgjerrig på kiosken og kikket nærmere på den. Hanne husker ikke kiosken fra da den sto i Røros sentrum.

– Det er veldig koselig, retro og nostalgisk det her da. Alle byer hadde jo slik kiosker som var 6-kantet, sier Hanne Feragen.

Det var Narvesen som eide kioskene, som ofte var en bladkiosk med godteri. Hanne har prøvd å finne historien til kiosken på Røros. I dag står kiosken i Kvitsanden ved banen til Røros Motorklubb, de brukte kiosken for rundt 10 år siden.

Jernbanestasjonen

Fra 1945 og fremover har det stått tre Narvesen-kiosker på plattformen på Røros jernbanestasjon. Først var det en liten hvit kiosk, som skal være avbildet på et frigjøringsbilde fra 8. mai 1945. Etter den hvite kom det en grønn kiosk. Den kiosken som Hanne nå ønsker å redde kom på jernbanestasjonen midt på 1960-tallet. Etter hvert ga Narvesen kiosken til Røros Idrettslag. Da ble den kjørt til Øra Stadion og brukt der. Når idrettslaget ikke lenger brukte kiosken ble den kjørt ut til sandtaket til Johan Kjellmark, og så ble den flyttet dit den står nå.

Hanne håper at det finnes håp for kiosken. Hun har sammen med Johanna Henrikson i Bygningskultur AS vært på befaring ved kiosken. Johanna har tro på at kiosken kan reddes.

– Tenk om midler fra Narvesen eller det offentlige muliggjorde at kiosken kunne settes i stand, vinterisoleres og plasseres i gata, sier Hanne.

Hanne Feragen ved kiosken hun ønsker å redde. Foto: Tove Østby

Hilma Nikolaisen på Ungdommens Hus

av

Fredag 12.april blir det konsert med Hilma Nikolaisen på Ungdommens Hus Røros. Konserten er gratis for alle under 18 år, UH-medlem og klubbkretsen. Dette er et rusfritt arrangement med fri aldersgrense.

-Hilma Nikolaisen ble nominert til Spellemann for «Puzzler», hennes første fullengder under eget navn etter å ha vært bassist i bl.a. Serena Maneesh, The Loch Ness Mouse og Anne Grethe Preus sitt band. Hun ga ut sin andre plate, «Mjusic» i november 2018. Plata er fantastisk, så det er bare å glede seg til vi får oppleve Hilma med bandet sitt i konsertform. Dette blir musikkstaselig. Vi oppfordrer herved alle aldre med sans for glitrende livemusikk om å ta seg turen innom denne kvelden, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros.

«Mjusic» ble sluppet på Fysisk Format 30. november 2018 og er oppkalt etter hennes aller første band, et primalt ur-punk-orkester hun startet sammen med storebror, Ivar (Kvelertak/The Good The Bad & The Zugly/Silver) i 1987. Siden den gang har Hilma vært del av ulike musikalske konstellasjoner. Først teenage-trioen Umbrella, deretter noen år i The Loch Ness Mouse, før hun ble bassist i Serena Maneesh – bror Emils internasjonalt anerkjente støyindieprosjekt (4AD). Debutalbumet Puzzler kom på tampen av 2016, til Spellemann-nominasjon og gode kritikker i inn- og utland. Med Puzzler var den uttalte ambisjonen å lage en personlig og veloverveid debutplate. Uten noen bestemt sjangertilhørighet ønsket hun å holde alle veier åpne for videre musikalsk utforskning. Disse veiene gås opp nå.

Der Puzzler var resultatet av en ensom prosess som strakk seg over mange år, har metoden bak Mjusic vært mer spontan og fortettet. Også denne gangen har Hilma tatt absolutt regi, men på en mer leken og umiddelbar måte. Her tar hun steget videre, og befester seg som en kompromissløs og unik låtskriver, musiker og produsent. Med tillit til egen intuisjon og inspirasjon har hun eksperimentert med forskjellige samarbeidspartnere. Bror Ivar og en hel liten mengde familiemedlemmer er gjennomgående bidragsytere, i ulike roller. Resultatet er umiskjennelig Hilma.

Både musikalsk og tekstlig rommes et spekter av uttrykk. Albumformatet muliggjør en dynamikk og spennvidde som tillater farger; fra radikal råhet til svale evergreens. Alt er Mjusic.
Platen er spilt inn hos Morten Øby i Taakeheimen Studio, i tillegg til sporadiske sessions i Malabar, Jakob Kirke og Blitz. Albumet er mikset av Mattias Glavå (Dungen, Broder Daniel), Nick Terry (Libertines), Anders Bjelland (Electric Eye), John McEntire (Tortoise, The Sea and Cake) og Morten Øby (The Lionheart Brothers).

Alle låter skrevet, arrangert og produsert av Hilma Nikolaisen 2017/2018. Albumet er mastret av Nick Terry. Omslag av Simen Skari og Hilma Nikolaisen.

…

Rørosbedrifter bygger superladestasjon

av

Røros E-verk og Røros produkter bygde ladestasjon for El-biler ved Rema 1000 på Røros sammen, som åpnet 11. januar 2018. Nå jobber de to Rørosbedriftene sammen om å bygge en superladestasjon ved Coop Ålen. Coop Oppdal har avgitt grunn til stasjonen. Dette blir den første ladestasjonen for El-biler i Holtålen kommune. Stasjonen åpner rundt 20. mai.

Her kommer superladestasjonen i Ålen.

Røros E-verk har fått tilskudd fra Enova til stasjonen, som bygges i samarbeid med Holtålen kommune. Røros Produkter skal bygge leskuret, som er i samme stil som stasjonen ved Rema Røros. Røros Produkter er den foretrukne partneren til operatøren Grønn Kontakt. Grønn kontakt er nest størst på ladestasjoner i Norge etter Fortum. Ladestasjonen innebærer en investering på omlag 1,1 millioner kroner for Røros E-verk.

Stasjonen ved Coop Ålen får en superlader med en kapasitet på 120 Kw. Den kan lade bilene raskere enn stasjonen på Røros, og en el-bil, som kan gå 50 mil, vil være ferdig ladet på et kvarter.

– Vårt ønske er å være Ren Røros, og vi vil gjerne være med på det grønne skiftet. Vi gleder oss til å få superladestasjonen i Ålen på plass, og nå vurderer vi å etablere en slik stasjon også på Stuggudal i Tydal, sier Bjørn Flagestad i Røros E-verk til Rørosnytt.

Mer samisk litteratur i norske bibliotek

av

Nå gir Kulturrådet støtte til oversettelse av samiske bøker til bokmål og nynorsk, og sørger for at mer samisk litteratur havner i norske bibliotekhyller. Målet er at litteratur skrevet på samisk skal være tilgjengelig for alle landets lesere.

– Det er viktig både for samisk litteratur og norskspråklige lesere at den samiske litteraturen blir synlig og tilgjengelig for alle, sier Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet.

På rådsmøtet 2. april 2019 ble det vedtatt at litteratur oversatt fra samisk får en egen plass i Kulturrådets allerede etablerte ordninger for norsk litteratur.

– Det er et mål å kunne behandle litteraturen oversatt fra samisk på lik linje med bøker skrevet på norsk, og vi har allerede velfungerende tilskuddsordninger og en god infrastruktur på litteraturfeltet, sier Langballe Andersen.

Kulturrådet vil derfor ikke opprette nye særordninger, men heller inkludere samisk litteratur i de etablerte ordningene.

Stor betydning for norske og utenlandske lesere

Innkjøpsordningene for litteratur får endret retningslinjene, slik at samisk samtidslitteratur oversatt til norsk kvalifiserer som ny norsk litteratur. Dermed kan bøker oversatt fra samisk meldes på innkjøpsordningene og kjøpes inn på lik linje med annen ny norsk litteratur. I tillegg endres retningslinjene for tilskuddsordningen for litteraturprosjekt, så forlag kan søke om støtte til å oversette samisk litteratur til nynorsk eller bokmål.

– Med disse endringene åpner Kulturrådet for at samisk kvalitetslitteratur i norsk oversettelse blir spredt til alle norske folkebibliotek, sier Hege Langballe Andersen.

Dette gjør også at det blir lettere å spre samisk litteratur til utlandet, mener hun:

– Samisk litteratur i norsk språkdrakt vil bidra til å skape et større marked for denne litteraturen og gjøre den lettere tilgjengelig for oversettelse til engelsk og andre språk.

2 millioner ekstra i 2019

I Statsbudsjettet for 2019 fikk Kulturrådet to millioner kroner øremerket inkludering av samisk litteratur i tilskuddsordningene. Disse midlene er fordelt på innkjøpsordningene og Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt. De ekstra midlene skal sikre at utvidelsen ikke fører til mindre støtte til annen litteratur.

I dialog med Sametinget

Sametinget støtter allerede litteratur som skrives på samisk og oversettelse av bøker for barn og unge til samisk. Kulturrådets tiltak vil ikke konkurrere med disse ordningene, men bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet.

FrP sier ja til et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud i hele Trøndelag

av

Leserinnlegg av Lill Harriet Sandaune (Frp)

Diskusjonen om kollektivtilbudet i Trøndelag er nå i gang for fullt. Ambisjonene til fylkeskommunen og politikerne er høye, men samsvarer ikke med dagens og fremtidas kollektivtilbud i regionen vår. De rødgrønne styringskameratene AP, SP, SV, KRF og MDG går nå inn for reelle kutt i kollektivtilbudet over hele Trøndelag, og skylder på at man har en høyreregjering som struper den fylkeskommunale økonomien. 

Samtidig går de samme partiene inn for å fremme forslag om å utrede drift i egenregi når det gjelder busstjenester i Trøndelag. Dette vel vitende om at fylkesrådmannen ved flere anledninger har informert om at man da kan forvente seg en merkostnad på minst 10-15 prosent, og opp mot 50 millioner i økte kostnader med det forslaget som ble fremmet i første omgang. Hva er egentlig det viktigste for innbyggerne i regionen vår i denne saken? Er det å få til et kollektivtilbud som driftes etter sosialistiske prinsipper, offentlig eie og ideologiske kjepphester, der man får et dårligere kollektivtilbud? Eller er det et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud til det beste for innbyggerne i hele Trøndelag?  

Å eie og drifte busser inngår ikke i fylkeskommunens kjernevirksomhet. Busstjenester er velegnet for anbud der det stilles krav om en virksom konkurranse, anbudene baseres på offentlig styring, gir frihet for oppdragsgiveren og er lett å følge opp kvalitetsmessig. Arbeidstagernes rettigheter blir også ivaretatt med anbudsordningen fordi man har regler for virksomhetsoverdragelse, og ansatte har krav på å bli med til ny operatør. Ansatte beholder lønns- og arbeidsvilkår ved bytte av operatør og man har tariffavtaler å forholde seg til. Fylkeskommunene i Norge sparer årlig over en milliard på å kjøpe busstjenester på anbud, og besparelsen kan brukes til å styrke kollektivtilbudet eller de videregående skolene.

Anbud sikrer AtB innflytelse, styring og fleksibilitet – og gir derfor fylkeskommunen en mulighet til å rendyrke bestillerrollen. Det trengs solid kompetanse og en god organisasjon for drift av kollektivtransport, og anbudsordningen sikrer det beste tilbudet, ut ifra en effektiv konkurranse. Fylkeskommunen bør derfor konsentrere seg om å øke kollektivtrafikkens attraktivitet, produktivitet og fremkommelighet, fremfor å bruke tid og ressurser på offentlig drift i egenregi, til en langt høyere pris enn det private aktører kan tilby. Reisetid og hyppige avganger er vesentlig for at folk skal velge kollektivtransport og at man kan nå målet om at enda flere innbyggere skal reise kollektivt. Når det gjelder prisene på kollektivreiser viser det seg i undersøkelser at høyere pris foretrekkes blant de reisende fremfor kutt i tilbudene, og FrP mener derfor at man heller bør vurdere dette. 

FrP har fremmet, både i fylkesting og hovedutvalg for transport, et forslag for i størst mulig grad å sikre et kollektivtilbud tilsvarende dagens nivå i Trøndelag, og med muligheter til effektiviseringsgevinster og bedre kundetilpasninger. Men dette ble nedstemt av de rødgrønne fordi de med sine prioriteringer heller ønsker en reduksjon i kollektivtilbudet i distriktene. FrP mener at veien til et samlet Trøndelag går gjennom et styrket tilbud innenfor kollektivtransporten og ikke gjennom kutt og reduksjon i tilbudene, slik AP, SP, SV, KrF og MDGs politikk faktisk legger opp til. 

Lill Harriet Sandaune

Gruppeleder for FrP

Kaller inn til ekstraordinært kommunestyremøte

av

Ordføreren har kalt inn til Ekstraordinært kommunestyremøte torsdag 11. april kl. 19:00 i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Eneste sak på dagsorden er eiendomsskatt.

Bakgrunnen for møte er et krav fra 11 kommunestyrerepresentanter, som ble sendt til Røros kommune i går.

Hensikten med møtet skal være å vedta at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre og posisjonspartiet Røroslista som står bak kravet. De 11 kommunestyrerepresentantene utgjør mer enn en tredjedel av kommunestyrets medlemmer. De som har skrevet under brevet er Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken.

Slik er kravet formulert:

Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt

Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.

Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.

Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.

For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.

Jages bort med hat og trusler

av

Det ligger an til store utskiftninger i kommunestyret på Røros etter valget i høst. I de aller fleste partiene forlater en stor andel av de som stilte til valg for fire år siden lokalpolitikken. Det samme skjedde for fire år siden. En undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra KS, tyder på at hatefulle ytringer og trusler kan være en årsak til at dette skjer.

I følge undersøkelsen har 4 av 10 lokalpolitikere opplevd hat og trusler. 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet.

1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som har kartlagt omfang av hat og trusler mot lokalpolitikere. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av hat og trusler.
– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurdere å ikke stille opp til valg så er vi i alvorlig krise, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Unge opplever mest hat og trusler
Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. -Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen.

Bruker internett som kanal
39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler. Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. Totalt har 14 prosent av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det.

De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt. Det kan være ubehagelige forsøk på å oppnå kontakt, truende atferd på politiske arrangementer eller skadeverk på eiendom eller gjenstander.

Vil se på tiltak for å bekjempe
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland vil invitere KS sammen med de politisk partiene og organisasjonslivet for å diskutere hvordan vi skal bekjempe trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere. Det kommer frem i KS-podden «Der livet leves» i en samtale mellom kommunalministeren og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– Vi ønsker fortsatt ha et samfunn hvor alle uansett alder, kjønn, bosted og livssituasjon skal kunne delta. Derfor inviterer vi KS og partiene for å se på hva vi sammen kan gjøre for å redusere omfanget, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Ulovlig takst på landbrukseiendommer

av

Advokat Geir Hegle, som representerer en rekke eiere av landbrukseiendommer hovedsaklig i Brekken, har kommet med omgjøringsbegjæring på taksering av landbrukseiendommer. Retakseringen, som ble gjort i 2018, har ført til stor økning i eiendomsskatten for mange eiendommer. Grunneierne krever nå at det ses bort fra nye retningslinjer som ble vedtatt for 2019-2028, og retningslinjer for 2018, også skal gjelde for 2019.

Hegle skriver i et brev til Røros kommune at hans klienter mener de nye takstgrunnlagene for eiendomsskatt langt overstiger omsetningsverdien av landbrukseiendommene. De mener dermed takseringsgrunnlaget er i strid med legalitetsprinsippet. Det går ut på at forvaltningen ikke skal gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov.

Grunneierne krever at Takstnemda skal revidere retningslinjene slik at særskilte forhold som gjelder for landbrukseiendommer som følge av offentligrettslige restriksjoner, skal hensyntas i verdsettelsen. Konsesjonslovgivningen setter grenser for omsetningspris ut fra landbrukspotensialet til eiendommene. Dermed blir det ikke mulig å selge slike eiendommer til den prisen kjøpere kan være villig til å betale.

Hegle ber på vegne av sine klienter om at det gjennomføres nye befaringer og som resulterer i en ny virkelighetsbasert taksering.

Klagesaker ikke sendt til Fylkesmannen

av

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Elisabeth Marø Holand, ber Røros kommune gå igjennom klagesaker fra våren 2017. Bakgrunnen er at det i ettertid har kommet henvendelser fra tiltakshaver, i to klagesaker fra denne perioden, som ikke er sendt til Fylkesmannen.

Den siste saken som er oppdaget, er en klagesak fra 27. mars, og Fylkesmannen ber nå Røros kommune oversende alle sakens papirer snarest. Tidligere ble det oppdaget en tilsvarende sak, da tiltakshaver etterlyste svar på en klage, Fylkesmannen ikke hadde mottatt. Denne saken skulle vært oversendt 6. april.

Nå ber Fylkesmannen Røros kommune gå igjennom klagesaker i det aktuelle tidsrommet og se om det er flere saker som ikke er oversendt Fylkesmannen. Å ikke oversende klagesaker innen fristen er brudd på forvaltningsloven.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.