Emilie Løkken (leder), Einar Nørbech og Håkon Nilsgård Dille sitter i Senterungdommens sitt første lokallagsstyre på Røros. Det nye lokallaget ble stiftet på Amore i kveld. Dermed har Røros to aktive ungdomspartier for første gang på lenge; Senterungdommen og AUF.
Vegard Frøseth Fenes (Fylkesleder) og Nora Baustad fra Senterungdommen Trøndelag deltok på stiftelsesmøtet.
I forbindelse med Barnas Femundløp skal Rørosmat ha et minimarked utenfor Røros E-verk. Det er første gang Rørosmat deltar på dette arrangementet. Fra Rørosmat deltar bl.a. Galåvolden Gård, som har med isvogn og Kalsa Gårdsbakeri. I tillegg skal Kristin og Marit fra kontoret hos Rørosmat ha med et utvalg fra produsentene.
Daglig leder hos Rørosmat, Kristin Bendixvold er klar for å delta med minimarked på Barnas Femundløp.
-God mat hører hjemme når det er snakk om opplevelser, sier Kristin.
Rørosmat fyller 20 år i 2019. I jubileumsåret ønsker Rørosmat å prioritere å være med på lokale arrangement.
Barnas Femundløp blir arrangert ved og på Gjettjønna førstkommende lørdag, 6. april.
Analyse av mort, som ble tatt opp i forbindelse med Rotenonbehandling av Gjettjønna, tyder på yngling i Gjettjønna. Analyser av konsentrasjoner av et utvalg grunnstoffer i skjell(som dekker hele huden på Mort og andre skjellfisker), tyder på at tre av de fire mortene som ble tatt opp, har levd i Gjettjønna hele livet. Det kan imidlertid ikke utelukkes helt at de kan ha vært flyttet i et veldig tidlig stadie.
Analyse av de den største morten viser at den ble flyttet til Gjettjønna fra et annet vann, med en annen vannkvalitet i 2011 eller 2012. Mort ble påvist i Gjettjønna i 2016. Det er avsetninger i skjellene som avslører miljøet morten har levd i. Skjellene vokser, og «bygges» av stoffene som finnes i vannet.
Tidspunkt for flytting av mort, eller om de har levd på samme sted hele livet, kan estimeres ved å beregne hvor på skjellet endringene i nivå av strontium og barium skjer. Klassisk skjellesing gjør det mulig å tilbakeberegne alder til hvert området på skjellet.
Ett til tre skjell fra hvert individ ble analysert (Se tabell 1 og figur 1). Grunnstoffene litium (Li), bor (B), kalsium (Ca), cesium (Cs), barium (Ba), lantan (La), cerium (Ce), praseodym (Pr) neodym (Nd), bly (Pb), uran (U), natrium (Na), magnesium (Mg), svovel (S), titan (Ti), krom (Cr), mangan (Mn), jern (Fe), sink (Zn) og strontium (Sr) i hydroksylapatittlaget i skjellene ble analysert med LA‐ICP‐MS (laser ablasjon induktivt koblet plasma massespektroskopi) i to linjer fra senter og ut til ytterkanten av de analyserte skjellene.
Våren 2019 skal Røros remerkes som Bærekraftig reisemål. For å involvere, men også forstå om næringen er på riktig vei, gjennomfører arbeidsgruppa en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er med på å svare opp indikatorer i merkeordningen, men først og fremst skal den gi innbyggere og hytteeiere i Røros kommune mulighet til å lufte sine meninger, skriver Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as i en pressemelding.
Undersøkelsen er åpen frem til og med tirsdag 9.april, og arbeidsgruppa håper at mange flere Rørosinger vil benytte anledningen. Undersøkelsen er med på å gi konkrete innspill til videre prioriteringer, og skal bidra til utformingen av en ny handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling i Røros kommune.
Merket skal være med på å ivareta verdensarven, naturressursene til Røros og sikre gode trygge arbeidsplasser. – Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, forteller Tone M. Ruud i Rørosregionen Næringshage as
– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard i Røros kommune..
Les mer her:
Direkte link til undersøkelsen:
https://no.surveymonkey.com/r/innbyggerundersokelse_roros_2019
I anledning remerkingen har Røros kommune opprettet en egen temaside om FNs bærekraftsmål og om arbeidet med å styre kommunen i en mer bærekraftig retning:
FAKTA OM MERKEORDNINGEN:
Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv
Innovasjon Norge er ansvarlig for merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Det er et verktøy for systematiser arbeidet med bærekraft på et reisemål. I arbeidet med merkeordningen er både kommunen og reiselivsnæringen pådriver. Ved å kartlegge kriterier fordelt på det tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk), arbeides det langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved remerking som skjer hvert tredje år.
Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Samtidig jobber man for å reduserere negative effekter og utslipp som følge av reisevirksomhet.
Røros kommune ble i 2013 som en av de første Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre år ble gjennomført i 2016 og nå i 2019 arbeides med en ny remerking. Dette arbeidet ble startet opp i 2018 og som en del av arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.
A Forankring og implementering politisk
B Forankring og implementering på reisemålet
C Bevaring av natur, kultur og miljø
D Styrking av sosiale verdier
E Økonomisk levedyktighet
NVE båatsoesaemien dajvide Finnmaarhkesne jïh Trööndelagesne tjuvtjede mah bööremeslaakan bïegkefaamose sjiehtieh sov orre reektehtsisnie. Daate såarhts el-faamoebigkeme ij maehtieh prååsehke aalkoealmetjejielemi åvtene båetedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.
Nöörjen tjaetsie- jïh energijedirektoraate (NVE) lea tjaatsegisnie Nasjonaale mierie bïegkefaamose eatnamisnie raeriestamme 13 dajvh mah NVE veanhta bööremeslaakan sjiehtieh bigkemasse bïegkefaamoste. Båatsoedajvh Finnmaarhkesne jïh Trööndelaagesne leah dej dajvi gaskem.
–Bïegkefaamoebigkeme lissine båata dejtie jeatjah soejkesjamme skilkehtasside gåatomedajvine, goh vuesiehtimmien gaavhtan bigkeme geajnojste, ruevtieraajroe, el-faamoelinjah jïh hæhtjoebigkeme, juktie naakedem neebnedh. Åarjelsaemien dajvesne båatsoe joe tjarke deadtoven nuelesne arealeskilkehtassi gaavhtan jïh daate akte stoerre jïh itjmies aajhtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren vööste, Muotka jeahta.
Reektehtse såemiesmearan saemien åtnoem dajvine buerkeste
Akte detaljekaarhte lea dorjesovveme dejtie vaeljehke dajvide, jïh NVE lea aaj buerkiestamme man åvteste sijjieh leah dejtie ovmessie dajvide veeljeme. Dajvi sisnjeli bielieh gååvnesieh mah eah edtjh bigkemasse åtnasovvedh, naakede mij aaj lea våajnoes detaljekaarhtine. Desnie buerkiestamme guktie NVE lea dam tjåenghkies mööremem skilkehtassijste vuarjasjamme dejnie vaeljehke dajvine.
Saemiedigkieraerie veanhta vihkeles NVE lea voejhkelamme saemien åtnoem buerkiestidh goh akte bielie goerehtallemistie. Dagkerh tjaatsegh ååpsen daamtaj aktem ållesth daajroevåaromem fååtesieh gosse edtja stoerre bigkemh tjïrrehtidh.
–Mov tjoeperdimmie lea læjhkan ektiedamme dan stoerre jïh tjåenghkies bigkemedeadtoevasse prååsehke gåatomedajvide, jïh NVE sov reektehtsisnie annje orre prosjekth dejnie dajvine sjïehteladta gusnie joe lea gellie jïh stoerre arealeskilkehtassh. Bielieh daehtie raeriestimmeste leah akte lissiehtasse dan tjåenghkies bigkemedeadtoevasse, jïh Saemiedigkie ij maehtieh dam dåarjoehtidh guktie raeriestimmie lea daelie.
Konsultasjovni bïjre birrie
NVE sov åehpiedehtiemisnie dehtie nasjonaale miereste bïegkefaamose tjïertesti ohtsemh dej tjïertestamme dajvi ålkoli eah sïjhth prioriteradamme sjïdtedh. Daate sæjhta jiehtedh dah eah sjïehteledtieh orre bïegkefaamoem bigkedh Romsesne jïh stoerre bieline Nordlaanteste. NVE aaj beevni reektehtse ij sïjhth ulmiem utnedh bïegkefaamoevïerhkide mejtie joe lea luhpie vadtasovveme, men dïhte maahta ulmiem åadtjodh bïegkefaamoeohtsemidie mah daelie leah gïetedimmesne energijeåejvieladtji luvnie. Naemhtie guktie daate raeriestimmie vååjnoe daelie dellie bïegkefaamoesoejkesjh Luvlie Finnmaarhkesne eah sïjhth sjyöhtehke årrodh vielie bigkemasse.
–. Saemiedigkie aadtjen reektehtsem åådtjeme jïh mijjieh sijhtebe dam eensilaakan gïehtjedidh daelie. Saemiedigkie sæjhta konsultasjovni bïjre birredh Ålja- jïh enegijedepartemeentine juktie gorredidh saemien ïedtjh jïh reakta-aajhterh edtjieh gorresovvedh dennie guhkiebasse barkosne daejnie raeriestimmine NVE:ste. Manne aktem tjïelkestimmiem departemeenteste veanhtedem guktie dah sijhtieh ohtsemh gïetedidh mejtie soejkesjeminie dej vaeljehke dajvi ålkoli, Muotka jeahta.
Aamhtesem gïetedæmman vaalta stoerretjåanghkosne
Saemiedigkieraerie sæjhta raeriestimmiem NVE:ste gïetedæmman Saemiedigkesne buektedh båetije stoerretjåanghkosne. Vihkeles Saemiedigkien politihkerh astoem jïh nuepiem åadtjoeh lahtestimmiem buektedh aktene aamhtesisnie goh daate Saemiedigkien veanhta bïegkefaamoe uvtemes edtja tseegkesovvedh dej dajvi lïhke gusnie gellie almetjh årroeminie, jïh ij dejnie miehtjies dajvine mah leah joekoen vihkeles saemien årroejidie.
–Daate faamosne dovne mijjen aerpievuekien åtnose daejstie dajvijste jih båatsose mij joe lea deadtoven nuelesne gellede lehkeste, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.
Kommunestyrerepresentantene Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken krever ekstraordinært møte i kommunestyret om eiendomsskatt. De som har skrevet under på kravet utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer.
Hensikten med møtet skal være å vedta at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre ogposisjonspartiet Røroslista som står bak kravet. Slik er kravet formulert:
Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt
Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.
Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.
Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.
For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.
Arbeidstilsynet har kommet med pålegg mot Røros kommune om informasjon og opplæring knyttet til asbest. Det ble gjennomført tilsyn den 16.10.2018. Kommunen fikk varsel om pålegg 5. februar 2019. Kommunen fikk frist til 25.02.2019 for å komme med kommentarer. Da det ikke kom noe svar fra kommunen, ble pålegget ilagt.
Røros kommune har fått pålegg om å sørge for at verneombud og arbeidstakere som kan utsettes for støv med asbestfiber, får nødvendig informasjon og opplæring.
Arbeidtilsynet har konkludert med at det er ikke registrert i en bygningsdatabase hvor det kan finnes asbest.
– Siden det ikke er foretatt en kartlegging av hvilke bygg og hvor i byggene asbest forekommer, vil ikke vaktmestere eller annet nøkkelpersonell ha nødvendig informasjon om hvor asbestforekomster foreligger, heter det blant annet i brevet fra Arbeidstilsynet til Røros kommune.
Arbeidstilsynet viser til at det ble avdekket inngripen i bygget der det var asbestholdige materialer i Kvitsanden barnehage. Nødvendig informasjon om eksisterende og mulig forekomst vil kunne forebygge unødig eksponering av asbestfiber både for egne ansatte og brukere av byggene. Arbeidstilsynetkrever at Røros kommune kurser sine ansatte, og viser til at det finnes tilbydere av kunnskaps- og kjennskapskurs om asbest, og flere kan være interessert i å tilby tilpassede kurs på forespørsel.