Pia Antonsen Rognes er en av årets kunstnere under Kunst i Bergstaden, på Bergstadens Hotel. Med seg på hotellet har Pia et stort rosa monster, som heter «Å begjære vold».
Her forteller Pia Antonsen Rognes om det spennende kunstverket sitt.
https://vimeo.com/323195152
I fremtiden kommer det nok flere spennende prosjekt fra Pia.
-Nå i år er det ganske åpent, får se hva som kommer inn av svar på søknader fremover, sier hun.
Pia er 33 år gammel og kommer fra Trondheim. Hun har bodd på Røros i snart to år. Pia har studert kunst i Bergen og i Reykjavik.
Nå kommer den aller første kunstboken skrevet på sør-samisk. Boka lanseres under arrangementet Littfest som er en del av markeringen av FNs urfolksspråkår. Boka handler om den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson, og har tittelen Faamoe, som betyr styrke.
Språk är et sentralt begrep i Faamoe. Boken gir innblikk og innsikt i Tomas Colbengtsons kunst og kunstnerskap med ett særpreget bildespråk som har bakgrunn i sørsamisk og samisk historie og ett nesten tapt morsmål.
FN har erklært 2019 som urfolksspråkenes år for å øke kunnskapen om urfolksspråk som en viktig komponent i en verden med kulturelt mangfold. Sørsamisk har under lang tid vært truet og undertrykt. Men idag øker bevisstheten rundt språk og kultur og med Faamoe lanseres nå den første kunstboken på sørsamisk.
Boka inneholder mer enn 60 konstverk av Tomas Colbengtson i kombination med tekster på tre språk om hans kunst. Suggestiv bildekunst i ulike teknikker som grafikk, fotografi, glass og skulptur fra mer enn to årtiers produksjon samt innholdsrike og fordypende tekster på sørsamisk, svensk og engelsk.
– Kanskje er det tapet av morsmålet, tapet av mitt språk som er årsaken til at jeg i hele tatt holder på med kunst, sier Tomas Colbengtson.
Boka er oversatt til sør-samisk av Per Martin Israelsson.
Selskapene Siva, Nord-Østerdal Kraftlag og Røros Vekst går sammen og danner et felles eiendomsselskap i Fjellregionen; Siva Fjellregion Eiendom AS. Dermed går Røros Vekst inn i et selskap med hovedtyngden på Tynset. Det nye selskapet eier Tolleff Bredals vei 13 (Veksthuset) og Havsjøveien 309 og 313 på Røros og sju eiendommer på Røros. Det nye selskapet skal hete Siva Fjellregionen Eiendom AS.
Siva går inn med 40 millioner egenkapital i det nye selskapet, som skal virke på tvers av kommuner og fylkesgrenser. Målsetningen er i følge ledelsen å bidra til økt næringsutvikling i Fjellregionen.N
Det nye selskapet, Siva Fjellregionen Eiendom AS eies av Siva Eiendom Holding AS (62%), NØK (25%) og Røros Vekst (13%).
Lise Bartnes Aalberg, direktør for eiendom i Siva.
Foto-Berre
– Siva, NØK og Røros Vekst jobber med bedrifter i Fjellregionen om mulige eiendoms-investeringer, men det har over tid vist seg å være krevende å få mobilisert tilstrekkelig kapital. Vi så et behov for å samle og styrke eiendomsaktørene. Sammen med Røros Vekst og NØK ser vi regionen under ett og får en større evne til å løfte prosjekter for næringslivet, sier Lise Bartnes Aalberg, direktør for Eiendom i Siva.
Ivar Often.
Foto: Tom Gustavsen
– NØK har samarbeidet godt med Siva i mange år i NØK EE og vi synes det var en spennende tanke da Siva signaliserte at de kunnen tenke seg å være en mer toneangivende aktør i Fjellregionen. Prosessen og strukturen som vi nå har kommet frem til er vi svært godt fornøyd med. NØK er opptatt av næringsutvikling i regionen og vi mener dette selskapet blir en god bidragsyter, sier Ivar Müller Often, daglig leder i NØK.
NØK EE overfører 7 næringsbygg på Tynset med 63 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark AS.
Siri Fürst Foto: Ole Walter Jacobsen
– Røros Vekst har som mål å bidra til næringsutvikling, vekst og nye arbeidsplasser i Rørosregionen. Det å bli en del av Siva Fjellregionen Eiendom AS styrker muligheten for å nå dette målet. Det nye selskapet gir økt tilgang på kapital i tillegg til mer ressurser og kompetanse til drift og utvikling av næringseiendom, uttaler Siri Fürst, styreleder i Røros Vekst AS.
Røros Vekst investerer og utvikler næringseiendommer i Rørosregjonen. Selskapet er eid av Røros Kommune, Rørosbanken, Røros E-verk og Kjellmark AS. Røros Veksts viktigste eiendeler er aksjer i selskapene Gjøsvika AS, Gjøsvikmoen AS, Veksthuset AS og Havsjøveien Næringspark AS.
Røros Vekst overfører Vekshuset AS på Røros med 32 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark ASEies av Siva 62%, NØK 25% og Røros Vekst 13%
Selskapet skal jobbe for næringsutvikling i regionen gjennom eiendomsinvesteringer, i tett kontakt med lokale og regionale aktører og kobling til Sivas øvrige innovasjonsnettverk av næringshager og inkubatorer.
Eiendommer i det nye selskapet er Tomtegata 8, Tynset, Ringveien 39, Tynset, Parkveien 5, Tynset, Aumliveien 4A, C, D, Tynset, Elvegata 9A-C, Tynset, Industriveien 14, Tynset, Ringveien 34 A-E og 35 A-C, Tynset, Tollef Bredals vei 13 og Havsjøveien 309 og 313, Røros
Siva er statens virkemiddel for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet og gjør dette gjennom:
Investering, utvikling og forvaltning av industri- og næringseiendommer i hele landet
Eierskap i innovasjonsselskap f.eks. Rørosregionen Næringshage AS og Klosser Innovasjon AS
Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, står det i en pressemelding fra Sametinget.
Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget
til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og
kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Evalueringen har sett på i hvilken
grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken
grad veiledningsordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med
duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere
måloppnåelse. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere
næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet.
Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst
rundt duodji som kultur og håndverk. Rapporten konstaterer at instituttet i
liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet
ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og
kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk.
Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de
utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid
stor betydning. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur,
identitet og kulturarv.
– Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og
forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira.
Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men
med et smalere mandat. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell
kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og
markedsutvikling.
– Rapporten skisserer flere ulike alternativ for
videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira.
Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til
noen av standpunktene. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta,
blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Rapporten er
offentlig.
– Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme
sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit
Marie E. Eira.
«Den dagen det ikke skrives brev, vil livet miste mye av sitt lys og sin varme.» Disse ord er en hilsen fra dikterhøvdingen Johan Felkberget.
Uten bokstaver og ord blir livet en mørk tunnel med få lyspunkter. I løpet av 20 år har jeg jobbet i Gambia for å skaffe barn muligheter for skolegang, og reiser dit igjen for 30 gang for å kjempe mot analfabetismen i et av verdens fattigste land. Ved uvurderlig hjelp fra stort sett Rørosbefolkningen arkiverer jeg hvert smil fra barn som har fått skolegang, og oversender takk til alle som støtter aksjonen.
Det startet i Gambia, da SOS-barnebyer i 1983 åpnet en barneby i Bakau. Det fascinerte meg til å starte min egen Gambiaaksjon. Utenfor barnebymuren sto alle dem som ikke fikk noen form for hjelp. Slik startet arbeidet med å skaffe skoleplass til de som trengte det mest.
Gi en mann en fisk, og han er mett i en dag. Lær en mann å fiske, og han er mett resten av livet».
Dette
er en velkjent og velbrukt frase, men den blir ikke dårligere av den grunn.
Av alle
de redskaper man kan gi et menneske for å kunne få et bedre liv, er
utdanning det viktigste! I sin tusenårserklæring satte FN seg et mål om at
alle barn skulle få en fullverdig grunnskoleopplæring innen 2015. Kostnaden
for å få dette til tilsvarer det samme verden i dag bruker på militære
styrker i fire dager. Vi vet
at utdanning og kunnskap er nøkkelen for et bedre liv. Utdanning setter
dessuten mennesker i stand til å tenke selv, og er i så måte viktig for å
få gode holdninger og kritisk sans. Utdannede og bevisste mennesker finner
seg ikke i urett som mange av verdens mennesker daglig utsettes for. I
skrivende stund er millioner av barn analfabeter. De har få tilbud om noen
som helst form for utdanning, og den kunnskap verden for øvrig besitter
er utilgjengelig for hele generasjoner.
Å kunne lese og skrive er en forutsetning for å kunne tilegne seg og videreføre kunnskap som kan utgjøre forskjellen på liv og død. Nettopp derfor er kampen mot analfabetisme den viktigste kampen vi kjemper for å utrydde verdens urett og fattigdom. Jeg er gått ut på data, som det heter – men det betyr ikke nødvendigvis at alle små grå er forvitret. Hele mitt liv har jeg vært opptatt av internasjonal solidaritet i tråd med våre grunnleggende ideologier. Støtte til svake grupper har alltid stått i fokus. Mange av oss reagerer på at dette ikke gjenspeiler seg i partiprogrammene foran
høstens valg. Alle kommuner har sitt ansvar for kloden vi lever på.
Kamp mot analfabetisme er sak nr en.
Alle innsamlede midler går uavkortet til prosjektet. Alle private utgifter: Reise, opphold, mat etc. betaler jeg selv.
Kjell Ove Oftedal jobber i oppsigelsestiden etter at han sa opp sin stilling som daglig leder i Røros Slakteri AS. Selv om Oftedal har valgt å forlate skuta, har han en høy stjerne hos styreleder Roar Eckermann.
– Oftedal har vært en lagspiller hele veien, og bidrar med sin kompetanse i oppsigelsestiden. Røros slakteri og datterselskapet Røroskjøtt har under hans ledelse lyktes godt med kunder og synlighet i markedet. Store nye avtaler som er inngått gir store muligheter fremover. Oftedal fortsetter sitt arbeid for konsernet i oppsigelsestiden til juni måned, så forlater han en bedrift i vekst, sier Roar Eckermann til Rørosnytt.
Kjell Ove Oftedal har vært daglig leder i alle konsernets tre selskaper. Når Oftedal slutter, deles rollen som daglig leder opp i tre. Stig Storsve fungerer som daglig leder i Røros Slakteri AS, Sten Ture Solli fungerer som daglig leder i Røroskjøtt AS, og Poul Lysdal fungerer som daglig leder i Grillhuset Røroskjøtt AS. Samtidig er arbeidet igang med å finne en ny leder for konsernet.
– Røros Slakteri og Røroskjøtt har positiv utvikling, med økning i både omsetning og kundegrunnlag. Samtidig er vi en fase hvor vi har et stort utbyggingsprosjekt fremfor oss for å sikre ytterligere vekst. Styret har derfor opprettet en arbeidsgruppe som skal intensivere arbeidet med nytt bygg. Kjell Ove Oftedal bidrar i denne gruppa under oppsigelsestiden for å sikre kompetansen som er opparbeidet i prosjektet, sier Roar Eckermann.
Nylig ble det kjent at Røroskjøtt har inngått en stor avtale med Britannia hotell i Trondheim. Røros Slakteri blir eneleverandør på alt av storfe, småfe og gris i fem år fremover. Det er også inngått store avtaler innen dagligvarehandelen. De nye avtalene som er inngått, gjør at Røros slakteri står foran en vekst som kommer raskt, og utbyggingen i Havsjøveien ligger noe fram i tid. Styrelederen sier den utfordringen vil bli taklet bra.
– Det er mulig å øke volum innenfor veggene der slakteriet ligger i dag, og vi får eventuelt vurdere en forsering av byggingen i Havsjøveien, sier Eckermann.
