Dag: 6. mars 2019

+ Populær premiere

av

I kveld hadde Riksteateret turnépremiere på forestillingen «Bukkene Bruse lager rumpebrann». Falkbergetsalen var fullsatt av både små og store publikummere på premieren. Publikum fikk oppleve ei flott premiere med gode skuespillere, fengende sanger, fine kulisser og ikke minst de fine dukkene som var med i stykket. Tilstede på premieren var ordfører Hans Vintervold.

Historien i stykket handler om De tre bukkene Bruse som lurer på hva de skal gjøre i ferien. De to minste vil helst til utlandet, men den største synes det blir altfor dyrt. Han vil heller på setra som de brukte å gjøre før. «Æsj,» sier de to minste. «Det treige fjellet.» Den største bukken lokker med trollet og vafler på setra, og til slutt drar de av gårde. Men hvor er det blitt av trollet som bodde under brua?

Håkon Thorstensen Nielsen spiller Trollet i forestillingen, og han var godt fornøyd med turnépremieren på Storstuggu.

https://vimeo.com/321828008
Skuepiller Håkon Thorstensen Nielsen.


I tillegg til å spille Trollet spiller Håkon Kråke, Lille Grynt og Vaktmester Bever. Trollet hadde kommet på gamlehjem fordi han hadde ligget litt for lenge i solen og blitt solbrent på rumpa, da måtte han til gamlehjemmet og bli smurt med krem. Siden han er 300 år mener Trollet at han har rett på fast plass. Det blir litt utrygt på gamlehjemmet når Trollet kommer dit. De andre gamle dyrene vil ikke være der lenger, og det blir en konflikt mellom Trollet og de andre.

En av Riksteatrets største suksesser de seneste årene er Bukkene Bruse på Badeland  – basert på forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursunds enormt populære barnebok. Nå kom oppfølgeren, basert på andre bok i serien, Bukkene Bruse vender tilbake.

Dukkeverkstedet på Riksteatret har jobbet iherdig med å lage rundt 30 ulike dukker som brukes i «Bukkene Bruse lager rumpebrann», og på scenen er det være sju dukkespillere som gir liv til figurene. Forestillingen passer for barn fra 3 år.

Bukkene Bruse.

+ Valgt ut som kulturbarnkommune

av

Røros er en av seks kommuner som er valgt ut som Kulturbarnkommuner, et prosjekt som skal styrke kunst og kultur til de yngste barna i kommunen. 42 kommuner søkte om å få bli Kulturbarnkommune. Kunst og kultur skal styrkes, og det er de yngste barna som prioriteres øverst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets overordnede mål er å oppnå samarbeid innad i kommunene og finne måter å bruke den kunst- og kulturfaglige kompetansen på tvers av institusjonene. Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp i prosjektperioden 2019-2020.

– Det gleder oss å se alt det flotte arbeidet som gjøres rundt om i landet på dette feltet, og det var inspirerende å lese så mange gode søknader, sier prosjektleder i Kulturtanken, Ragnhild Bøhle på vegne av styringsgruppa som har gått igjennom alle søknadene og stått for utvelgelsen. Kommunene er valg ut på bakgrunn av kriterier knyttet til forankring i kommuneledelsen, samarbeidsfelt, geografi og faglig kvalitet på søknaden. 

– De seks kommunene som ble valgt, utmerket seg spesielt med tanke på å vise bred samarbeidsvilje, solid kunnskap og stort engasjement inn i prosjektet, en god forankring i kommunens planer, at de hadde gjort en god innsats med å innhente aktuelle nye samarbeidsparter og et generelt godt forarbeid, sier Bøhle.

Følgende kommuner ble valgt ut som Kulturbarn-kommuner 2019-2020:

  • Fredrikstad kommune, Østfold
  • Fjell kommune, Hordaland (kommunesammenslåing med Sund, Øygarden og Fjell fra 01.01.2020)
  • Førde – Nausdal- Gaular og Jølster kommuner, Sogn og Fjordane (Sunnfjord kommune fra 01.01.2020)
  • Kristiansand kommune, Agder (kommunesammenslåing med Søgne og Sogndalen)
  • Målselv kommune, Troms
  • Røros kommune, Trøndelag

Nettverk
Som Kulturbarnkommune og deltager i prosjektet vil man få hjelp til å inngå samarbeid med aktuelle aktører i sin kommune og kompetanseheving gjennom nettverksgrupper med hensyn til formidling av kunst og kultur til barn i alderen 0-8. Man vil få tilgang til nettverk med profesjonelle utøvere, og muligheter til samarbeid om kompetanseheving for personalgrupper.

– Sammen ønsker vi å bidra til både økt kvalitet og omfang av barns møte med kunst og kultur. Vi håper prosjektet kan føre til et varig formalisert samarbeid innad i kommunen som kan gi inspirasjon og bakgrunn for fremtidige samarbeid regionalt og nasjonalt, sier Bøhle.

Oppfølging
Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp av prosjektgruppen som består av Elin Kvernmoen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, Kathrine Pedersen, rådgiver i Nasjonalt senter for kunst – og kultur i opplæringen og Ragnhild Bøhle, prosjektleder i Kulturtanken. Prosjektgruppen skal, i samarbeid med Kulturbarn- kommunene, sørge for fremdrift i det lokale utviklingsarbeidet i hele prosjektperioden 2019 og 2020. I samarbeid med de lokale prosjektgruppene fra alle Kulturbarn-kommunene vil det etableres et eget nettverk for kunnskap og informasjonsdeling. Høsten 2020 skal det arrangeres en konferanse med erfaringsdeling som avslutning på prosjektperioden.

+ Vil snevre inn sentrum

av

Arbeiderpartiet vil snevre inn sentrum, når det gjelder utskriving av eiendomsskatt; og ber administrasjonen fremme en sak med forslag til endringer.

– Det er etter vårt syn ikke rimelig å definere beboerne på for eksempel indre Håneset, ved Rismosjøen, Gullikstad, Sundet og Rørosgård som beboere i Røros sentrum.  Det viker mer naturlig at disse kommer i kategori med Høsøien, Galåen, Orvos, Glåmos etc. I disse områdene er det mange nedlagte småbruk med forholdsmessig mye bygningsmasse, noe som slår ut med sonefaktor 1,0 i stedet for 0,6, skriver Isak V Busch, på vegne av Røros Arbeiderparti, i en mail til Rørosnytt i kveld.

– Det ser også ut til at garasjer som er en integrert del av bolighus nå blir skattlagt som boligareal. Dette er en praksisendring fra tidligere. Tidligere ble arealet for en garasje integrert som en protokolltilførsel, der arealet for garasje ble tatt ut. Nå blir integrert garasje etter det vi skjønner beskattet som boligareal. Det er åpenbart urimelig dersom en garasje som er en del av huset skal koste mer å eie enn en frittstående garasje, og ber også om at dette undersøkes. Overnevnte slår ut annerledes enn det vi mener var intensjonen i vedtaket kommunestyret gjorde, og vi ber derfor administrasjonen om å utrede hvordan dette best kan løses, og fremme en sak for politisk behandling innen utløpet av august 2019, heter det uttalelsen fra Røros Arbeiderparti.  

+ Tror på bedre tider

av

Leder i Røros Handelsstand Liv Grådal tror på bedre tider for handelen på Røros. Handelsstanden har sammen med Rørosregionen næringshage et prosjekt gående for å få til et løft. Der er engasjementet stort, og 100 personer møtte til fagseminar i Storstuggu i går. Den siste uka har det blitt kjent at Jernia avvikler sin butikk i Bergmannsgata og Røros Sport ble stengt på grunn av konkurs.

https://vimeo.com/321735474
Liv Grådal intervjuet av Tore Østby.

+ Butikkene som ble borte

av

De siste årene har mange butikker takket for seg i sentrumsgatene på Røros. Det gjelder både store og små butikker. Noen har forsvunnet etter kort tid, mens andre har vært en del av Rørossamfunnet i tiår.

Mandag stengte Røros Sport dørene etter å ha vært en motor i handelen i Bergmannsgata i mange år. Firmaet Nye Røros Sport er etablert, og det er ventet at det vil åpne en ny sportsbutikk i de samme lokalene om kort tid. Forrige uke ble det kjent at Jernia avslutter sitt engasjement på Røros. Rett etter Rørosmartnan stengte Bergtatt øverst i Kjerkgata.

1. september 2018 stengte K4 nederst i Kjerkgata dørene for godt eter fire års drift. 2. august 2018 stengte Outlet Røros dørene etter fire måneders drift. 14. juni 2018 stengte Rafinette midt i Kjerkgata dørene etter tre års drift. Bakeriet og Røros delikatesser gikk konkurs 10. november 2017 etter 7 måneders drift. 18. januar 2017 var der slutt for Junibacken. 9. januar 2017 var det slutt for Zizzi nederst Bergmannsgata.

Palma ble nedlagt i 2017, og etterfulgt av Varig design, og nå er butikk byttet ut med galleri i Samvirkebygget nederst i Kjerkgata. Populære butikker har blitt borte i rask rekkefølge. Noen butikker har også kommet til underveis, men det er liten tvil om at handlegatene på Røros er inne i tøffe tider.

Samisk medvirkning i Forsvaret

av

Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund løftet denne uken samisk medvirkning i forsvaret på Sametinget, står det i en pressemelding fra Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell.

-Samisk representasjon er viktig når Forsvaret planlegger aktiviteter i Sápmi. Gjennom å la samiske stemmer bli hørt allerede i planleggingsfasen, unngår forsvaret unødvendige konflikter i samiske områder, sier Nora Marie Bransfjell.

Bransfjell, som er fra sørsamisk valgkrets, er svært fornøyd med at et Sametinget enstemmig valgte å videresende saken til sametingsrådet.

-Vi ber derfor sametingsrådet om å ta initiativ til å forbedre dialogen og samordning med Forsvaret, og jeg er fornøyd med at et enstemmig Sameting stiller seg bak dette, avslutter Bransfjell.


+ Ut på vidda

av

Ethel Seljevold er prosjektleder for «Ut på vidda». I går var hun på Rørosbesøk og fortalte om prosjektet som er et nytt tilbud i Rørosområdet til barn, unge, voksne og eldre.

Ut på vidda er lærings- og omsorgstjenester som blir tilbudt i regi av en reindriftsfamilie. I prosjektet kan reindriftsfamilier samarbeide med skole eller kommune om å lage innhold til barn, unge og voksne.

Ethel besøkte koia hos Rørosrein der hun fortalte om Ut på vidda. Der var det deltakere fra Røros, Os og Holtålen kommune. Ethel var godt fornøyd med responsen i koia.

-Det har vært veldig god respons. Det har vært mange fagpersoner som har vært engasjert under møtet her, stilt gode spørsmål og kommet med gode synspunkter, sier Ethel Seljevold.

Møtedeltakerne jobber nå videre med prosjektet, sier Ethel Seljevold.

https://vimeo.com/321678912

Om tilbudet

Mange reindriftsfamilier kan ha behov for tilleggsnæring som gir økte inntekter. En levende kultur, naturen, dyra og menneskene er en god kilde til læring, mestring og trygghet. Møter som gir næring. Ut i fra dette kan reindriftsfamilier tilby tjenester som barn, unge, voksne og eldre har behov for.

Ut på vidda – lærings- og omsorgstjenester i reindriften er et nasjonalt prosjekt igangsatt for å skaffe kunnskaper om behov, og hva reineieren må vite noe om før etablering.

Målet er å få etablert tilbud til barn, unge og voksne som trenger å lære i praksis, finne fellesskap og gode relasjoner og få kunnskaper om samisk samfunn og reindriftsnæringen.

Det finnes tilsvarende tilsvarende tilbud i landbruket. Ut på vidda bygger videre på erfaringer og kunnskaper som er gjort i Norge gjennom 15 år med «Inn på tunet».

I følge Ut på vidda trenger fortsatt barn, unge og voksne i Norge å lære mer om det samiske folket, historien, kulturen og reindriftsnæringen. Kunnskaper, forståelse og aksept for ulikhet, bidrar til å bygge broer og hindre konflikter mellom folkegrupper og næringer.

Tilbudet Ut på vidda er for alle reindriftsfylkene. Det er flere fylker som jobber med å få opp tilbud til barn, unge og voksne, som skal lære mer om det samiske. Økt kunnskap gir økt forståelse og mindre konflikter i samfunnet.

Prosjektet Ut på vidda eies av Landbruks- og matdepartementet (LMD) i samarbeid med Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Sametinger og Kommunal- og moderniserings- departementet er også representert i styringsgsgruppa. Fylkesmannen i Troms har sekretariatet og prosjektleder. Prosjektet startet 1. janaur 2016.


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.