Først med nyheter fra Røros
Politiet går ut og ber publikum om hjelp, for å kaste lys over det som skjedde på Røros hotell natt til i går. Alle som har sett eller hørt noe bes ringe 7389 9014. En ung kvinne ble funnet skadet i ei trapp, og ligger nå bevisstløs på St Olavs Hospital med vært alvorlige hodeskader.
En mann i 20-årene sitter i politiets varetekt, og er siktet etter hendelsen. Politiet har bekreftet at det er en relasjon mellom den skadde kvinnen, og mannen som sitter i politiets varetekt.
Kvinnen som ligger på St. Olavs hospital etter en alvorlig voldshendelse på Røros hotell natt til i går, er påført alvorlige hodeskader. Det har derfor ikke vært mulig å avhøre henne om det som skjedde enda. Hun ble funnet av betjeningen ved hotellet, hardt skadd i ei trapp.
– Politiet prioriterer nå sikring av tekniske bevis, og foretar avhør av vitner. Vi ønsker å komme i kontakt med alle som har sett eller hørt noe som kan være av interesse. Det gjelder både vitner til selve hendelsen, og til det som måtte ha foregått i forkant. De som har opplysninger bes ringe politiet på 02800, sier Politiadvokat ved Trøndelag politidistrikt Silje Noem til Rørosnytt.
Det er nå tatt ut siktelse mot en mann i 20-årene, som nå sitter i politiets varetekt. Det er så langt ikke tatt stilling til om mannen skal fremstilles for retten for varetektsfengsling. Han kan sitte i politiets varetekt i 48 timer, før han må slippes fri, eller få en dom om videre varetekt. Fremstilling for varetektsfengsling må derfor skje senest mandag morgen.
Både den skadde og den siktede var gjester ved et arrangement ved hotellet. Politiet har ut over det ikke gått ut med hvor de to er hjemmehørende.
En mann bosatt på Strømmen er tiltalt for kroppsskade, etter en hendlelse på Røros 10. desember i 2017. Mannen er tiltalt for å ha sparket en mann fra Rørosområdet i hodet, slik at han ble liggende maktesløs og bevisstløs på bakken.
Den skadde ble påført hjernerystelse, og ble etter denne hendelsen sykemeldt i 14 dager. Saken er berammet til 23. januar i Trondheim tingrett.
I et hus på Bergan i Glåmos bor Anne Siri Borgos (33) og Silje Gimse Bølien (29), og deres åtte dyr. Til daglig jobber Anne Siri i Røros kommune i TFF, og Silje jobber som personlig assistent.
Anne Siri og Silje er begge ivrige skotthyll kastere for Glåmos skotthyllklubb. Fire ganger har de blitt Norgesmestere for lag, og Silje ble Norgesmester individuelt i år. Hun tok et steg opp på pallen i år, etter aat hun tok sølv i fjor. Siden 2013 har de vært med i NM, det har blitt medalje 6 ganger, fire gull, en sølv og en bronse. Bare første året, i 2013 det ikke ble medalje.
Silje så på en del skotthyll som barn, både bestefar, onkler og moren spilte. Glåmos Skotthyllklubb har spilt i 1.divisjon i år. De kom langt ned på tabellen, men berget plassen og skal spille i 1.divisjon også i 2020. Det er den øverste divisjonen i skotthyll. Klubben har også deltatt i Norgescupen ute, og kom på fjerdeplass. Glåmos skotthyllklubb arrangerte Gauldalsmesterskap i år. Der deltok klubbene som tilhører Gauldalen. Hvert år er det klubbmesterskap innad i Glåmos skotthyllklubb.
– Skotthyll er sosialt. Det er den største grunnen til å være med på NM egentlig, sier Silje Gimse Bølien.
Det er rundt 400 kastere fra junior til veteran som deltar på NM. Idretten er godt sentrert i Trøndelag. Men det er også noen klubber ved Porsgrunn, og Møre. Den norske klubben Gran Canaria har et lag. Det er pensjonister som har flyttet nedover til Spania. Laget bruker å komme oppover til NM.
Skotthyll er en helårssport. Om vinteren spilles inneserie, to kamper hver uke i skotthyllhallen på Tiller. Anne Siri og Silje er glad for sponsorene som sponser klubben. De hadde ikke fått til å gjøre alt dersom det ikke hadde vært for dem. Sponsorene er Monter Bergstaden Trelast, A.J. Sandnes Bygg, RørosBanken og Røros E-Verk.
– Stor takk til dem, sier skotthyllkasterne.
Jul for Anne Siri og Silje har de siste årene vært jobb. I mange år har Silje manglet julestemning, så i år skal hun og Anne Siri feire jul hos Silje sin mor, sammen med søsteren til Silje og barna. De reiser på lille julaften for å prøve å få litt julestemning.
– Prøver på det, når jeg får være hos mamma over natten, så kanskje, sier Silje.
Julen blir litt amputert dersom man skal på jobb lillejulaften eller julaften. De synes det er veldig koselig å jobbe i jula, men det er noe annet å være hjemme, og gjøre det man gjorde når man var barn. Få med seg det som går på TVen og få litt julestemning av det.
Silje gleder seg til å stå opp juleaften og sette seg i pysjen og se TV. Hun synes det er så koselig. Begge to jobbet på julaften i fjor, så i år har de fri. Det prøver de å samkjøre.
– Når jeg hører ordet jul så tenker jeg at man er inne, det er litt lunt, godt og varmt. Man er med familien eller dem man er mest glad i, og det er tett snø ute, sier Anne Siri.
Anne Siri og Silje er veldig glad i kjæledyr. De har fire hunder, alle sammen er mops. I tillegg har de ei katte og tre rotter. Når de reiser på juleferie skal rottene være igjen hjemme. De klarer seg noen dager når de har mat og drikke. Kan ikke ha med rottene over alt. Det er ikke alle som ønsker rottene velkommen. Katta blir også igjen hjemme. Katta og rottene kan være igjen hjemme sammen. Katta er redd for rottene.
Rotter blir maks to år gamle. De får ofte alvorlige sykdommer, som lungebetennelse, ørebetennelse, slag og kreft, Anne Siri og Silje har dessverre mistet mange rotter. Rottene de har i dag heter Jona, Lilly og Luna. Rotter er flokkdyr som ikke liker å være alene, da blir de ensomme. De sørger mye dersom de mister kameraten sin, derfor er det viktig at man har minimum to stk. Rotter er aktive og beveger seg mye, derfor krever de mye plass. Buret som Anne Siri og Silje har rottene i er to etasjer. Det er viktig at de kan være i aktivitet, dersom rottene blir for rolige blir de fort tykke.
– Rottene er tam og søt, sier Silje. Anne Siri legger til at rotter er undervurdert. Når man hører rotter så tenker man skadedyr, men de har stor personlighet og veldig intelligente og sosiale dyr, sier hun.
Anne Siri og Silje har hatt flere dyr, som skilpadde, og fisker i akvarium. Nå holder de seg til dyr med pels, og det er satt kjøpestopp for flere dyr. Dyrene skal tas vare på, i tillegg koster det en del å ha dyr. Men de to kommer bestandig til å ha dyr. Anne Siri kommer fra gård og er vant til å ha dyr.
– Det blir veldig tomt dersom man ikke har dyr, selv om man blir bundet, gir det veldig mye glede, sier hun.
For Anne Siri og Silje består livet av jobb, familie, dyr og skotthyll. De kommer fra store familier begge to. Begge har sju søsken. De synes det er koselig å ta vare på tantebarn. Anne Siri har sine nærmest, men det er ikke så langt til Silje sin søster som bor i Haltdalen. Familien er viktig for dem.
– Når man blir eldre blir man mer oppmerksom på at man ikke vet noe om morgendagen, og du er veldig takknemlig for det du har. Så da synes jeg det er litt viktig å ta vare på familien så lenge man har dem, sier Anne Siri.
En kvinne ble funnet bevisstløs etter en hendelse på Røros hotell natt til lørdag.
Hun ligger alvorlig skadet på St. Olavs hospital, og er nå utenfor livsfare melder Adresseavisen. En ung mann ble først avhørt som vitne og er senere pågrepet som mistenkt, skriver avisen.
I følge avisen ble kvinnen funnet bevisstløs i en trapp på hotellet like etter midnatt. Politiet regner med å kunne avhøre kvinnen i morgen.
5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.
Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.
Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde.
Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»
Liv Olaug Fevik Prøsch (16) har spilt piano siden hun var 7 år gammel. Det var ganske naturlig for henne å begynne og spille piano, siden familien hadde piano hjemme. Flere i familien og bakover i slekta hennes har spilt piano, så det var nesten «obligatorisk».
Flyttet
Før Liv Olaug startet med piano gikk hun et år på blokkfløyte og notelæring, som de fleste jentene i klassen hennes gjorde. Da bodde familien i Vanylven på Sunnmøre. Liv Olaug og familien flyttet til Røros da hun gikk i 6. klasse.
– Jeg synes det var fint å flytte til Røros. Trives veldig godt her. Pappa kommer fra Røros, sier Liv Olaug Fevik Prøsch.
Til daglig går Liv Olaug på studiespesialisering ved Røros Videregående skole. I tillegg til å spille piano går fritiden med til trening og venner.
Klassisk
Liv Olaug spiller mest klassisk, men det blir noen andre genrer også. Hun liker godt klassisk fordi det er mye melodi. Hun spiller bl.a. Frédéric Chopin, Claude Debussy og noen gamle stykker av Fredrik Christopher Prøsch komponert på 1700-tallet. I andre genrer blir det bl.a. «Bohemian Rhapsody» av Queen.
Liv Olaug har opptrådt på ulike arrangement. Spesielt inspirerende var det å få lov å spille firhendig sammen med Tor Espen Aspaas på Vinterfestspillene. Hun liker godt å opptre, men hun har ingen spesiell drøm inn i musikken. Hun ønsker å ha det som hobby nå, men tror sikkert at hun kommer til å forsette å spille i fremtiden.
Hun er elev ved Røros kulturskole, der har hun en time i uken, i tillegg er det av og til timer med samspill. Lærer er Lester A. Goodwine. Tidligere hadde hun Monica Andersson.
– Det er veldig forskjell på hvor mye jeg øver. Det spørs om det er mye på skolen. Av og til blir det neste ingenting, og av og til spiller jeg et par timer om dagen eller noe imellom der. Det spørs veldig, sier hun.
Alltid før jul spiller hun en del julesanger. Har spilt de fleste kjente julesangene. Ofte er det opptredener før jul.
Siden Anna, Frank, Svein Inge og Birgitte startet Frost 654 m.o.h AS i februar 2005 har mye skjedd.
Stor trivsel
Vi flyttet til Røros vinteren 2004, og vi skulle egentlig bare bo her i ett år, forteller Anna Norvik. Men vi trivdes så godt at vi bestemte oss for å flytte hit. Etter det har vi aldri sett oss tilbake, og aldri angret et sekund på at vi flyttet, fullfører ektemannen Frank Norvik.
Nå begynner barna å bli store og de har hatt en fantastisk oppvekst på Røros. Vi får ikke lovprist Røros-skolen, lærerne der, kulturlivet og idrettsmiljøet godt nok på Røros, vi er svært takknemlige som har fått oppleve dette, sier ekteparet Norvik.
Røros er unik med sin urbanitet, verdensarv, næringsliv med alt fra storindustri til et dynamisk lokalmatmiljø – og nærhet til natur som daglig kan ta pusten fra deg, sier Frank, og alle værtyper har sin sjarm, fra late julidager til blikkstille frostkalde desemberdager.
Arbeid og tilflytting
Begge jobbet de første månedene på Erszcheidergården hos Franks mor, Elin Norvik, men det unge paret fant fort ut at det var ugunstig at begge jobbet i hotell- og restaurantyrket da de også hadde Sara på 1 ½ år med på flyttelasset. En klesbutikk kom til salgs og Frank og Anna så muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.
Frank hadde lang erfaring fra motebransjen var en av gründerne til de kjente motebutikkene Retro i Trondheim, der Anna jobbet i administrasjonen.
Butikken på Røros ble kjøpt, og de fikk med seg vennene, ekteparet Svein Inge og Birgitte Sølvik som også flyttet opp fra Trondheim. Medgründerne Svein Inge og Birgitte har nå solgt seg ut og flyttet hjem til Oppegård.
Skjær i sjøen
Et skjær i sjøen ble det like rundt oppkjøpstider, Anna fant ut at hun var gravid med sitt andre barn, og dette passet dårlig inn i oppstart som ville kreve mye. Men medeierne Svein Inge og Birgitte tok dette fint og kom til Røros likevel. 5 måneder etter oppstart ble yngstegutten Jesper født, Jesper er nå 13 ½ år. Eldstedatteren til Anna og Frank Sara er nå 16 år og bor på hybel i Trondheim, men hun er hjemme hver helg og jobber på Frost Dame, noe hun har gjort siden hun var 13 år.
Familiebedrift og ny medeier
Ny på laget sammen med Anna og Frank Norvik er Rikke Loik Norvik, niesen til Frank. Rikke er 26 år og kommer fra Vinje i Telemark og har bodd på Røros i snart 6 år. Hun begynte som deltidshjelp på Frost dame samtidig som hun jobbet på Erzscheidergården. Da muligheten til å kjøpe seg inn bød seg for snart 4 år siden slo hun til. Rikke er butikksjef på Frost Herre i tillegg til at hun er leder i Handelsstanden på Røros.
Jeg trives veldig godt på Røros og har fått mange gode venner her, forteller Rikke. Rikke har høyt aktivitetsnivå og er ekstrem sosial og hun er bla. meget aktiv i Røroscrew, en gjeng med mange ungdommer, både Rørosinger og tilflyttere, over 40 stk. Her arrangeres det sammenkomster av mange slag og mange mener at Røroscrew har blitt en svært viktig del av integreringen av unge tilflyttere til Røros, bla. for alle «Trainee`ene» som årlig kommer til Røros.
Stor omsetningsvekst
De tre siste årene har Frostbutikkene i Kjekgata økt omsetningen med godt over tre millioner, noe som er unikt i et tekstilmarked som stagnert nasjonalt, men altså ikke her på fjellet. I tillegg til å omsette godt, leverer Frost gode resultater, og de tror 2019 blir et rekordår.
Vi har lyktes godt på flere arenaer sier daglig leder Anna Norvik. I vår pusset vi opp damebutikken for mye penger og dette ble en suksess med det samme. Men i tillegg til bra handel i butikken så lykkes Frost svært godt på nett om dagen, deres portal www.frostroros.no har blitt en kjempesuksess, og i oktober solgte vi dame og herrevarer for over 600`000,- på nett, noe som er ny rekord for en måned for oss, forteller Anna Norvik.
Jeg har også lyst til å berømme våre dyktige og lojale medarbeidere, sier Anna. De jobber hardt og mye, og de stiller opp når det er behøvelig. Uten alle de dyktige folkene hadde vi aldri vært der vi er i dag.
Høyt aktivitetsnivå
I tillegg er Frosteierne og ansatte flinke til å skape aktiviteter. Det siste halve året har de arrangert stor fest i butikken, «Byggeplassfest» med et av Sveriges mest kjente coverband «Patricks Combo» og nesten 200 gjester. For en stund tilbake var det det besøk av det kjente norske motemerket «Holzweiler» med kveldsåpent i damebutikken med servering av både lokalmat og god drikke fra Røros Bryggeri. I starten på November pakket Rikke en storbil med herreklær og dro til Vinje hvor hun hadde «Pop-Up»-butikk og moteshow med stor suksess.
Det er viktig å ha stort aktivitetsnivå sier Rikke og Anna i kor, mye av vår omsetning kommer på aktiviteter utenom vanlig åpningstid, supplerer Frank. En ting er omsetningen man skaper på aktivitetene, men like viktig er synligheten og markedseffekten av disse «stuntene».
Det er særlig på dame at omsetningsveksten er stor, i år ligger vi godt an til å øke fra fjorårets rekordår med ca 15 %, men også herrebutikken fortsetter økningen i 201, forteller daglig leder Anna Norvik.
Høyt ambisjonsnivå
Fremtiden for den klassiske butikken er mer usikker enn noen gang og man skal følge med i timen for å kunne tjene penger i fremtiden. Netthandelen rammer Røros like hardt som alle andre steder i verden. Frost har tenkt å ligge i forkant av denne utviklingen.
Detaljhandelen er i forandring, og det har den vel egentlig alltid vært, slik som alle andre bransjer også er, sier Frank. Han forteller at Frost ønsker å være i forkant av utfordringene som kommer, og at de pr dags dato jobber konkret med to nye prosjekter for å sikre utvikling i fremtiden. Ett av prosjektene innebærer bruk av ny teknologi, og etter hvert teknologi som ikke en gang er oppfunnet ennå, supplerer Norvik. Det er ambisjonen.
Det er ingen grunn til at vi ikke kan skape en stor og bærekraftig bedrift med enda flere arbeidsplasser på Røros som bruker fremtidens teknologi, sier Anna.
Gledet seg til jul
Det er hardt arbeid å drive butikker på Røros, både Anna og Rikke jobber minimum 3 av 4 lørdager pr måned og de er aldri hjemme før nærmere kl. 18.00 på ukedagen og da kommer juleferien godt med. I førjulsstriden gledet hele gjengen seg til jul.
Rikke har 14 dagers juleferie hvor turen først gikk til Vinje og mamma og pappas gode hjem med masse hjemmelaget mat. I mellomjula drar hun og noen venninner til Belgia og feirer nytt år der. Jeg gleder meg veldig til jul og nyttår, sier Rikke, etter en lang og arbeidskrevende høst skal det bli godt å komme hjem til mamma og pappa, men nyttårsaften i Belgia blir nok veldig gøy, sier en oppstemt Rikke Loik Norvik.
– Vi feirer julen hjemme med huset fult av folk, sier Anna. Det er både familiebesøk fra fjern og nær og gode naboer rundt middagsbordet på julaften forteller Anna. Frank er kokk og lager pinnekjøtt fra både Røroskjøtt og Rørosrein sammen med nydelig kålrotstappe med mye Rørossmør i. 1. juledag drar vi fire i familien på hytta og nyter noen rolige dager sammen med masse alpint, langrenn og god mat, forteller Anna med stjerner i øynene. Jula er året høydepunkt for alle oss i familien, da har vi endelig mye tid til hverandre. Både Frank og jeg kjører inn til Røros noen dager for å jobbe, men vi tilbringer hele mellomjula og nyttår på hytta. På nyttårsaften bruker vi få besøk av gode venner fra Røros og Sverige og da spiser vi en stor kalkun, åååå som jeg gleder meg avslutter Anna.
Trøndelag Fylkeskommune – Seksjon Folkehelse, idrett og frivillighet gir Røros kommune støtte til etablering av utstyrssentral. Søknaden fra Røros kommune innvilges med inntil 100 000 kroner.
Trøndelag fylkeskommune inviterte tidligere i år kommuner, frivilligsentraler, lag og foreninger tilhørende i Trøndelag til å søke på oppstartmidler til etablering av utstyrssentraler.
Formålet er å bidra og motivere til at det etableres flere utstyrssentraler rundt i Trøndelag slik at sports- og friluftsutstyr blir tilgjengelige i flere nærmiljø enn i dag. Målet er og å bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter uavhengig av alder og sosioøkonomisk status.
Tilskuddet kan ikke utgjøre mer enn 1/3 av totalt etableringsbudsjett og maksimalt 100 000 kroner. Tilskuddet blir utbetalt etterskuddsvis på bakgrunn av innsendt rapport og regnskap dersom ikke annet er avtalt. Regnskapet skal vise hvordan tilskuddet er benyttet. Tilskudd fra fylkeskommunen og andre tilskuddsytere skal spesifiseres.
For 50 år siden reiste Gunvor Westgård ut som misjonær for første gang. I årenes løp har det blitt mange turer til Paraguay. Hun jobbet også mange år som jordmor på Røros. Gunvor er født og oppvokst i Øversjødalen, der bodde hun hele sin barndom.
– Vi var ikke så mye utenom bygda der. Dro til Tolga til tannlegen, og en sjelden gang var det en skoletur. Mor var fra Røros, og vi hadde sommerturer hit – kanskje ikke hvert år men. Jeg husker flere turer til bestemor på Orvos, sier Gunvor Westgård.
Etter hvert reiste hun ut for å begynne på skole. Gunvor var ikke fylt 19 da hun begynte på Røde Kors sykepleierskole i Elverum. Der var hun i fire år. Deretter jobbet hun på Tynset sykehus i fire år, før hun reiste til Oslo på jordmorskolen, som den gang var på Rikshospitalet. Etter et år i Oslo reiste hun videre til Nord-Norge til en Røde Kors sykestue i Finnsnes. Etter et par år ble det Finnmark, nærmere bestemt Alta på en institusjon hvor det var frivillig arbeid. De jobbet for kost og losji. Det var psykiatrisk sykehjem, sykehjem og barnehjem. Gunvor jobbet med alt mulig der. Hun var bl.a. sjåfør for Alma Halsø fra Sunnmøre som var daglig leder. Alma hadde bygd et barnehjem i Alta før krigen. Under krigen ble alle barna evakuert. Etter krigen reiste de tilbake og bygde opp igjen barnehjemmet. Gunvor var med i teamet i et par år, før hun reiste til Paraguay som misjonær.
Gunvor var hjemme igjen fra Paraguay i perioder, da hadde hun jordmorvikariat på forskjellige sykehus. Da hun kom hjem fra Paraguay i 1982 var moren hennes blitt syk, og Gunvor skjønte at hun måtte være her. Da passet det veldig bra at det var jobb å få som jordmor på Røros. Hun ble her, men fikk to års permisjon fra jobben flere ganger. Det var arbeidsgiver pålagt, når noen ville ut i tjeneste, fikk man permisjon uten lønn. Den kommunale leiligheten fikk hun igjen når hun kom tilbake til Røros. Hun oppbevarte tingene sine i kjelleren, mens hun var ute i tjeneste.
Det var egentlig i 1983 Gunvor skulle begynne som jordmor på Røros, men allerede før jul 1982 tok hun imot det første barnet. Da hun startet som jordmor var det fødeavdeling på Røros sykehus. Det var ei ordentlig avdelingen med gynekolog. Det kom folk fra traktene rundt for keisersnitt. Gunvor hadde sett ultralyd på privatklinikker i Paraguay, det var mange som ikke hadde sett ultralyd her enda.
Fødeavdelingen ved Røros sykehus ble lagt ned i 1988. I ei overgangsordning fulgte jordmødrene på Røros den fødende til Tynset og tok imot barnet der. Men det varte ikke så lenge før alle førstegangsfødende skulle til Trondheim.
Gunvor har sett i ettertid at det ikke var liv laga for ei fødeavdeling på Røros, med så få fødsler som det har vært. Det hadde ikke gått an å ha full bemanning. Et år ble det født tre ganger så mange barn som det blir født nå.
Hun var hele tiden ansatt som kommunejordmor, men jobbet på sykehuset på fødeavdelingen. Kontrollene var på helsestasjonen. Det var først på 1980-tallet at kommunene ble pålagt å ha jordmor. Etterhvert ble de to jordmødre. Gunvor var noen måneder først ut, så kom Målfrid Rossebø. Det var nødvendig å være to for de hadde vakt døgnet rundt.
– Gikk med callingen, men det var dårlig dekning. Skulle jeg på ski så måtte jeg ikke gå bakenfor noen haug, sier Gunvor.
Hun sluttet som jordmor i 2001 Da reiste hun til Paraguay på KLP-pensjon. Etter at hun kom hjem igjen, var hun sommervikar i sin egen jobb i to måneder. Så reiste hun ut igjen i et år. Hun begynte å nærme seg 70 årsalderen. Etter at hun ble pensjonist har periodene i Paraguay vært på tre måneder.
I 1985 hadde hun permisjon et år fra jordmorjobben på Røros. Hun fikk forespørsel om å avløse foreldrene på et barnehjem, som misjonær i Paraguay. Hun ble der bare i et år. Faren hadde blitt alene og hun synes ikke at hun kunne være borte lenger en det året.
I 1969 reiste Gunvor til Paraguay første gangen. Da reiste hun med båt, en reise som varte i tre uker, fra Norge til Brasil. 19.mars i 1969 gikk de i land i Santors. Der kom det norske misjonærer fra Paraguay, som hentet henne med bil. Hun som skulle jobbe sammen med Gunvor på klinikken var med.
Totalt har Gunvor vært 16 år i Paraguay. Den første turen var en periode på over fire år. Gunvor reiste ut til ei nyopprettet sykestue med fødestue, poliklinikk og tanntrekkningskontor, i landsbyen Àtira. De to som hadde bygd opp sykestuen, måtte på grunn av sykdom være i Norge i et år.
Under båtreisen tok Gunvor Lingafone kurs. En paraguayer som var ombord på båten hørte henne i lekser og lærte henne uttale.
– Han var nok ikke tilfeldig på båten, men plassert der for å hjelpe meg, sier Gunvor.
Mens Gunvor var i Kautokeino følte hun at tiden snart var inne for at hun skulle reise ut. Mens hun var i Alta hadde hun vært i Sverige på bibelskole i et par måneder. Kvinnen som hadde opprettet barnehjemmet i Alta, synes ikke at noe hus skulle stå ledig, hvor det var kristne som kunne arbeide. Kvinnen synes Gunvor skulle være på et gjestehuset om sommeren og ta imot gjester, og få litt inntekt. Det kom en del turister over fra Finnland. Der var Gunvor om høsten. Da følte hun på seg at det måtte skje noe snart. Så fikk hun oppringning fra en som hun hadde gått på bibelskole sammen med. Han spurte om hun ville reise til Paraguay.
Gunvor reise til Paraguay alene. En ung sykepleier fra Halden som hadde vært noen år i Chile ble lånt ut, for å lære opp Gunvor til å bli jungeldoktor, tanntrekker og i språkundervisning. Etter et halvt år måtte hun tilbake til sitt arbeid i Chile, og Gunvor måtte klare seg alene. Hun måtte kunne spansk såpass at hun greide seg uten tolk. Hun ble også alene med søndagsskolen. Torsdag formiddag var det tanntrekking, fra tidlig om morgenen var det kø.
– Det var harde bud, men det gikk greit, sier Gunvor.
Gunvor har et svart/hvitt fotoalbum fra den første turen. Der er det bl.a bilde av båten hun kom med til Paraguay, den første pasienten hun behandlet, og den første babyen hun tok imot. Minner som hun ser tilbake på i dag.
Da Gunvor reiste måtte hun ha med seg alle eiendeler, personlige ting og minner. Det var ikke sikkert hun kom til Norge igjen. Det sa de rett ut, så hun var forberedt på det.
Det var ikke bilveier. Både pasienter og fødende ble fraktet i oksekjerre. Nå er landsbyen Àtyra den reneste byen i Paraguay. Det er mye lærindustri der. I flere år etterpå ble klinikken brukt til skole for norske misjonærbarn. Det ble bygd sykehus i byen, da ble klinikken overflødig.
Verden er ikke så stor. Ei jente, som Gunvor tok imot da hun var på sykestua på Finnsnes, møtte Gunvor igjen i Argentina. Foreldrene er misjonærer i Argentina. Gunvor har kontakt med sine venner i Paraguay på Facebook. Slik kontakt kunne hun ikke hatt dersom Facebook ikke hadde vært oppfunnet. Gunvor er glad for at hun har lært seg å bruke Facebook. Heldigvis fikk hun begynt med PC i jobben, og ble vant med det.
Gunvor ble presentert for indianerne. Da hun hadde vært i Paraguay i bare noen måneder fikk hun besøke et indianerreservat lenger nord i landet. Der ble det bygd sykestue. Det var også et sagbruk og skole i reservatet. Det ble et Norad-prosjekt, og Gunvor ble der i seks år fordelt på to perioder.
Sist gang Gunvor var i Paraguay var i bryllup. Mor til bruden fikk Gunvor som baby i fanget første gang hun var i landet. Babyen var lagt på veien. Gunvor er bestemor i den familien. Hun har bildene av familien stående fremme i stua. Mor og far til bruden var på Rørosbesøk i sommer.
– I Paraguay er det ikke så lang jul som i Norge. Men de har veldig til jul, som er katolsk. De har mange julekrybber, store julekrybber. De har store dukker som er Jesusbarnet, for det må synes. Maria og Josef er veldig tydelig, for Maria er den største, hun er større enn Gud i deres trosverden, sier Gunvor.
Før jul er det full fart i butikkene. På et kjøpesenter stod det «Nå er Rudolf kommet». Det var et lysarrangement med en rein og en same med pulk oppå veggen.
– Det synes vi var artig at han kom der med pulk i varmen, sier Gunvor. Det er ganske vanlig at det er 45 grader i skyggen fra november til ut i februar.
