Tore Sundt har en lidenskap for vær og har en avansert værstasjon på Evavollen ved
Aursunden. Ut fra det han har observert spår han at det blir en mild høst.
– Det klassiske værtegnet for å spå vinteren er jo det med rogna. Hvis det er mye rogn blir
det lite snø sier dem. Jeg er ikke så sikker på at det stemmer, det har vært ganske mye rogn
de siste årene men likevel har det vært mye snø. Et annet værtegn jeg har sett i år er jo at
gresset er sent ute oppe i høyden, og at det er kanskje et tegn på at vinteren blir sen. Jeg
har hørt at det er et værtegn som kan være like så godt som det med rogna. Så mitt tips er
at det blir en mild høst, snittemperaturen jevner seg bestandig ut, sier han.
Værstasjonen til Sundt måler temperatur, vind, regn, luftfuktighet, effektive grader, sol og
uv-stråling. Han sier at det er en dyr hobby, men at det er verdt det.
– Det er jo en hobby som har tatt av mer og mer. Jeg begynte i 2009 med min første
værstasjon og siden har det blitt dyrere og dyrere, og mer avansert. Jeg tror ikke at jeg vil si
hvor mye den kostet, det er tullete egentlig, men det finnes mye verre ting å bruke penger
på, sier han.
Sundt har en nettside som er Rørosveret der alle værdata for det siste året kan
ses. Denne er koblet direkte opp mot værstasjonen og leverer data kontinuerlig.
– Værstasjonen er koblet opp mot nettsiden og i tillegg har den en app man kan følge med
på telefonen. Davis som værstasjonen heter er jo et kjent merke, og de leverer med en egen
app hvor man kan følge værstasjoner over hele kloden. Det ligger ganske mange i Norge
også, sier Sundt.
Ekstremvær
For Sundt er det de ekstreme værsituasjonene og forskjellene fra år til år som er det mest
spennende med å ha værstasjonen.
– Det er jo det ekstreme jeg er ute etter, det er da det er spennende. Men også snittverdier
og forskjeller fra år til år. Vind og regn er vel det som er mest interessant å måle sammen
med kulde og varme. I klimasammenheng er jo ikke perioden fra 2009 til i dag så lenge, men
jeg håper jo å ha stasjonen i mange år fremover, sier han.
– Hva er det som peker seg ut i perioden du har drevet med målingene?
– Det er jo flommen i 2011 som peker seg ut, da kom det 82 millimeter nedbør på noen få
timer. Det er veldig mye nedbør. Kommer det 30 millimeter på en dag så er det ganske bløtt.
Vi har ikke vært i nærheten av så mye nedbør senere. Hvis det hadde vært snø så hadde
det kommet 82 centimeter snø på fem timer. Nedbørsystemet den gangen kom jo sørfra og
ble liggende i ro. Vi fikk et værskille ved Hitterdalen egentlig. Kokkvollen var med i området
med mye regn, men systemet stoppet før Brekken, sier Sundt.
Kald juli
Årets juli ble på værstasjonen ved Aursunden en dag uten offisielle sommerdager. For å få
benevnelsen sommerdag må temperaturen være minst 20 grader. Sundt sier at det var den
kaldeste juli i manns minne.
– Det var nære på vi fikk én sommerdag, vi hadde én dag hvor det var 19,7 grader, mens
gjennomsnittstemperaturen endte på 9,1 grader. Det var en måned som ikke er normal og vi
må nok langt tilbake for å finne en kaldere juli. Vi hadde også regn 29 av 31 dager slik at det
var en veldig dårlig sommermåned. Augusten ble bra da med flere sommerdager på rad, sier
han.
– I fjor hadde vi elleve måneder med minusgrader. Vi hadde en kald periode på mai og juni
som gjorde at når året var ferdig var det bare juli som ikke registrerte minusgrader. Er dette
vanlig?
– Det er ikke helt uvanlig, det har nok skjedd før også. Hvis vi ser på hvordan det har vært i
år så er det samme situasjonen egentlig. Juni og august hadde minusgrader og juli er den
eneste måneden uten registrert minustemperatur så langt i år. Slik at vi kan bekrefte at det
er relativt vanlig. Vi hadde minus 1,1 grader i juni og minus 0,9 hittil i september, sier han.
Selv om Sundts spådom slår til og høsten blir mild, kan vi fremdeles få minusgrader i oktober. Da ender vi opp med i år, som i fjor, at 11 av årets 12 måneder har hatt minusgrader. Er ikke det fint?
