Røros Gym flytter utendørs for å kunne tilby styrketrening til sine medlemmer. Apparatene står i god avstand til hverandre, og desinfiseres mellom hver bruker.
– Når vi ikke har mulighet til å åpne for trening inne, må vi tilrettelegge slik at medlemmene våre kan trene styrketrening utendørs. Ved å flytte flere tonn utendørs klarer vi å holde oss innenfor smittevernreglene fra helsemyndighetene, sier Morten Homnes til Rørosnytt.
Gjennomføringen av styrketreningen vil derfor foregå på akkurat samme måte som andre gruppetimer med strenge restriksjoner, der man melder seg på via vår booking og maks ti personer pr gruppetime.
– Vi holder god avstand, desinfiserer underveis og setter av god tid etter hver gruppetime til å desinfisere alt av utstyr, sier Morten Homnes.
Saara Johanna Kunelius sier et tilskudd fra RørosBankens Næringsfond kan ha vært avgjørende for at Solheim Pensjonat kan drives videre. Solheim Pensjonat og Husfliden har mottatt tilskudd nå. Frode Skogås og Tore Hermo, i styret for RørosBankens næringsfond sier det er mer å hente for andre bedrifter. I statuttene for fondet heter det at tilskudd ikke skal gå til nødhjelp, men det gjelder ikke nå under covid-19s herjinger.
RørosBankens Næringsfond ble opprettet i 2012 og har hvert år fått tilført 1 millioner kroner fra RørosBankens overskudd. Til sammen i disse årene er det gitt tilsagn på ca. 8 mill. kroner og i år er det allerede gitt tilsagn på kr 305.000. Saldoen i fondet nå er 2,2 millioner kroner.
Fondsstyret har vanligvis fire møter i året. Så langt i år er det avholdt to møter. I fjor bevilget de en million kroner, men i år er det åpnet for å trå til med mer. Pr. i dag ligger det nye søknader inne.
– Vi ønsker å hjelpe flest mulig, og vil ikke bruke alt på få bedrifter. Antydningsvis vil det være mellom 25.000 og 50.000 kroner å hente for hver bedrift, sier styreleder Frode Skogås til Rørosnytt.
Da pandemien slo til, ble medarbeiderne ved Optimus fritatt for arbeidsplikt, etter pålegg fra myndighetene. Etter hvert ble dette lempet på, og medarbeidere kom tilbake i arbeid. Nå er det en god del aktivitet ved Optimus igjen.
Etterspørselen på vaskeriet har falt en del, men oppdragene kommer tilbake. Nå er medarbeiderne enten inne i produksjon eller på vei inn i produksjon igjen. Daglig leder Viktor Hagan er optimist.
Viktor Hagan intervjuet av Tore Østby.
Optimus har en forretningsidé om å være en moderne Vekstbedrift som bidrar til menneskelig utvikling gjennom tjenester innen attføring og yrkeskvalifisering. Bedriften utvikler arenaer der verdiskapingen skjer gjennom kompetanseutvikling hos deltakerne, og hvor leveransene er rettet mot både virksomheter og privatpersoner.
På Røros var det fleste flinke og heiste flagget for å markere at det på denne dagen var 75 år siden krigen var over i Norge. En av Rørosnytts lesere har sendt oss video at hvordan jubileet ble markert i Jaroslavl i Russland.
Det russiske flyvåpnet i oppvisning over Jarslavl. Video: Valya Redina
Der var det flyvåpnet, som viste befolkningen at de kan fly stødig i formasjon. Vår leser Valya Redina filmet flyene med mobilkamera, da de passerte over hennes hus. Спасибо за видео и поздравляю с юбилеем Валя (Takk for videoen og gratulerer med jubileet Valya!)
Jaroslavl er en by i det sentrale Russland, og administrativt senter i Jaroslavl oblast (Region/fylke). Byen strekker seg rundt 30 km langs elva Volga, ved samløpet med elva Kotorosl, rundt 280 kilometer nord for Moskva. Byen har omlag 615.000 innbyggere.
Det gamle sentrumsområdet i Jaroslavl ble med på UNESCOS verdensarvliste i 2005. Byen har i normale tider mange turister på besøk, og inngår i ei reiserute som kalles den gyldne ring i Russland. Den gylne ring skal vistnok være inspirasjonen til den norske satsningen «Den gyldne omvei». Langs den gylne ring ligger en rekke middelalderbyer nord og øst for Moskva som er populære blant turister.
Sofakampen 2020 er i gang. 80 trimposter i naturen rundt Røros står og venter på besøk. Alle som vil være med må laste ned appen trimposter, og da kan de ved hjelp av telefonens gps registrere hvert besøk på en trimpost.
Sparebank 1 gir en krone til skoler og barnehager for hvert turmål deltakerne besøker. Hvor mye det skal gi, er helt opp til trimmerne. Sparebank 1 har ikke satt noe tak på beløpet.
I fjor ble dette en stor suksess. I år er det enda flere poster å velge mellom, og sofakampen 2020 sterter tidligere enn i fjor.
Frisklivskoordinator Frode Bukkvoll sier dette er et godt tiltak, som betyr mye for folkehelsen, i tillegg til at det gir penger til gode tiltak i skoler og barnehager. Varaordfører Christian Elgaaen var med å åpne årets sofakamp.
– Dette er et godt tiltak for folkehelsen, og Røros kommune setter stor pris på dette initiativet, sa Elgaaen rett etter at sofakampen var i gang ved 14-tiden i dag.
Teknisk sjef Dag Øyen orienterte i dag Formannskapet om forsinkelser i planarbeidet. Dette skyldes stor sakspågang og for liten kapasitet på kontoret.
Teknisk har prioritert bestillinger på private planer, og det har ført til forsinkelser med de kommunale planene. Kommuneplanen er nå forsinket med seks måneder.
Vaida Banceviciene åpnet sitt nye apotek på Øverhagaen 28. november i fjor. Etter et halvt års drift, er apoteket vel etablert. Den siste tiden har gründeren fått føle på det å drive apotek under en pandemi. Det ble noen hektiske dager i april, men nå begynner ting å normalisere seg.
Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere støvproblemene, Kjørte en feiebil forbi og virvlet opp masse støv. Den kjørte sørover, med kostene oppheist under bilen. Halv to vendte bilen tilbake, og da med kostene godt nede.
Nå har Mesta sørget for feiing i begge retninger på Fylkesvei 30 forbi sentrum. Det ga umiddelbart stor bedring.
Store kjøretøy som kjører gjennom Røros sentrum virvler opp store mengder støv. Årsaken er strøing i vinter på grunn av glatte veier da. Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere forholdene, kom en kostebil forbi på vei for å sette igang kosting et annet sted. Folkehelseinstituttet advarer mot svevestøvet, som er helseskadelig.
Store biler skaper store støvskyer rundt Røros nå.
De største sandpartiklene faller fort til bakken, og det er svevestøvet som er farligst for mennesker. Svevestøv er de minste og mest farlige partiklene vi finner i ute- og innelufta. Grunnen til at svevestøvet utgjør de mest helseskadelige partiklene i lufta, er at de ikke faller så fort til bakken og derfor lettere kan nå ned i lungene.
I mange store byer, særlig i Asia, går folk med masker for å unngå å puste inn svevestøvet. Her til lands er dette lite utbredt, men det er mange som har helseplager på grunn av støvet. Noen enkle tiltak for å beskytte seg, kan være å ikke bevege seg der det støver som verst. Blir man liggende bak en bil som støver mye, kan det være lurt å sette lufteanlegget på resirkulering i cupeen og ikke slippe uteluft inn mens det er som verst.
Helseinstituttet, som har vært skikkelig i vinden nå i forbindelse med den pågående pandemien covid-19, har anbefalt strengere grenseverdier for svevestøv.
Strengere grenseverdier for svevestøv vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene. Det viser en rapport med nye anbefalinger om grenseverdier for svevestøv som Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til.
− Utredningen fra arbeidsgruppen viser at reduksjon av svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.
Sammen med fire kommuner jobber Fylkesmannen i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Nå skal samarbeid hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.
– Det er mange instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge. Dette fører til at mange ser litt, men få ser alt. Det å se hele barnets situasjon er avgjørende for å hindre at utsatte barn og unge havner utenfor senere i livet, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.
0-24 samarbeidet skal sikre koordinering av tjenester og at en helhetlig tekning i tilbudet til utsatte barn og unge under 24 år. I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Fylkesmannen har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.
Kommunene i prosjektet
I Trøndelag er det Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund som har tiltak i pilotprosjektet. Målet er å gi kommunene større frihet til å utvikle og prøve ut ulike modeller og tiltak med bakgrunn i lokale utfordringer og behov.
-Vi har store forventninger til prosjektene og de skal evalueres etter prosjektperioden. Slik kan erfaringene deles og sikre at arbeidet med å gi tidlig og riktig hjelp til barn, unge og familier forbedres, sier Reidun Korssjøen, seniorrådgiver og prosjektleder hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Kommunene har planlagt flere spennende prosjekt. I Namsos kommune oppretter de et tverrfaglig team som prøveprosjekt. Nærøysund satser blant annet på å inkludere flere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, og oppretter et familieteam.
Trondheim skal utvikle gode og effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse oppgaver hos ansatte som jobber med målgruppen. Det skal skje på tvers av fag og tjenester. Frøya kommune forenkler kontakten slik at de har en dør inn til alle kommunale tjenester. Både tjenester som krever vedtak og lavterskel tjenester for utsatte barn, unge og familier.
Tidlig hjelp fra mange faginstanser
Når barn og unge trenger hjelp, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene blir større og vanskeligere. Flere har også sammensatte problemer som dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller hjem preget av rus og vold.
– Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg. Hvis vi skal lykkes, må vi få til tidlig innsats, bedre samarbeid og dialog mellom ansatte i ulike sektorer og ikke minst med barn og unge selv, sier prosjektleder Reidun Korssjøen.
Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier. Både på statlig, regionalt og kommunalt nivå er det mange barrierer for samarbeid på tvers. Ulike systemer for finansiering og ulike juridiske rammeverk kan gjøre det uklart hvem som har ansvar for hva. Oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.
Fakta
0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark er pilotembeter. 12 kommuner deltar i 0-24-piloten. Kommunene har god geografisk spredning, er ulik i størrelse og antall innbyggere, har høy motivasjon og god gjennomføringsevne.
