I kveld har Rørosnytt premier på TV-Nyheter fra Røros.
TV
+ Distriktspolitikk blir en het potet
På Røros Senterparti sitt årsmøte ble Gudbrand Rognes valgt til ny nestleder. Gudbrand synes det er hyggelig å bli spurt til oppgaven.
Rognes forventer at distriktspolitikken vil ta mye plass i debatten fram mot valget. Han tror at det blir en interessant og spennende valgkamp.
-Når man følger med i media så ser det ut som den har begynt litt allerede. Det er valgresultatet som teller, så ingen bør hvile før det er klart, sier Gudbrand.
+ Kamp for direktebuss
I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.
Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.
+ Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere
Røros er blant de fem kommunene i Trøndelag, som har høyest sysselsettingsgrad blant sine innvandrere. Over 70 % av innvandrerne som har kommet til Røros er i arbeid. Det bringer Røros kommune inn i en eksklusiv klubb sammen med Tydal, Midtre Gauldal, Andenes og Hitra. De andre kommunene i fylke har lavere sysselsettingsgrad, ned mot 50%. Røros har også høyere sysselsettingsgrad en Norge har for sin befolkning sett under ett.
Forskjellene i sysselsetningsgrad mellom kommunene i Trøndelag kan forklares av en rekke ulike faktorer, blant fordelingen av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Botid, utdanningsnivå og språkferdigheter er sentrale forklaringsfaktorer knyttet til sysselsettingsgraden til innvandrere. I tillegg så spiller aldersfordelingen av innvandrerbefolkningen en rolle. Styrken av det lokale arbeidsmarkedet er også en forklaringsfaktor.
+ Vanskelig å drive hjelpearbeid under pandemien
Ewa Laxa og Aktiv Barnehjelp driver hjelpearbeid rettet mot barnehjem i flere land. Fra sin base på Glåmos leder Laxa arbeidet med å samle inn klær og penger, til barnehjemsbarna. Det har ikke skortet på giverviljen under pandemien, men vilkårene for hjelpearbeidet ved barnehjemmene er vanskeligere
Historien om Aktiv Barnehjelp begynte på gata i Moskva i 1997. Små barn som hverken hadde familie eller noe sted å bo, tigget penger til mat. Ewa Laxa møtte barna i forbindelse med en filminnspilling. Filmen ble nominert til Oscar, og filmen satte fokus på tragedien som utspant seg i Putins Russland.
– Disse barna ble de første vi hjalp. Nå hjelper vi også barn på barnehjem og sykehus, og barn som vokser opp i fattige familier. Noen trenger mat, klær og tak over hodet. Andre har behov for leker eller for å få være med på aktiviteter som andre jevnaldrende, sier Ewa Laxa.
Tur til Torvmyrbua
Til daglig driver Bjørg Sigrunn Glesnes overnattingsstedet Regnbuegården, men når hun har mulighet til det, tar hun turen ut i naturen. Et turmål som Bjørg Sigrunn er glad i, er Torvmyrbua. Bua som står i dag ble satt opp våren 2002 av Åsene Gråbergene sameie, felt II. Bua ble satt opp som erstatning for ei tilsvarende bu som tjente som hvilebu for folk som var på torvtaking.
Den opprinnelige bua var trolig satt opp først på 1900-tallet, og holdt på å falle sammen. Den bua hadde omtrent samme form og grunnflate, men var i årenes løp sunket en del ned i myra. Opprinnelig hadde bua en liten ovn i det ene hjørnet. Myra rundt bua ble mye brukt til torvtak for folk i og omkring bergstaden inntil 1950-tallet.
Nybua ble til med hjelp fra mange gode krefter: Karl Magnus Krogh snekret bua i nyfjøset på Påsken. Trevirket kom fra Påsken gård. Erling Kjellmark sørget for at bua kom på plass der den står nå. Knut Tønset sørget for pipe, og Magnus Engzelius hjalp til med transport av materiale og utstyr.
Torvmyrbua er åpen for alle, og Åsene og Gråbergene sameie, felt II håper den er til glede for turfolk.
Inne i Torvmyrbua henger dagboknotatene til Nils Kommandantvold (1854 – 1945), som hadde gårdsbruk i Dalsveien og seter på Gråbergan. Dagboknotatene er fra fredag 27. juni, og fredag 18. juli 1884.
På veien til Torvmyrbua går man forbi ei vannkilde. Eirik Heggstad har hørt ei gammel historie om at det er sunt vann i kilden, og at en gammel lege på Røros ønsket å bygge et sanatorium der.
– Om det er noe i det vet ikke jeg, men jeg har ihvertfall hørt det, sier Heggstad.
+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19
Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.
I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.
+ Bra at Sverige gjør tiltak
Ivar Näs og hans medarbeidere i Byggentreprenørfirma Ivar Näs AS har blitt vant til å bli kontrollert ved grensen når de kommer inn i Norge. I dag tidlig ble de for første gang kontrollert av svensk politi, da de kom over grensen. Sverige har fra midnatt stengt grensen for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av Covid 19 skal komme inn i landet.
Ivar Näs har vært ukependler fra Funäsdalen til Røros i 23 år. Nå under pandemien har han sett hvor forskjellig norske og svenske myndigheter har håndtert situasjonen. Näs er veldig fornøyd med norske myndigheter, og glad for av Sverige også nå tyr til grensestenging.
I løpet av pandemien er der registrert to smittede i Røros kommune, og i Härjedalens kommun. Vestre Härjedalen med Funäsdalen har hatt betydelig mindre smitte enn østre Härjedalen med Sveg.
+ Viktigere å hjelpe enn å vinne Oscar
I 2005, Da Ewa Laxa var 20 år gammel, var hun med som co-produsent på et dokumentarfilmprosjekt i Moskva. Filmen ble nominert til Oscar, og er omtaltt som en av verdens viktigste dokumentarfilmer. Children of Leningradsky viste den brutale sannheten om gatebarnas liv i Moskva, og førte til at Putin ga ordre om at det skulle bygges barnehjem.
Mens de andre filmskaperne gikk videre til nye filmproduksjoner, viet Ewa Laxa sitt liv til hjelpearbeid. Hun er daglig leder i organisasjonen Aktiv Barnehjelp. Hun bor på Glåmos, og leder hjelpearbeidet derfra.
Ewa Laxa har holdt kontakten med sin gode venn Hanna Polak, som ledet produksjonen av Children of Leningradsky. Polak lager nå en film om barna som ble rammet av IS sine herjinger i Irak. Ewa Laxa har funnet sin livsoppgave, og sin base. Laxa setter pris på den viktige jobben Polak gjør, med å sette fokus på barns lidelser, og ser ikke Oscarpriser som spesielt viktige.
Her kan du se i ekstern lenke:
Marathonløperens historiske treningsfelt
Oddvar Siksjø fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som marathonløper. Minnene har han malt i et maleri, som han hadde med på tur i området.
Kunstneren Oddvar Siksjø har hentet mye inspirasjon i Nordgruvefeltet. Han har malt rundt 40 bilder fra området. Det er blitt mest bilder fra Christianus Sextus, men også Kongens slik han kommer på det, og slik som han har sett det på gamle sort/hvit-bilder.
Han liker spesielt godt området om høsten med fine høstfarger, de er han innmari glad i.