Ida Marie Lee-Sinagra er daglig leder hos Grønt skifte – Røros i Kjerkagata. Hun kommer opprinnelig fra Sarpsborg, men hun har ikke bodd der på lenge. Ida Marie har blant annet bodd på Røros, i Australia, Kenya og Tyskland. Hun startet i jobben hos Grønt skifte – Røros like over nyttår.
Se videoportrett med Ida Marie Lee-Sinagra:
De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.
Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.
Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.
Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.
Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.
Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.
En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….
I denne ukas Rørosnytt får vi se at grenskontrollen skjerpes på grunn av massiv covid 19 smitte i Härjedalen. Påtroppende stortingspolitiker fra Røros vil ta imot flere flyktninger. Isak V. Busk skal forelese om grønn hytteutbygging.
SVs andrekandidat i Sør-Trøndelag til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen håper Stortinget sier ja til å ta imot flere flyktninger fra Hellas. SV fremmer forslag til Stortinget om at Norge skal ta imot ytterligere 750 flyktninger fra Hellas. I tillegg foreslår SV å ta imot sårbare flyktninger fra Bosnia, hvor forholdene for tiden også er svært ille.
Budskap fra Hilde Danielsen, Røros SV og andrekandidat stortingsvalget for Trøndelag SV er at Norge må gjøre sitt for å lette på en humanitær katastrofe, som er et faktum i flyktningeleirene i Hellas og i Bosnia.
Utstyrssentralen i Reiselivets Hus har vært åpen i to måneder. Dette har blitt et populært tilbud, og nå utvides åpningstiden med en ettermiddag til i uka.
Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, sier at Utstyrssentralen er blitt godt mottatt og mye brukt.
Før påske bevilget Regjeringen 12 – 13 millioner kroner til Bua-løsninger, som Utstyrsentrlaen Røros er en del av. Millionenene ble fordelt, og Røros endte opp med ca 100 000,- kroner. 85 000,- kroner er øremerket kjøpe av nytt utstyr. 15 000 kroner skal gå til økt bemanning, enten økt personell eller mer åpningstid. Dette gjøre at Utstyrsentralen på Røros fremover blir åpen tre ettermiddager i uken, mandag, onsdag og fredag.
Sesongskifte
Det er like før det blir sesongskifte i Utstyrssentralen. Derfor skal Frode snart ut på en handletur for sentralen. I tillegg til midlene som ble bevilget før påske, har Lions bevilget midler. Utstyrssentralen har også med seg to lokale banker som støttespillere, Sparebank 1 SMN og Rørosbanken.
– Det er trivelig å ta en handlerunde med slike midler. Da skal vi fornye litt fremover her, sier Frode. Da blir det utstyr til vår og sommersesongen. Alt som er relatert til vinteren legges bort, og det kommer inn ting som passer for årstiden.
Brukere
Det er vidt spekter av folk som bruker Utstyrssentralen, både i alder og hvor de kommer ifra. Rundt 75 % – 80 % er folk som har registrert adresse på Røros, mens resten kommer utenfra. Det kan være fra alle mulige plasser i landet.
– Det har nok vært et bra tilbud for en del tilreisende også. Det virker populært, sier Bukkvoll.
Rob Veldhuis og Høyre vil skrinlegge barnehage i Verket. Han var tidlig ute med støtte til prosjektet, men har etter nærmere vurderinger kommet fram til at andre løsninger er bedre. Ny barnehage var opp i Formannskapet i dag, der konklusjonen ble å ta en endelig beslutning i mai.
I dag kom også Gjøsvika AS på bordet med et tilbud om å bygge barnehage i Osloveien. Veldhuis har fremmet en Interpellasjon til kommunestyret, som kommer opp i maimøtet.
Siden 6. februar i år har beboere i institusjoner og hjemmetjenesten i Røros kommune fått servert et samisk middagsmåltid i uken. «Samiske eldre i sykehjem og hjemmebasert omsorg» er et delprosjekt av prosjektet «Helsetjenester for samiske eldre». Prosjektgruppa, kjøkkenet ved St. Olavs Hospital avdeling Røros sykehus og pleie og omsorg i Røros kommune, samarbeider for å øke antall middagsmåltider med samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende.
Prosjektet handler om å tilrettelegge for at samiske eldre får gode og likeverdige helsetjenester i institusjon og hjemmetjenesten. Det var viktig for prosjektet å få med sykehuskjøkkenet ved Røros sykehus.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tove Østby.
Den samiske maten er veldig næringsrik. God næring og god mat er god helse. Den samiske maten blir servert til alle brukerne i institusjonene og hjemmetjenesten, ikke bare til de samiske. I prosjektet er det ansatt to hjelpepleiere, og en kokk, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.
– Mat er jo medisin. Mat er en veldig viktig del av akkurat dette prosjektet, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
Den samiske maten er ganske tradisjonsrik, men også en sterk tradisjonsbærer i den samiske kulturen. Spesielt knyttet opp mot eldre og mat er det viktig at de eldre skal få den maten som de kjenner til.
– Dette er et prosjekt som er utrolig viktig opp imot den samiske befolkningen, og da spesielt de eldre som bor i institusjonene og for de som får pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Det er veldig, veldig artig at vi kunne få til et prosjekt der vi får den samiske maten inn i institusjonene, sier Hilde.
Reinslakting
De som jobber på sykehuskjøkkenet har blant annet vært oppi Harssjøen på reinsdyrslakting. De har tappet blod, som det ble laget blodpannekaker av. I tillegg er det blant annet blitt servert kokekjøtt, grønnsaksuppe med reinsdyrboller, reinsskav, reinshakk, reinsdyrpølse og lappskaus. Det serveres samisk tradisjonsmat en gang i uken.
Hilde tror at det er viktig at kokkene var med på reinslakting for at alle skal få en forståelse for hva de holder på med, og hva som er det tradisjonelle med den samiske maten. Da er det viktig å ta med kokkene som skal stå å lage maten, ut i felten og oppleve en del av den samiske tradisjnoenen. Hilde er også innom kjøkkenet på sykehuset og hjelper litt til.
I følge Anne Lajla, viser forskning at samisk befolkning har veldig lav grad av jernmangel. Det begrunnes med at de spiser mye jernholdig mat, blant annet blodmat. Den samiske maten er ikke så langt unna tradisjonskosten som man har i Røros. Maten er næringsrik og sunn, det er viktig at alle kan nye godt av denne typen kosthold, fordi det er et kosthold som er veldig sundt.
Maten som lages på sykehuskjøkkenet kommer raskt ut til de eldre. Det tar ikke lang tid fra kokkene tar maten opp av gryta til den blir servert på sykehjemmene og ute hos hjemmeboende.
Produksjonsleder i Elden, Lise Krokan Kverneng trenger mange frivillige i sommer. Selv om det blir færre publikummere på årets Elden, trengs det flere frivillige. Så langt har 60 registrert seg som frivillig. På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas.
Elden trenger oppimot 300 frivillige i sommer. Lise trenger frivillige til forskjellige oppgaver, som salg i kiosk, vakthold, billetter, bevertning til frivillige og hestefolk.
De som ønsker å bli frivillig tar kontakt med Lise eller Siri i Elden. Det trengs frivillige fra 17. juli og til og med 7. august. I tillegg trengs det frivillige til å rigge opp og rigge ned.
– Jeg tror og håper at dette skal bli både trygt for alle sammen, og at vi skal få det kjempe artig sammen når det endelig skjer noe slag på Røros, sier Lise.
Stiftelsen Elden er i full gang med forberedelser Elden i sommer. Hele det kunstneriske teamet fra 2020 er med i oppsetningen i 2021, og det er regissør Catrine Telles tredje og siste oppsetning. Elden har over 110 aktører på scenen og 200 andre frivillige bak scenen.
Daglig leder i Elden, Siri Gellein, lover at det blir Elden i år, selv om det blir litt annerledes.
Elden ble i 2018 og 2019 Norges nest største og Trøndelags største utendørsteater. På grunn av pandemien er det i sommer kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. Til Elden 2021 kan det selges 6000 billetter. Nær halvparten av billettene er solgt. Elden vil være det første store arrangementet på Røros i gjenåpningstiden etter pandemien.
På hotel Opera I Oslo forsøker Riksmeklingsmannen å få til enighet mellom LO og YS på den ene siden og NHO på den andre. Fristen for å komme til enighet er natt til i morgen. Om partene ikke kommer ti enighet, blir det storstreik fra mandag morgen. Bussjåførene på Røros blir tatt ut med en gang. Det betyr at 340 mellom Røros og Trondheim slutter å gå, og at det blir full stopp for skolebussene. Bare skoleskyss med drosje kjører som normalt.
Teamleder for Nettbuss Røros, Per Matti Svendsen har stor forståelse for partene i konflikten, men han synes det er trist at skoleelevene rammes.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og tema er lønn. 27 472 arbeidstakere vil bli tatt ut i streik hvis partene ikke blir enige i helgens mekling.