TV

En delegasjon fra Europarådet besøkte i går Røros. Delegasjonen var fra komiteen for eksperter. Komiteen har 25 medlemmer, men delegasjonen som reiser rundt slik som de har tre medlemmer med. Delegasjoner på tre drar rundt til forskjellige land.

I løpet av dagen på Røros fikk besøket se og høre om kommunens arbeid med samisk språk og kultur. Dagen startet på Storstuggu, der delegasjonen blant annet fikk høre sang på sørsamisk, fremført av sørsamiske barn.

-De var veldig søte, og så ut til å ha stor glede av å synge på morsmålet, sa Vesna Crnic -Grotic og Andrea Willi til Rørosnytt.

Delegasjonen fra Europarådet besøker steder som snakker nordiske språk. De har vært blant annet vært i Lakselv. Dette var første gang komiteen besøker et sørsamsik område. De synes det var veldig interessant å observere det som er gjort, og det som blir gjort for å ta vare på og femme sørsamisk språk. Komiteen er spesielt opptatt av aktiviteter som fremmer det sørsamiske språket.

Norge har skrevet under på en internasjonal traktat som for forplikter landene til å legge til rette for å ta vare på minoritetsspråk. Europarådet kjører faste evalueringsrunder, for å se hvordan dette går. På grunn av pandemien har det nå gått over et år siden en delegasjon fra Europarådet var ute på en slik turne sist. Nå er det delegasjoner i flere land, blant annet i Tyskland og Ukraina.

Fungerende ordfører, Christian Elgaaen sier at det var fin start på besøket med de tre jentene som sang.

• Europarådet ble dannet i 1949 i London og er den eldste av de europeiske samarbeidsorganisasjonene. Den har sitt sete i Strasbourg i Frankrike. Norge var en av ti grunnleggere av organisasjonen. 
• Europarådet består i dag av 47 medlemsland med til sammen 820 millioner innbyggere.   
• Som medlem i Europarådet må statene forplikte seg til å respektere bindende standarder for menneskerettigheter, rettsstat og demokrati. Europarådet overvåker at disse forpliktelsene overholdes.  
• Europarådet er ikke en del av EU, men alle EUs medlemsland er også med i Europarådet. I tillegg har Europarådet 19 medlemsland som ikke er med i EU (inkl. Russland og Tyrkia).  
• Europarådet vedtar både konvensjoner og anbefalinger. Europarådet har vedtatt over 215 bindende konvensjoner innenfor rettslig samarbeid og kriminalitetsbekjemping, menneskerettigheter, lokaldemokrati, kultur, utdanning, helse, sosiale og økonomiske spørsmål.  
• Et av Europarådets viktigste resultat er vedtakelsen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Domstolens rettspraksis har fått stor betydning for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa. 
• Europarådet har også oppnådd at alle medlemsland har avskaffet dødsstraff.  
• Europarådets sekretariat befinner seg i Strasbourg, og ledes av Europarådets generalsekretær. Europarådets høyeste politiske beslutningsorgan er Ministerkomitéen som består av utenriksministrene fra de 47 medlemsstatene. I det daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. 
• Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat på omlag 2500 ansatte og velges av parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Norske Thorbjørn Jagland ble i september 2009 valgt til generalsekretær. Han ble gjenvalgt for fem nye år i juni 2014, med overveldende flertall. I juni 2019 overtok Marija Pejčinović Burić fra Kroatia posten som generalsekretær.
• Parlamentarikerforsamlingen (Pace) er et rådgivende organ som består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 324 medlemmer (og like mange møtende varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Den norske delegasjonen består av fem faste representanter og fem vara, og ledes for tiden av stortingsrepresentant Ingjerd Schou (Høyre). Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner fire ganger i året. Pace velger generalsekretær ved hemmelig avstemning.  

Kilde: regjeringen.no

I dag startet Litteraturfest Røros – Falkbergets rike. Litteraturfesten ønsker å bringe Johan Falkbergets samfunnsengasjement videre. I løpet av de neste dagene blir det møter mellom forfattere, litteratur og publikum. 

Leder for Litteraturfest Røros, Kirsti Sæter forteller at i år er det jubileum for festivalen. 

Et av arrangementene på årets Litteraturfest er Språkshow med Linda Eide og Sjur Hjeltnes.

– Linda har gjort stor suksess. Mange kjenner henne fra starten i den røde joggedressen som hun bestandig gikk i,. Hun har røsket opp i mye og mange ulike temaer, i løpet av de årene hun har drevet som folkeopplyser, som hun kaller seg selv. De siste årene har hun hatt Språkshow på NRK. Nå kommer hun til Røros med showet, sier Kirsti som opplevde Linda og Sjur på Lillehammer, da det var litteraturfest der.

– Det var virkelig en stor kveld, så jeg håper mange får med seg det, for det er vel verdt å ta turen til Storstuggu da, sier Kirsti. Hun tror Linda også kommer innpå Rørosdialekta.

Under Litteraturfesten skal Røros bibliotek ha litterær vandring. Det blir også «Falkberget i Bergstaden» med Rørosmuseet.

– Det er noe for enhver smak, det vil jeg absolutt påstå, sier Sæter.

Johan Falkberget hører naturlig inn i litteraturfesten da «Falkbergets rike» er undertittelen på festivalen. Han virket og bodde i dette området, og har skrevet litteratur som vi er stolt av, og at han er her fra.

– Sammen med Falkberget-ringen ønsker vi å få frem tekstene til Falkberget, og gjøre de enda mer kjent for flere generasjoner, og rett og slett flere lesere. Det er blant annet litt av målet å få frem Falkberget på ulike vis både gjennom en liten del av An-Magritt-musikalen, og i tillegg arrangementet på fredagskvleden «Falkbergets kvinner er sterkere enn hans menn». Det er en påstand. I år handler det om Lisbet på Jarnfjeld. I fjor hadde vi Den fjerde nattevakt, og året før var det Eli Sjursdotter. Det handler rett og slett om å bli kjent med litteraturen på en annen måte, få flere, i dette tilfellet en del forfattere og deltakere på litteraturfesten til å lese og presentere det de klarer å få ut av tekstene. Det er litt spennende for det kan være helt andre vinklinger enn de som har lest det flere ganger. Det er mange som har gått nøye inn i Falkberget, men vi ønsker at enda flere skal få muligheten. Og kanskje ved at det blir presentert på nye måter, og lagt vekt på nye ting i romanene, så er det mulig for enda flere å bli interessert, sier Kirsti.

På en time slik som de samtaler på fredag så kan man ikke belyse alle deler av en roman, og kanskje blir det helt nye deler, kanskje legges det vekt på nye personer eller ny tematikk i bøkene utifra hvem som har lest det. Det synes Kirsti er utrolig spennende.