Air Leap i fremgang (+)

Flyselskapet Air Leap fikk verst tenkelig start som operatør på flyruta mellom Røros og Oslo. Pandemien førte til at selskapet fløy med svært få passasjerer de første 18 månedene. Nå vokser passasjertallet uke for uke, og selskapet er i ferd med å inngå avtaler med andre flyselskaper om gjennomgående billetter.

Lars Hjorth-Johansen, som er Head of Revenue, Air Leap og salgs- og markedsansvarlig i Norge, håper å vinne passasjerene tilbake, og etter hvert å nå nye høyder.

https://vimeo.com/641165505

Økt etterspørsel etter flyreiser gjør at Air Leap fra høsten øker antall fly stasjonert i Norge. Det medfører bedre avgangstider og legger grunnlaget for enda bedre regularitet på flyruta mellom Røros og Oslo. Fra 29. august kommer Røros til å ha et fast stasjonert fly gjennom uken, som også er startdatoen for Air Leaps nye ruteprogram.

Som en del av satsingen i Norge har Air Leap ansatt Lars Hjorth-Johansen som Head of Revenue siden 1. juni. Han jobber sammen med sitt team i Stockholm, hvor han pendler jevnlig fra sin bostedsadresse i Oslo. Samtidig trer han inn som salgs- og markedsansvarlig for Air Leaps norske rutenettverk, hvor han tar med seg erfaringer fra tidligere arbeid i Norwegian og FlyViking.

«Vi har stor tro på vekst i antall reisende til regionen, da den fremstår som en kjent og attraktiv reiselivsdestinasjon i Norge» uttaler Hjorth-Johansen. Air Leap ser næringslivets behov for et effektivt og pålitelig flytilbud, som sikrer fortsatt høy verdiskapning og utvikling, bl.a. i den eksportrettede industrien i Rørosregionen.

«Vi er veldig glade for å få en markeds- og salgskraft i Norge som kan være nærmere markedet og våre gjester. På den måten kommer vi sammen om å utvikle Røros-regionen og få til enda flere møter og opplevelser», sier Jens Harryson kommersiell direktør i Air Leap.

«Røros-ruta er spennende da det nå ligger et uforløst potensial for Air Leap i dette markedet. Ved å styrke rutetabellen med avgangstider som har blitt godt mottatt lokalt er det vår jobb å sikre god regularitet også fremover. Vi jobber nå tett sammen med lokale aktører for å få flere reisende til å teste ut vårt produkt, slik at vi på sikt kan være med å sikre den samfunnsøkonomiske nytten ruta har for lokalsamfunnet», sier Lars Hjorth-Johansen videre.

«Vi er tilfredse med de forbedrede rutetidene, og vi tror det vil betjene majoriteten av markedet på en bedre måte. Nå blir også rutetidene mer gjenkjennbare gjennom hele uka. Samtidig gir et nattparkert rutefly alle ukedager erfaringsvis bedre regularitet» avslutter Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes.

Fant historisk innhold i bankboks (+)

Daglig leder for Røros Idrettslag, Mari Grønnerøe måtte denne uken få borret opp en bankboks, som ikke hadde vært i bruk på mange år. Idrettslaget hadde fått brev fra Rørosbanken om at bankboksen skulle avsluttes. Mari prøvde å spore nøkkelen til boksen, men lyktes ikke med det.

https://vimeo.com/640646591

Härjedalsmusikk i full sal på Røros (+)

Nå i kveld er det full fest i Sangerhuset med Oda Trøen med band. Det er kanskje det største høydepunktet under årets Røros Folk Festival. Tidligere i dag ble musikkskatter fra vår nabokommune i øst løftet fram i lyset, og i konsertsalen i andre etasje på Kaffestuggu var det fullt hus. Feletrioen Sörlin/Mjelva/Thunell fremførte musikkskatter, som delvis var i ferd med å dekkes av glemselens slør. De siste årene har det nemlig ikke vært så mange aktive utøvere i tradisjonsrike Härjedalen.

https://vimeo.com/640727444

Anders Thunell er en velkjent musiker med sterke røtter i Härjedalens musikktradisjoner. Han har et mangeårig samarbeid med Olav, og sammen har de gitt ut to album med Härjedalslåter. Anders ble interessert i folkemusikk etter å ha sett teaterforestillingen “Fjället Skogen Myren” i 1991, der blant andre Lasse Sörlin var med som musiker. Lasse er oppvokst på Frösön i Jämtland og har stått på scenen siden slutten av 70-tallet i mange ulike sjangre og med minst like mange ulike instrumenter. Han har en blytung CV innen musikk, men fremfor alt innen teaterverdenen. Han har blant annet spilt med Folklårängsensemblen, Bock, Nordman, Shikasta og Landstrom. Olav Luksengård Mjelva er en av de fremste folkemusikerne i Norge nå.

I kamp for naturen og klimaet (+)

Med mer enn 10 grader celcius helt i slutten av oktober, var det mange som koste seg i gatene på Røros. Om de høye temperaturene legger forholdene godt til rette for folk her, benyttet Arnt Erik Bukkvold anledningen til å demonstrere for måtehold. Med plakater stilte han seg opp i gata og gjennomførte sin egen lille demonstrasjon.

https://vimeo.com/640723358
Arnt Erik Bukkvoll intervjuet av Tore Østby

FNs klimatoppmøte holdes i Glasgow i Skottland, og starter i morgen 31. oktober. Fram til 12. november skal verdens ledere stake ut veien videre, og finne ut hva som skal gjøres for å bremse klimaendringene.

Arnt Erik Bukkvold er engasjert medlem i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Han har i en årrekke vært en sentral aktør i kulturlivet på Røros. Allerede i 1983 fikk han Røros kommunes kulturpris. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. I en årrekke var han med i nesten alt som rørte på seg innen musikklivet og teaterlivet på Røros. Så sent som i 2018 ble han hedret for sin innsats for UKM.

De siste årene har han viet hele sitt engasjement til kampen for miljøet.

– Jeg har mistet interessen for musikk helt. Kampen for miljøet og ikke minst dyrevelferden er mye viktigere. Jeg håper folk snart vil våkne, sier Arnt Erik Bukkvoll til Rørosnytt.

Kan trekke flere europeere til Røros (+)

Under pandemien har Røros hatt veldig mange besøkende, og så og si alle har kommet fra andre steder i Norge. Når Trøndelag får status som «European Region of Gastronomy» i 2022, kan det gjøre det lettere å få flere besøkende fra Europa til både Røros og resten av Trøndelag. Timingen kunne kanskje ikke vært bedre.

Fungerende ordfører Christian Elgaaen har signert avtalen som gjør Røros kommune til suporter for ERG. Han sier det er god markedsstrategi for Røros, og forventer en positiv effekt, som kan vare i mange år fremover.

https://vimeo.com/640499089

Sangsvanetrillinger i Hådalen (+)

De siste årene har bestanden av sangsvaner som hekker i Rørosområdet økt. I sommer har et par fått fram trillinger, og familien på fem er et yndet fotoobjekt på elvene og sjøene i Hådalen. Nå når vinteren nærmer seg blir de store hvite fuglene mye mer tillitsfulle enn i hekketiden. I dag poserte familien tilsynelatende gjerne for fotografen.

Foto: Tore Østby

Sangsvanene er en av to svanearter som hekker i Norge. Den andre er knoppsvanene. Knoppsvanene er noe større, og er blant de største fuglene som er flygedyktige, med en vekt på opp mot 15 kg. Sangsvanene skiller seg fra knoppsvanene ved at de lager lyder. De lager høye lyder, og musikalsk sett er de kanskje nærmere janitsjaren enn koret. De låter litt som trompeter.

Svanene er trofaste fugler, som holder sammen i par så lenge de begge er i live. Dersom den ene av et par dør, finner den andre ny partner. Et svaneliv varer opp mot 25 år, så trillingene i Hådalen kan bli å se i mange år fremover.

Svanefar holder øye med familien. Foto: Tore Østby

Svanene trekker sørover og ut mot kysten deler av vinteren. De forlater området når vannene fryser til.

Med en temperatur i dag (29. oktober) på nærmere 10 grader, har de fine fuglene neppe noen tanker om å flytte på seg.

Bruktbutikken i gang igjen (+)

Nå er det igjen full fart i bruktbutikken hos FIAS i Havsjøveien. Butikken var koronastengt i noen måneder. Da butikken åpnet igjen 1. september var den nesten tom, nå fylles butikken opp igjen, og det er mulig for folk å levere ting til butikksalg.

informasjonsrådgiver hos FIAS Berit Selboe-Coote er glad for at bruktbutikken er åpent igjen.

https://vimeo.com/638986365

Til butikken kan man blant annet levere alt i kjøkkenutstyr, pynt til huset, bøker, DVDer og CDer, større møbler som er i orden, baby- og barneutstyr og leker.

Ting som blir levert inn til bruktbutikken kan får et «liv» til hos nye eiere. Målet er at tingene skal få lengst mulig levetid. Bruktbutikken er åpen når det er åpent på gjenvinningsstasjonen. FIAS har bruktbutikk på Tynset og Røros.

-Det er ganske god gjennomstrømming av ting her. Det varierer veldig på grunn av variasjon i hva som finnes selvsagt. Kommer det inn fine ting som ikke er ødelagt når det gjelder møbler for eksempel går de fort ut igjen. Kjøkkenutstyr går også rimelig fort ut igjen. Vi tar imot det som er i orden, og det som vi vet selges ut igjen, sier Berit. Hun legger til at de er forsiktige med å ta imot elektriske ting fordi de kan ikke ta ansvar for om det er i orden eller ikke. Det er bare å ta med ting til gjenvinningsstasjonen, og spørre om de kan ta det i butikken.

Bruktbutikken hos FIAS i Havsjøveien. Foto: Tove Østby

Svensker fyller i Brekken (+)

Grensen er åpen igjen, og glade nordmenn strømmer til Funäsdalen for å handle. Samtidig kommer det også mange andre vegen, for å fylle bensin. Bensinprisene har økt kraftig på begge sidene av grensen, men de siste dagene har prisene i Funäsdalen ført til at flere kommer til Brekken for å fylle tanken.

Butikksjef ved Coop Marked Brekken Jonathan Flatmo gleder seg over omsetningsøkning på bensinstasjonen, og over at dette også gjør at bensinturistene handler andre varer.

https://vimeo.com/638003993
Jonathan Flatmo intervjuet av Tore Østby

Vil utrede ny vei sørfra (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen er ikke fremmed for å bygge ny adkomstvei til Stamphusveien fra Havsjøveien. Han sier det er avgjørende for å lykkes med utviklingsplanene sør for jernbanen å løse trafikkproblemene. Elgaaen er helt på linje med lederen i trafikksikkerhetsutvalget Jon Anders Kokkvoll i dette spørsmålet.

Det er stor trafikk over jernbanen, og Elgaaen vil at adkomstvei sørfra utredes.

https://vimeo.com/637621619
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby

Tid for å bygge bru her (+)

Tyskerne påførte Røros en langvarig hodepine, da de delte byen i to med jernbane gjennom sentrum: Hvordan legge til rette for ferdsel mellom de to bydelene. Nå peker stadig flere på den korte avstanden mellom Havsjøveien og Stamphusveien, og ønsker en veiforbindelse på den siden. Om avstanden er kort, må både jernbane og elv krysses. Det blir ikke billig.

For de som skulle krysse jernbanen denne dagen, var undergangen nær. Litt lengre unna var overgangen ved Røros skole. Foto: Tore Østby

Da jernbanen kom, ble det bygd en undergang, og opprettet to planoverganger i sentrum, der biler kunne krysse jernbanen. Slik ligger det i dag, mens aktiviteten er kraftig økende til nedsiden av jernbanen. Ingen av disse overgangene er spesielt smart.

Planovergangen ved Kiwi byr på utfordringer for tungtransport, som på grunn av svingene ikke kan møte noen på veien. Bane Nor ønsker denne planovergangen stengt. Undergangen er alt for liten og trang. Med jevne mellomrom kjører litt høyere kjøretøy inn i konstruksjonen. I undergangen føres biler og myke trafikanter sammen i ukontrollerte former. Den siste planovergangen har den største kapasiteten, men der passerer all trafikken tett ved skolene og tungtransporten ruller på barnas skolevei.

Undergangen er for lav til mange biler. Derfor hender det at det må utføres reparasjonsarbeider der som ikke er planlagt og varslet, slik som det som gjøres her. Foto: Tore Østby

Trafikken kommer ikke til å bli mindre etter hvert, når flyplassen, fabrikkene, butikkene og bobilparkeringen får selskap av folkehøyskolen og en aktivitetspark på Øra. Det er stor aktivitet på sørsiden av jernbanen, og tiden er mer enn inne til å finne en ny og bedre trafikkløsning både for gående og kjørende. Leder i trafikksikkerhetsutvalget, Jon Anders Kokkvoll sier trafikkavviklingen over jernbanelinja krever tiltak. Ei broløsning mellom Havsjøveien og Stamphusveien kan bli løsningen.

https://vimeo.com/637570319
Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Det lar seg gjøre å legge en vei fra Havsjøveien til Stamphusveien, som er skjermet fra boligområdene på Øya og Øra. På strekningen er det i dag bjørkeskog. I tillegg til nybygging av vei og bro, betinger en slik løsning også en oppjustering av Stamphusveien.