Sport

Røros IL Fotball går høsten i møte med innspurten på sertifisering som kvalitetsklubb i Norges Fotballforbund. Det er bare ett av mange steg på veien mot å fylle tribunene på Øra igjen. 

Kvalitetsklubb-sertifiseringen kan sammenlignes som en “fotballens ISO-sertifisering”, og er en organisering av fotballklubben i henhold til retningslinjer fra Norges Fotballforbund (NFF). 

– Det handler først og fremst om hvordan vi organiserer klubben og driver aktivitetene, og ikke om anlegg og fasiliteter. Vi har vært i en prosess ganske lenge med fotballkretsen i Trøndelag for å få det på plass, sier leder i fotballklubben, Odd Erik Trønnes. 

Styret har hatt utskiftninger, og Olav Sæther er på plass som ny nestleder. I tillegg er Sven Tore Tørres inne som sportslig leder, Torild Trygstad Bonde som ny sekretær, og Håvar Tenfjord som økonomiansvarlig og også ansvarlig for årets Bergstadcup.

– Fotballklubben har høy aktivitet, og vi har klart å snu økonomien til et lite overskudd. Det er mye etterslep vi har tatt tak i, blant annet har vi investert i åtte nye sjuermål, og i år som i fjor gjør vi en dyprens av kunstgressbanen. I tillegg gjør vi en oppgradering av gressbanen som på folkemunne var kjent som “løvetannbanen”. Den skal være spillbar til neste års Bergstadcup, lover Trønnes, og legger til at det er den samme banen hvor Røros møtte Arsenal til storkamp på 70-tallet. 

– Vi har et mål om å oppgradere gressbanene til høy standard slik at vi kan kjøre seniorkamper på gress, sier Trønnes. Klubben har i dag 240 medlemmer, men sliter med rekrutteringen til seniorfotballen. Tidligere i år måtte klubben trekke ett av lagene fra seriespillet. 

– Frafallet i ungdomsfotballen har vært stort, alt for mange slutter med fotball. Årsakene er sammensatte og mange, men vi har veldig god bredde i barnefotballen, og mer rekruttering enn forfall i aldersbestemte lag. I 2020 er målet å stille et Gutter 16-lag, som vi ikke har hatt i senere tid, og det er viktig for rekrutteringen til seniorlagene, mener Trønnes. Han tror et for lite fokus på barne- og ungdomsfotballen har gjort at frafallet har blitt større enn nødvendig. 

– Seniorsatsningen har kanskje gått på bekostning av de andre. Vi er en breddeklubb, ikke en eliteklubb, understreker han. Styret har et mål om å være klar til å få prøvd sertifiseringen av klubben ved årsskiftet, og Trønnes antar de er omtrent 80 prosent i mål. 

– Vi må sluttføre ny sportsplan og økonomiplan, og få en gjennomgang av arbeidet som er gjort med instrukser og roller. Å ha en form for arbeidsinstruks på plass er et kjempeverktøy når noen kommer ny inn i en klubb. Det er et stort og omfattende arbeid som skal gjøres, men det er viktig og helt nødvendig for at vi skal gjøre det løftet vi har tatt mål av. Vi vil ha storhetstida i Røros-fotballen tilbake, fastslår han. 

– Det skal komme en dag igjen med fulle tribuner, men om publikum skal komme tilbake, er det mye annet som må på plass, både bredde og spilleglede og en forutsigbar og konstruktiv organisasjon. Uten det er Røros-fotballen på status quo.

Røros golfklubb vokser stadig, og den faste tirsdagsgolfen setter rekorder i deltakelse. Også de yngre begynner å finne veien til finklipt gress på det mange av gjestene beskriver som en av Norges beste høyfjellsbaner. 

– Det er mer som en sjukdom da, vet du, humrer Hans Petter Hagen, og skynder seg å legge til at den er utelukkende positiv. Denne tirsdagen har hele 37 golfere møtt opp til turneringsspill i solskinnet, en klar, ny deltakerrekord. 

– Det er alt fra nybegynnere til de som har single handicap og har holdt på en stund. Det er noen få damer, men vi ønsker oss alltid flere, understreker Hagen. Med ni hull på to ulike utslag, blir banen en komplett 18-hullsbane, i tillegg til en fotballgolfbane på 18 hull. Det er sjelden kø, selv med så mange aktive spillere. 

– Det er alltid plass til flere! Noen tar et kurs og blir hekta og er her omtrent hver dag. Vi har hatt en solid økning på gjestespillere de siste tre åra, og det ser bra ut også i år. Særlig hyggelig er det at flere svensker har begynt å ta turen hit, sier Hagen. 

Han håper – og regner med – klubben runder 200 medlemmer i år. 

– Det er bra nyrekruttering, vi hadde kurs i forrige uke med ti deltagere. En del har begynt å spille igjen etter et opphold, og det er mange hyttegjester som finner veien til banen. Det er virkelig en klubb som blomstrer, sier Hagen, og tar veien bortover greenen som slynger seg i landskapet. 

– De som kommer fra andre baner er ikke vant til så mange bakker, så golf kan på alle måter være god trening, ler Hagen. – Vi har hatt gjester som skulle gått 18 hull, men som har gitt seg etter ni!

Å drive en golfklubb på fjellet kan ofte ha noen utfordringer ikke alle baner trenger å tenke på. – Sol og vann er det som trengs, men vi har jo også noen lange vintere. Vi vet aldri hva som venter oss under isen, det er like spennende hvert år, sier greenkeeper Simen Tolgensbakk. I mai gikk turneringen i kavende snøvær og kladdsnø som gjorde det mildt sagt utfordrende å ta seg fram med en golftralle med små hjul. 

– Man må være ute for å merke været, sjø! Vi er mye ute i vær og vind og frisk luft! 

Golfgutta avviser at golf er en snobbesport, som er den vanligste misoppfatningen. 

– Dyrt og vanskelig er ofte det folk tenker, men det koster lite å finne ut om man synes det er gøy. Man starter med et kurs med litt teori og veldig mye praksis, både på driving rangen og bane. Vi låner ut utstyr, og selger billig bruktutstyr om noen vil kjøpe sjøl. Det er viktig at nye føler seg velkomne når de kommer hit, sier Hagen, og får selskap av Gard Erik Sandbakken, som har en klar beskjed; 

– Det er en den beste banen i Norge!