Hele Domussenteret på demenskurs

Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen er i gang med å kurse handelsstanden på Røros i hvordan butikkpersonell skal håndtere demens. Stadig flere blir demente, og det er en trend at demens rammer i stadig yngre alder. Kursholder er sykepleier i hjemmetjeneste og hukommelsestmamet i Røros kommune, Else Karin Gundersen. Under kurset på Domus i dag tidlig var det stort engasjement fra kursdeltakerne, og Gundersen sier de ansatte på Domus gjør en stor og viktig jobb for å gjøre livet litt bedre for demente.

Nå fortsetter demenskursene i Røros Handelsstand og for drosjesjåførene på Røros.

Trenger flere passasjerer

Fredag startet sesongen for Fæmund II. Rutebåten på Innlandshavet betyr mye for mange, men skal dette båttilbudet overleve, må det brukes av flere. Tore Hermo har gått i styret for Fæmund II forforsøke å bidra til det. Han har tilbragt mye av sin tid ved Femunden, og vært en primus motor i dugnadsarbeidet i Synnervika. Han har blant annet gjort en stor jobb knyttet til opparbeidelse av småbåthavna.

Landstreff fyller Bergstaden med Corvetter

Noen bilmodeller har gjort et større inntrykk på folk enn andre. Det finnes en rekke klubber i Norge med bilmodeller som utgangspunkt. En av de største klubbene  består av Corvette-entusiaster. Produksjonen av Chevrolet Corvette startet i 1935, og nå er det åttende generasjon som ruller ut på veiene. I landstreffet på Røros var er det Corvetter fra flere forskjellige tiår. 

Denne helga har organisasjonen Corvette Club Norway sitt landstreff, og avdeling Midt-Norge er arrangør. Leder i Corvette Club Norway avdeling Midt-Norge, Knut Svendsen fikk med seg 90 Corvetter på landstreff i den gamle gruvebyen. (Under intervjuet med Knut Svendsen kan du se bilkortesjen som Corvette Club Norway vartet opp med i dag).

Knut Svendsen intervjuet av Tore Østby

Inviterte til 70-årsfeiring for små og store

I dag var en stor dag for Røros Handelsstands Forening da de feiret sitt 70-årsjubileum. Handelsstanden på Røros har altså vært organisert som en forening i 70 år. Det synes Handelsstanden er veldig stas, og har plukket ut denne lørdagen til å markere og gjøre litt ekstra ut av det.

Det har vært aktiviteter for både små og store. Det har vært rebus for barn der man har lett etter ting i butikkvinduene. Gratis ansiktsmaling for barn. Gratis is til barn. Midt i Kjerkgata var det et catwalk moteshow. (Reportasjen fortsetter under TV-innslaget)

– I det hele tatt en dag hvor veldig mange av de 60 medlemmene har spesielle aktiviteter, noe særlig med utvalget eller tilbud, sier leder for Røros Handelsstands Forening, Sigrid M. Jansen.

I jubileumsåret består Røros Handelsstands Forening av rundt 60 bedrifter. Det er kafeer og restauranter, gallerier og butikker, både i sentrum men også litt utenfor. Foreningen jobber med å få Røros til å være et attraktivt sted for handel.

-Dersom man tenker seg Røros og det ikke var butikker i sentrum. Så ville også mye av verdensarven og mye av reiselivsopplevelsen på Røros faktisk vært alvorlig forringet. Så det å jobbe for at det skal være lokal handel og et levende sentrum her på Røros det tenker jeg har mange aspekter ved seg, at det har ringvirkninger som er viktig for veldig mange, sier Jansen.

Det går mot sommer og Handelsstanden har tradisjonelle arrangement om sommeren. Det blir både Nattåpnet og Kveldsåpnet i sommer også. Nattåpent er det første ordentlige sommerarrangementet. Etter det starter man med søndagsåpnet på Røros. Og Kveldsåpent er det som lukker sommersesongen litt. Under Natt og Kveldsåpent blir det også liv og røre på Røros.

Moteshow i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Publikum strømmer til Røros Folk Festival

Festivalen startet torsdag 6. torsdag med Elias Akselsen, Stian Carstensen og Ola Kvernberg for på scenen. Fredag er viet til minnekonsert for Sven Nyhus. Den legendariske spellmannen, professoren, innsamleren, formidleren og mye mer, som gikk bort i fjor. I løpet av dagen i dag er det hele 10 konserter og arrangementer. Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir søndag.

Initiativtaker og leder for Røros Folk Festival, Olav Luksengård Mjelva, er godt fornøyd med publikumsoppslutningen halvveis i årets festival.

Veldig glad i Fæmund II

Det er mange med et stort hjerte for Fæmund II. En av dem er Per Matti Svendsen. Bussjåføren fra Hagaen er generelt ofte i godt humør, men når det handler om Fæmund II, Femunden og Jonasvolden stråler han. Hver vår kjører han rundt på sjøen og setter ut blåser der det er store steiner og skjær i sjøen. Det betyr mye for tryggheten for fritidstrafikken på Femunden.

Hver vår kjører han den første bussturen til Synnervika når sesongen starter, og på de fleste fridagene sitter han ved hytta si på formiddagen, og koser seg med en kaffekopp når Fæmund II legger til der.

Per Matti Svendsen intervjuet av Tore Østby
Jonasvollen er Per Matti Svendsens paradis ved Femunden. Foto: Tore Østby

Fin sesongåpning for Fæmund II

I dag gjorde Fæmund II sin første rutetur for sesongen. Båten gikk fra Synnervika til Elgå, og tilbake til Synnervika, slik den skal gjøre hele sommeren. Kaptein Svend-Andreas Schie har fått ytterligere utvidet ansvar, og han er nå også daglig leder i båtselskapet. Han og hans mannskap skapte en flott seilas for de som var med på sesongåpningsturen i dag.

I mannskapet er Atle Femundshytten. Femundshytten har vokst opp i og med båten, og hans far Kristen Femundshytten var skipper på båten fra 1964 til 1989. I TV-innslaget under kan du se hvordan det gikk til da kapteinene, kaptein Svend-Andreas Schie tok båten ut fra Synnervika. I innslaget får du også høre en «dramatisk» historie fra skippersønn Atles barndom.

Svend-Andreas Schie og Atle Femundshytten intervjuet av Tore Østby.

Oppfordrer publikum til å ønske H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit velkommen på Røros stasjon

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit drar igjen på tur med Litteraturtoget, og onsdag 12. juni stopper toget på Røros stasjon. Små og store oppfordres til å ønske H.K.H. Kronprinsessen velkommen – gjerne med flagg i hånda.

Oppfordrer til å flagge

Publikum oppfordres til å møte opp på stasjonen når toget kommer kl. 15.00, og gjerne til å hilse velkommen med flagg. Privatpersoner og næringsdrivende oppfordres også til å flagge denne dagen. Etter ankomst på Røros stasjon drar H.K.H. Kronprinsessen videre til Røros bibliotek.

Besøk Litteraturtoget

Mens Litteraturtoget står på Røros stasjon 12. juni, kan man besøke bibliotekvognen med deler av Kronprinsessens private boksamling. Det er mulig å besøke litteraturvognen fram til klokka 17.00.

Fremdeles ledige billetter til forfattersamtale

Med seg til Røros har Kronprinsessen en av Frankrikes mest omtalte forfattere, Virginie Despentes. Onsdag kveld blir det forfattersamtale med Virginie Despentes, Wenche Mühleisen og H.K.H. Kronprinsessen. Arrangementet foregår på Storstuggu, og er gratis og åpent for alle. Arrangementet foregår på engelsk.

Egen dag under VM

Røros får, sammen med sine samarbeidspartnere i regionrådet for Trøndelag sør, sin egen dag under ski-VM i Trondheim i mars 2025. Dette ble kjent under et pressemøte med VM-sjef Åge Skinstad, flere fra VM-ledelsen og seks ordførere deltok. Som eneste lokale medieaktør var Rørosnytt til stede på møtet.

Det ble presentert et stort opplegg, der Trøndelag sør markerer seg under hele VM, og der fredag 7. mars vil være regionens dag på VM-arenaen og på Meldal Plaza på torget. 

Den offisielle kvinnedagen er 8. Mars, men i ski-VM er den store kvinnedagen 7. mars. Fredag sjuende mars er det både kvinnestafett og storbakkerenn for kvinner i Granåsen. Representanter fra regionen kommer til å bære inn medaljene under premieseremonien til de som har gjort seg fortjent til det.

Det blir satt opp egne busser fra Røros direkte til arenaen. Isak V. Busch rapporterer gode samtaler med VM-sjef Åge Skinstad og gleder seg til den store begivenheten om ni måneder.

Når reinen er der den ikke skal være

Grunneiere, bønder og reineiere skal alle kunne utøve sine viktige næringer, side ved side og i samarbeid med hverandre. Dessverre har vi i fjellregionen sett eksempler på at rein på avveie utfordrer dette bildet, både i Trøndelag, Innlandet og i grenselandet mot Sverige.

Publisert 06.06.2024

Store arealer kreves for at reinsdyra kan leve naturlig og for at næringa kan være bærekraftig. Store områder til tross, reinen kan finne på å forville seg dit den ikke hører hjemme. En reinflokk kan skade avlinga på et jorde og det er i tillegg i reineierens egen interesse å ha kontroll på flokken.

Statsforvalteren har en sentral rolle for å sikre at lover og regler følges, men også vi har fått kritikk for at rein ikke hindres i å bevege seg inn på innmark og jorder, at den drives ut for seint eller for at den vender tilbake. Vi vil gjennom dette innlegget bidra til å klargjøre hvem som har ansvar for hva og hvilke virkemidler vi rår over som statlig myndighet.

Hvorfor kommer rein utenfor grensene?

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi og sysselsetting, og representerer en viktig kulturell verdi.

Klimaendringer, tilgang til mat, fysiske inngrep og økt menneskelig aktivitet i områder reinen tradisjonelt har brukt, kan være bakenforliggende forklaringer til at reinsdyrene selv utvider sitt beiteområde. Rein som ikke møter vandringshinder, havner lett utenfor lovlige områder. Dette er beklagelig og skal ikke skje, og for noen skaper dette uro og bekymring – eksempelvis bønder som kan få skade på avlinga.

Hva er reindriftsnæringa sitt ansvar?

Det forplikter å eie rein, slik det forplikter å eie andre dyr. Det er reineierens ansvar å sikre at reinen, så langt det er mulig, oppholder seg på lovlige beiteområder, og at den drives tilbake hvis den likevel havner der den ikke skal være. Reinen lever fritt i terrenget hele året. Selv om den gjetes, er driftsforholdene noen ganger slik at gjeting ikke blir effektivt nok når det kommer til å holde all rein innenfor et gitt geografisk område til enhver tid.

Reindriftsloven sier at reinen skal holdes under slikt tilsyn at den «så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein». Dersom skade oppstår, har reineierne objektivt ansvar for skadene, og ved uenighet kan dette avklares gjennom jordskifteretten eller tingretten.

Hva er statsforvalteren sitt ansvar?

Vi er regjeringens forlengede arm med Landbruks- og matdepartementet som overordnet myndighet for reindrift og jordbruk. Statsforvalteren arbeider for å ivareta beitearealer for både reindrift og landbruk, ivareta andre samfunnsinteresser samt påse at alle parter blir hørt. Statsforvalteren i Trøndelag har i tillegg forvaltningsmyndighet for tamreindrift i fire andre fylker sør for Trøndelag, herunder Innlandet.

Alle vil være enig i at det beste er om konflikter kan forebygges ved at reinen hindres fra å havne på innmark eller andre steder den ikke skal være. Statsforvalteren har virkemidler som flere benytter seg av. Dette er støtte til konfliktforebyggende tiltak som inngjerding, sperregjerde, gjeting mv.

Ved å gjerde inn innmarka, vil eieren av eng og åker unngå å få rein inn på sine arealer. Staten dekker opptil 90% av kostnadene for dette. Enkelte mener imidlertid at inngjerding er et lite tilstrekkelig tiltak, og mener det flytter ansvar og mulig merarbeid over på grunneier for noe som er reineiers ansvar. Det er et synspunkt man kan ha, men like fullt er det slik at statsforvalteren plikter å tilby denne ordningen, som også er forankret både i jordbruksavtalen og reindriftsavtalen.

Sperregjerder i utmarka – altså ute i naturen – for å sikre at reinen holder seg der den skal, kan også benyttes. Dette er gjort f.eks. i Tufsingdalen. Nyere forskning (NIBIO rapport 10/23) viser at sperregjerder i utmarka, spesielt om de er lange, har en del klare ulemper for blant annet vilt og ferdsel/friluftsliv. Videre har det vist seg vanskelig å holde slike gjerder «tette», det vil ofte være åpninger/passasjer som reinen kan komme gjennom, og reinen blir da lett «fanget» på feil side av gjerdet.

Når forebyggende tiltak gjennom ulike gjerder, gjeting eller tilsyn ikke strekker til, er statsforvalteren pliktig til å vurdere sanksjoner for å påse at reindriftsloven blir overholdt dersom det foregår lovstridigheter. I tilfeller hvor pålegg ikke blir fulgt, kan vi benytte tvangsmulkt for å gi reindrifta enda sterkere insentiv for å følge det offentlige pålegget. Mulkten er altså ikke ment som en straff.

Hver sak er ulik, og utfallet av vår oppfølging kan derfor variere ut fra de faktiske forholdene. Da kan det hende at vi følger opp ett forhold med pålegg og sanksjoner, mens i et annet ikke – og vi skjønner at dette kan fremstå uklart for enkelte. Vår vurdering av om tilsynsplikten er overholdt, baserer seg på forhold som vær og føre, antall gjetere, terrengets- og distriktsgrensens beskaffenhet, samt hvilke ressurser som er tilgjengelig for reindrifta. Videre må vi vurdere potensialet for skade og ulemper når vi skal ta stilling til eventuelle sanksjoner. Men hovedpoenget er at vi aktivt benytter alle de virkemidlene vi har i verktøykassa: Informasjon og veiledning, dialog, tilskudd til konfliktforebyggende tiltak, samt pålegg og i siste instans tvangsmulkt.

Hva er kommunens ansvar?

Kommunen skal ta hensyn til næringer som utøves innenfor sine grenser. Dette gjelder både landbruks- og reindriftsnæringene. Kommunen spiller derfor en sentral rolle for å øke forståelsen og kunnskapen mellom næringene. Utfordringene mellom landbruket og reindrifta varierer, oftest finnes løsningene lokalt, men ikke bestandig.

Både kommuner og statsforvalteren er pålagt gjennom plan- og bygningsloven «å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Statsforvalteren skal ivareta vesentlige minimumsbeiter som flyttleier, kalvingsland og paringsland for reinen der reinen har beiterett. Noen ganger overstyres også statsforvalteren av våre departementer dersom andre nasjonale interesser anses som høyere prioritet.

Det er kommunene som vedtar kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og eventuelle dispensasjoner fra slike planer. Samtidig er kommunen forpliktet til å legge et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag til grunn for sine vedtak, og sørge for god medvirkning i prosessene om arealforvaltning. Ved behov eller ønske vil statsforvalteren være en aktiv og konstruktiv aktør i slike prosesser.

Avslutning

Statsforvalteren er opptatt av at viktige næringer som landbruk og reindrift skal kunne drive side om side og i samarbeid med hverandre. For å lykkes enda bedre med dette trengs både forebygging av at rein kommer på avveie og effektiv utdriving når reinen likevel havner på området den ikke skal. Statsforvalteren i Trøndelag ønsker fortsatt å bidra til god og informert dialog med næringer og kommuner i regionen om dette. Vi lytter også til forslag om endringer i regelverk og rammebetingelser, som vi tar med videre i vår dialog med våre overordnede myndigheter. 

Kronikk av: Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag
(- reindriftsmyndigheten sør for Nordland, herunder Innlandet, er lagt til Statsforvalteren i Trøndelag)