Slider

I vår ble Maria Brattås ferdig med sin bachelor i skuespill. Hun har gått tre år på NSKI Høyskole i Oslo. Maria forteller at hun har hatt tre innholdsrike år, som har vært både slitsomme og gøy. Maria er veldig takknemlig for de tre årene. Hun har blitt kjent med seg selv både som privatperson og som skuespiller, og utviklet seg på begge deler.

Med sin bachelor i skuespill har Maria lært ting som hun har bruk for som yrkesskuespiller. Hun har blant annet lært hvordan man kan komme seg inn i karakterer, og analysere manus. NSKI har fokus på film. Maria har fått prøve seg både på scenen og foran kamera. Studentene har laget noen kortfilmer, da det på skolen er samarbeid med regi-linjen som lager mye film. I løpet av de tre studieårene har Maria også vært med på å sette opp flere forestillinger. Og studietiden ble avsluttet med en bachelor-forestilling med ekstern skuespiller.

Auditions

Maria har sommerferie nå. I høst skal hun jobbe samtidig som hun skal prøve å finne noen jobber som skuespiller. Det blir mye auditions fremover. Maria er forberedt på at det kan bli mye nei, men forhåpentligvis en del ja også. Hun skal ha et år nå som hun prøver seg ute i bransjen, så får hun se om det blir en master eller studier i utlandet etterhvert.

For tiden leter Maria etter muligheter til å søke om å gå på audition. Hun prøver å komme i kontakt med castingbyråer i forhold til film. Og hun holder utkikk om teatrene skal ha oppsetninger som man kan komme på audition. Hun sender mail til teatersjefene og forteller at hun er ferdig skuespiller og har lyst til å jobbe.

– Så får vi se om det blir noe napp der. Dersom ikke er det bare å holde øynene åpne hver eneste dag på om det er noen audition og muligheter, sier Maria Brattås.

I skuespill må man bruke mye av seg selv, sine følelser og det man kan derfor må Maria selge inn seg selv. Det hun har å tilby er seg selv og det hun kan.

Drømmen

Drømmen til Maria er å kunne leve av skuespill, om det er film eller om det er teater. Maria liker begge deler. Hun trodde det var teater hun ønsket å jobbe med, men etter å ha gått på NSKI har hun blitt veldig glad i film også. Det ultimate hadde vært å leve av begge deler parallelt.

Maria er ikke ukjent med å være skuespiller. Det startet på Røros da hun spilte i Putti Plutti Pott for mange år siden. Hun har gjort mye med Bergstaden Shakespearianereneble. Hun har vært med på Råne Operaen i Verdal da hun gikk videregående skole på Inderøy. Da Maria gikk på folkehøyskole på Romeriket satte de opp fire forskjellige stykker i løpet av et år. Og det har blitt en del oppsetninger under bachelorutdanningen, blant annet Konstellasjoner Nick Paine med Line Verdal som regissør.

Drømmejobben som skuespiller startet med at Maria synes det var artig å være litt andre personer, og prøve litt forskjellig. Mye av det ligger der fremdeles. Hun synes det er spennende og interessant å sette seg inn i en annen persons tankesett, som tenker annerledes enn henne og ville gjort noe annet enn henne.

– På skolen hadde vi mye analyse hvor vi virkelig satte oss inn i karakterene, og gikk igjennom hva de gjør. Jeg synes det er veldig gøy, sier Maria. Hun legger til at i arbeidet med å finne karakteren tenker man litt på karakteren hele tiden. Den dukker opp i situasjoner, for eksempel når man skal på butikken kan man begynne å tenke hva karakteren min ville ha kjøpt. Den er litt med skuespilleren hele tiden. Men på skolen har de også lært å kunne legge fra seg arbeidet og karakteren og faktisk kunne slappe av, for det er en viktig del det også. Men det er ikke alltid det er like enkelt og at den plutselig dukker opp i hverdagen også, innrømmer Maria.

Nå er Maria spent på hva som blir hennes første rolle i høst. Hun har ingen planer foreløpig. Bare prøve audition og se om det booker noe, om det er teater eller film. Hvilken rolle det er, om den er lik henne eller om hun må dykke litt ekstra for å finne den karakteren. Det blir spennende synes Maria

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne. 

Lørdag 20. juli åpner kunstutstillingen Faamoe / Urkraft i Fondahuset på Røros. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren Niklas Blindh oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser. Utstillingen vises i et privat hjem, den store funkisvillaen på Røros, og er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos. Utstillingen er åpen hver dag til og med søndag 4. august.

Lager kunstutstilling hjemme

For andre år på rad åpner Trygve og Rolf på Røros sitt private hjem for en stor sommerutstilling. Og det er ikke et hvilket som helst hjem som nå gjøres om til kunstgalleri for anledningen. Den store funkisvillaen ble bygd som representasjonsbolig for bedriften HÅG, og var også Jane Fondas bosted under innspillingen av Et Dukkehjem på Røros på 70-tallet.

Fra 20. juli til 4. august kan man besøke funkisvillaen, og komme hjem til Trygve og Rolf på Røros. De er selv vertskap, og presenterer både kunsten og utsikten. Utstillingen er åpen to timer hver dag i hele utstillingsperioden.

Niklas Blindh

Niklas Blindh er en anerkjent samisk kunstner fra Funäsdalen / Bienjedaelie i Härjedalen i Sverige. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser.

Niklas Blindhs motiver er preget av livet med reinen. Bildene er en særegen krysning mellom abstrakt, kubistisk og figurativt. Det gir et helt eget uttrykk som tar den samiske kunsten inn i samtiden. Dette er hans første utstilling på Røros på syv år. I 2022 var Niklas Blindh hovedutstiller på Britannia i Trondheim.

I følge seg selv er Niklas Blindh like vel først og fremst reingjeter. «Når noen spør meg hva jeg gjør, så svarer jeg automatisk reingjeter. Jeg er reingjeter fra morgen til kveld,» sier Blindh.

Åpning lørdag 20. juli

Den offisielle åpningen på ettermiddagen lørdag 20. juli er ved Ida Marie Bransfjell. Bransfjell er koordinator for samisk språk og kultur i Røros kommune / Rossen tjïelte. Hun var prosjektleder for Tråante 2017, og har arbeidet med samiske spørsmål i hele sin yrkeskarriere.

Åpningen er gratis og tilgjengelig for alle. Bendik Smedåsgjelten Qvam byr på musikalske innslag. Utstillingen arrangeres i et nært samarbeid med galleriet Kunst & Kaos, og samtlige verk på utstillingen er til salgs.

Tirsdager og onsdager i perioden 9. – 24. juli er det sommerkafé og utstilling på Høylemmen hos Fjøsakademiet på Glåmos. Det er blitt en tradisjon med sommerkafe på Høylemmen. I år er det også kunstutstilling med Sidsel Wennberg Vintervoll sine malerier. 

Driver av Fjøsakademeiet Lindsay Winfield -Chislett forteller at de i år ønsket å tilby litt ekstra i tillegg til kafeen. Derfor er det kunstutstilling. Men familier og små barn er akkurat like velkommen. Så det er ikke slik at utstillingen tar over helt og fyller hele plassen. Kunstneren har vært å treffe i kafeen denne uken. 

– Det er noe for alle. Vi har stor Lego for de minste, og lekekasse. Og bildene står trygt på andre enden. Vi har til og med fått låne et Baldisholteppe som henger på veggen. Og alt sammen er salgsutstilling, sier Lindsay Winfield-Chislett. 

Sommerhjelp

Sommerkafeen er en fin mulighet for ungdommer til å få arbeidstrening gjennom å ha sommerjobb der. 

– Du ser på ansiktene der hvor glade de er. De stortrives. En av jentene kommer helt fra Trondhjem. Det er en veldig fin måte å få hjelp etter at jeg har operert foten, men samtidig som vi får ivrige og flinke unge mennesker som kan komme tilbake i andre anledninger, sier Lindsay. 

Lindsay er godt fornøyd med sine sommerhjelper. I dag da det var stille i kafeen hadde jentene en idé om å vinke inn biler ned ved veien. De ville gjerne jobbe og servere folk, dermed kom ideen om å vinke inn biler. De kom stolte tilbake og fortalte at de hadde vinket inn fire biler. 

– Jeg trives veldig godt nå når det er litt liv her. Det er noen familier, det er noen eldre folk som kommer og treffer hverandre, det er noen som kommer, fordi de vet at Hans er rundt omkring, for de vil prate med han. Noen kommer fordi det er hjemmelaget mat. Det er som regel mat med engelsk vri også. Vi har som oftest britisk mat på menyen, og alltid noe glutenfritt, sier Lindsay. 

Menyen

På menyen i dag var det hjemmelaget kjøttsuppe inspirert av lokal tradisjonsmat, snitter, kremkake fra Trygstad, glutenfri hjemmelaget sjokoladekake, kefirlapper med hjemmelaget syltetøy og rømme. Det varierer fra uke til uke hva som står på menyen. Lindsay har allerede begynt å planlegge neste uke, da blir det litt mer rabarbra på menyen. I dag var det rårabarbra-saft. Neste uke blir det kanskje rabarbra smuldrepai og kanskje noen engelske tea-cakes. 

Tradisjon

Lindsay har hatt sommerkafe på Høylemmen de siste somrene. Hun synes det er veldig trivelig. I år har de sperret av for andre arrangement slik at de slipper å rigge ned for bryllup, for eksempel i midten. Det er lettere å ha tre uker. Tidligere hadde de bare onsdager, i år er sommerkaféen åpen tirsdager og onsdager. I år har de valgt å ha åpent i fellesferien. Erfaringen fra tidligere er at det er få som kommer utenom fellesferien, utenom lokale folk som ikke var på jobb som brukte dagtiden til å komme. Lindsay ønsker at det skal bli en god blanding av både lokalfolk, eldre, unge, hyttefolk og turister. En kafe for alle. 

– Det kjennes litt slik ut. Spesielt når folk kommer tilbake år etter år, sier Lindsay.