Kontrollutvalg Fjell IKS har ansatt Ragnhild Aashaug som rådgiver/saksbehandler. Hun starter i jobben 15. oktober 2019.
Kontrollutvalg Fjell IKS er et interkommunalt selskap som utfører sekretariatstjenester, som innebærer rådgivning og saksbehandling, til kontrollutvalgene i Alvdal, Folldal, Tolga, Tynset, Os, Røros, Holtålen, Oppdal og Rennebu.
Ragnhild Aashaug har gjennom to perioder som ordfører i Tolga kommune fått bred erfaring i fra offentlig forvaltning og god oversikt over reglement og lovverk som kontrollutvalg og kommunestyret må forholde seg til. Hun er godt kjent med de ulike forvaltningsnivåene, forholdet mellom politikk og administrasjon, og hva som er kontrollutvalgets rolle.
-Vi er trygg på at Ragnhild Aashaug vil kunne bidra aktivt til å gi kontrollutvalgene et best mulig grunnlag for å gjøre gode valg og vurderinger, samt bli en god rådgiver og støttespiller for kontrollutvalgene i fjellregionen nå som vi går inn i en ny valgperiode med nye kontrollutvalg, sier Torill Bakken som er daglig leder for Kontrollutvalg Fjell IKS.
Etter omstruktureringen og politireformen er ikke Røros lensmannskontor lenger herre i eget hus.
Konsekvensen av dette er blant annet at de sivilt ansatte må reise rundt i distriktet for å løse sivilsaker og at kontoret er stengt for publikum to dager i uken.
– Geografisk driftsenhet Gauldal og Orkdal(GDE), den geografiske driftsenheten vår er sentralisert til Heimdal, og det er tre lensmannskontor som oss under der. Vi blir sett på som en selvhjulpet enhet når vi er en slik geografisk driftsenhet. Situasjonen er den at en sivilansatt på Oppdal har sluttet eller gått ut i permisjon. Vedkommende jobbet med sivilsaker, og den personen er foreløpig ikke erstattet, sier politioverbetjent og politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli.
Siden man hører under samme distrikt blir disse arbeidsoppgavene fordelt på andre sivilt ansatte i samme område.
– Det medfører at våre to sivilansatte får flere siviloppgaver fra andre kommuner. Det går på sivil rettspleie, utleggssaker, utkastelse eller fravikelse som det heter, og forliksråd. Våre to sivilansatte reiser rundt i hele vår teig, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal for å ta slike saker, sier Bjørnli.
Bjørnli er fornøyd med at de sivilt ansatte er på Røros fremdeles, men sier at det er en ordning som ikke kan vare over en lengre periode.
– Det er flott at vi får beholde våre to ansatte på Røros, og at de ikke blir flyttet til Heimdal. Etter mitt skjønn er dette imidlertid en ordning som ikke kan pågå over tid, fordi det er veldig ressurskrevende at de skal eksempelvis reise fra Røros til Oppdal for å ta en forlikrådssak, eller en fravikselsessak som det tar 30 minutter å behandle. Samtidig som det er et helt oppegående lensmannskontor på Oppdal. Både ressursmessig og i et miljøperspektiv er det ikke en særlig gunstig ordning, sier Bjørnli.
Bjørnli sier at å stenge flere dager i uken for publikum ikke er ønskelig men en nødvendighet.
– Skal de sivilt ansatte få arbeidsro til å gjøre det de er pålagt makter vi ikke å ha døra åpen samtidig, sier han.
Ikke herre i eget hus
All reisingen av de sivilansatte på Røros går ikke ut over budsjettene til lensmannskontoret sier Bjørnli.
– Vi har ikke eget budsjett på lensmannskontorene lenger, dessverre må jeg nesten si, for vi er ikke herre i eget hus lenger, sier han.
Bjørnli sier at det var fare for at de to sivilt ansatte kunne bli stasjonert på Heimdal, og at det fremdeles er en aktuell problemstilling.
– Det var det som var tanken i planleggingsfasen. Når vi gikk over til den nye organiseringsmodellen GDE var det snakk om at trolig begge to skulle stasjoneres på Heimdal. Men nå er Heimdal i den situasjonen at de har veldig lite plass, og det er nettopp bestemt at det skal bygges nytt der. Når det bygget står klart om et par år er det sikkert aktuelt at man har en situasjon der man tapper kontoret her for sivilt ansatte og flytter dem til Heimdal, sier han.
Det var ikke kun den begrensede plassen på Heimdal som var årsaken til at Røros lensmannskontor fikk beholde de sivilt ansatte sier Bjørnli.
– Vi har blant annet mye fornyelse av pass, og det behovet er der fortsatt, selv om det kan hende at det bare varer ut året. Det har vært snakk om at det skal legges ned veldig lenge. Jeg har ikke fått noen dato på det ennå, men den datoen kommer nok. Det er allerede besluttet at den tjenesten forsvinner fra Røros, sier han.
Førstkommende fredag, 4. oktober er det konsert med Hilde Louise Asbjørnsen Duo, på Thomassgaarden. Hilde Louise inviterer til intimkonsert sammen med pianist Anders Aarum.
Hilde Louise er jazzsangerinne og komiker. På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra hennes katalog av egne og andres låter fra jazz og kabaretscenen.
-Det tror jeg blir en veldig fin konsert, sier John Arne Langen som er arrangementsansvarlig på Thomasgaarden.
I 14 år har Hilde Louise hatt et nært musikalsk samarbeid med pianist Anders Aarum som har spiret frem 8 plateutgivelser og flere teater og kabaretforestillinger.
På lørdag da Eggen Gardsysteri lanserte sin nye ost, Rørosblå, delte gardsysteriet stand med Rørosbaker´n. Elin Norvik sto på stand for Rørosbaker´n, hun delte ut smaksprøver av påleggskjeksen Knekks. På kjeksen serverte Elin osten Rørosblå.
Ola Eggen i Eggen Gardsysteri er glad for samarbeidet i Rørosmat.
Det lyses nå ut muligheten til å søke om støtte fra Bergljot og K.E.S. Lunds fond. Ungdom under 20 år og driver med musikk kan søke.
I statuttene for fondet står det følgende:
Midlene fra fondet skal brukes innenfor Røros kommune til oppmuntring og hjelp for unge musikere under 20 år, som viser interesse for og har behov for undervisning, instrumentkjøp, stipend, deltakelse på kurs, musikkleir eller liknende. Du kan søke om maksimalt kr. 10 000.
Søknad sendes på epost til Nils Graftås, avdelingsleder ved kulturskolen. Søknadsfrist er 10. oktober. Stipendet blir utdelt på Jubileumskonserten K.E.S Lund 120 år – 27. oktober. For spørsmål, ta gjerne kontakt med styretsleder for fondet, Nils Graftås.
Karl Eugen Sundt Lund (1899 – 1981) var en betydelig komponist, arrangør, utøver og dirigent. Lund var utøvende musiker på Røros og i omliggende distrikter gjennom 65 år. Fra 1933 og helt fram til 1977 sto han for opplæring på fiolin, piano og blåseinstrumenter. Ekteparet Bergljot og K.E.S. Lund gjorde en betydelig innsats for musikklivet i regionen.
Daabloe er et gammelt sørsamisk brettspill som lenge har vært tapt på grunn av fornorskning og forsvenskning, men i det siste har spillet kommet i vinden og mange jobber hardt for å redde Daabloe. Blant annet den sørsamiske bokbussen Gærjah jobber hardt for å videreføre Daabloe.
-Jeg tenker at vi trekker fortida inn i nåtida og at vi tar det med videre inn i framtida. Og det er veldig viktig selv om det ikke har så stor innvirkning i dagliglivet, for det er en arv dette også. Med spillet kan man bygge inn historier, fortelle hvor det har opprinnelse fra, fortelle om hvordan det ble spilt og hvordan det ble dokumentert, sier Marianne Kappfjell.
Marianne Kappfjell sier at mye av motivasjonen til å ta fram Daabloe har vært å bringe tilbake noe som er tapt. I sommer tok Gærjah kontakt med Gïeleviehkie og Saemien Åålmege og det er planlagt et samarbeid om å arrangere Bååstede Daabloe, som er et prosjekt for tilbakeføring av Daabloe. Marianne sier at blant annet Mikkel Berg Gaup også har bidratt til tilbakeføring av Daabloe, hvor han har laget en Facebook-side om Daabloe og andre samiske brettspill som har vært med på å revitalisere spillene i hele Saepmie.
-Det finnes mange arkeologiske funn av dette brettspillet. Både på gamle steiner som runer, og likedan på gamle treelementer som fjøler. Daabloe er også et uttrykk for et bord eller et brett som er beslektet med Tablut som også er et spill som for eksempel ble spilt i Frankrike. Dette tilhører jo en gruppe med urspill som er så gamle at vi ikke vet helt sikkert hvor gamle de er, sier Marianne.
Marianne sier at Gærjah har hatt gode erfaringer med å bruke Daabloe som en brobygger og at det for eksempel har blitt brukt som språkformidling av sameskolen i Hattfjelldalen. Hun sier det er gøy å se at spillet sprer seg så lett som det gjør og at det er mange som vil spille det. Marianne sier at når de møter eldre så er det ofte ukjent for dem helt til de begynner å spille det. Da har de minner fra de var små av at de spilte det og at det er fint å se hvor viktig Daabloe er, og at dette er med på å øke motivasjonen for å videreføre Daabloe. Marianne sier at Daabloe også for eksempel kan brukes for å hjelpe demente samiske pasienter.
Ramona Kappfjell Sørfjell er 21 år gammel og er en av ungdommene i Gïeleviehkie som jobber for at sørsamisk skal bli mer synliggjort og at flere ungdommer skal bruke språket. Ramona sier at det er viktig å ta tilbake Daabloe og at ungdom også er viktige for å videreføre spillet.
Ramona Kappfjell Sørfjell håper flere ungdommer tar i bruk Daabloe. Foto: Privat.
-Jeg håper at flere ungdommer tar i bruk Daabloe og at det kan inngå i for eksempel samiskundervisning. For det er jo mange begreper i spillet som kan være med på å løfte det sørsamiske språket. Daabloe kan jo også for eksempel videreutvikles slik at det blir digitalisert, ved at et blir utviklet app eller at man kanskje kan spille på nettet mot hverandre for eksempel. For dette er jo også med på å knytte folk sammen, sier Ramona Kappfjell Sørfjell.
Avslutningsvis sier Marianne at det straks går an å låne Daabloe på Nordland fylkesbibliotek. Hun sier også at Daabloe skal presenteres for alle biblioteksjefene i Nordland og at de skal få lære å spille det. Marianne sier hun synes det er spennende at det er så mye som skjer og at de gleder seg til prosjektene framover.
I anledning verdensdagen for eldre 1. oktober lanserer ProAge i samarbeid med Frivillighet Norge, en ny rapport der vi har sett på mulighetene for en engasjert og aktiv alderdom gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner.
SSBs siste tall (2018) om aldring sier at andelen personer i befolkningen over 70 år vil stige med 21 prosent frem til 2060. Veksten vil bli særlig stor for de over 80 år.
Eldre som er engasjerte og aktive i det frivillige organisasjonslivet kan få økt livskvalitet og holde seg både mentalt og fysisk friske lenger. Frivillige organisasjoner som rekrutterer og holder på seniorer som frivillige, har stort utbytte av deres erfaringer og innsats. Mens det har vært vanlig å tenke på eldre mennesker som mottakere av frivillige «tjenester», har deres egne bidrag som frivillige tidligere fått mindre oppmerksomhet.
Seniorer er en aktiv gruppe i frivilligheten.I følge Frivillighet Norges Frivillighetsbarometerer det en større andel blant de over 60 som gjør frivillig arbeid ofte – det vil si minst 5 timer hver måned – enn i resten av befolkningen.
Organisasjonene i undersøkelsen svarer at eldre er en ressurs og at eldre sitter på erfaringer og kunnskaper som kommer godt med i nær sagt enhver frivillig sammenheng. Seniorene er stabile, har høy tillit og er til å stole på.93 % av organisasjonene i undersøkelsen mener at det ikke er noe hos dem som hindrer folk over 62 år å bli frivillige i deres organisasjon.
83% svarer i undersøkelsen at seniorer er viktige i tillitsverv, for eksempel i styrer i frivillige organisasjoner. Det framheves sterkt at eldre medlemmer også er viktige for å utføre andre praktiske frivillige oppgaver – oppgaver som alltid er viktige for å holde foreninger og lag i gang.
Halvparten av organisasjonene i undersøkelsen har en plan om å rekruttere flere eldre, og mange av respondentene mener det ikke er vanskelig å rekruttere eldre. «… Vi har stort sett mange nok frivillige seniorer». «De hører om oss fra sine venner som er frivillige medlemmer her, eller fra vårt nettverk, eller har sett vår annonse på Frivillig.no», svarer noen av respondentene.
Samtidig viser Frivillighetsbarometeret at blant de som ikke allerede er frivillige fra før har bare 12 % blitt forsøkt rekruttert til å gjøre frivillig arbeid.
– Selv om det er lett å få med eldre som frivillige bør organisasjonene være bevisst på at det også er mange som ikke blir spurt. Folk som har et mindre sosialt nettverk bør også få mulighet til å være med, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
– Folkehelse handler om å fremme god livskvalitet, ikke bare om å unngå sykdom. Dette innebærer blant annet å kunne delta i samfunnets felleskap og oppleve sosial støtte.En åpen rekrutteringskanal som Frivillig.no kan være et godt utgangspunkt for økt deltakelse i frivillig sektor, sier Slotterøy Johnsen.
– I anledning 1. oktober og verdensdagen for eldre inviterer vi til en frivillighet for alle. Vi håper mange eldre vil ta en titt på Frivillig.no og vurdere frivillig innsats i en organisasjon i tiden fremover, avslutter Slotterøy Johnsen.
Se rapporten «Seniorers engasjement i og for frivillige organisasjoner» her.
Verdensarvutstillingen som åpnet på fredag står i resepsjonen på Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen er et fint tilskudd til det man fra før kan oppleve i Smelthytta. Utstillingene som er i Smelthytta nå handler mye om driften av Smelthytta og gruvedriften. I verdensarvutstillingen får man et bredere historisk perspektiv om hvordan Røroshistorien og historien til hele regionen ble utviklet på grunn av driften til Røros kobberverk, og hvilke konsekvenser det fikk ikke bare for oppbyggingen av Røros som by men også bygdene rundt og alt det som foregikk i Cirkumferensen. Det handler blant annet om transportvirksomheten, kølbrenning og litt mer om folket og hvordan de levde.
Verdensarvsenteret er en del av Smelthytta, etter hvert vil det også komme flere utstillinger, ikke bare om vår egen verdensarv men annen verdensarv i Norge og resten av verden. Verdensarvsenteret handler også om den funksjonen Rørosmuseet skal ha i kraft av å være et verdensarvsenter med å drive formidling og verdensarv, om egen verdensarv, om å skape stolthet og kunnskap i lokalbefolkningen, men også den formidlingen de skal drive om verdensarven vår og annen verdensarv i hele nedslagsfeltet, som er større enn bare Røros.
Verdensarvutstillingen er en permanent utstilling, og skal være en del av verdensarvsenteret fremover.
I dag, 30.september er det 140 år siden Johan Falkberget ble født på gården Falkberget ved Rugelsjøen. Johan var født Johan Petter Lillebakken, men tok etter hvert navnet Falkberget. Han skulle etter hvert bli forfatter, politiker, gårdsbruket og journalist. Johan var gift med Anne Marie som var født Skjølsvold. Johan og Anna fikk tre barn, bare to av dem vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magnus. Datteren Oddbjørg døde som barn. Falkberget døde 5. april 1967, han ligger begravet på Røros kirkegård.
Under Artut Kulturfestival som blir arrangert denne uken blir Johan Falkberget hedret i flere arrangement. I kveld la ordfører Hans Vintervold ned krans ved Johan Falkbergets gravsted. Etterpå var det foredrag med førstelektor Carl Lauritz Lund-Iversen på Røros bibliotek, om vennskapet mellom Johan Falkberget og Sigrid Undset. Videre utover uken vises filmen Johan Falkberget – de elendiges advokat, på Røros kino. I filmen fortelles det om mennesket Johan Falkberget. Hvem var han, og hva gjorde han når han ikke forfattet sine bøker? Filmen An-Magritt vises på Røros kino på torsdag. Den fjerde nattevakt vises på Røros kino på lørdag, og på søndag er det An-Magritt – en konsertforestilling i Røros kirke.
Falkberget skrev bortimot 50 bøker, de fleste med tilknytning til hjemtraktene hans og til gruvedriften i området. Han arbeidet selv som gruvearbeider fra han var gutt og i rundt 20 år, frem til 1906. Far til Johan jobbet ved Christianus Sextus gruve.
Falkberget var sterkt knyttet til menneskene og naturen i Røros-traktene, og etter mange år som forfatter og journalist andre steder i Norge, kom han tilbake til barndomshjemmet ved Ruglsjøen i 1922. Han ble boende på Ratvolden til han døde.
I begynnelsen av 1930-årene var han også stortingsmann for Arbeiderpartiet.
Falkberget debuterte med fortellingen Mod lys og grav i 1901, og året etter fulgte Naar livskvelden kjem. Falkberget fikk sitt litterære gjennombrudd i 1907 med romanen Svarte fjelde, hvor han tar opp det stoffet han siden skulle løfte til kunstneriske høyder, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.
I 1906–1907 var han redaktør av det sosialistiske bladet Nybrot i Ålesund, og fra 1908 var han redaktør av Smaalenenes Sosialdemokrat. I 1945 ble han redaktør i Fjell-Ljom.
Den fine og sterke historiske romanen Eli Sjursdotter (1913) ble dramatisert av Edvard Drabløs, oppført på Det Norske Teateret i 1932 og filmatisert av Leif Sinding i 1938. Også den kunstnerisk høytstående Lisbet paa Jarnfjeld (1915) må nevnes spesielt. Sol (1918), Bjørne-Skytten(1919), novellesamlingen Helleristninger (1916) og Barkebrødstider(1919) er også typiske for Falkbergets tidlige forfatterskap.
Som mangeårig medarbeider i vittighetsbladet Hvepsen hadde Falkberget vist humoristisk talent, og i 1920 slo det ut for fullt i den vittige satiren Bør Børson jr. Denne fortellingen ble filmet i 1938 og 1974, dramatisert og bearbeidet til musikkspill.
I 1923 kom Den fjerde nattevakt, som er et hovedverk i Falkbergets diktning. Romanen er en dyptgående psykologisk skildring med motiv fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Boken ble dramatisert av Carl Fredrik Engelstad.
Etter grundige studier av Røros Kobberverks historie begynte Falkberget i 1927 på trilogien Christianus Sextus. Trilogiens første bind, De første geseller, ble fulgt av I hammerens tegn (1931) og Tårnvekteren (1935). Trilogien gir en gripende og fargerik skildring av gruvearbeidernes kår på begynnelsen av 1700-tallet og bæres av en sterk sosial patos og en inderlig og innlevende kjærlighet til de utpinte gruvearbeidere og fjellbønder.
Verket utgjør et av høydepunktene i 1900-tallets norske romandiktning. En noe forkortet folkeutgave kom i 1938.
Falkbergets andre romanserie, Nattens brød, går enda et århundre dypere ned i Rørosverkets historie. Første bind, An-Magritt, kom i 1940, Plogjernet i 1946, Johannes i 1952 og Kjærlighets veier i 1959. Seriens bredt anlagte skildring har en betagende fargestyrke og fylde. Verket bæres som alle Falkbergets senere verker av en inderlig religiøs grunnfølelse. Første bind er dramatisert flere ganger, og ble filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen i 1969.
Falkberget var i første rekke forteller, men det lyriske elementet i hans diktning er fremtredende. En diktsamling, Vers fra Rugelsjøen, kom i 1925. Som foredragsholder og journalist utfoldet han stor virksomhet, han utgav en rekke samlinger artikler og foredrag: I forbifarten (1929), Der stenene taler(1933), I vakttårnet (1936), I lyset fra min bergmannslampe (1948) og Jeg så dem (1963).
Falkberget fikk kunstnerlønn fra 1930 og offentlig æreslønn (25 000 kroner per år) fra 1963. På sin 85-årsdag i 1964 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Falkberget ble æresdoktor ved Stockholms högskola i 1950.
Historisk kilde: Skei, Hans H. & Moi, Morten. (2019, 5. september). Johan Falkberget. I Store norske leksikon. Hentet 30. september 2019 fra https://snl.no/Johan_Falkberget
Her er noen glimt fra Ratvolden, der Johan Falkberget bodde fra 1922.
Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyDet er klart for en ny sesong på Ratvolden. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
