Slider

Trivelig jobb å være løypekjører

av

Under Verdensmesterskapet i hundesport som arrangeres på Røros i perioden 8.-15.februar 2025 er det Røros tur- og løypeforening som har ansvaret for å lage de løypetrasèene som skal benyttes under verdensmesterskapet, med unntak av Femundløptrasèen. Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold har lenge vært i gang med å planlegge
traséer, rydde kratt og kjerr slik at Røros kan presentere de beste løypene som det er mulig å få til.

Alle konkurranser har start og målgang på Gjettjønna unntatt Femundløpet som starter i Kjerkgata og foregår i ulike trasèer i området Småsetran, Skåkåsen, Hittersjøen, Djupsjøen og Langegga avhengig av konkurransenes lengde. En av løypemaskinene til løypeforeningen vil kontinuerlig kjøre i VM-løypene, mens den andre kjører i øvrige deler av løypenettet, slik at alle som vil ta seg en skitur under mesterskapet vil ha et tilbud om oppkjørte spor.

Røros Tur- og løypeforening har flere løypekjørere, og de trives veldig godt i jobben sin.

– Jo, det er den fineste jobben jeg har, faktisk. Sette seg ut tidlig om morgenen i mørket, kjøre, se på dyrelivet, drikke kaffe og høre svensktopper, og møte bare blide folk, sier Arne Drøyvollsmo.

Arne møter folk i løypa selv om han er tidlig ute på jobb. For noen er det nesten om å gjøre å være ute først, og nesten nå igjen løypemaskina. Arne møter de første ved 8 – 9-tiden. Kanskje noen tidligere også, det kommer an på været.

Løypekjørerne er ute i både vind, snø og sol.

– Ja, det kan være ymse vær, siktforhold men stort sett går det bra når det er merket godt og vi er kjent så går det bra, sier Magne Kolstad. Han synes det er veldig trivelig å treffe folk ute i løypa. Stort sett er det bare takknemlige folk som er glade for at de kjører spor.

Folk følger med på trekking om hvor løypekjørerne er til enhver tid.

– Det er engasjement, så det er bra, sier Magne.

Frode Hermo startet som løypekjører forrige vinter. Nå er han klar for å gå på en ny vinter som løypekjører. Han synes det var en fin opplevelse å være løypekjører i fjor vinter, og det ga mersmak. så han er veldig glad for å få være med videre.

Hvorfor er det så bra å kjøre løypemaskina?

– Du er oppe tidlig om morgenen, og du treffer veldig mye trivelig folk. Og så gjør du en innsats synes du for lokalbefolkningen, og det er mye glade folk som er ute å renner og synes det er greit å ha et spor å gå etter. Så veldig mye positivt med dette, sier Frode Hermo, som er en av dem som skal være med å kjøre under Verdensmesterskapet i hundesport. Det synes han er spennende. Det har han aldri vært med på før, men han har mange gode karer rundt seg som han regner med rettleier og forteller, så det tror han går bra.

Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold er klar for sin 15. sesong som løypekjører. Han har ikke kjørt VM-løyper før, men han har kjørt NM-løypa for NM på ski. Ove forteller at de begynner å preparere VM-løypene når det går an. Når det begynner å bli is og snø er det bare å begynne. VM-løypene blir ikke preparert etter at VM er ferdig. De har ikke avtaler med grunneiere på lengre tidsperspektiv.

Røros tur- og løypeforening holder nå på å forberede seg til sesongstart, men de vet ikke når sesongen kan starte.

– Dersom det har vært barfrost og begynner å komme 15 cm med snø, da går det an å begynne å tenke løyper. Ihvertfall etter grusveier som ikke blir brøytet. Kommer det kanskje 10 cm etter det så er det løyper, sier Ove Klemmetvold.

I år blir det innkjøpt ny løypemaskin.

– Det blir et tungt løft, men man må ha utstyr skal man få til løyper, sier Klemmetvold.

Annerledes og uforutsigbar eventyrlig lørdag

av

Det er bøkene som tar kontrollen under bibliotekets eventyrlige lørdag førstkommende lørdag. Oppleser Ane Linn Haagaas settes virkelig på prøve når bøkene tar styringa og hvem vet da hva som kan skje?  Etterpå kan den som vil tegne en tegning til bibliotekets «Bestemme selv»-utstilling.

– Velkommen til en annerledes og uforutsigbar formiddagsstund på biblioteket, lørdag 28.9, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminner. Kulturminnefondet ser det som viktig at det legges til rette for en fremtidig bruk at kulturminner som settes i stand. Mange kulturmiljøer reddes i dag av eierens motivasjon, engasjement og vilje. Lokalsamfunn og dugnadsinnsats. Frivillige og ildsjeler. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. 

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.

Kulturminnefondet påvirker også kvaliteten i bevaringsprosjektene fordi fondet har en løsningsorientert dialog med søkerne som kan «dulte» prosjektene i riktig faglig retning. 

Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.  De fleste søkerne synes også det er enkelt å lage søknaden sin selv.

Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller rett og slett oppleve kulturminnene.  

Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter istandsetting, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum. 

Dette er spesielt viktig fordi vi er mange som verdsetter autentiske og historiske opplevelser. 

Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.

Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.  

Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats. 

Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet. 

Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsetting. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.  

Dette viser at Kulturminnefondets tilskudd er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter. 

Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. 

Vi trenger kulturminner fordi de hjelper oss å forstå og bevare historien vår. De gir innsikt i hvordan tidligere generasjoner levde, hvilke verdier de hadde, og hvordan samfunnet har utviklet seg over tid. Kulturminner er viktige for nasjonal og lokal identitet. De fungerer som symboler for en felles kulturarv, noe som styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i samfunnet.

Ved å bevare kulturminner kan vi lære om teknologier, kunst, arkitektur og skikker fra tidligere tider. Dette bidrar til økt forståelse for både historiske og kulturelle utviklinger.

Mange kulturminner trekker turister, noe som kan bidra til økonomisk vekst for lokalsamfunn gjennom reiseliv og kulturarrangementer.

Bevaring av gamle bygninger og kulturarv kan være en miljøvennlig praksis. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende strukturer reduserer behovet for nybygg og ressursforbruk.

Kulturminner representerer mangfoldet i vår felles historie. De gir oss muligheten til å forstå ulike tradisjoner, religioner og levemåter, noe som fremmer toleranse og respekt.

Nødvendig å kjempe om priser

av

Lokalmat fra Røros er godt representert blant delfinalistene i Det norske Måltid. Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Lokalmatgründer Ingulf Galåen mener det er helt nødvendig å være med å kjempe om disse prisene. Galåvolden gård har to av de nominerte produktene i klassen for ost. Det betyr at det er gode muligheter til å komme til den store finalen i Stavanger 25. april 2025.

Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby

Disse produktene fra Rørosmat er i delfinalen:

Årets ost:
RørosOst, Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

.

Stor oppslutning om Sparekveld

av

Økonomisk selvtillit var overskriften for Rørosbankens Sparekveld på Bergstadens Hotel i går kveld. Oppslutningen var egnet til å gi bankens ansatte et skikkelig løft i deres selvtillit. På møtet deltok økonomisk ekspertise, og Tu veia, som har blitt bankmedarbeidere med fokus på sparing.

Magnus Sandnes intervjuet av Tore Østby

Magnus Sandnes er finansiell rådgiver personmarked.

Tone Hammer intervjuet av Tore Østby

Tone Hammer (48) er ansatt som ny administrerende banksjef i Rørosbanken. Hammer ble historiens første kvinnelige toppsjef i Rørosbanken når hun startet den 1. mars 2024. Tone har 24 års erfaring innen bank og finans.

Ja til alle skjenkesøknader

av

I kveld sa Formannskapet enstemmig ja til alle søknader om skjenking og salg av alkohol i Røros kommune kommende periode. I kveld har Kommunestyret siste ord i saken. Det er ventet et nytt enstemmig ja. Dermed ser det ut til at skjenking fortsetter på samme nivå som tidligere de neste fire årene.

Det er fire aktører som søker om å få selge alkohol over disk., og 21 søknader fra serveringssteder. I formannskapet var det ingen debatt eller innvendinger mot Kommunedirektørens innstilling. Bevillingene gjelder fram til 30. sptember 2028.

De fire aktørene som har søkt om bevilling til salg av alkohol, har tilsammen sju utsalgssteder. Det er Coop Midt-Norge, som søker for Coop Marked Brekken, Coop Marked Glåmos, Coop Mega Røros og Coop Extra Røros, det er Kiwi Midt-Norge med salgssted Kiwi Røros, Hjellnes Tidemann AS med salgssted REMA 1000 Røros og Røros bryggeri og mineralvannfabrikk som søker salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 for salgssted Havsjøveien 309. Alle disse har hatt bevilling tidligere.

Det er 21 skjenkesteder som søker om bevilling nå. 20 av dem har bevilling i dag, og en er ny som søker. Den nye søkeren har etablert seg i lokaler der det tidligere var skjenkebevilling. Kommunedirektøren innstiller på at alle får bevilling.

  1. Bergstaden hotel AS, Osloveien 2, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Hiort Pub, Osloveien 2.
  2. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lobbybar, resepsjon og spa-avdeling. Bevillingen omfatter også skjenking av øl og vin til hotellets overnattingsgjester på hotellrom etter alkoholloven § 4-3 sjuende ledd.
  3. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Peder Hiort Mathus. Bevillingen gjelder også for bakgård og fremsiden av restaurant og Bergmannsgata 3.
  4. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant 1893/catering, bevillingen omfatter servering på møterom.
  5. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Gruva.
  6. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Skanckebua, Kjerkgata 28. Bevillingen gjelder også uteservering på fremsiden av bygget.
  7. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Trygstad Kaffehus, Henrik Grønns vei 6. Bevillingen gjelder også for uteservering på et avgrenset område. page1image2055186048
  1. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i egne lokaler i Kjerkgata 12. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård og avgrenset uteservering i Kjerkgata.
  2. Røros Hotell AS, An-Magrittsveien gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Erzscheidergården, Spell-Olaveien 6. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård samt forside av hotellet.
  3. Gunveig Kommandantvoll Harsjøen gis alminneligbevilling for øl, vin og brennevin på Gjetbergsvollen, Gjetbergsvollveien. Bevillingen gjelder også for uteservering på veranda rett ut for baren. Gjetbergsvollen fritas fra kravet om stedfortreder.
  4. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Vertshuset Røros med Ramkjelleren, i Kjerkgata 34. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård, samt fortauområde i forkant på et avgrenset område. stedfortreder.
  5. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i alle restaurantene, festsal, dansesalonger med to barer i underetasje, kongestua, forrommet i det nye badeanlegget, lobbybar/resepsjon med hall og vinterhage samt terrasse over tidligere svømmehall. Røros Kurs- og konferansesenter, peisestue, Falkbergetsalen, Christian Sextus med tilknytningsrom, badeanleggets lounge, området ved bassenget og i behandlingsrom for spa. Bevillingen omfatter også uteområdet ved boblebad og utendørs badeanlegg. Området må være avsperret med tilgang kun fra lounge. Bevillingen omfatter og område for lavvo som beskrevet i søknaden.
  6. Langen Gjestegård AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sine lokaler i Femundsveien 3122. Bevillingen omfatter også uteområde på verandaen. Langen Gjestegård AS fritas fra kravet om stedfortreder.
  7. Rørosvidda hotell, Øra 25, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter peisestue, spisesal og oppholdsrom med romfløy, samt utendørs serveringsarealer (veranda foran inngang 70 kvadratmeter og veranda fra spiserestaurant 30 kvadratmeter).
  8. Rørosrein AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sin gamme i Hagaveien 17. Bevillingen omfatter også et inngjerdet uteområde.
  9. Vauldalen Fjellhotell AS, Mellomriksveien 312, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter spisesal, hall og peisestue oppe, peisestue med bar nede, hotellets badestamp, hotellet butikken, Volldalskoja, Skottgården hovedhus, sommerstue, fjøs og stall. Bevillingen omfatter også liten lavvo, stor lavvo, lavvo under Rørosmartnan og i Sangerhuset Røros. Skjenkearealet utendørs omfatter tunet på Skottgården og bord ved hotellet.
  10. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Kaffestuggu, Bergmannsgata 18. Bevillingen omfatter også utearealet til 1. og 2. etasje. i stabburet og i bakgård, samt et avgrenset område på fortau i Bergmannsgata.
  11. Arena Røros AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Rabalder, Langegga 11. Skjenkeområdene er i restauranten og i bowlinghallen, bowlinghallen skal være alkoholfri sone når barn- og unge har tilgang til lokalene.
  12. Nam Guvv AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Freddys Diner, Kjerkgata 29.
  13. Bari restaurant og pizzzeria AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Bari restaurant og pizzeria, Peder Hiorts gate 6. Bevillingen inkluderer uteareal på terrasse.
  14. Røros Burger and Beers Nelik gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene til Røros Burger and Beers, Henrik Grønn vei 6 med tilhørende uteareal. Røros Burger and beers gis fritak fra kravet om stedfortreder i 3 måneder fra vedtaksdato. Det er et vilkår for bevillingen at plan for vakthold drøftes med politiet før oppstart av skjenking.

Får nye vedtekter å forholde seg til

av

Kommunestyret gikk i kveld inn for endringer av vedtektene i Ren Røros, slik at alle aksjonærene i Ren Røros får beholde aksjene sine. Vedtektene hadde krav om at aksjonærene må være bosatt på Røros, og være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer i selskapet. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. Kommunestyret valgt å gå for å tilpasse vedtektene i stedet, for å gjennomføre en utrenskning blant aksjonærene

Kommunedirektøren hadde i sin innstilling gått inn for å endre vedtektene, slik at kravene om å bo i Røros og være strømabonnement i bortfaller. I medlemsmøte før kveldens møte hadde Arbeiderpartiet kommet til at deres representanter skulle støtte hovedlinjene i innstillingen.

Saken startet med en gjennomgang av habilitet. Ordføreren hadde på forhånd innhentet en vurdering far KS-advokatene. Flere av kommunerepresentantene er aksjeeiere, og vedtaket i kveld vil kunne påvirke aksjekursene. Stig Arvid Leinum (Rødt) mente derfor de som eier aksjer burde vært inhabile. Dersom alle A-aksjonærer skulle erklæres innhabil, ville trolig få representanter være habile. Aksjonærene ble av kommunestyret erklært habil mot Stig Arvid Leinums stemme.

Hans Wendelbo ble erklært habil, selv om han har vært vararepresentant til styret i Ren Røros, også det mot Stig Arvid Leinums stemme.

Høyre gikk inn for å fjerne alle krav til bosetting, og hvor de er strømkunder. Høyre vil også fjerne begrensninger på hvor mange aksjer enkelteiere kan eie.

Venstre gikk også for å ta bort alle begrensninger i forhold til eierskap av aksjer i Ren Røros.

Hans Wendelbo gikk delvis mot sin egen partigruppe, og sa i kommunestyret at endringene i vedtektene burde gjøres mer fremtidsrettet. I praksis betyr det at han støtter Høyre og Venstres forslag. I tillegg ønsker han en strategi der Røros kommune selger seg ned, og går fra å være majoritetseier til å bli en minoritetseier.

Arbeiderpartiets Erik Sandnes signaliserte at han ville støtte for Høyres forslag i voteringen.

Etter et gruppemøte samlet Høyre og Venstre seg om et felles forslag. Dermed ble det votering mellom kommunedirektørends forslag, og to endringsforslag fra henholdsvis Høyre/Venstre og Arbeiderpartiet.

Kommune styret vetok å beolde en begrensning i maksimalt 100 antall akjer per eier.

KORK til Vinterfestspill i Bergstaden

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Vi er stolte over å kunngjøre at Kringkastingsorkestret, KORK, kommer til Vinterfestspill i Bergstaden 2025. Hele landets orkester, med en spesiell plass i hjertet til musikkelskere over hele Norge, kan oppleves på Røros i mars neste år.

Kunstnerisk leder Sonoko Miriam Welde og festspilldirektør Bjørn Nessjø gleder seg stort over å presentere nyheten om at KORK vil bidra til uforglemmelige konserter på Røros neste vår.

To unike konsertopplevelser

Sissel Kyrkjebø. Foto: Kristin Saastad

KORK vil delta på to av de store kirkekonsertene under festspillene på Røros i mars 2025. På åpningskonserten torsdag 13. mars får publikum gleden av å høre den prisbelønte cellisten Amalie Stalheim som solist med KORK, samt en eksklusiv opptreden med selveste Sissel Kyrkjebø.

Fredag 14. mars stiller KORK med hele 45 musikere under ledelse av dirigent Patrik Ringborg. På programmet står blant annet Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll (“a-mollkonserten”), med den internasjonalt anerkjente pianisten Sergio Tiempo fra Venezuela som solist.

Billettsalget starter 10. oktober

Vinterfestspill i Bergstaden inviterer til fire tulipanfylte vårdager fra 13. til 16. mars 2025. I løpet av festspillene vil publikum kunne oppleve nærmere 20 konserter med et bredt spekter av musikk.

Billettene legges ut for salg torsdag 10. oktober. Dette er en unik mulighet til å sikre seg plasser til vårens enestående musikkopplevelser midt i verdensarven Røros.

Klart for oppgjør om vedtektene i Ren Røros

av

I kommunestyret i morgen kveld skal politikerne ta stilling til vedtektene i Ren Røros. I følge vedtektene er det krav om å være bosatt på Røros, og å være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. 

Kommunedirektøren har gått inn for å endre vedtektene, slik at de to kravene bortfaller. I medlemsmøte har Arbeiderpartiet kommet til at de kommer til å gå for kommunedirektørens innstilling. Om vedtektene ikke blir endret, kan det ende med tvangssalg av aksjene som eies av mennesker som ikke oppfyller kriteriene i vedtektene.

Under TV-boksen kan du lese kommunedirektørens innstilling til vedtak.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak

Kommunestyret ber ordfører om å legge følgende til grunn i representasjonen av Røros kommune i ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS høsten 2024 :

  1. Den 8. juni 2024 sendte styret ut brev til alle eiere av A-aksjer som ikke oppfylte kravene i vedtektene for eierskap, med beskjed om at forholdet måtte rettes opp eller at aksjene måtte avhendes. Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunktet brevet ble sendt og som hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere. Kommunestyret ønsker også at disse aksjeeierne skal gis full berettigelse til utbytte for 2023.
  2. Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at det ved overdragelse av aksjer ved arv ikke skal gis fritak for personklausulene for eiere av A- aksjer.
  3. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at bare personer eller virksomheter som oppfyller følgende kriterier kan godkjennes som eiere av A-aksjer i Ren Røros AS:
    – Personer med folkeregistrert adresse i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Personer som er eiere av fast eiendom i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Virksomheter som har aktivitet i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
  4. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at hver eier av A-aksjer kan eie maksimalt 50 aksjer i stedet for dagens begrensning på 25 aksjer.
  5. Kommunestyret ber styret i Ren Røros om formulere et god og tidsriktig sett med vedtekter og samtidig vurdere om det er ytterligere paragrafer som bør revideres. Dette bør legges frem dette som råd til eierne enten på ekstraordinær generalforsamling høsten 2024 eller på ordinær generalforsamling våren 2025.

Røros Elektrisitetsverk har en historie tilbake til 1912 da beboerne på Røros stiftet selskapet. Røros kommune ble eier av halvparten av selskapet i 1977 i forbindelse med at den norske stat krevde offentlig eierskap for å gi evigvarende eierskap til Kuråsfossen kraftverk. Samtidig som kommunen ble største eier i selskapet, forpliktet Røros kommune seg å “overføre eventuelle rettigheter til en eventuell konsesjonskraft til Røros Elektrisitetsverk” (sitat fra avtale knyttet til kommunens eierskap). Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjon plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

For å innfri statens krav om offentlig eierskap og konsesjon, økte kommunen i 1986 sin eierandel til 66,67 prosent. I dag eier Røros kommune 21.580 aksjer. 10.691 aksjer eies av ca. 2000 innbyggere og bedrifter.

Håper på ny tilflytting

av

Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.