I sitt galleri i Kjerkgata hadde Røros Kunstformidling i går kveld besøk av Vebjørn Sand. På ettermiddagen hadde Sand malekurs for rundt 50 barn. På et arrangement på kvelden presentere kunstneren sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020.
I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner som skal plasseres i på toppen av Holmenkollen.
Elon Røros utvider lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpner ny butikk i midten av oktober. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.
– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.
Brende sier at de skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke avsløre alle de nye varegruppene det dreier seg om enda.
– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.
Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker og behov kundene har.
– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.
Brende satser på at den nye butikken skal være klar til 15. oktober, samtidig som de skal opp med juleutstillingen.
– Vi skal markere åpningen i oktober og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.
På søndag er Riksteateret på Røros med William Shakespeare´s Romeo og Julie. Kulturhusleder Atle Auran kan fortelle om teater på høyt nivå.
– Dette er en av de store produksjonene til Riksteateret med et stjernegalleri av skuespillere. Både kjente og unge fremadstormende skuespillere. To relativt unge skuespillere i hovedrollene, med et solid kompani rundt, sier Auran.
Produksjonen er en samproduksjon med Nationaltheatret, med kjente skuespillere som unge lovende Hanna-Maria Grønneberg og Herbert Nordrum som Romeo og Julie, og skuespillerne Anne Krigsvoll, Eindride Eidsvold og Petronella Barker.
Stykket er en av de ikoniske fortellingene skrevet av Shakespeare som ble først trykket i 1597, men er fortsatt aktuell, selv om historien er veldig gammel.
– Det er en vakker fortelling som også er vakkert løst av Riksteateret. Stykket har en spennende vri, det starter ganske moderne så blir det mer og mer klassisk, sier Auran.
Regissøren Sigrid Strøm Reibo (36) er et ungt regissør-stjerneskudd som har vunnet flere priser og har til daglig tilholdssted hos Det Kongelige Teater i København.
– Jeg så teaterstykket rett etter premieren på Nationaltheatret i Oslo og var veldig begeistret. Det blir spennende og se hvordan stykket kler kulturscenen i Storstuggu. Jeg tror scenen her egner seg vel så godt som den ærverdige scenen på Nationaltheatret, sier Auran.
En halv time før forestillingen starter kommer dramaturg Tine Thomassen fra Riksteateret og skal snakke om Shakespeare og Romeo og Julie.
– Publikum får litt bakgrunnsinformasjon som kan være grei å ha med seg. Både om tiden stykket ble skrevet i, og om karakterene. På sett og vis er det kjent stoff, men samtidig litt ukjent også. Mange vet hva det handler om, men få har faktisk sett teaterstykket, sier Auran.
Et av arrangementene under årets Artut Kulturfest er «An-Magritt – en konsertforestilling». Dette er musikalversjonen av An-Magritt som ble laget i 1988, og fremført for første gang på Trøndelag Teater det året. Etter den tid har forestillingen blitt fremført en gang til på Trøndelag Teater, i 2004. Forstillingen har også vært på Det Norske Teater, i 2007. I tillegg har ulike versjoner av stykket vært satt opp, bl.a. som skoleforestilling på Røros.
Familieprosjekt
Musikkspillet An-Magritt er komponert av Henning Sommero. Etter Sommerros initiativ, settes konsertforestillinga opp i Røros kirke, søndag 6. oktober. Forestillingen settes opp som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019. Det er datter til Henning Sommero som spiller An-Magritt, Karianna Sommero. Mor Anne Kleivset har konsertregien på forestillingen. Rørosnytt møtte familien den første øvingshelga, da alle som skal være med på forestillingen var samlet i Sangerhuset. Henning Sommero er glad for at forestillingen skal vises i Bergstadens Ziir.
De andre rollene i stykket er bekledd av både lokale og tilreisende musikere og formidlere. Konsertforestillinga er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås, Falkberget-Ringen, Røros Litteraturlag og Røros kulturskole ved Nils Graftås.
Pressemelding fra Sametinget: Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø 4. og 5. februar 2020. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.
– Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka.
Arena for å vise fram samisk design Sámi Design Days arrangeres over to dager. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene.
Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll.
– Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord.
Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning.
Sametingsråd for næring Silje Karine
Muotka. Foto: Kenneth Hætta
– Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Skal bidra til kunnskap og forståelse Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting.
Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer.
Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur.
I 4 av 10 boliger blir det ikke gjort tiltak for å unngå at pulveret i brannslokkeren klumper og forsteiner seg, viser ny undersøkelse. Det kan gjøre at apparatet ikke virker eller fungerer dårlig ved brann.
Det går frem av en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført for Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If i forbindelse med Brannvernuka. Analysebyrået Kantar har gjennomført 1034 intervjuer over hele Norge.
Du bør vende brannslokkeren opp ned en gang i kvartalet eller halvåret for å være sikker på at pulveret inni ikke har forsteinet eller klumpet seg. I tillegg bør du sjekke at pilen på trykkindikatoren står på grønt og at plomberingen er intakt.
– Legg gjerne øret inntil apparatet, og hør etter en slags sildrelyd, sier branningeniør Anders R. Ellingbø i forsikringsselskapet If.
– Sørg for at sikkerhetssplinten sitter på plass, for å hindre at apparatet løser seg ut ved et uhell. Skumapparater trenger du ikke snu på, sier han.
Mer enn ni av ti nordmenn har brannslokkesapparat hjemme. To av ti sier de har husbrannslange, viser spørreundersøkelsen.
– For å ha mulighet til å slokke et branntilløp selv, er det et krav om at alle hjem skal ha et manuelt slokkemiddel i boligen. Enten brannslange eller brannslokkeapparat med en minimumsslokkeeffekt på 21A og et innhold på minimum 6 liter, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.
– I tillegg skal det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Selv om loven ikke krever det, mener vi man bør ha minst ett slokkeapparat i hver etasje, plassert i tilknytning til hovedsoverom og kjøkken, sier Søtorp.
– Alle i boligen bør gjøre seg kjent med hvor brannslokkeapparater eller slanger befinner seg, og hvordan de virker. Slokkerne bør stå lett tilgjengelig, understreker Anders R. Ellingbø i If.
Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.
Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre.
Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.
Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.
-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden og Ren Røros Frontal:
Vinterfestspill i Bergstaden starter et kommunikasjonssamarbeid med Ren Røros Frontal.
I 20 år har Vinterfestspill beriket Bergstaden med kammermusikk og konserter av stor variasjon. Tusenvis av publikummere har kommet til Røros for å møtes til gode musikkopplevelser på et unikt sted i den femte årstid.
Nå ser Vinterfestspill framover mot de neste årene, og Ren Røros Frontal blir en langsiktig samarbeidspartner. For Vinterfestspill i Bergstaden skal Frontal levere ulike tjenester på kommunikasjon, som profilarbeid og løpende lanserings- og markedsmateriell.
Daglig leder i Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, ønsker å være enda mer treffsikker i kommunikasjonen med publikum.
-Det handler om hvordan vi snakker med publikum for å nå de på en god og effektiv måte. Vi vil gi best mulig informasjon og tilrettelegge godt både for våre eksisterende og nye målgrupper.
Nessjø presiserer også at det er viktig for Vinterfestspill å engasjere et Røros-firma.
-Vårt samfunnsoppdrag handler mye om å være til for Røros, og det å kjøpe tjenester av bedrifter her, er med på å bygge samfunnet. Når Røros E-verk nå har valgt å bli Ren Røros, skyldes det at noen har tanker om hvem de er og hva de skal være – som handler om mer enn å selge strøm. Vi kjenner oss igjen i de tankene og hva vi også kan tilføre fellesskapet. At Ren Røros Frontal er i endring og vekst fører til ny energi og lyst som vi kan dra nytte av.
Daglig leder i Ren Røros Frontal, Sigrid M. Jansen, skryter av det Vinterfestspill har bygget opp i løpet av de siste 20 årene.
-Vinterfestspill i Bergstaden er et fantastisk arrangement, og det er med stor ydmykhet vi nå tar på oss dette arbeidet. Sammen skal vi nå ta tak i kjernen av det som er merkevaren, og bygge og kommunisere det videre.
