Nyvalgt leder

Stein Petter Haugen ble valgt til ny leder i Røros Senterparti på årsmøte. Kristoffer Tamnes fortsetter som nestleder. De øvrige i styret er Sigrid Simensen, Einar Nørbech, Knut Brathagen og Stein Bjørnli.

Guri Heggem tiltrer styret som gruppeleder. Varamedlemmer er Nils Petter Aas, Anne Cathrine Walaune og Anna Lundquist Langen. 

Røros Senterparti dobblet kommeunestyregruppa fra 3 til 6 stykker etter valget i høst. I løpet av året har det også vært en god medlemstilvekst.

Fra pengegalopp til yoga

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Hele programmet for Vinterfestspill i Bergstaden mellom 12. og 15. mars 2020 er nå på plass. Du kan gå fra herlig energi og spenstige rytmer i en forrykende pengegalopp til en meditativ stund med pusteøvelser, avspenning, og varme cellotoner. 

Tradisjon tro står populære KammersKommers på programmet også i år. Her vandrer publikum mellom fire korte, intime konserter. Vandringen starter på Sangerhuset og går til både menighetshuset, Rørosmuseet og galleriet på Nilsenhjørnet.

-Årets versjon kan by på godstemning med Väsen, varme toner fra Vertavo, lettere galskap med Polkabjørn og Kleine Heine og drivende rytmer fra BartolomeyBittmann, lover kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Sen yoga

Sent på lørdag kveld byr Vinterfestspill på lavterskel yoga med klassisk musikk. Hanne Bryde er instruktør på yogatimer på Røros ellers i året, og denne kvelden leder hun en time med lett yoga, pusteøvelser og avspenning, akkompagnert av varme cellotoner fra Øyvind Gimse.

-Vi rydder kapellet for stoler og legger yogamatter på gulvet. Dette er ingen ordinær konsert, så alle må være med på mattene, men det er lov til å nyte det bare som en meditativ stund med musikk, sier Gimse.

Hjortefot

Hjortefot på skolekonsert

I årets skolekonsert får skuespilleren Roar Kjølv Jensen med seg festspillmusikere i forestillingen «Hjortefot og Kristiansen», som har gått for fulle hus på Rogaland teater og turnert med Den kulturelle skolesekken i Trøndelag. Dette er en forestilling om å være modig selv om du er redd, med mye humor og musikk.

-Roar er en kreativ og dyktig formidler med mye hjertevarme. Han har turnert med en rekke egenproduserte teaterstykker for barn, og drevet utstrakt arbeid med flyktninger. Roar har medvirket i filmserier som Lykkeland, Heimebane og Okkupert, sier Øyvind Gimse.

Galopp hos Rørosbanken

Som alltid blir det en gratis start på festspillene med Pengegalopp hos Rørosbanken åpningsdagen. BartolomeyBittmann setter stemningen med herlig energi og spenstige rytmer i sin egen funky swingstring-stil.

Før Vinterfestspill 2020 rundes av søndag 15. mars, med Avslutningskonserten, blir det festspillgudstjeneste og folkemusikkmesse i Røros kirke. 

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. 

Glimt fra Nissetoget

Kvart på ett i dag hadde Nissetoget avgang fra Røros Turistkontor. I toget gikk ordfører Isak Veierud Busch, Nissefar, reiselivssjef Tove R. Martens og reinsdyret Lopme tjaelmie. Trommegutter- og jenter fra Røros Kulturskole deltok også i toget, sammen med barnehagebarn fra barnehagene i Røros kommune. Nissetoget gikk fra Turistkontoret, opp Kjerkgata og ned Bergmannsgata til snøscena.

Her er glimt fra Nissetoget 2019:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Julemarkedet godt i gang

Årets julemarked på Røros er godt i gang. Julehandelen i markedsbodene startet klokken 11 i formiddag. Nissetoget gikk fra Røros Turistkontor – opp Kjerkgata og ned Bergmannsgata til snøscena.

På snøscena ønsket reiselivssjef for Destinasjon Røros, Tove R. Martens velkommen til Julemarkedet Røros 2019. Julemarkedet ble offisielt åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. I tillegg var det underholdning: Peder Angel Lundquist Langen sang «Mot lysare daga», barn fra Stenbråttet barnehage sang «På loven sitter nissen» og «Jeg gikk meg over sjø og land». Åpningseremonien ble avsluttet av Vegar Dahl som sang «Bergfolkets julmelodi».

I ettermiddag var det spark-in og premiere på Netflix sin serie «Hjem til jul», som ble spilt inn på Røros i mars.

Her er noen glimt fra første dag på julemarkedet 2019:

Snøscena. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Ordfører Isak Veierud Busch og reiselivssjef Tove R. Martens. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Kjerkgata. Foto: Tove Østby
Netflix-premiere. Foto: Tove Østby
Netflix-premiere. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Røros kommune inngår FoU-samarbeid med Sintef Digital

Pressemelding fra Røros kommune:

I oktober startet Røros kommune opp et FoU-prosjekt sammen med Sintef Digital AS. Målet er å forenkle og effektivisere prosessene for nyansettelser, samtidig som vi skal øke kvaliteten. Vi har et økende behov for å rekruttere, men har ikke økonomiske rammer for å øke antall ansatte som jobber med dette. Sintef sin rolle blir å analysere prosessene vi bruker i dag, og se på muligheter for å endre og effektivisere disse. De bruker en godt utprøvd metodikk fra blant annet industrien.

FoU-prosjektet er det første av sitt slag i Trøndelag som har fokus på organisasjonsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet vil derfor være nyttig også for andre kommuner i og utenfor fylket.

Kommunale ansettelsesprosesser er ressurskrevende

Ansettelsesprosesser i kommuner, slik de gjennomføres i dag, er krevende ressursmessig og tar ofte for lang tid. Selve rekrutteringen, det vil si utlysning, intervjuer og innstilling, er relativt likt andre organisasjoner, men arbeidet i forkant og etterkant av seleksjonen er mer omfattende. Årsaken er at prosessen involverer mange fagområder, personer og IT-systemer. Vi har mye å vinne på at denne prosessen er mest mulig effektiv, og bidrar til at de nytilsatte tas inn i organisasjonen på en god og profesjonell måte

Samarbeidspartnere

Med god hjelp fra kompetansemegler i Rørosregionen Næringshage AS, har vi etablert kontakt med et relevant forskningsmiljø ved Sintef, og fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har eksistert siden 2010, og har som formål å styrke FoU-innsatsen i bedrifter, kommuner og FoU-miljøene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges Forskningsråd. FoU står for forsknings- og utviklingsarbeid. 

Nei til fritt skolevalg, ja til nærskoleprinsippet

Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.

Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.

– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.

Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.

– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.

Saksopplysninger

Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.

Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:

Alternativ 1:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.

Alternativ 2:

Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.

Etterlyste verdensarv og samiske kulturminner

Formannskapet vedtok i dag innspill på den nye regionale planen for kulturminner.

Flere etterlyste verdensarven og hensynet til de samiske kulturminnene inn i planarbeidet til Trøndelag fylkeskommune. Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte det et samlet formannskap mente.

– Jeg er sjokkert og provosert at man ikke tar med verdensarven og de samiske kulturminner inn i en slik plan, sa han.

Forslaget for kulturminneplanen for Trøndelag er sendt på høring med høringsfrist 31.12.2019. Røros kommune har en rekke punkter man mener bør tas hensyn til og følges opp i prosessen.

  1. Røros kommune støtter i hovedtrekk forslaget til planprogram for Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

2. Røros kommune ønsker å drøfte med Trøndelag fylkeskommune hvordan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen kan synliggjøres i Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

3. Røros kommune ønsker at det legges opp til en drøfting av hvordan Regional plan for kulturminner for Trøndelag skal forholde seg til Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og Region plan for Røros bergstad og Circumferensen.

4. Gjennom forvaltningen av Røros som verdensarvsted høster en stadig erfaringer innen for tema som klima påvirkning på kulturminner, håndverk og materialproduksjon, opplevelsesnæringer og stedsutvikling. Disse erfaringene bør tas med i det videre planarbeidet.

5. Som samisk forvaltningskommune ser Røros på det som naturlig at samiske kulturminner omtales i kulturminneplanen. Problematikken må drøftes med Sametinget.

6. Gjennom verdensarven har en gode muligheter til å bruke kulturminner og kultur miljø i formidlingssammenheng innenfor ulike perspektiver på demokrati og nasjonsbygging. Røros kommune mener at denne muligheten må inkluderes i det videre planarbeidet.

Det ble vedtatt endringer i punkt to og punkt fem der man forventer at momentene med verdensarv og samiske kulturminner blir omtalt i den kommende regionale planen for kulturminner i Trøndelag.

Nei til UNO X på Rema

Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.

På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.

– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.

Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.

Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.

Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.

Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.

I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.

Innstilling

Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).

Teleskopstøtte til den ornitologiske foreningen

74 friluftsprosjekt landet rundt har i høst fått pengebidrag fra Statskog. En ev de som får støtte er den ornitologiske foreningen på Røros. Foreningen får kr 5000,- i teleskopstøtte. Teleskop gir mulighet til å komme tett på fuglene, selv om man har god avstand til fuglene og unngår å forstyrre dem. Foreningen vil bruke teleskopet på sine arrangerte turer, samtidig som de kan tilby utlån av teleskopet til interesserte.

– Vi har tildeling to ganger i året, til sammen en million kroner til flotte prosjekt landet rundt. Høstens gavedryss gir mange slunkne foreningskasser en mulighet til å realisere noen planer, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

”Statskogmillionen” er en støtteordning til lag, foreninger og organisasjoner som jobber med friluftsliv og bærekraftig bruk av norsk natur. Den er særlig tilpasset små prosjekt som ofte ikke passer inn i de store støtteordningene. De som plukkes ut får fem eller ti tusen kroner i støtte. Om lag 500 prosjekt har til nå fått støtte fra Statskogmillionen.

– Det er ikke så mye penger til hver, men foreningene er flinke til å få mye ut av lite, sier Skillingstad.

Trives godt i Bergmannsgata 2

Driver av Edel Design, Edel Urstad synes hun har vært kjempeheldig, som har lokalet nederst i Bergmannsgata. Det var drømmelokalet. Edel er blitt spurt flere ganger om å flytte til Kjerkgata, men det har hun takket konsekvent nei til det. Hun vil helst være i lokalet i Bergmannsgata. Det er helt perfekt for Edel Design med sine 120 kvadrat og 6 store utstillingsvindu. 

– Vi er litt sånn for oss selv på hjørnet her vi.  Det trives vi med, sier Edel Urstad.

I butikken lar hun klærne få komme frem uten at det blir overfylt slik at hvert plagg blir vist skikkelig. Det synes hun er viktig i og med at de ikke masseproduserer noe som helst.

Klær i rene naturmaterialer er Edel sin lekegrind, og den lekegrinda har hun gjort ganske så smal. Alt hun designer er i enten ull, hamp, lin eller silke. Aldri bomull fordi det er en miljøversting. Ull er favoritten å jobbe med. Målet er å ha klær til alle anledninger, og i alle fasonger, alle størrelser og til alle årstider. Jeg vil at klærne mine skal være langlevde og overleve de dumme og kortsiktige trendbølgene, sier hun.

Dersom det trengs, sys det etter mål. Det er ingen som er for liten eller for stor, for lang eller for kort.

— Vi syr ofte på mål, for folk er så forskjellige. Jeg syns det er veldig fint å kunne tilby dette, og det kan jo vi gjøre som syr i Norge, sier hun.

Edel Design blir sydd i Norge, på Nes midt i Mjøsa, der Edel bor. Der har hun et helårsåpent designgalleri med bare egendesignede klær, og det er også der alt blir sydd. Syatelieret har tre faste skreddere. Edel Urstad designer alt selv. Nye ting kommer til hele tiden med jevne og ujevne mellomrom. Hun vil heller være fri til å komme med nyheter når det passer slik, og ikke være bundet til  vår-, sommer-, eller vinterkolleksjon.

– Det er ikke alle som vet at ull er et helårsmateriale. De fleste tror at det bare er varmt. Ulla får ofte skylda når noe blir for varmt. Men ofte er det en kombinasjon med bomull innerst eller ytterst, og da blir det fryktelig tett og varmt. Ull + Bomull = kok! Men dersom man har ren og tynn nok ull, og den får lov til å puste slik som den skal gjøre, så er det det beste du kan ha selv når det er styggvarmt.  Ren tynn helårsull svaler når det er varmt, og varmer når det er kaldt. Denne ulla har vi i både kjoler, jakker, cardigans, og topper. Alt i fra brudekjoler til turtøy, sier Edel.

Matvaresikkerhet

Edel Urstad kommer fra Namdalen. Hun er oppvokst på en gård der. Edel har reist og jobbet i inn og utland. Hun er utdannet på Ås og har en master i internasjonal matvaresikkerhet.

– Bak disken både her og i galleriet, får gjestene en del informasjon om landbruk og matsikkerhet, som folk ikke trodde de skulle få når de kom innom designbutikken her. Men det får de! Man må bruke de mulighetene man har. Matsikkerhet er noe som virkelig engasjerer meg, sier Edel.

Hun er glad i folk. Mange synes nettbutikk er veldig stas for tiden,  men for Edel er rent kjøp og salg for henne drepende kjedelig. Så slik sett er det å stå i butikk ikke hennes greie. Men alle de nære og fine møtene med alle gjestene som kommer gjør jobben både meningsfylt og spennende. Når hun i tillegg har 6 ansatte, så fanger bordet, og det er bare å jobbe på. Når de produserer som de gjør, i Norge, etisk og kortreist, så er møtet med gjestene veldig viktig.  Å se at folk går ut mer rakrygget, hakket blidere, med spenst i beina og gjerne litt blussende i kinna av ren glede, det synes Edel er ekstra stas. Det gjør at dette er givende for hennes del.

Edel liker å jobbe med ungdom og elsker å være ute i fjellet. Hun er også glad i å danse.  Hun er glad i musikk generelt – både det å spille selv, synge, høre på og ikke minst danse etter.

Det kompakte Røros synes Edel er helt fantastisk. Man kan gå til alt, om man vil på fjellet, dra på et kulturtilbud eller spise ute. Og hun elsker å bruke tilbudene som er på Røros.

– Det som driver meg aller mest, og det har det gjort bestandig, det er å bidra til å inspirere folk til å få tro på å gjøre det de har lyst til å gjøre. Tro på seg selv litt mer. Det er faktisk en stor del av det jeg gjør til daglig her i butikken også, sier hun.

Dama bak disken hos Edel Design må lage seg høydare både i løpet av en dag, i løpet av ei uke og i løpet av et år. Drift er rein og skjær gift for en slik kreativ sjel, derfor lager hun seg noen sprell som artige påfyll. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med bedriften å gjøre. Men det kan godt henge sammen med den eller det kan være noe helt annet. Men høydare må man ha, sier Edel, som er mamma til to som hun har født selv, fostermamma til to og stemor til ei.

Jule-Pols

Edel har gledet seg veldig til å pynte butikken til jul i år. Jul i butikken betyr det lille ekstra. Edel er en estetiker, hun liker at øyet behages. Hun er glad i blomster og hun vil at det skal være fint der hun er. Jul betyr å gjøre det ekstra koselig. Det skal lukte godt i butikken, det skal være ekstra trivelig å komme inn, det skal være godt og varmt og mye lys.

– Lille juleaften ringer det som regel minst to eller tre menn som skal ha tilsendt, med ekspress (!) gave til kona si eller kjæresten sin. Dette skjer uten unntak. Så vi vet at de kommer og de er like stresset hvert år, ler Edel.

Edel Design har også herreklær sjølv om disse ikke markedsføres like mye som de feminine powerplaggene – som Edel kaller klærne hun lager.

Edel gleder seg oppriktig til Julemarkedet på Røros. Det er utrolig koselige dager! En kveld under julemarkedet i fjor, ryddet de butikken og hadde dans der. Da ble det danset pols en hel kveld. Det var veldig trivelig så kanskje gjør de det i år også.

– Plutselig så folk gjennom vinduene at det ble danset folkedans i butikken. Det var mange som kom inn som ville prøve å danse selv, og det var mange som stod utenfor å heiet, jublet og klappet. Det var artig både for musikerne og for oss som danset. Hun legger til at man får det ikke mer artig enn det man gjør sjøl, det er bånnlinje liksom, sier Edel. 

Foto: Tove Østby