Gleder seg til julehandelen

I høst startet Henriette Dahl som senterleder for Domus Kjøpesenter på Røros. Henriette er født og oppvokst på Røros, og bodde her til hun var 18 år. Etter at hun flyttet fra Røros har hun bodd bl.a. i Molde, Stavanger, Trondheim, og vært et par turer innom Sør-Spania. I Trondheim fant hun sin samboer, paret flyttet tilbake til Røros for 10 år siden. Det har ikke Henriette angret på, det var tid for det. Hun og samboeren har tre barn på ett, åtte og ti år. 

Fusjon

I 2013 startet Henriette som økonomisjef i Coop Røros. Det ble fem år med jobb for Coop før hun gikk ut i svangerskapspermisjon. Da hun kom tilbake fra permisjonen i høst, gikk hun inn i ny jobb som senterleder for Domus Kjøpesenter på Røros. Henriette synes Coop Midt-Norge er en veldig spennende organisasjon. Hun ville gjerne fortsette her selv om hennes stilling som økonomisjef forsvant. Det lå i kortene da det ble fusjon mellom Coop Røros og Coop Midt-Norge. Det åpnet seg en ny dør for henne. Hun var spent på hva som skjulte seg bak døra, men var ikke bekymret.

– Jeg tok det rolig, det var skissert ulike alternativer for hva jeg kunne jobbe med. Når denne muligheten bydde seg ville jeg gjerne ta den. Det er en type jobb som jeg liker. Jeg har mange ulike oppgaver og treffer mye folk. Det er en god dynamikk i stillingen. Jeg tror det passer meg, sier Henriette Dahl.

Todelt jobb

Den nye jobben til Henriette er delt i to. En del er senterleder, der hun har ansvaret for senteret og ledelsen av senteret. Det inkluderer både interne og eksterne leietakere. Den andre delen i stillingen er driftssjefstillingen for faghandelsbutikkene i Coop Midt-Norge region Røros. Der er det 10 butikker som befinner seg på senteret på Røros. Det er: Bergstadbuketten, Cleo, Trend, Princess, Skin Tonic, Eurosko, Buddy leker, Kreativ, Intersport og Kitch’n. Domus Caféen og Coop Mega eies også av Coop Midt-Norge, men der er det ikke Henriette som har driftsansvaret. De andre butikkene på senteret er eksterne leietakere. Det er: Elon, Gullsmed Skjervagen, Nille, Fjell-Ljom, Røros Bandasje, Vinmonopolet, Vitus Apotek, Klipperiet og Amneus Boghandel. Totalt er det 21 leietakere i senteret.

– Det er en god mix på senteret, og det kreves også for at vi skal kunne tilby det som kunden etterspør og oppsøker oss for, sier Henriette. Hun legger til at senteret er et tilskudd til handelsnæringen på Røros, og at de ikke hadde klart seg uten butikkene i gata på Røros. 

– Desto flere butikker og tilbydere vi har på Røros, desto mer attraktive blir vi for besøkende, for hytteeiere og for oss som bor her, sier hun.

Julehandel

Henriette gleder seg til julehandelen. Da blir det fullt trøkk. Senteret ble pyntet midten av november med juletre, julelys, julekuler og girlandere.

– Jeg håper at man kjenner at det er trivelig å komme hit når man skal handle julegaver og andre julevarer, sier senterlederen.

Julehandelen er alfa og omega for senteret. Det er flere viktige perioder i løpet av året, men julehandelen er en av de største. Omsetningsmessig er det juli, august og desember som er størst.

Godt ivaretatt

Det er mye som Henriette har lyst til å gjøre og få utrettet ved senteret. På driftssiden handler det om utviklingen til den enkelte butikk, hvordan den kan gjøres enda bedre for kundene, og for enda flere kunder. Det er ønske om å gjøre noe med Domus Kjøpesenter med tanke på fornying, og planene er helt i startgropen. Senterlederen gleder seg til å være med i den prosessen. Eksterne og interne leietakere skal involveres for å få et best mulig senter.

Henriette synes de blir godt ivaretatt som arbeidstakere i Coop Midt-Norge. Det var spennende med tanke på fusjonen og det var skepsis hos noen.

– Jeg synes det har gått over all forventning. Det har vært bra for oss, både for organisasjonen, Domus Kjøpesenter og for Røros ellers. Det ser ut som Coop Midt-Norge finner sin posisjon på Røros, sier Henriette. 

Fortsatt håp for familieparken

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Kulissebyen Røros

Røros er et populært sted for film og TV-innspillinger. I mars i år ble julelysene tent i gata, da det skulle spilles inn scener til Netflix-serien «Hjem til jul», som er en orginalserie fra Netflix. I tillegg til julepyntet gate ble det plassert et stort juletre nederst i gata, og ved Plattingen ble det rigget til julemarked.

19.mars 2019. Foto: Tove Østby

Hjem til jul har premiere torsdag 5.desember. Da blir det ‘spark—in’ og premiere på Nilsenhjørnet. Premieren er på ettermiddagen på åpningsdagen til årets Julemarked. Her blir det mulighet til å se de to første episodene av Hjem til jul. Det skal lages et snø-amfi og ha en felles visning med høy julestemning og lav glam-faktor.

Hjem til jul

Hjem til jul er en serie på seks halvtimelange episoder med Ida Elise Broch i hovedrollen som Johanne. Det er en romantisk dramakomedie hvor hovedpersonen står mellom sine egne ambisjoner for livet og de sosiale forventningene til partner og barn. Johanne gir seg selv 24 dager på å finne en kjæreste som hun kan ta med seg hjem til jul.

Utmark

I september foregikk det opptak til TV-serien «Utmark» i området rundt Øvre Storwartz. Utmark er en ukonvensjonell dramakomedie som finner sted i en liten norsk bygd, litt nord for ingenmannsland.

En sau er bitt i hjel på beite. En hund har rømt. En kone forlater sin mann. Slik begynner hevnspiralen, som omfatter en hel bygd. 
En friluftelskende spritsmugler, en konfliktsky lensmann, en alkoholisert sauebonde, en gudsforaktende pastor, en sørgende hallik…alle kjenner alle i dette lille, isolerte hjørnet av landet. En optimistisk skolelærer flytter til bygda, og ser frem til en ny start i livet. Men stemningen er merkelig og vill her oppe i nord. Og på et lite sted, går det ikke alltid bra for utenforstående…

Serien i åtte deler er skapt og skrevet av danske Kim Fupz Aakeson (En ganske snill mann, Kraftidioten) og regissert av islandske Dagur Kári (Voksne mennesker, The Good Heart, Historien om den sjenerte giganten). Utmark er produsert av Finn Gjerdrum og Stein Kvae fra Paradox og er en originalproduksjon fra HBO Europe.

Eli Sjursdotter

Røros har ved flere innspillinger blitt brukt som kulisser. «Eli Sjursdotter», en svart/hvit-film etter en roman av Johan Falkberget ble spilt inn i 1938. 31.oktober samme år hadde filmen norsk premiere på Eldorado kino i Oslo. Eli Sjursdotter ble spilt av den norsk/svenske skuespillerinnen Sonja Wigert. Hun spilte inn over 30 spillefilmer i perioden 1934 til 1960. Under 2.verdenskrig var hun spion. Fra 1941 samarbeidet hun med motstandsbevegelsen og fra 1942 var hun svensk spion med dekknavnet «Bill». Målet hennes var å frigi faren fra Grini, og sikre utreisetillatelse for broren Knut Wigert som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Det har vært flere innspillinger i Røros av Johan Falkbergets romaner. «Den fjerde nattevakt» ble spilt inn for Fjernsynsteateret i 1960. «An-Magritt» med Liv Ullmann i hovedrollen ble spilt inn i 1969.

Foto: Tove Østby

Pippi Langstrømpe

I 1968 ble de første episodene av Pippi Langstrømpe feirer jul spilt inn på Røros. Vinterscener ble spilt inn bl.a. i Sleggveien og på Flanderborg. Mange har nok barndomsminner om den store snøballen som Pippi sende i vei etter tyvene nedover Sleggveien. Den første Pippi-episoden ble vist på Svensk TV 8. februar 1969.

Jul i Blåfjell

Adventskalenderen «Jul i Blåfjell» ble filmet på Røros i 1999, serien ble sendt første gang før jul samme året. Veien til Blefjell gikk opp Sleggveien. Under Gullruten 2000 ble serien kåret til beste TV-drama. I tillegg fikk et album med musikk fra serien Spellemannprisen for 1999. Dette ble en populær adventsserie og ble sendt på NRK før jul flere ganger.

Skuespillere som spilte i serien var bl.a. Monna Tandberg – Dronning Fjellrose, Espen Skjønberg – Erke, Ekko-Ekko – Nils Ole Oftebro, Blåfar – Paul Ottar Haga, Turte – Suzanne Paalgård, Tvilling – Mikkel Gaup, Mjøltyt – Jon Skolmen, Molte – Erik Hivju, Kåre Eyolf Olsen Jr. – Geir Kvarme, Mamsen – Grete Kausland og Lillegutt – Johannes Joner.

Andre innspillinger som har vært i Røros er bl.a:

1970 – «En dag i Ivan Densovitsj´liv». Basert på boken «En dag i Ivan Densovitsj´liv» av Alexander Isajevitsj Solsjenitsyn. En «fangeleir» som ble bygd ute på myra ved Storwartz skulle forestille Sibir.

1973 – «Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen. Jane Fonda hadde rollen som Nora.

1997 – TV-produksjonen «Disney Time»

1998 – «Siberia», nederlandsk komedie.

Historisk kilde: Artikkelen «Film og TV» på www.bergstaden.org.

Foto: Tove Østby

Kunst som sannhetsvitne

Rørosmuseet og Elden i samarbeid med Røros kunstlag åpnet i ettermiddag Håkon Gullvåg sin utstilling “Hellig Jord”.

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin som foretok den offisielle åpning av utstillingen, fremhevet kunstens betydning for ytringsfriheten og sa at selv om Gullvåg sine bilder er maleri så er de fortsatt vitnesbyrd av det som skjedde under Israels invasjon av Gaza i 2009.

– Art can can express feelings and emotion, and even be an eyewitness. When you make it from a true story, from reality, then it is not imagination but truth, sa Sedin.

Sedin tildelte senere Håkon Gullvåg en medalje som takk fra det palestinske folket for hans engasjement i den palestinske saken.

Sedin, Gullvåg med medaljen og prosjektleder Venke Aarethun. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Tematikken i utstillingen gir oss anledning til å fokusere på Unescos grunnleggende fredstanke og det er en unik mulighet for Rørosmuseet å få presentere en av våre store nålevende kunstnere i sitt jubileumsår. Dette er en utstilling som det ikke går an å gå uberørt ut av. “Hellig Jord” skaper refleksjon og i høyeste grad diskusjon, sa museumsdirektør for Rørosmuseet Odd Sletten.

Leder for Elden Siri Gellein som hadde vært i kontakt med Gullvåg i 2018 med forespørsel om å få ham til Røros for å holde foredrag, var takknemlig for at Gullvåg avsluttet jubileumsåret sitt her på Røros.

– Å stille ut “Hellig Jord” på Røros er en utrolig mulighet, og en god anledning til å knytte billedkunst og scenekunst inn i et hus som forvalter kunnskap om historie, samtid og verdensarv. På vegne av Elden og Røros kunstlag og museumet er vi utrolig glad for at Gullvåg og prosjektleder Venke Aarethun har valgt oss som samarbeidspartnere i 2019 og 2020, sa Gellein.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Fornybart juleverksted

26. november arrangerte Fremtiden i våre hender Røros Fornybart juleverksted i Sangerhuset.

-Vår fiksefest «Fornybart juleverksted» på Sangerhuset ble jammen en bra start på en ny tradisjon; Det første årlige juleverkstedet, hvor vi oppmuntrer til gjenbruk fremfor å kjøpe nytt, samtidig som vi gjør ting sammen, sier Hanne Feragen som er styremedlem i Framtiden i våre hender Røros.

Skredder Fadi Zidan lærte bort sytriks og reparerte, Johanna Henriksson viste «fletting» av vakre juletrær med avispapir, Karin Sjøgren lærte bort knyting av garnnisser og barna lagde tegninger.


Petter Høsøien spilte nyinnøvd julekonsert-nummer, og Arnt E. Bukkvoll og Hillevi Andresen fremførte også noen musikknummer.


-Takket være en utrolig velvilje fra sponsorer, serverte vi gløgg av Kolonihagens økologiske eplejuice med ingefær, kanelstang og stjerneanis, og vispet vanilje-fløte og revet appelsinsjokolade. Varmretten besto av Oumph!-ribbe, kålrotstappe, syltet rødløk, epler og rotfrukt-chips. Rema 1000 og Coop Mega sponset også arrangementet med ulike matvarer, sier Hanne. Hun legger til at til fiksefesten og juleverkstedet fikk de masse materialer fra Amnéus boghandel, Princess Interiør, Husfliden Røros, Lille Røros, Mye rart Røros og fra mange privatpersoner.


-For en ung lokalforening i Framtiden i våre hender er det veldig hyggelig at sponsorer stiller opp, slik at vi kan gjennomføre bærekraftige arrangementer og praktisere gjenbruk. Vi ønsker oss flere aktive medlemmer, så ta kontakt via Facebook-siden vår, sier Feragen.

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat

Elon har blitt større

Elon Røros utvidet lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpnet ny butikk den 8. november. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de på sikt skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke være helt konkret på hva slags varegrupper det dreier seg om enda.

– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker kundene har.

– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende sier at juleutstillingen kom på plass samtidig med nyåpningen den åttende november.

– Vi markerte åpningen i november med juleutstillingen og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

Manns Minne 5 Kvinnes minne

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Randi Bakken Aas om livet i gatene da det bodde mer enn 100 barn der. Gunnar Ruglsjøen er også med i programmet.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

Spenstig julepynt

Fagmøbler Røros satser på annen julepynt i år enn tidligere. Det er daglig leder, Endre Tamnes Sandbakken som har vært på handel, og han kom tilbake til butikken med spenstig julepynt. Han håper at julepynten som er annerledes havner i mange hjem på Røros.

Spennende julepynt hos Fagmøbler Røros

– Sammenheng mellom ytringsklima og sykefravær

Venstre med Per Arne Gjelsvik er bekymret for situasjonen på Gjøsvika sykehjem og fremmet i kveld en interpellasjon til ordfører Busch og kommunestyret angående situasjonen.

Gjelsvik sier at situasjonen går ut over pasientene og at saken burde kommet opp i kommunestyret for lenge siden.

– Situasjonen med konflikter mellom ansatte og stort sykefravær gjør at det er fare for behandlingen av de demente beboerne. Det er utenkelig at situasjonen ikke rammer behandlingen av våre svakeste innbyggere, sier han.

Per Arne Gjelsvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Vi omtalte situasjonen på Gjøsvika tidligere i sommer, og nå har kommunestyret med et forslag fremmet av Gjelsvik vedtatt at ordfører Busch skal gi en redegjørelse for de tiltakene som har blitt satt inn, og effekten av dem på aprilmøtet i kommunestyret.

Busch kom med et lengre svar på interpellasjonen fra Venstre, og dette svaret vil bli omtalt i en egen sak.