Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.
Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.
– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.
Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.
– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.
Saksopplysninger
Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.
Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:
Alternativ 1: Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.
Alternativ 2:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.
Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.
Formannskapet vedtoki dag innspill på den nye regionale planen for kulturminner.
Flere etterlyste verdensarven og hensynet til de samiske kulturminnene inn i planarbeidet til Trøndelag fylkeskommune. Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte det et samlet formannskap mente.
– Jeg er sjokkert og provosert at man ikke tar med verdensarven og de samiske kulturminner inn i en slik plan, sa han.
Forslaget for kulturminneplanen for Trøndelag er sendt på høring med høringsfrist 31.12.2019. Røros kommune har en rekke punkter man mener bør tas hensyn til og følges opp i prosessen.
Røros kommune støtter i hovedtrekk forslaget til planprogram for Regional plan for kulturminner i Trøndelag.
2. Røros kommune ønsker å drøfte med Trøndelag fylkeskommune hvordan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen kan synliggjøres i Regional plan for kulturminner i Trøndelag.
3. Røros kommune ønsker at det legges opp til en drøfting av hvordan Regional plan for kulturminner for Trøndelag skal forholde seg til Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og Region plan for Røros bergstad og Circumferensen.
4. Gjennom forvaltningen av Røros som verdensarvsted høster en stadig erfaringer innen for tema som klima påvirkning på kulturminner, håndverk og materialproduksjon, opplevelsesnæringer og stedsutvikling. Disse erfaringene bør tas med i det videre planarbeidet.
5. Som samisk forvaltningskommune ser Røros på det som naturlig at samiske kulturminner omtales i kulturminneplanen. Problematikken må drøftes med Sametinget.
6. Gjennom verdensarven har en gode muligheter til å bruke kulturminner og kultur miljø i formidlingssammenheng innenfor ulike perspektiver på demokrati og nasjonsbygging. Røros kommune mener at denne muligheten må inkluderes i det videre planarbeidet.
Det ble vedtatt endringer i punkt to og punkt fem der man forventer at momentene med verdensarv og samiske kulturminner blir omtalt i den kommende regionale planen for kulturminner i Trøndelag.
Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.
På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.
– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.
Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.
Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.
Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.
Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.
I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.
Innstilling
Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).
74 friluftsprosjekt landet rundt har i høst fått pengebidrag fra Statskog. En ev de som får støtte er den ornitologiske foreningen på Røros. Foreningen får kr 5000,- i teleskopstøtte. Teleskop gir mulighet til å komme tett på fuglene, selv om man har god avstand til fuglene og unngår å forstyrre dem. Foreningen vil bruke teleskopet på sine arrangerte turer, samtidig som de kan tilby utlån av teleskopet til interesserte.
– Vi har tildeling to ganger i året, til sammen en million kroner til flotte prosjekt landet rundt. Høstens gavedryss gir mange slunkne foreningskasser en mulighet til å realisere noen planer, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.
”Statskogmillionen” er en støtteordning til lag, foreninger og organisasjoner som jobber med friluftsliv og bærekraftig bruk av norsk natur. Den er særlig tilpasset små prosjekt som ofte ikke passer inn i de store støtteordningene. De som plukkes ut får fem eller ti tusen kroner i støtte. Om lag 500 prosjekt har til nå fått støtte fra Statskogmillionen.
– Det er ikke så mye penger til hver, men foreningene er flinke til å få mye ut av lite, sier Skillingstad.
Driver av Edel Design, Edel Urstad synes hun har vært kjempeheldig, som har lokalet nederst i Bergmannsgata. Det var drømmelokalet. Edel er blitt spurt flere ganger om å flytte til Kjerkgata, men det har hun takket konsekvent nei til det. Hun vil helst være i lokalet i Bergmannsgata. Det er helt perfekt for Edel Design med sine 120 kvadrat og 6 store utstillingsvindu.
– Vi er litt sånn for oss selv på hjørnet her vi. Det trives vi med, sier Edel Urstad.
I butikken lar hun klærne få komme frem uten at det blir overfylt slik at hvert plagg blir vist skikkelig. Det synes hun er viktig i og med at de ikke masseproduserer noe som helst.
Klær i rene naturmaterialer er Edel sin lekegrind, og den lekegrinda har hun gjort ganske så smal. Alt hun designer er i enten ull, hamp, lin eller silke. Aldri bomull fordi det er en miljøversting. Ull er favoritten å jobbe med. Målet er å ha klær til alle anledninger, og i alle fasonger, alle størrelser og til alle årstider. Jeg vil at klærne mine skal være langlevde og overleve de dumme og kortsiktige trendbølgene, sier hun.
Dersom det trengs, sys det etter mål. Det er ingen som er for liten eller for stor, for lang eller for kort.
— Vi syr ofte på mål, for folk er så forskjellige. Jeg syns det er veldig fint å kunne tilby dette, og det kan jo vi gjøre som syr i Norge, sier hun.
Edel Design blir sydd i Norge, på Nes midt i Mjøsa, der Edel bor. Der har hun et helårsåpent designgalleri med bare egendesignede klær, og det er også der alt blir sydd. Syatelieret har tre faste skreddere. Edel Urstad designer alt selv. Nye ting kommer til hele tiden med jevne og ujevne mellomrom. Hun vil heller være fri til å komme med nyheter når det passer slik, og ikke være bundet til vår-, sommer-, eller vinterkolleksjon.
– Det er ikke alle som vet at ull er et helårsmateriale. De fleste tror at det bare er varmt. Ulla får ofte skylda når noe blir for varmt. Men ofte er det en kombinasjon med bomull innerst eller ytterst, og da blir det fryktelig tett og varmt. Ull + Bomull = kok! Men dersom man har ren og tynn nok ull, og den får lov til å puste slik som den skal gjøre, så er det det beste du kan ha selv når det er styggvarmt. Ren tynn helårsull svaler når det er varmt, og varmer når det er kaldt. Denne ulla har vi i både kjoler, jakker, cardigans, og topper. Alt i fra brudekjoler til turtøy, sier Edel.
Matvaresikkerhet
Edel Urstad kommer fra Namdalen. Hun er oppvokst på en gård der. Edel har reist og jobbet i inn og utland. Hun er utdannet på Ås og har en master i internasjonal matvaresikkerhet.
– Bak disken både her og i galleriet, får gjestene en del informasjon om landbruk og matsikkerhet, som folk ikke trodde de skulle få når de kom innom designbutikken her. Men det får de! Man må bruke de mulighetene man har. Matsikkerhet er noe som virkelig engasjerer meg, sier Edel.
Hun er glad i folk. Mange synes nettbutikk er veldig stas for tiden, men for Edel er rent kjøp og salg for henne drepende kjedelig. Så slik sett er det å stå i butikk ikke hennes greie. Men alle de nære og fine møtene med alle gjestene som kommer gjør jobben både meningsfylt og spennende. Når hun i tillegg har 6 ansatte, så fanger bordet, og det er bare å jobbe på. Når de produserer som de gjør, i Norge, etisk og kortreist, så er møtet med gjestene veldig viktig. Å se at folk går ut mer rakrygget, hakket blidere, med spenst i beina og gjerne litt blussende i kinna av ren glede, det synes Edel er ekstra stas. Det gjør at dette er givende for hennes del.
Edel liker å jobbe med ungdom og elsker å være ute i fjellet. Hun er også glad i å danse. Hun er glad i musikk generelt – både det å spille selv, synge, høre på og ikke minst danse etter.
Det kompakte Røros synes Edel er helt fantastisk. Man kan gå til alt, om man vil på fjellet, dra på et kulturtilbud eller spise ute. Og hun elsker å bruke tilbudene som er på Røros.
– Det som driver meg aller mest, og det har det gjort bestandig, det er å bidra til å inspirere folk til å få tro på å gjøre det de har lyst til å gjøre. Tro på seg selv litt mer. Det er faktisk en stor del av det jeg gjør til daglig her i butikken også, sier hun.
Dama bak disken hos Edel Design må lage seg høydare både i løpet av en dag, i løpet av ei uke og i løpet av et år. Drift er rein og skjær gift for en slik kreativ sjel, derfor lager hun seg noen sprell som artige påfyll. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med bedriften å gjøre. Men det kan godt henge sammen med den eller det kan være noe helt annet. Men høydare må man ha, sier Edel, som er mamma til to som hun har født selv, fostermamma til to og stemor til ei.
Jule-Pols
Edel har gledet seg veldig til å pynte butikken til jul i år. Jul i butikken betyr det lille ekstra. Edel er en estetiker, hun liker at øyet behages. Hun er glad i blomster og hun vil at det skal være fint der hun er. Jul betyr å gjøre det ekstra koselig. Det skal lukte godt i butikken, det skal være ekstra trivelig å komme inn, det skal være godt og varmt og mye lys.
– Lille juleaften ringer det som regel minst to eller tre menn som skal ha tilsendt, med ekspress (!) gave til kona si eller kjæresten sin. Dette skjer uten unntak. Så vi vet at de kommer og de er like stresset hvert år, ler Edel.
Edel Design har også herreklær sjølv om disse ikke markedsføres like mye som de feminine powerplaggene – som Edel kaller klærne hun lager.
Edel gleder seg oppriktig til Julemarkedet på Røros. Det er utrolig koselige dager! En kveld under julemarkedet i fjor, ryddet de butikken og hadde dans der. Da ble det danset pols en hel kveld. Det var veldig trivelig så kanskje gjør de det i år også.
– Plutselig så folk gjennom vinduene at det ble danset folkedans i butikken. Det var mange som kom inn som ville prøve å danse selv, og det var mange som stod utenfor å heiet, jublet og klappet. Det var artig både for musikerne og for oss som danset. Hun legger til at man får det ikke mer artig enn det man gjør sjøl, det er bånnlinje liksom, sier Edel.
Anders Brøten Lillemoe deltok på junior EM i styrkeløft i dag. Han løftet som junior i vektklasse -120kg. I knebøy ble det litt teknisk kluss, samt noe streng dømming, slik at kun ett av tre løft ble godkjent.
I benkpress gikk det litt bedre, der to løft ble godkjent, men Anders valgte å stå over tredje løft. Til slutt skulle det hele avgjøres i markløft, som er Anders sterkeste øvelse. Her skulle det bli knallhard konkurranse om medaljene, men Anders klinket til med hele 337,5kg i sitt siste forsøk og sikret seg dermed en bronsemedalje i markløft. Dette er også ny norsk rekord i øvelsen, der Anders også var innehaver av forrige rekord med 330kg.
Anders løftet serien 245kg – 150kg – 337,5kg, i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft. Dette holdt til en 7. plass sammenlagt. Anders meddeler han er godt fornøyd med resultatet, der det store målet var nettopp en medalje i markløft.
Anders Brøten Lillemoe på seierspallen. Foto: Eira Øien
Hanne Kristine Svinsås Magga og mannen Svein Ole Granefjell satser på serveringsstedet Gallas i Viken. Gallas er en samisk møteplass og serveringssted, som har åpent for arrangementer som konfirmasjon, bryllup, fødselsdag, jubileum, møter og andre sammenkomster.
Hanne Kristine og Svein Ole har investert i et helt nytt og moderne kjøkken, og kan drive mer omfattende og gi et bedre tilbud enn tidligere.
-Vi har eid plassen siden 2013, og er åpen på bestilling for diverse arrangementer, og kommer av og til å annonsere at vi er åpen med pub og enkel servering i sesonger, noen helger, og lignende. Vi får se hvordan det blir, sier Hanne Kristine.
Førstkommende fredag, 6.desember har Gallas åpent i puben og serverer en enkel varmrett. På lørdag blir det konsert og julebord.
-Vi serverer utelukkende samisk mat, og på tradisjonell vis som en ikke får i restauranter. Gallas betyr «mett» på både sør og nordsamisk, og ingen skal gå sulten fra oss, sier Hanne Kristine.
Svein Ole er hjemmehørende her og sørsame, Hanne Kristine er nordsame, men har sin mormors slekt fra Røros.
Rørosrypan har vært hjertebarnet til Elise Engesvold Grønli siden hun tok over butikken for fire år siden. Rørosrypan er en klesbutikk for damer. Butikken har eksistert i mange, mange år. Butikkens målgruppe er 35+. Butikken har endret seg mye siden Elise tok over i forhold til merker og målgruppe. Men hun har beholdt noen av de merkene som tidligere eier var kjent for å ha. I tillegg har Elise krydret med sitt eget.
– Det er nå dameklær vi satser på. Det er det største markedet oppå her da, sier Elise Engesvold Grønli.
Elise
Elise kommer fra Hessdalen. I dag bor hun i Ålen. Hun er gift og har to barn som er 11 og 7 år gamle. Siden Elise fikk sin første sommerjobb har hun jobbet i butikk, der trives hun veldig, veldig godt. Hun klarer ikke å se for seg hva i all verden hun skulle finne på dersom hun ikke kunne stå i butikk. Elise er veldig glad i folk og liker å snakke med folk.
– Det er kanskje det jeg liker så godt med butikk, spesielt det å drive selv, og at man kan komme litt nært innpå kundene sine, og blir kjent med nye folk hele tiden, sier Elise. Hun håper at de fleste kundene ser et stort smil bak kassen når de kommer inn. Det er det som er målet. Uansett hvordan dagen er så skal smilet på.
Samme høst som Elise kjøpte Rørosrypan ble hun politiker i tillegg. Dette var ikke helt optimalt å kjøpe butikk samtidig som man ble valgt inn i kommunestyre og formannskap. Nå har Elise gått ut av politikken for å ha 100% fokus på butikken. Når hun holder på med noe, så vil hun gjøre det ordentlig. Uten politikken ble det tid til andre ting. I løpet av november har Elise åpnet pop-up-butikk i Ålen.
Jul
Julehandelen er veldig viktig for Rørosrypan, men Elise har aldri helt hengt seg opp i den. Hun er en julete person som bare koser seg maks når desember kommer med Julemarkedet. Hun nyter å kunne være på Røros, og jobbe på Røros når folk kommer hit og ser den fantastiske julebyen vår, og ser at folk stråler fordi de har det så fint oppå her. Det synes Elise er det artigste med å ha butikk på Røros i desember. Men det er klart julen er ei viktig tid. På Røros er det perioder som er bedre enn andre.
– Det er takket være slike fantastiske arrangement som Julemarkedet, martnan og alt det som foregår oppå her hele tiden, at vi kan være så mange butikker, sier Elise.
Hun gjør litt ekstra rundt julen slik at når folk går i gatene, snøen daler, det er lys i alle vindu og lykter, så skal man få den samme stemningen når de kommer inn i butikken.
– Man skal kose seg med julehandelen, det er viktig. Nyte den, sier Elise.
Driver av Rørosrypan AS, Elise Engesvold Grønli. Foto: Tove Østby
Det er et stort behov for å utdanne fagfolk i samiske områder, og øke kompetansen om samiske forhold og kultur i utdanninga av fagfolk. Sametinget behandler i desember derfor implementering av samisk innhold og samisk rekrutering til profesjonsutdanninger.
–Manglende kunnskap om vår kultur, rettigheter og samiske forhold kan for eksempel føre til at samiske pasienter ikke får riktig forståelse og behandling i møte med helsesektoren. Å styrke samisk innhold og kompetanse i profesjonsutdanningene er derfor grunnlaget for at samer skal få ivaretatt sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, sier Piera Heaika Muotka fra NSR
For å rekruttere samer til å velge profesjonsutdanninger, foreslår Muotka å utvide ordningen om kvoteplasser til studenter med samisk bakgrunn og samisk språkkompetanse.
–Vi har fått innspill fra blant annet sørsamisk helsenettverk om viktigheten av å etablere en slik ordning ved NTNU for å rekruttere flere helsearbeidere med sørsamisk kulturkompetanse, sier Piera Heaika
Per i dag er det kun ett universitet i Norge som har en slik ordning, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet.
–I dag kjenner vi slike ordninger fra Universitetet i Tromsø, og jeg vil anmode universitetsinstitusjoner som NORD universitet, NTNU og Universitetet i Oslo å innføre slike ordninger. Slik sikrer vi at unge samer utdanner seg til å dekke viktige funksjoner i det samiske samfunnet, avslutter Muotka
Bjørn Salvesen (SV) tar opp undervisning i og på samisk i Fylkestinget. Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk, og det er gjort en del funn som bekymrer.
Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder
Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.
Salvesen spør fylkesordføreren i hvilken grad disse utfordringene er gjeldene på de videregående skolene i Trøndelag? og hvilket tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i Trøndelag fylke?
Salvesen stiller spørsmålene i Fylkestinget 11. desember.