Slider

Om barnehageplasser

av

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

En uke igjen til start

av


Klokka 11.00 fredag 31. januar går starten for de tre første klassene i Femundløpet 2020 i Kjerkgata på Røros. Det er med ny klasse, rekorddeltakelse – og verdensomspennende TV-dekning. 


Nesten 170 hundekjørere stiller til start i de fire klassene F650, F450, F200 og FJr. Femundløpet befester seg også i år å være verdens største sledehundeløp målt i antall deltakere! F450-klassen starter fredag ettermiddag klokka 18.00, og de første deltakere i F-450 er ventet i mål på Øra stadion søndag ettermiddag. Klassen F-650 ventes i mål tidlig mandag morgen. F-200 og F-Jr har målgang i Trysil sentrum lørdag ettermiddag. 
Årets løp inngår også i QPAWS-serien, en verdenscup i hundekjøring med fire løp i henholdsvis Minnesota, Russland, Norge og Alaska, hvor legendariske Iditarod er finalen. Satsingen er et resultat av Aker BioMarines langsiktige investering i hundehelse og hundekjøring, og byr blant annet på  livesendinger, dokumentarer og daglige høydepunkt for kringkastere og nyhetsbyråer rundt om i verden


– At Femundløpet i år opplever en økende deltakelse og imponerende antall frivillige viser at Femundløpet betyr noe for mange. Jobben sjekkpunktene og andre har gjort over år med å skape gode opplevelsesrammer er mye av årsaken til det, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll, og har planer om å fremme Femundløpsregionen ytterligere. – Vi ønsker å være med på å synliggjøre vår fantastiske region for å bo i, arbeide i, besøke og oppleve. Fra i år og kommende år skal vi få synliggjort Femundløpsregionen med bruk av nyeste teknologi innen tv-dekning og digitale flater. Det kan vi gjøre ene og alene fordi en innovativ aktør som Aker Biomarine AS har invitert Femundløpet til å bli det første norske og vesteuropeiske hundeløpet i nysatsingen i konkurransen og heder og ære – QPAWS. 

Med Frp ute kan Regjeringen redde sitt samepolitiske ettermæle

av

Pressemelding fra Runar Myrnes Balto, leder i NSR:

– Fremskrittspartiet har i seks år fått fungere som en bremsekloss for god samepolitikk i regjeringen. Frp-exit gir nå Høyre, Venstre og KrF muligheten til å vise en mer inkluderende og solidarisk samepolitikk, sier Runar Myrnes Balto, leder for Norske Samers Riksforbund (NSR). 

Han legger ikke skjul på at årene med Frp i regjering, et parti som vil ta fra samene urfolksstatus og har programfestet å legge ned Sametinget, har vært krevende for det samiske samfunnet. 

–Den manglende samepolitiske utviklinga de siste seks årene, peker jo mot at FRP har fått stort gjennomslag i regjering for den dårlige samepolitikken de gikk til valg på, sier Balto.

Balto trekker blant annet frem årets realkutt i finansieringa av Sametinget, som gjør at samiske institusjoner ikke kan holde tritt med pris og lønnsvekst i resten av samfunnet. 

–Flere år med systematisk sulteforing av samiske tiltak i statsbudsjettet har skapt stor uro blant alle som arbeider med samisk språk og kultur. Samiske tiltak driftes på for små budsjetter, og når alle er avhengig av finansiering fra Sametinget, så får for eksempel årets realkutt til Sametinget store konsekvenser, fortsetter Balto. 

Balto viser også til hvordan partiet som ønsker å ta samepolitikken tilbake til før 1980, har fått stoppe opp prosessen med å lovfeste konsultasjoner mellom Sametinget og staten. 

–Vi ser for eksempel at konsultasjonsloven har blitt trenert og ikke vedtatt ennå. Øvrig samisk rettsutvikling har også stått på stedet hvil i flere år, og dagens lovverk gir verken tilstrekkelig beskyttelse til næringsutøvere i samiske tradisjonsnæringer eller til samiske familier som vil sikre barnas samiske språk i skole og barnehage, sier NSR lederen.  

NSR lederen utfordrer regjeringspartiene til å nå gripe muligheten til en bedre samepolitikk, hvis de er villige til å samarbeide med andre enn FRP. 

–Venstre, KRF og Høyre må nå benytte muligheten til å ta grep i helt nødvendige samepolitiske prosesser og redde regjeringen sitt samepolitiske ettermæle. Jeg vil trekke frem arbeidet med konsultasjonsloven, endringer i reindrifts- og minerallovgivningen, og finansiering av Sametinget og samiske institusjoner, men listen er lang, avslutter Balto. 

Barnehagesaken: Ingen løsninger fra politisk hold

av

I kommunestyret i kveld kom det mange beklagelser men ingen løsninger fra politikerne i kommunestyret på saken med manglende barnehageplasser.

Hilde Fjorden (Ap) sa at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å gjøre de tiltakene som kommuneadministrasjonen hadde på skisseblokka og beklaget til de som ikke hadde fått plass.

– Jeg ser ikke hvor vi kan hente midler for å finansiere løsningene som er skissert fra administrativt hold. Vi har store utgifter i helse -og omsorgssektoren fremover og det vil ikke være forsvarlig. Vi må ha trykk på nasjonalt plan for å se på retten til barnehageplass og om den kan endres slik at det kan følge med mer penger. Vi må bare beklage til de som ikke har plass og jobbe videre med saken, men kan ikke gjøre noe på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen, sa Fjorden.

Kommunalsjef Marit Trollerud sa i sin orientering til kommunestyret at kostnaden for å ha tilgjengelige barnehageplasser hele tiden ville være cirka 7 millioner i året. I tillegg sa Trollerud at det ikke er sikkert at denne løsningen ville la seg gjennomføre i praksis.

– Denne løsningen koster mye penger og vi vet ikke om det er praktisk mulig å få det til. Per dags dato er det ikke lokaliteter i noen av barnehagene for så mange barnehageplasser, sa Trollerud.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV)  sa at det er en kjedelig og krevende sak og løftet blikket mot de nasjonale normene og rammeoverføringene fra staten i sin forklaring på hvorfor man ikke har plasser ledig.

– Det er en kjedelig og krevende sak. Det finnes ingen tvil om at alle kunne ha tenkt seg å ha de nødvendige tilgjengelige barnehageplassene, men slik er det ikke. Mange kommuner er i samme situasjon som Røros og det henger i stor grad sammen med de nasjonale reglene og normene. Vi må løfte blikket og ønsker å endre barnehageloven slik at man har rett på barnehageplass fra den måneden man fyller ett år. Det er et nasjonalt tiltak og flere partier må jobbe for å få dette til. Kommuneøkonomien er veldig avhengig av rammeoverføringene fra staten og legger premissene for antallet ledige plasser. Det er ikke hyggelig med venteliste for barnehageplasser men den økonomiske og politiske situasjonen gjør at vi ikke har plasser ledig. Av og til handler det om å stå for de valgene man har gjort og vise lederskap, sa Elgaaen.

Isak Busch: Svar til Rob Veldhuis

av

Representanten Rob Veldhuis (H) stilte spørsmål til ordfører Isak Busch tidligere denne uken om opposisjonslederens godtgjørelse.

I kveld svarte Busch på dette spørsmålet i kommunestyret.

– I mange av landets kommuner har man ulike konstellasjoner i kommunestyret. Noen ganger har man en samlet opposisjon, andre ganger ikke. Ordfører har undersøkt hva som er praksis hos andre kommuner der man har vedtatt at opposisjonsleder skal ha et visst frikjøp. Det finnes etter det ordfører kjenner til flere måter man løser dette på. En vanlig måte å løse dette på er at dersom opposisjonen ikke klarer å enes om en person til å fylle denne rollen, er det den som har et flertall innad i opposisjonen i ryggen som anes som opposisjonsleder. 

– Når et flertall blant opposisjonspartiene stiller seg bak en kandidat, mener ordfører det er naturlig å anse den kandidaten som opposisjonsleder, med de plikter og privilegier som følger en slik rolle. Dette gjenspeiler også dagens situasjon i Røros kommunestyre, svarte Busch.

Vedhuis kom ikke med replikk og tok svaret fra Busch til orientering.

Bergstadkoret får gjester

av

Bergstadkoret er i innspurten for årets Vinterfestival, som er den den 28. i rekken. Festivalen går av stabelen 31. januar til 2. februar. Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. Publikum får høre fra madrigaler til Tre små kinsere.

Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere tilsammen. Korene kommer fra blant annet Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. I år er det et nytt kor som kommer til festivalen; Et mannskor fra Ørland, som ikke har vært på festivalen siden 1995 kommer også.

Erfaring

Siden Vinterfestivalen blir arrangert for 28. gang, har koret god erfaring som arrangør. Men det er likevel mye arbeid som ligger bak. Det er mye som skal på plass til korgjestene kommer.

– Når arrangementet er i gang er det ikke noe problem, da går alt håp skinner, sier Aud R. Wintervold som er leder for Vinterfestivalen.

Planleggingen med Vinterfestivalen startet i vår. Blant annet overnatting er en viktig del av planleggingen. Korene overnatter på Røros Hotell, og de serveres lunsj på både Kaffestuggu, Vertshuset og Røros Hotell.

Når festen på fredagskvelden er ferdig stiller hele Bergstadkoret opp og dekker stilige langbord, som skal stå klar til dagen etter, i Falkbergetsalen. Slik er det også natt til søndag. Da gjøres hele salen om til kafé som står klar søndagsmorgen. Bergstadkoret gjør alt selv. Tidligere satte de bort matserveringen til skoleklasser. Nå er det kormedlemmene som serverer.

– Vi har funnet ut at det er så artig å gjøre det selv. Da får vi snakket med korene, høre hva de synes. Stort sett alle sammen er fornøyd, det er sjelden det er noen klage, sier Aud.

– Kormedlemmene er veldig drillet på dugnadsarbeidet, så de vet hva de skal gjøre. De nye kommer fort inn i det. Det er veldig artig å se om natten, synes jeg. Når festen er slutt, og folk står på, og liksom holdt på en halvtime så er salen ryddet, sier Lars Brage Berg i Bergstadkoret. Han legger til at det er hektisk, men det er den dugnaden koret har i løpet av året, som de gjør på tre-fire dager.

Konserter

Lørdag ettermiddag er det konsert i Røros kirke der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene.

– Å få synge i Røros kirke, det er stort, sier Aud. Hun legger til at de har mange dyktige kor med i år.

Søndag er det Sangerkafé på Storstuggu, der blir det litt mer løsslupne sanger enn på kirkekonserten. Bergstadkoret lover at det blir mye kake. Det er gratis inngang til Sangerkafeen, som avsluttes med en fellessang der alle korene er med.

Show

På hver Vinterfestival har Bergstadkoret et lite show for gjestene sine på lørdagskvelden, før middagen.

– Det er festmiddag på lørdag, vi starter den kvelden med et musikkspill, sier Lars.

Øving til showet på går nå for fullt på øvingene til Bergstadkoret, i Sangerhuset. Der korsangerene får utfordret seg selv litt, også som skuespillere. Showet pleier å være populært, og få god respons.

Bergstadkoret øver. Foto: Tove Østby

Kommunestyret: Valg av medlemmer til utvalg og komiteer

av

Kommunestyret i dag valgte representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Forslagene til representanter kom opp i forrige formannskapsmøte.

Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.

I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.

For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.

For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant. Elgaaen ble også foreslått som styrerepresentant.

Til GSU, Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og
sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.

Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.

Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.

Nå kommer Magasinet Femundløpet 2020

av

I disse dager kommer Magasinet Femundløpet 2020. I magasinet er det mye nyttig informasjon om løpet og intervjuer med mange av de involverte. Magasinet er et samarbeid mellom Femundløpet AS, DigiKo AS og Rørosnytt AS. Ansvarlig utgiver er Rørosnytt.

Magasinet distribueres til alle husstander i kommunene som er involvert i løpet. Jon Anders Kokkvoll og hans medarbeidere vil sørge for at magasinet også blir distribuert på alle sjekkpunktene, hos reiselivsbedrifter, turistiinformasjoner og alle de som er involvert i løpet på forskjellige måter.

Magasinet utgis for første gang i år og vil bli en årlig utgivelse i årene som kommer. Artiklene er skrevet av Liv Maren Mæhre Vold og Chamedia.

Kansellering på kansellering

av

I dag var morgenflyet til Røros kansellert. Det var det dagen før også, og Widerøe har allerede varslet at det ikke blir noe morgenfly i morgen heller. Missfornøyde passasjerer har kontaktet Rørosnytt, og spurt om Widerøe er i ferd med å sjalte ut Røros før tiden. 1. april tar Air Leap over ruten Røros – Oslo, etter å ha vunnet over Widerøe i anbudsrunden.

Det er tre forskjellige årsaker til kanselleringen i går, i dag og i morgen. Morgenflyet i går, ble innstilt, fordi flyet som skulle fly ruten, var i hardt vær kvelden før.

– Kraftig turbulens under flyvning sent i går kveld, gjorde at vi er tvungen til å ta en grundig teknisk kontroll. Dermed ble ikke flyet klart til avgang til Røros, sier pressekontakt Lina Lindegaard Carlsen til Rørosnytt.

I dag ble flyet kansellert på grunn av sykdom i besetningen rett før avgang , og i morgen er årsaken mangel på fly.

– Vi har for få tilgjengelige fly i morgen tidlig, og vi har prioritert for å ramme færrest mulig passasjerer. Det er viktig å understreke at vi fremdeles har planlagt to avganger i morgen, men at det er morgenavgangen som nå er innstilt. Da vi ble klar over denne situasjonen, varslet vi så tidlig som mulig for at vi sammen med passasjerene kan finne alternativer som passer for dem. Noen er booket om til i dag og noen er booket om til seinere avganger i morgen. Vi er veldig lei oss for dette, og beklager problemene dette medfører for våre passasjerer, sier Lina Lindegaard Carlsen.

Widerøe avviser antydningene fra skuffede passasjerer om at Widerøe tar lett på Rørosruta nå på slutten av konsesjonsperioden.

– Snarere tvert imot. Vi har nylig utvidet tilbudet med en ekstra avgang daglig, og vi tar ikke lett på Rørosruta. Vi prioriterer Røros høyt også nå på slutten av konsesjonsperioden. Vi er i en krevende tid på året med mye dårlig vær. Legger du influensasesongen på toppen av dette, vil vi enkelte dager ha noen utfordringer dessverre sier Lina Lindegaard Carlsen.

Seminar om samer, deltakelse og demokrati

av

Sametingets president inviterer til seminar om samer, deltakelse og demokrati i Storstuggu onsdag 29. januar.

– Sametinget er svært opptatt av å sette fokus på dialog og inkludering når det gjelder konsultasjoner og beslutninger i henhold til areal og utmarksressurser. Jeg vil invitere dere til seminar i Røros onsdag 29. januar for å øke innsikten og forståelse av hva det innebærer å styrke samisk deltakelse for demokratiske beslutninger og i styringen av utmarka, skriver sametingspresident Aili Keskitalo i invitasjonen til seminaret.

Det pågår nå fler prosesser der samisk deltakelse og demokrati settes på prøve: Sametinget har på høring en revidering av planveileder for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv sikres i arealplanleggingen, Statsallmenningslovutvalgets forslag til ny fjellov har vært på høring og ligger nå i Landbruks- og matdepartementet for videre oppfølging, og lovforslag om endringer av sameloven for konsultasjoner og veileder for kommuner og fylkeskommuners konsultasjonsplikt med samiske interesser er på høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.