Nå kommer kampen om fylkesblomsten

Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.

Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.

Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.

De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!

Ønsker å gjøre musikk tilgjengelig for alle

Ungdomsbedriften Stereo UB har som mål å gjøre musikk tilgjengelig for alle. Stereo UB består av 15 musikkelever fra Nord-Østerdal videregående skole. Ungdommene tilbyr musikalsk underholdning, sceneproduksjoner og kurs for folk alle aldre. Stereo UB sine tjenester er blant annet konsert- og musikkproduksjoner, produksjon av lyd og lys på scene, konferansierer på konserter, markedsføring av arrangement og instrumentopplæring.

Her er en smakebit med Stereo UB, fra SUM-messa.

https://vimeo.com/389922463
Stereo UB

– Dersom man har møter eller arrangement kan vi stille med underholdning. Vi kan også stille med PR for et prosjekt, eller stille med lyd og lys, for eksempel «mikker» dersom det trengs. Vi har også en liten mini-kulturskole, hvor vi da tar imot de som ikke får plass på kulturskolene. Da har vi forskjellige instrument så det er bare å komme med det du ønsker å lære. Vi har også drama og dans, sier Ela Ødegård som er en av ungdommene i Stereo UB.

Torsdag 19. mars og fredag 20. mars skal Musikklinjekoret fra NØVGS framføre Mozart’s Requiem i Tynset kirke, sammen med Øvre Rendal mannskor og Tynset blandetkor. Solister er Guro Hjemli, May Britt Mitrovic, Knut Stiklestad og Mathias Gillebo. Organist er Nelson Craig Lee, og dirigent er Jelena Zlatarov Marcetic.

Her er noen glimt fra Stereo UB på Sum-messa i Verket Røros.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Røros straffes for høy yrkesskoleandel

I industrikommunen Røros er utdanningsvalgene godt tilpasset arbeidsmarkedet. En stor andel av innbyggerne har yrkesutdanning, mens en noe mindre andel av befolkningen har universitets eller høyskoleutdanning. På grunn av dette straffes Røros kommune med 620.000 kroner mindre i rammeoverføring fra Staten.

Ved beregning av rammetilskudd til kommunene er utdanningsnivå ett av kriteriene som legges til grunn for overføringene til barnehage. Tanken bak er en idé om at høyt utdannede foreldre har større behov for barnehageplasser enn foreldre med yrkesutdanning. Det kan være vanskelig å se at dette er annet enn akademisk arroganse. Foreldre som er fagarbeidere har så vidt vi kan se samme behov for barnehageplasser.

I Røros kommune har 27,7% universitets eller høyskoleutdanning, mens nabokommunene Tydal og Holtålen ligger på rundt 20 %. Landsgjennomsnittet er 33,4%.

Røros kommune hadde fått 620.000 kroner mer i rammeoverføringer i året, hvis antallet med høyskolenivå hadde ligget på landsgjennomsnittet.

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) har stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolay Astrup, om det hun kaller en «distriktsfelle».

NRK har publisert en artikkel om Vestvågøy kommune i Lofoten, som i følge artikkelen taper 3 millioner kroner på lav andel med universitets- og høyskoleutdannelse i befolkningen.

Delte ut 1.646.000 kroner til prosjekter på Røros

Regnskapet for RørosBankens Næringsfond viser at fondet i 2019 delte ut 1.646.000 kroner.

Fondet fikk også i 2019 tilført 1 mill fra RørosBankens overskudd og det er samme beløp som tidligere år. Innvilget beløp i 2019 er over den tilførte kapital og det kan gjøres ettersom det tidligere år ikke er delt ut hele det tilførte beløpet.

Styret har i 2019 hatt 5 styremøter med 28 saker til behandling. Av disse er 25 saker søknad om tilskudd. 18 søknader er blitt innvilget tilskudd med totalt kr.1.646.000. Årets resultat, kr.-658.780. Alle innvilgede beløp er gått til prosjekter på Røros.

Styrets sammensetning 2019

Leder                              Frode Skogås

Styremedlem                   Hege Ødegård

Styremedlem                   May Kristin Knutsen

Vara                                Tore Hermo

Vara                                Maren Todal

Sekretær: Ingrid B. Svendsen

Nytt i 2019 er at det åpnes for tilskudd inntil kr.300.000 pr. prosjekt. Prosjektene skal gå via RørosBanken næringsavdeling og har følgende kriterier:

  • Gjelder etablering innenfor bygningsvernsonen på Røros
  • Tilskuddet gis som et rente og avdragsfritt lån
  • Nødvendige forsikringer, pensjonssparing og bruker bankens betalingsløsninger
  • Må ha godkjent regnskapsfører og minimum 1 eksternt styremedlem
  • Egen rådgiver i RørosBanken

Hvis bedriften består og etter 3 år har en bokført egenkapital på minimum 25%, blir lånet omgjort til tilskudd. Dette skal stimulere til økt aktivitet i Røros Sentrum.

Fortsatt folk i kassa hos Kiwi

Kiwi Røros oppgraderer kasseområdet sitt men beholder fortsatt bemannede kasser i overskuelig fremtid sier daglig leder Christer Løkås.

– Kiwi ønsker å oppgradere kasseområdene sine over hele landet, og oppgraderer kassene i de 680 butikkene over en periode på seks måneder. Rett og slett for å få en åpnere, og litt mer oversiktlig butikk både for kunder og kasserere, sier Løkås.

I en periode der trenden er flere selvbetjeningskasser i dagligvarehandelen sier Løkås at de fortsatt vil beholde folk i kassa.

– Vi har ingen intensjon om å gå over til selvbetjeningskasser. Kunden ønsker å ha kontakt med en servicemedarbeider, og vi vil fortsatt gi kundene våre den kontakten, sier han.

På spørsmålet om hvordan kundene vil merke oppgraderingen sier Løkås at han håper kundene vil syns det er en åpnere og triveligere butikk.

– Det blir bedre plass rundt kassene slik at det ikke blir så trangt, avisene havner inn i bladhylla, og vi har fått fjernet en del unødvendige stativ som sto på gulvet rundt kassene slik at det blir åpnere og triveligere. Vi har også fått en kontantfri kasse, det var en beslutning vi gjorde for vi så at den tredje kassen ble veldig sjelden brukt. Forhåpentligvis blir det mer strømlinjeformet og litt enklere for alle, sier Løkås.

Ny daglig leder Aktiv i Fjellregionen

Ole Peder Sjøvold er ansatt som ny daglig leder i Aktiv i Fjellregionen. Aktiv i Fjellregionen
AS er eid av Rørosbanken og Tolga-Os Sparebank. Han tar over etter Stig Erik Semmingsen, og tiltrer stillingen fra 1 mars. Ole Peder har jobbet i firmaet siden 2013.

I følge en pressemelding har Ole Peder god innsikt i organisasjonen og kjenner markedet godt. Ole Peder ser frem til å ta fatt på nye utfordringer i tillegg til jobben som eiendomsmegler. Han vil ha ansvaret for tre ansatte, èn på Røros
og to på Tynset.

Krever bedre vintervedlikehold

Jon Anders Kokkvoll krever umiddelbare tiltak for bedring av vintervedlikeholdet på fylkesveiene i Røros i et brev til Trøndelag fylkeskommune.

Kokkvoll henvender seg til fylkeskommunen på vegne av formannskapets representant i trafikksikkerhetsutvalget i Røros kommune.

– Det er på flere vegstrekninger svært isete og sporete som gjør at biler har snurret i vegbanen i det de skulle vike plass for møtende gående. Flere tilfeller kunne ha ført til svært uønsket hendelse. Vi har absolutt ingen å miste, ei heller mildere personskader eller materielle skader. Årsaken ligger i all hovedsak i at vintervedlikeholdet i år ikke er godt nok, sier Kokkvoll i brevet til fylkeskommunen.

Kokkvoll sier at vedlikeholdet sør for fylkesgrensen er vesentlig bedre og at han forventer at det umiddelbart blir iverksatt tiltak som bedrer situasjonen.

– Sammenlignbare vegstrekninger er sør for fylkesgrensen, fv 30, der vi som bilførere opplever vesentlig bedre vintervedlikehold. De har også hatt samme temperatur og snøfall som for vårt område. Det er forventninger om at det umiddelbart blir iverksatt tiltak for bedring av vintervedlikeholdet, sier han.

Har meldt seg ut av SV

Bjørn Salvesen har meldt seg ut av SV. Det skjer etter flere måneders konflikt på fylkesnivå. Utmeldingen skjedde etter helgas årsmøte i Trøndelag SV.

– Møtet ga ikke de nødvendige positive svar på at man har en naturlig plass i partiet. Støtten var for liten, kom for sent og var ikke offentlig. I tillegg misbrukes feminismekortet av noen kvinner for å få en større plass enn de burde hatt. Dette skader partiet, skriver Bjørn Salvesen på Facebook i kveld.

Bjørn Salvesen var så sent som i forrige periode varaordfører på Røros. Foran kommune og fylkestingsvalget 2019, varslet han at fylkestinget var neste mål. Valgresultatet sørget for at Salvesen fikk fast plass på tinget. Prosessen i fylkespartiet etter valget har vært full av konflikter.

Salvesen varslet 17. oktober at han ville trekke seg fra politikken. 10 dager senere, kom nyheten om at han hadde ombestemt seg, og likevel ikke trakk seg fra politikken. Nå er Salvesen ferdig med Trøndelag SV, men varsler at han fortsatt vil engasjere seg på samme side i politikken.

– Det er utrolig mange flotte folk jeg har samarbeidet med i årevis som jeg kommer til å savne veldig, jeg ønsker dem og SV lykke til i den viktige kampen mot de destruktive høyrekreftene. Den kampen vil jeg fremdeles være en del av, om enn på andre arenaer, skriver Bjørn Salvesen på Facebook.

Kodekveld i biblioteket

I ettermiddag møttes kodeklubben på Røros folkebibliotek. Kodeklubben er et fritidstilbud for barn og unge fra 10-16 år i Rørosregionen. I ettermiddag deltok 10-11 barn.

Tema i ettermiddag var micro:bit. Dette er et konsept som er utviklet for BBC i England, og som deles ut til alle sjuåringer i skolen. Koding er en del av skoleopplegget i England fra tidlig alder.

– Vi synes klubben dekker et behov for utvikling blant unge. Det gjør dem i stand til å bruke en datamaskin til mer enn å spille spill. Det er utviklende for mange skolefag, alt fra språk til matematikk og fysikk, sier Rune Hansen Steinnes, som var med som kursholder i ettermiddag.

Dagens kodeklubb ga også læreren mersmak, og han vil engasjere seg videre i klubben.

– Ungene var veldig flinke. Det er inspirerende å se at de er så interessert og fokusert, sier han.

Kulturminnefondet opp til eksamen

123 instanser har svart på Regjeringen Solbergs invitasjon til innspill til en ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken i Norge. Fristen gikk ut første februar.

Meldingen vil være grunnlag for en diskusjon i Stortinget om framtidens kulturminneforvaltning og dens betydning for samfunnet. I meldingen vil regjeringen også legge fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Klima- og miljødepartementet har arrangert fire regionale innspillsmøter, i henholdsvis Lillehammer, Førde, Tromsø og Oslo.

Meldingen vil få stor betydning for Kulturminnefondets arbeid i årene som kommer.. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget denne våren.

Her kan du lese Røros kommunes høringsuttalelse:

Vi viser til invitasjon på regjeringens nettsider om å gi skriftlig innspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Vi vil den forbindelse benytte muligheten til å peke på en klar utfordring i bevaringsarbeidet i Røros kommune og verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen som helhet, regelverket knyttet til uttak av naturstein.

Skifer har siden slutten av 1700-tallet vært et utpreget materiale til taktekking på Røros. Fram til eternitten ble tatt i bruk var store deler av takene på både boiighus og uthus i Røros sentrum tekket med lokal skifer. ltillegg var skifer brukt til å kle grunnmurer ut mot gater på de større bolighusene i bergstaden. Med oppstarten av Uthusprosjektet 1995 med fokus på istandsetting og tradisjonshåndverk, fikk skiferen etterhvert oppmerksomhet igjen, og det ble igangsatt kursing i både bryting av lokal skifer og legging.

Røros sentrum er regulert til bevaring med klare føringer på istandsetting av verneverdige bygninger med bruk av tradisjonelle materialer og teknikker, i tråd med at verdensarvområdene skal være fyrtårn for beste praksis for norsk og internasjonal kulturminneforvaltning. ldag er det igjen omtrent 40 tak med lokal skifer på bolighus innenfor verneområdet. De fieste av disse takene har behov for vedlikehold/reparasjon de kommende årene. Røros kommune har i flere år bevilget tilskuddsmidler til istandsetting av skifertak på bolighus (verdensarvmidler fra Riksantikvaren). Kunnskapen om den lokale skiferen er også videreutviklet. både når det gjelder bryting og legging. Mens skiferen på 1900-tallet ble lagt direkte på papp legges den i dag på ei luftig tro lagt på sløyfer, med tett undertak under.

I dag finnes det ingen godkjente steinbrudd i Røros-området hvor det kan tas ut skifer til produksjon av takstein eller andre produkter som historisk har vært benyttet innenfor verdensarvområdet. Det finnes heller ikke andre godkjente uttak i Norge som har denne typen stein. l 2014 ble det innført nytt regelverk knyttet tit uttak av naturstein Norge. Dette har medført at det kreves driftskonsesjon for uttak av naturstein, uansett omfang. Dette medfører at det blir svært krevende å starte opp igjen uttak av lokal skifer lovlige former siden formalkravene knytte til driftskonsesjon og ikke minst økonomisk sikkerhetsstillelse, krever mye kapital før en er i stand til å ta ut stein. Med tanke på at formålet med uttakene første rekke vil være begrenset til å gjelde restaureringsformål vil det være svært krevende å få til dette økonomisk.

Gjennom blant annet Uthusprosjektet har Røros kommune de siste årene hatt stort fokus på å sikre seg brukt takskifer for å kunne ha et tager når det er behov for å reparere tak på både uthus og bolighus. Det har i flere tilfeiler vært gitt tilskudd i form av takskifer tii private huseiere. Så langt har vi kiart å sikre nok skifer til å reparere eksisterende tak, men vi har ikke skifer til å tilbakeføre skifertak, enten det gjelder uthus eller bolighus. Byantikvaren avslår hvert år flere forespørsler om dette. lnnen få år vil vi imidlertid heller ikke ha nok gjenbruksstein til å reparere eksisterende tak. På Røros finner vi den såkalte 5-kantskiferen, dvs. 5—kantettakstein, som er unik for Røros. Denne steinen er ikke lengre å få tak i brukt. Dette medfører at vi må benytte takstein av en annen type når vi skal reparere tak med 5-kantstein, som etter det vi kjenner til bare er brukt på Røros. ldag er det ikke lenger mulig å skaffe store nok brukte skiferplater tii at grunnmurene på de fredete store bolighusene i Bergmannsgata kan repareres. Disse platene må tas ut fra brudd, men regelverket gjør som sagt dette svært vanskelig. Skiferen som er brukt på Røros er også mye brukt i de andre kommunene innenfor verdensarvområdet, særlig Holtålen, Os og Tolga. Vi opplever at etterspørselen etter skifer i disse kommunene også øker i takt med at fokuset på ivaretakelse av bygninger tilknyttet verdensarvverdiene øker.

Røros kommune ber om at det arbeides for at regelverket for uttak av naturstein endres slik at det blir lettere å ta opp igjen gamle steinbrudd for å ta ut stein til restaureringsformål. Vi opplever det som svært frustrerende at vi blir møtt med et regelverk som er innført med tanke på stordrift av naturstein, og at dette gjør det svært vanskelig å ivareta verdensarvverdiene som både Norge og det internasjonale samfunnet er enige om skai forvaltes som vår felles kulturarv. Vi har i dag lokaliteter i både Røros og Os kommune hvor det er skifer av god kvalitet som kan benyttes tii istandsetting av fredete og verneverdige bygninger innenfor verdensarvområdet. Vi har også håndverkere med kompetanse til både å ta ut skiferen, til å legge den og vi har økonomiske virkemidler for å gi huseiere tilskudd for å få arbeidet utført. Da blir det svært uforståeiig at et regelverk som er utarbeidet med tanke på stordrift skai gjøre arbeidet svært vanskelig. Vi vil for øvrig også vise til lignende innspill fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og NGU m.fl. til arbeidet med ny stortingsmelding. Dette viser atdet er flere miljøer i Norge som har samme utfordring.

Vi vii forøvrig påpeke at det vil være svært viktig at den kommende stortingsmeldingen fastsiår at verdensarvpolitikken slik den er beskrevet St. meid. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste» ligger fast, og at rammene rundt verdensarvarbeidet i Norge videreføres som i dag.

Vi viser forøvrig til innspiil til arbeidet med ny Stortingsmelding fra Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen.