Slider

Pressemelding fra Røde Kors

Korona-tilværelsen sliter på hodet. Derfor framskyndes arbeidet med «Hodebra» – en bred folkehelsesatsing for å fremme god psykisk helse i Trøndelag

• Det snakkes mye om hvordan vi skal holde kroppen i form. «Hodebra» skal bidra til at trønderen også holder hodet i form og ivaretar egen og andres psykiske helse, sier Steinar Krokstad, styreleder i Folkehelsealliansen i Trøndelag og professor i sosialmedisin ved NTNU.

Krokstad er også daglig leder for Hunt forskningssenter, og nettopp HUNT har gitt kunnskap om økende psykiske problemer i deler av befolkningen. Nå skal altså Hodebra komme med tips om hvordan folk skal demme opp for slik problematikk. 

• Konseptet heter opprinnelig ABC og utviklet og brukt i Australia og Danmark med stor suksess. Det er også omtalt i den norske regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022. I Trøndelag har vi imidlertid oversatt ABC til «Hodebra», sier Krokstad.

Hodebra handler om tre ting: Å gjøre noe aktivt, å gjøre noe meningsfylt, og å gjøre noe sammen. Under korona-perioden er dette mer utfordrende enn før, derfor har aktørene bak «Hodebra» framskyndet lanseringen til onsdag 8. april.

Gjennom en egen Facebook-gruppe og nettstedet hodebra.no kan folk dele sine favorittaktiviteter både med tekst, bilde og video. Aktører som tilbyr hodebra-aktiviteter må gjerne legge inn informasjon om arrangement og tilbud. – Vårt ønske er at brukerne skal skape en møteplass for inspirasjon til å gjøre noe sammen, aktivt og meningsfylt, sier Krokstad.

Røde Kors og Folkehelsealliansen i Trøndelag har tidligere fått tre millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til et 3-årig ABC-prosjekt. Trøndelag fylkeskommune er en annen sentral medspiller fra starten, og også medlem av Folkehelsealliansen.

• Hodebra er starten på en satsing som vi vil arbeide med i lang tid framover, også etter korona. Gjennom Folkehelsealliansens 38 partnere skal prosjektet opprette og støtte eksisterende aktiviteter i Trøndelag. Hodebra skal også synliggjøre og bidra med tiltak som etablering av sosiale møteplasser, utvikling av frivillige aktiviteter og fremme de gode helsefordelene deltakelse i frivillige organisasjoner kan gi, sier enhetsleder Jannike Bostad i Røde Kors.

Pressemelding fra Av og til

1 av 5 unge som oppgir at de drikker alkohol, forteller at de har drukket for å få tankene bort fra koronasituasjonen. Det viser en ny undersøkelse fra alkovettorganisasjonen Av-og-til.

– Det er ikke noe galt i å drikke alkohol en gang iblant, men om man gjør det for å dempe bekymring, kjedsomhet eller andre negative følelser bør det lyse i en varsellampe, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.

Undersøkelsen viser at de fleste drikker som vanlig, og at en god del velger å drikke mindre alkohol enn det de vanligvis gjør. Det mener alkovettlederen er lurt i denne perioden.

– Koronakrisen krever mye av oss alle, og mange kjenner på bekymring og redsel for egen helse og for de man er glad i. Selv om alkohol kan være et velkomment avbrekk for en del av oss, er det bra å være litt ekstra bevisst og holde litt tilbake nå, råder hun.

Unge skiller seg ut

Unge i aldergruppa 18-24 år skiller seg ut i undersøkelsen. Det er flere i den aldersgruppen som har endret alkoholvaner etter koronautbruddet enn i befolkningen ellers. Det er flere blant yngre som oppgir høyere alkoholkonsum etter koronautbruddet, samtidig som det er flere i denne aldersgruppen som har redusert alkoholkonsumet.

– Unge drikker ofte i sosiale sammenhenger og ute på byen, som det er blitt mindre av nå. Det er derfor ikke så overraskende at mange i denne aldersgruppen forteller at de drikker mindre, sier Eriksrud.

Likevel svarer mange av de mellom 18-24 år at de har drukket for å takle koronakrisen. Hele 21 prosent svarer dette, mot kun 7 prosent av totalen.

– Over lengre tid har vi sett at ungdom går foran i den nye trenden med å kutte alkoholinntaket, enten ved å velge alkoholfrie alternativer eller drikke med lavere alkoholprosent. Det er det all grunn til å heie på, og det gjør vi. Samtidig forteller mange unge om at de har psykiske helseplager, og en del bruker alkohol for å dempe disse. Det kan i verste fall være starten på et større problem, advarer Eriksrud.

Alkohol er en dårlig trøst

Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på humøret, er det en klar sammenheng mellom alkohol og psykiske helseutfordringer.

– Alkohol gjør en dårlig jobb når det kommer til trøst. Tvert om kan alkohol bidra til å forsterke allerede negative følelser dersom man er sliten eller lei seg, sier Eriksrud.

Hun oppfordrer de som har det vanskelig i denne perioden til å heller ta kontakt med en venn eller et familiemedlem.

– Om du har en dårlig dag, er det mye bedre å snakke med noen enn å fylle opp vinglasset. Selv om vi ikke kan møtes i fysisk forstand, kan vi treffes over videochat eller på telefon. Det er sikkert mange som vil bli glade om nettopp du tar kontakt, forsikrer Eriksrud.

Om undersøkelsen*:

Spm 1: Hvordan har koronaepidemien (hjemmesitting eller karantene) påvirket alkoholkonsumet ditt?	Total	18-24 år
Antall intervju	1035	125
Jeg drikker mer enn til vanlig	7 %	13 %
Jeg drikker mindre enn til vanlig	17 %	30 %
Jeg har sluttet å drikke alkohol	3 %	6 %
Jeg drikker slik jeg vanligvis gjør	56 %	28 %
Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol	16 %	23 %

Spm 2**: Har du drukket alkohol for å få tankene bort fra/takle bekymringer knyttet til koronaepidemien vi står i nå?	Total	18-24 år
Antall intervju	869	97
Ja, én gang	5 %	12 %
Ja, flere ganger	3 %	9 %
Nei	93 %	79 %
Ja (samlet)	7 %	21 %

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Av-og-til i perioden 25.03-02.04 2020. Utvalget er landsrepresentativt og består av 1035 respondenter.

**Spørsmål 2 er ikke stilt til de som svarte «Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol» på spørsmål 1.

Pressemelding fra Røros kommune

Hvem vil du skal motta Røros miljøpris i 2020?

Rolf F. Feragen mottok Røros kommune sin første miljøpris i fjor høst. Fra og med i år skal prisen deles ut på Verdens miljødag den 5. juni. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Du kan foreslå kandidater

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 17. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2020».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

• de har gjort en innsats over lang tid
• de har vært en pioner på et område
• de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

• renere vann, luft og jord
• reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
• bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
• miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
• miljøvennlig bygg og anlegg
• Les miljøprisens vedtekter her

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.

Pressemelding fra Fylkesmannen

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort endringer i reglene om skoleskyss.

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort noen endringer i reglene om skoleskyss. Det innebærer at opplæringsloven kapittel 7 om skoleskyss gjelder som tidligere. Det samme gjelder for opplæringsloven § 13-4 som regulerer ansvaret for skoleskyss. Udir viser for øvrig til koronaforskriften § 5.

Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å samarbeide om gode løsninger som ivaretar elevenes behov.

Pressemelding fra opplysningskontoret for frukt og grønt

Det blir en litt annerledes påske i år, men det trenger ikke stå på kosen av den grunn. Du kan nyte god mat hver dag, men det trenger ikke være lørdag hele uken. Dagligvarebutikkene rapporterte om et voldsomt salg av søtsaker, selv før selve påskeuken. Påskekosen kan med andre ord se ut til å ha startet litt tidlig for mange i år. Her er våre tips til smågodt som man med god samvittighet både bør, og kan spise hver dag.

Sunt smågodt

Selvsagt er påske tid for påskeegg og det er vel lite som gjør barna så glade som når de finner påskeegget som påskeharen har gjemt.

Iselin Bogstrand Sagen er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt og påpeker at det fort kan bli veldig mange dager med godteri om man finner påskeegget allerede en av de første påskedagene.

– Et godt tips er å vente med påskeegget til påskeaften så det ikke blir så fryktelig mange dager med godteri. Hun anbefaler heller ikke ubegrenset oppfylling av påskeegget når det er tomt.

Hun anbefaler også å fylle på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen.

– Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Så nyt med god samvittighet! Fyll gjerne et egg med små cherrytomater, snacksagurker og minipaprika.

Kutt opp og la det stå synlig

Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Det er perfekt å småspise. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei. Små cherrytomater er også perfekt å småspise.

La et deilig fat med ferdig oppkuttet frukt og grønnsaker stå fremme, vi vet at tilgjengelighet har alt å si, og at både små og store spiser mer når det er ferdig oppskåret.

Appelsin er jo selve påskefrukten, og kan nytes både på tur og hjemme.

Nyt gode måltider sammen i påsken

Det er mye hygge og læring i å lage mat. Ved å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid vil man berike kostholdet sitt med fiber og viktige vitaminer og mineraler. Fiber gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og fyller du på med frukt og grønnsaker blir det mindre plass og sug etter søtsaker.

– Det er derfor god grunn til å la hvert måltid være en fargerik fest, med deilige friske grønnsaker, frukt og bær, mener ernæringsrådgiveren.

Fyll på med norske grønnsaker

I disse tider er det ekstra fint å støtte den norske bonden. Du finner nå ferske norske agurker og tomater i butikkene som kan brukes til så mangt, både som snacks, på brødskiven, i en deilig salat til middagstallerkenen eller til lunsj. Fortsatt er det også norsk gulrot, løk, kålrot og potet i butikken. Hva er vel bedre enn en deilig potetmos til lammesteken? Gjerne i selskap med ovnsbakt gulrot, kålrot og løk. En guloransje deilig påskesuppe med gulrot er perfekt å ha på termos til skogsturen, eller som lunsj hjemme.

Oppskrift på potetmos finner du her, og hva med denne deilige gulrotsuppen?