Vi kan gå løs på ei ny uke, uten at det er påvist smitte av covid-19 på Røros. Dermed har det gått 50 dager med pandemi i Norge, uten positive prøver på Røros. I helga har hyttefolket vært tilbake på Røros, og vi har lagt den første uka med åpen barnehage og noen av barna tilbake på skolen.
I dag er det påvist 31 nye smittetilfeller i Norge, og ingen er registrert døde i dag.
I morgen starter rettsaken mot en mann fra Tynset, som er tiltalt for flere voldsepisoder på Røros og andre steder. Den omfattende saken kommer opp i Trondheim tingrett, og det er avsatt to hele dager til saken. Tiltalte er samme mann, som er fornærmede i en sak der to menn fra Rørosregionen er dømt til seks måneders fengsel for vold.
Natt til søndag 29. juli 2018 skal mannen i følge tiltalen ha revet ned en mann på Røros, slik at han slo hodet mot ei beton trapp. Deretter skal han ha tatt tak i mannens hodet og slått det igjen mot betongtrappen.
Natt til søndag 20. januar skal han ha slått en mann fra Røros gjentatte ganger i hodet og ansiktet. Samme natt skal han ha dratt ei kvinne henne ut av sengen og inn på kjøkkenet. Der skal han ha holdt hardt rundt halsen hennes og kastet/skubbet henne rundt omkring i rommet.
Lørdag 13. juli 2019 på kvelden skal han ha slått en mann i hodet med ei glassflaske i Alvdal. På kvelden 28. oktober skal han ha dyttet ei kvinne inn på soverommet og holdt henne fast i sengen og tatt kvelertak på henne mens han holdt hånden over munnen og nesen hennes. Det skjedde på Tynset.
Natt til 26. desember 2019 skal han ha gjort kraftig motstand i en politibil mellom Tynset og Hamar i forbindelse med pågripelse og transport til sentralarresten på Hamar. Han skal blant annet ha tatt tak i utstyrsbeltet til en politibetjent og påført ham en vridning i tommelen. I samme situasjon skal han ha kommet med en rekke alvorlige trusler overfor politibetjentene.
Mannen er også tiltalt for tyveri, å ha ført motorvogn uten førerkort samt narkotikabruk.
Flyselskapet Air Leap har fått en brutal start på Rørosruta, som selskapet tok over 1. april. En samkjøring med ruten Oslo – Ørlandet har hjulpet en del. Luftfarten preges av pessimisme og oppsigelser nå under koronakrisen, men Air Leap holder koken. Nå utvider selskapet med nye ruter til Gotland. Det betyr at turer til Godtland etterhvert kan bli en fin mulighet for oss på Røros.
Fra og med 25. mai flyr selskapet mellom Godtlands hovedstad Visby og to av de fire flyplassene ved Stockholm. Den ene ruten går til Stockholms hovedflyplass Arlanda, som ligger nord for den svenske hovedstaden. Den andre ruten går til den gamle hovedflyplassen Bromma, som ligger helt inntil bykjernen på vestsiden. Fra Bromma går det populære flyruter til Helsingfors i Finland og Brussel i Belgia. ¨
De to nye flyrutene åpner for flere turister til Åland fra nye områder, og det er store forventninger til dette på Godtland. Øya i Østersjøen har turisme som sin store inntektskilde. Begge de to flyrutene flys på komersiell basis, og har ingen statsstøtte. Flyvningene starter, med relativt små fly (Saab 340), men planen er å sette inn større fly, når luftfarten tar seg opp igjen.
– Med den situasjonen som råder ser vi at Saab 340 for øyeblikket er den mest egnede flytypen fra Visby. Air Leap står klare til å sette inn større fly (ATR 72) når etterspørselen på flyreiser øker igjen, sier Jon Melkersson, VD Air Leap.
Visby flyplass har hatt rundt 450 000 reisende till Stockholm per år før pandemien slo til. Byen Visby står på UNESCOs liste over verdensarv. Visby er Gotlands eneste by, og omkranses av en ringmur. Byen har en dramatisk historie. Godtland regnes som Sveriges store sommerparadis.
Da flere av butikkene på Røros stengte, forsøkte butikksjef ved Elon Røros, Per Brende å holde hjulene i gang. Folk kom innom for å kjøpe blant annet utstyr, sikringer og batterier, men lett var det ikke, for det er langt mellom kundene.
Fortvilelsen har vært stor underveis, og da hytteeierne igjen strømmet inn i butikken i dag var gleden stor.
I dag åpnet Fadi Ali Alzidan Fadi skredderverksted i kjelleren på Lysstråle i Bergmannsgata på Røros. Han har tidligere drevet en skredderfabrikk i Syria, ser det blant annet ble produsert bukser og jakker. I skredderbutikken på Røros vil han sy gardiner, og reparere klær for folk.
Fadi og familien har bodd på Røros i litt over tre år. Han har tidligere reparert klær for folk på Frivillighetssentralen. Han tar på seg oppdrag med bl.a. å sy i glidelås i jakker eller bukse eller annen reparasjon av klær.
I Syria var Fadi sjef for en liten syfabrikk med fem ansatte. På grunn av krig måtte Fadi, kona og deres fem barn forlate Syria.
I dag har hyttefolket igjen strømmet til hyttene, og til handlegatene på Røros. Mye folk i gatene gir mye handel, og butikkene på Røros har merke hytteforbudet på kroppen. Rikke Lolk Norvik har følt presset dobbelt, gjennom å drive Frost Herre og være leder i Røros handelstand.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad kan fortelle at fortsatt er det ingen som har testet positivt for covid-19 på Røros. I dag har hyttefolket kommet tilbake til Røros, og Butikkene har for første gang siden koronautbruddet hatt mange kunder innom. Etter det Rørosnytt kunne se på en runde rundt i gatene i dag, er folk flinke til å følge smittevernrådene. I dag lå det en eim av lettelse og antibac over sentrumsgatene.
Ute i verden er forskerne i ferd med å finne legemidler som virker mot covid-19. National Institute of Health (NIH) i USA har i en ny foreløpig ikke-publisert studie påvist lovende resultater for legemiddelet Remdesivir, som behandling mot koronaviruset.
– Det er positivt at vi får lovende resultater, men det er for tidlig å konkludere, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen og professor ved Oslo universitetssykehus Pål Aukrust.
29. april presenterte Dr. Anthony Fauci, leder av NIH sitt institutt for allergi og infeksjonssykdommer, på en pressekonferanse sammen med USAs president Donald Trump foreløpige resultater fra en studie som viser at pasienter med legemiddelet Remdesivir blir raskere friske av Covid-19-sykdom. Administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, som leder den global WHO Solidarity studien, og professor ved Oslo universitetssykehus Pål Aukrust, som leder den norske delen av studien, synes det er positivt at vi får lovende resultater, men understreker at det er for tidlig å konkludere med at vi nå har en behandling som virker mot koronaviruset.
– Resultatene som nå er lagt frem er gledelige, men vi må ikke glede oss for tidlig. Nå er det er viktig at vi forsetter arbeidet med å samle inn data og informasjon i minst like stor hastighet som tidligere, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. – Det testes nå ut en rekke medisiner i studier i hele verden. Samme dag som disse resultatene kom, viste en annen og mindre studie ingen effekt av Remdesivir. For å få sikker kunnskap må vi gjøre nok eller store nok studier, og det er bare slik vi kan si om medisin faktisk fungerer mot koronaviruset, og om den eventuelt kan ha uventede bivirkninger sier Røttingen.
Også professor Pål Aukrust synes det er positivt med resultatene fra den amerikanske studien, men fremhever at det er for tidlig å si at vi nå har funnet en behandling.
– Remdesivir er ett av legemidlene som vi nå tester mot koronaviruset på norske sykehus. For oss er det viktig å presisere at det ikke er slik at vi nå har funnet behandlingen mot koronaviruset. Vi ser noen spennende funn, men vi må fortsette å samle inn data, både på denne medisinen og de andre behandlingene vi undersøker, før vi kan konkludere med hvilken behandling som faktisk fungerer, sier Aukrust.
Foreløpige offentliggjorte resultater i den amerikanske studien indikerer at pasienter som fikk Remdesivir hadde 31% raskere tid til restitusjon enn de som fikk placebo. Median tid til restitusjon var 11 dager for pasienter som ble behandlet med Remdesivir sammenlignet med 15 dager for de som fikk placebo. Resultatene antydet også en mulig overlevelsesgevinst, med en dødelighetsgrad på 8,0% for gruppen som mottok Remdesivir mot 11,6% for placebogruppen, men dette var ikke statistisk signifikant og dermed et foreløpig usikkert funn.
Bakgrunn
Røttingen og Aukrust har begge roller i WHOs korona-behandlingsstudie «Solidarity Trial», hvor blant annet Remdesivir blir testet ut på norske pasienter. John-Arne Røttingen leder den globale koordineringen av studien, mens Pål Aukrust leder den norske delen av studien, der sykehus over hele Norge medvirker for å sikre bredde og god inkludering.
Robert Holm etterlyser fører av en bil, eller vitner etter hendelsen, etter at bilen hans ble påkjørt ved Rema. Da Holm kom ut som etter å ha handlet , var bile påført betydelig skade. Skadenes omfang tyder på at den uheldig må ha merket sammenstøtet.
– Sånn ser bilen ut etter en handletur på Rema 1000 Røros, fredag 1.mai, mellom kl. 14.00 – 14.40. Hadde satt stor pris på om jeg kunne fått snakket med vedkommende som har vært borti bilen, eller noen som observerte uhellet, skriver Holm på Facebook.
Den som har noe å fortelle bes ringe 951 64 385.
Leserinnlegg av Marianne Moseng Breigutu, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Christian Elgaaen og Hanne Hauge.
1. mai er en kampdag og en festdag. I år vil festen bli annerledes enn vi er vant til, men kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne.
Kriser avslører mye om et samfunn. Koronakrisen er den største krisen vårt samfunn har blitt stilt overfor på mange år, og hvordan vi møter den forteller mye om samfunnet vårt. Det handler først og fremst om solidaritet, og et samfunn der folk er villige til å stille opp for hverandre. Vi ser stadig eksempler på at veldig mange er villige til å strekke seg langt for å hjelpe og beskytte dem blant oss som trenger det aller mest.
Likevel viser også denne krisen at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Den viser hvor avhengig vi alle er av fellesskapet, og viktigheten av at fellesskapet stiller opp når det er nødvendig. Men vi må også sørge for at når fellesskapet stiller opp, så skal ikke noen enkeltpersoner bruke det til å fylle lommene sine på bekostning av oss alle.
Krisen viser tydelig hvem vi ikke klarer oss uten i samfunnet. Mange i yrkesgrupper som har blitt tatt for gitt er heltene i kampen mot sykdommen. Alle i helsevesenet sier seg kanskje selv, men også renholdere, transportarbeidere og butikkansatte står på for oss alle. De som nå jobber hardt for fellesskapet er ikke nødvendigvis de med høyest lønn. Selv om applaus og gode ord er fint, så må vi sørge for et løft i disse yrkene, med hele, faste stillinger og en skikkelig lønn.
430.000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige. De er ikke bare statistikk. De er 430.000 gode grunner til å markere 1. mai. Vi vet at det kommer til å bli tungt for mange framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes, også etter at perioden vi nå er inne i er over.
Akkurat nå er det kanskje vanskelig å se for seg, men det kommer en tid etter krisa også. Der applausen har stilnet, og vi gradvis gjenopptar en vanlig hverdag. SV skal fortsette å kjempe for et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller. Et samfunn for vanlige folk, der de på toppen bidrar mer. Der alle kan lykkes og ingen blir gitt opp. Et samfunn for de mange, ikke for de få.
Vi skal fortsatt stå opp for mennesker på flukt, og kjempe for rettighetene og forholdene til urfolk, minoriteter, småbrukere og arbeidere i alle land.
På 1. mai står vi sammen om mer rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, av arbeid og fritid, og av helse og muligheter. Gratulerer med 1. mai!
Apell for dagen ved Jakob H. Tidemann
Høye fjell og langstrakte fjorder. Fin natur og fredfulle turer. Gode arbeidsvilkår og bra lønn. Dette er tre sammensetninger mange forbinder med vårt kystrike land, Norge. Et land som år etter år er i toppsjiktet når det skal kåres verdens lykkeligste befolkning. Dette er det mange grunner til. Blant de viktigste er den jobben som ble lagt ned for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet, uansett bakgrunn eller gener. Store deler av forrige århundre var Norge styrt av en sterkt stat som innførte sterke rutiner og som styrket arbeideren gjennom gode arbeidsvilkår og sterke fagforeninger. Arbeideren ble satt i fokus, for det er tross alt arbeideren som skaper verdi, ikke kapitaleieren.
I Norge er vi utrolig heldige som har fagforeninger som står sterkt. Med sterke fagforeninger følger gode tariffavtaler som har vært viktige for mange arbeidere i vårt langstrakte land. Tariffavtaler stiller krav til hva du som arbeider har rett til når det kommer til vilkår innen arbeidslivet. Frisk luft, tilgang til utstyr, gode HMS-rutiner og en levelig lønn kan takkes de sterke arbeiderne som sto opp for seg selv og sine kolleger tidlig på 1900-tallet.
I krisetider som den vi er inne i nå ser man hvor viktige fagforeninger er. I Mars rapporterte LO at 11 000 nye medlemmer hadde meldt seg inn. Fagforeninger gir en trygghet i tider der trygghet er sjeldent å finne.
Arbeiderhistorien er grunnleggende for hvordan vårt land er bygd opp og fundamentalt viktig for alle landets innbyggeres arbeidsliv. Men dessverre er ikke dette et tema som står sterkt i skolen. Ifølge Udir.no ligger det ingen læreplanmål som inkluderer hverken fagforeninger eller arbeiderhistorie. På en så viktig dag som 1. mai er det vitalt at vi som arbeidere tar kampen for at ungdom skal lære om de arbeiderne som har kjempet for oss og våre rettigheter.
For som arbeiderklassegutten og den velkjente musikeren Bruce Springsteen sa “Fagforeninger har vært den eneste kraftfulle og effektive stemmen arbeiderne noensinne har hatt i historien av dette landet.”
Det er krevende tider, og i år markerer vi 1. mai midt i en historisk krise. Selv om vi ikke kan samles i tog og feire på vanlig måte, er verdiene og tradisjonene 1. mai representerer viktigere enn på lenge.
Denne krisen oppsto brutalt og umiddelbart, mens veien ut av den vil ta mange år. På 1. mai markerer vi seirene vi har vunnet og ikke minst, kampene som gjenstår. Og budskapet vil være det samme: Arbeid til alle er jobb nummer én!
Jakob H. Tidemann
Leder Røros AUF