Slider

Svar til Hanne Feragen og MDG

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Det stemmer at AUF arrangerte klimastreik, men ikke misforstå: Vi streiker imot meningsløse klimatiltak fra FrP, Høyre, Venstre, KrF OG MDG. Vi streiker for gode klimaløsninger, og det grønne skiftet som beskrevet i «AUFs visjon». 

Vi vet at så mange som 330.000 arbeidere er ansatt direkte og indirekte i oljearbeid, og da blir det hensynsløst å ta fra dem arbeidsplassene uten å gjøre forarbeidet som kreves for omstillingen. Nå går vi i  AUF, inn for en legitimt ansvarlig klimapolitikk som inkluderer alt fra vindmøller i havet, til Røroslistas komposttiltak. Det er ikke tull at klimakrisa er vår tids største utfordring, men det betyr ikke at man skal miste hodet. 

På Røros så må man ta tak i det man kan ta tak i på Røros; det vil si klimapakken som Arbeiderpartiet og SV gikk i spissen for, og som du har beskrevet som «et ikke-tiltak», «ingenting», eller i verste fall: «hyklersk». 


Jeg tror skolevalget reflekterer at den målgruppen du så aktivt prøver å appellerer til, forstår at klimakrisen ikke er den dystre dommedagsituasjonen som du beskriver den som. Vi i AUF mener at det ikke er noen hensikt å få panikk, det vil heller være hensiktsmessig å se på løsninger som faktisk fungerer. Derfor har vi gått inn for verning av Lofoten, Vesterålen og Senja; det har Arbeiderpartiet selvsagt også gått med på.


Vi tar sterk avstand fra den uansvarlige politikken som MDG fronter. Det gjør vi fordi AUF, Arbeiderpartiet, SV og Senterungdommen har troen på at man kan løse klimakrisa uten å svartmale. Flykvoter og nedbygging av Brekken vil ikke berge klimaet, selv om du påstår såpass i debatt.

Vi har alltid hatt et tett samarbeid med det organiserte arbeidslivet, spesielt i form av LO. Vi vil derfor at ingen skal straffes på grunn av klimatiltak og at alle skal bli med på det samfunnet som vi sammen skal skape. Dette må gjelde på alle nivåer, og spesielt i Røros kommune!

Det er lokalvalg og derfor prioriterer vi lokale saker. Så vidt jeg kan se er MDG det eneste partiet på Røros uten en reell klimaplan for kommunen. 


Ivar Østby, 13. plass Røros Arbeiderparti og leder Røros AUF.

Hvordan har du det, egentlig? #mobbeskam

av

Leserinnlegg fra Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose:

Er du lei av ordet «skam»? La oss få bruke det en aller siste gang i det nye ordet «mobbeskam». 

Det å få bo i Røros kommune er et særdeles godt utgangspunkt for å kunne trives og leve et godt liv. Med trivsel kommer initiativ, samhold, bedre helse, kreativitet, større forsoningsevne ved konflikter osv. Men er det egentlig slik at alle som bor her trives? Er det noe mer som skal til enn å skape flere arbeidsplasser og å frigjøre flere boligtomter? Kan det være at noe ulmer på undersiden av hverdagsutfordringene og alt praktisk som skal løses? 

Vi legger hele byrden på ungene

Mobbing blant barn og unge er et stadig tilbakevendende tema, og ofte konkluderer vi som mener noe i saken med at «vi må begynne med oss sjøl. Ikke rart at ungene mobber hverandre». Alle er enige, men en løsning på problemet har vi ikke funnet. Antagelig bedriver vi voksne sabotasje på det viktige anti-mobbearbeidet som legges ned i skolene. Det er både en ansvarsflukt og urimelig å legge hele byrden på ungene våre uten å rydde opp i egne rekker.

Bekymring for neste generasjon

Kommentarfeltene på nettet har blitt noe mildere etter tiden med oppslaget «Opprørt over netthets» i Fjell-Ljom den 11.04.2019. Flere politikere hengte seg på og ga tydelig beskjed om at hets på nett er uakseptabelt. Men fremdeles ser man en ukultur i kunsten å skille person og sak. 

Dessverre er det slettes ikke bare på nettet at folk opplever mobbing og hets. Noen opplever baksnakking, ufine tekstmeldinger, hissige oppringninger, utestenging fra sosiale nettverk mm. Mer enn én gang det siste halvåret har vi fått høre om folk som har fått besøk hjemme på døra av meningsmotstandere. Noen av innbyggerne våre er faktisk blitt utsatt for så grov gjentagende hets, trakassering og alvorlige trusler at det er et under at de har holdt ut og blitt boende. Vi har også menneskegrupper i kommunen vår som utsettes for trakassering på bakgrunn av sin etnisitet og/eller næring. «En blir vant til det. Jeg har vokst opp med det og levd med det hele mitt voksne liv. Men man blir skeptisk til folk av det. Jeg overlever, men jeg er bekymra for neste generasjon – om de tåler det», sier en. «Jeg vet at dette har konsekvenser for helsa til mange», sier en annen. Av og til kommer det fram enkeltsaker i media der personer eller grupper er blitt utsatt for dårlig behandling. Felles for disse sakene er at folk ikke blir hørt og at de er blitt overlatt til seg selv med å håndtere problemene.  Og vi kan vel med sikkerhet si at de fleste tilfeller av mobbing og hets ikke havner i media. Det er skamfullt at alt dette foregår i vår kommune.

Alle skal bli hørt

Det er trist å vite at mennesker har en forringet livskvalitet på grunn av fordommer og uforstand. Det er like trist å innse at «udyret» får vokse fordi miljøer ikke bryr seg når urett skjer, eller at det vil få konsekvenser dersom man sier fra. Det er sikkert ikke verre her enn andre steder, men vi er avhengig av hverandre for å få trivsel og bosetting på Røros og ikke minst i grendene våre. 

Røroslista erkjenner at vi har et mobbeproblem blant innbyggere i Røros kommune. Vi kjenner på «mobbeskammen» og har innsett at noe må gjøres. For å kunne vite hvilke tiltak som skal settes inn må vi vite mer om problemet. Derfor vil vi at alle innbyggerne i Røros kommune får tilgang på et spørreskjema med mobbing og trakassering som tema. ALLE skal bli hørt! Vi ønsker at både folkevalgte og andre tar ansvar og blir med på dugnaden med å sette mobbing blant voksne på agendaen. 

Røroslista v/

Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose

Feil om leiepriser i Verket

av

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Høyrepolitiker Anette Trønnes uttaler på RørosNytt 4.september at «Ja, det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall.» 

Fakta om prisene i Verket og våre to nabohaller/-kommuner Os og Holtålen er nok noe annerledes enn det man kan få inntrykk av når man leser innlegget til Trønnes. 

Vi er usikre på hvilke kilder politikeren har brukt for å hente sine opplysninger før hun skrev innlegget, men hun har i hvert fall ikke vært i kontakt med oss i Verket. Vi finner det derfor nødvendig å bidra med fakta i saken.

Verket Røros har for øvrig som den eneste av disse tre anleggene differensiert prisene, slik at det er rimeligere for de under 16 år å trene i anlegget enn for de som er over 16 år. Dette fordi slitasjen og renholdet i anlegget er betydelig høyere med voksne utøvere. Siden temaet i anlegget var barneidrett er det derfor naturlig å benytte leieprisene i Verket for de under 16 år i den videre sammenligningen. 

I Hovet i Holtålen kommune koster en treningstime kr. 330,- (kilde er hjemmesiden til Holtålen kommune i dag 5/9). I Oshallen (kilde er hjemmesiden til i Os kommune i dag 5/9) koster en treningstime koster kr. 330,-

I Verket Røros er leieprisen for kommende skoleår/innesesong for lag med utøvere under 16 år
kr. 275,- hvis du leier en enkelt time, men hvis du inngår en avtale for en lengre tidsperiode så rabatteres denne prisen mer, jo lengre leieperioden er. 

Denne ordningen benytter naturligvis idrettslagene seg av. Dette er en vinn – vinn situasjon, hvor idrettslagene får en lavere leiepris og Verket både mer forutsigbarhet og mer effektiv administrasjon av utleien sin.

Denne ordningen medfører at leieprisene i Verket for lag med utøvere under 16 år er:

  • for en 3 mnd´s leieperiode kr. 250,- pr time
  • for en 6 mnd´s leieperiode kr. 225,- pr time
    (som f eks Røros IL fotball, Brekken IL fotball og Røros IL volleyball leier)
  • for helårsleie kr. 200,- pr time
    (som f eks Glåmos IL El-bandy, Røros IL idrettsskolen, Røros IL håndball og Røros IL turn leier).

Med bakgrunn i disse prisene er det vanskelig å skjønne at det vil bli rimeligere for Røros-idretten å flytte sin aktivitet til nabohallene, fordi det er for dyrt i Verket! 

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Ønsker kandidater til Frivillighetsprisen

av

Frist for å sende inn forslag til Røros kommunes frivillighetspris nærmer seg. Frivillighetsprisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats til beste for medmennesker i Røros kommune. Formålet med prisen er å markere og synliggjøre frivillige og frivillig innsats, og å fremme frivillig engasjement.

Fristen for å sende inn forslag til årets frivillighetspris er 1. oktober.

Tidligere års mottagere:

2018 – Gunnar Berg

2017 – Ikke delt ut

2016 – Ester Mikkelsen

2015 – Gunhild Døhl

2014 – Turutvalget ved Harry Bakos og Olav Storli

2013 – Sextus

2012 – Inger Marie Frostvoll

Man kan lese mer om Frivillighetsprisen på Røros kommune sine hjemmesider.

Saemien filmefestivaale Plassjesne

av

Rahkan 7.-10.b. 2019 dle saemien filmefestivaale Røros Kino:sne sjædta: “Raasten rastah: Filmh” 

Festivaale dïeves saemien- jïh jeatjah aalkoealmetjifilmijste. Juktie mijjieh åarjelsaemien dajvesne, dle sjïere fokuse åarjelsaemien filmide. 

Raasten rastah: Filmh festivaalen aamhtese lea “Vaajesth!”. Sïjhtebe datne edtjh dov histovrijem soptsestidh, dov vuekine, dov gïeline jïh dov baakoejgujmie. Raasten rastah: Filmh edtja sijjine årrodh gusnie saemieh jïh jeatjah aalkoealmetjh maehtieh sijjen histovrijh soptsestidh, sijjen våaroemistie. 

Raasten rastah: Filmh stoerre maanajfilmh-, guhkiesfilmh-, åenehksfilmh- jïh dokumentaerhfilmeprogrammh åtna. Juktie daan jaepien EN:en aalkoealmetji gïelejaepie, dle edtjebe aaj ovmese filmh jeatjah aalkoealmetjistie vuesiehtidh. Edtjebe aaj paneelesoptsestimmiem öörnedh, jïh dorjehtæjjah jïh regissöörh bööredh filmi bïjre soptsestidh. Vuesiehtibie filmh abpe biejjiem golme ovmese tjïehtjelinie.   

Festivaalesne åvtevuesiehtimmie orre åarjelsaemien maanaj-tv raajrose, Sööfe. Raajroe daehtie dajveste, jïh gellie dorjehtæjjijste leah åarjelsaemieh daebpede. Aavoedibie!

Programmesne aaj filmeworkshop saemien noeride. Gööktine biejjine edtjieh noerh filmem darjodh, åarjelsaemien gïeline. Voestesvuesiehtimmie festivaalesne sjædta. 

Raasten rastah jïh Røros Kino festivaalem öörnedehtieminie. Gaajhkesh dovnesh buerie båeteme. Sjïere bööreme gaajhkesidie mijjen dajvesne mah sijhtieh saemien filmevearelden gellielaaketjevoetem dåårjehtalledh.

Saernieh jïh filmeprogrammi orrestehtemh maehtede raastenrastah.no:sne jïh sjïere fb-event:sne tjåavodh.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Samisk filmfestival på Røros

av

7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh» 

Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.

Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord. 

Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser. 

Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.  

På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss! 

I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.  

Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen. 

 
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

5 vil jobbe ved uteseksjonen

av

5 menn har søkt på stillingen som fagarbeider ved uteseksjonen i Røros kommune. Lokasjon er ved teknisk drift i kommunen. Stillingen hadde søknadsfrist 2. september, og tiltredelsesdato er 1. november i år.

De som har søkt på stillingen er:

Trond Bonde (48) fra Røros – Bilberger

Arne Elgaaen (56) fra Tufsingdal – Maskinfører/fjelloppsyn

Lars Arild Harsjøen (55) fra Glåmos – Maskinfører/Lastebilfører

Arnstein Haugen (39) fra Røros – Sjåfør og altmuligmann for Evenås Transport

Vidar Tamnes (54) fra Brekkebygd – Røros Container og Miljø

Barneidrett kun for de rike??

av

Leserinnlegg fra Anette Trønnes:

Skulle tro at det er en selvfølge å investere i våre barn. På Røros er det ikke helt slik er jeg redd.

Ta idretten som et eksempel, som hver dag legger til rette for at våre unge håpefulle har et bredt tilbud å gå til. Dette gjør de med glede og lyst, hver dag!

Men burde ikke da Røros kommune verdsette denne jobben frivilligheten gjør, ved mye større grad bidra inn i blant annet idretten?

Ser vi tall fra SSB har Røros Kommune redusert støtten til frivillige lag og foreninger med 30% siden 2015!

 Er det å bidra til at ungene våre har et bredt tilbud? Jeg synes ikke det!

Vi snakker om at vi ønsker at alle skal med, men vi får ikke alle med når det blir lommeboka til mamma og pappa som bestemmer om de kan delta. Det er faktisk barn og unge som blir stående utenfor. 

Uansett hva vi ønsker våre unge skal delta på koster det foreldre en liten formue. 

Det er foreldre som er trenere og lagledere, det er forelder som stiller på alle dugnader med kaffekoking og kakebaking. Det er foreldre som drifter og holder aktiviteten oppe ved egeninnsats. 

Det snakkes om at idretten har reduserte priser på trening i Verket, vi vet også at det diskuteres om lag har råd til å leie for foreldrebetalingen blir så høy. Ja det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall. 

Her må vi følge bedre opp! Vi må våkne nå!

Barna våre er framtiden og barnefamilier bør vi legge til rette for. 

Er det noe vi bør jobbe for er det å øke støtten til lag og foreninger som er så flinke til å legge til rette for at våre barn har noe å gå til.

Ønsker vi at alle barn og unge skal ha et tilbud der vi bor, må vi i Røros kommune legge til rette for at det blir mulig for alle å delta uavhengig av lommeboka til foresatte. 

Røros Høyre har tidligere foreslått betydelige økte bevilgninger til idretten og idrettsrådet, og vil fortsatt jobbe for å gi den lokale idretten bedre økonomiske rammevilkår. 

Bruk stemmeretten på mandag 9 september! 

Godt valg????

2. Kandidat Høyre

Anette Trønnes 

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

av

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år. 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner. 

– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»

Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.

Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer. 

– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.