På nyåret i fjor gjorde Flokk sitt sjuende oppkjøp, da polske Profim ble innlemmet i flokken. Profim er godt etablert i markedene i sør og mellom-Europa, og hadde en omsetning på over 1 milliard norske kroner i 2017. Med oppkjøpet ble Flokk markedsledende i Europa. Oppkjøpet medførte også en stor økning i arbeidsflokken. Nesten 1 700 medarbeidere jobber ved Profims fabrikk i Türek i Polen.
Oppkjøpet ga også nye utfordringer, siden lønnsomheten og produksjonseffektiviteten er en del lavere i Profim enn i resten av Flokk. Etter overtakelsen har Flokk hatt fokus på å forbedre dette, og i forbindelse med det reiser medarbeidere fra Røros jevnlig til Polen. En av Flokks utsendte er Group Manager Production Development Projects, Stein Are Kvikne, som er i Türek nå.
Søndag 3. november (Allehelgenssøndag) kan man delta på en spennende og annerledes gudstjeneste i Røros kirke. Gudstjenesten feires som Soul Church (Ung Messe) sammen med Røros Soul Children og legges opp som temagudstjeneste med utgangspunkt i Harry Potter-universet.
Det blir bønnevandring i Harry Potters verden. Prekenen vil hente opp elementer fra den tredje boka i serien (Harry Potter og fangen fra Azkaban). Menigheten feirer nattverdens mysterium sammen. Og kan hende får du høre Hedvigs melodi fylle kirkerommet?
Røros Soul Children er forsangerkor, og de bidrar også med soloinnslag under messen.
-Vi sier som Albus Humlesnurr: Dåsemikkel! Bælje! Snurrepiperi! Klyp! Velkommen til kirke, enten du er ute på revestreker eller ikke, sier sogneprest Harald Hauge på vegne av Røros menighet og Røros Soul Children.
Røros menighet markerer ikke minnedag denne søndagen. Minnegudstjenesten i Røros kirke er søndag 29. desember (Romjulssøndag), slik tradisjonen er hos Røros menighet. Brekken, Hitterdal og Glåmos menigheter har minnegudstjenester om kvelden søndag 3. november.
Søndag 3. november (Allehelgenssøndag) klokka 11 feirer Røros menighet en annerledes gudstjeneste. Denne søndagen blir det Soul Church med Harry Potter-tematikk i Røros kirke. Røros Soul Children deltar under gudstjenesten som forsangerkor og med soloinnslag.
I forkant av gudstjenesten arrangerer Røros Soul Children et lukket arrangement på Menighetshuset lørdags kveld. I forbindelse med dette arrangementet, som også har Harry Potter-universet som tema, planlegges det en vandring på kirkegården for deltakerne. Mindre grupper utkledd som hekser og trollmenn vil bevege seg rundt kirka og kirkegården, og noen steder vil de bli satt til å løse mer eller mindre vanskelige oppgaver. Publikum vil i den forbindelse kunne komme til å observere enkelte underlige skapninger og karakterer i kirkegårdsområdet i tidsrommet mellom 18 og 21. Vandringen vil så langt mulig forsøke å unngå å være til sjenanse for andre som måtte besøke kirkegården Allehelgensaften, og ingen av oppgavene eller aktivitetene kommer til å foregå på selve gravfeltene.
I dag tidlig markerte Avinor at Widerøe utvider rutetilbudet med en ankomst hver morgen og en avgang sent på kvelden. Dermed økes det fra. 12 til 17 avganger i uka fra Røros Lufthavn.
– Dette blir det beste rutetilbudet Røros noen gang har hatt, med tre daglige ankomster og landinger alle ukedager, samt to daglige ankomster og avganger på søndager. De nye rutene muliggjør dagsturer begge veier, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes til Rørosnytt.
Dette ble markert ved at Rørosmeieriet serverte frokost av egne produkter til avgående passasjerer med Widerøes rutefly.
Alle som deltok i frokosten var med i trekningen blant de reisende om to flybilletter, og vinner ble Egil Feragen.
Bjørn Salvesen (SV) har ombestemt seg, og vil likevel stille på Fylkestinget. 17. oktober varslet han at han ville trekke seg fra politikken på grunn av uoverensstemmelser i fylkesstyret. Dette varslet han på Facebook, der han lot seg intervjue av katten sin.
Nå har katten sluppet til på nytt, og nå varsler Salvesen at han etter en grundig gjennomgang tar mandatet i Trøndelag Fylkesting allikevel. – Det har kommet så mange positive tilbakemeldinger fra partifeller som sier de ønsker at jeg skal heve meg over det interne spetakkelet, det gir styrke, sier Salvesen til en noe skeptisk Pus. Dermed får Røros likevel to representanter i Fylkestinget. Guri Heggem (Sp) og Bjørn Salvesen (SV)
I kveld feirer Røros Janitsjarorkester Rørosmusikkens store ikon: K.E.S. Lund med en jubileumskonsert i Storstuggu. Har skal det blant annet fremføres flere musikkstykker, som er hentet fra den store noteskatten K.E.S. Lund har etterlatt seg.
For avdelingsleder ved Kulturskolen, Nils Graftås, er det høytid når han blar i K.E.S. Lunds håndskrevne noter.
K.E.S. Lund, som ble født i 1899, var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. I tillegg til Rørossangen, har han etterlatt seg svært mange komposisjoner. I jubileumskonserten i Storstuggu fremføres både hans mest kjente komposisjoner, som Rørossangen og Svoboda og komposisjoner som gjenfødes nå fra håndskrevne noteark.
I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
Den samiske språkuka ble i dag avsluttet med familiedag hos Aajege. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen var til stede, i forbindelse med presentasjon av barneapplikasjonen «10/20 bágo». Barna fikk være i hovederollen siste dagen i en innholdsrik språkuke på Røros, med lek og aktivitet i turnhallen i Verket der barn og voksne deltok sammen med Ida Ljungberg og Lisa Mortensson.
Tidligere i uka har det vært ulike samisk språk- og kulturelle aktiviteter i barnehager, skoler, språksenter og andre steder på Røros, og det samiske språket har vært synliggjort på mange måter gjennom uka.
Forrige lørdag var det “Eventyrlig lørdag og fortellerstund” kl. 1100 i biblioteket der Meerke Krihke Bientie leste fra boka “En skikkelig flink reingjeter”. Mandag var det forelesning med tittelen “Samiske spor i det norske språket” ved Tove Bull på Rørosmuseet.
Onsdag arrangerte Aajege samisk språkkafe med sytreff. Der overrakte Hans Vintervoll Bergstadsstipendet til Laila Mari Brandsfjell. Dette var forøvrig Hans Vintervolds siste offisielle oppgave som ordfører i Røros.
Fredag var der samisk språkkafe på Solheim Pensjonat fra kl. 1900, med intimkonsert med Tanja Nordfjell og påfølgende quiz. Om man skal tolke sosiale medier, kan det tyde på at det vinnende laget der hadde glede av å gå til topps. I tillegg har det vært mange aktiviteter i barnehagene og skolene.
Nå i ettermiddag er mange samlet til middag hos Gallas i Viken, der tradisjonell kokkjøttgryte står på menyen.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.
– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.
Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:
FN-dagen
(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)
Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra
24. oktober samme år.
Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP, pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:
1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima.
2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.
Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:
«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»
(Dagsavisen 25/9-19)
«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende: Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)
«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day: By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)
«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)
Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:
«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)
Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:
«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»
Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger.
Virker alt dette fjernt?
La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn!
I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.
Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
Destabilisering av energiforsyningssystemer
I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt
Og for dermed å vende tilbake til FN:
Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.
Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler: MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?
En avsluttende strøtanke: Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??
