Slider

Æresdoktor av rang?

av

Leserinnlegg av Merika Jonassen:

Inga Mortensson, Svahken sijte, er utnevnt til æresdoktor og tradisjonsbærer av rang ifølge artikkel i Sagat 23.09.19. Jeg gratulerer! 

Inga Persson Mortensson er fra lappmarken i Västerbotten, Sverige, samme som meg og nå bosatt i Elgå, Engerdal kommune i Svahken sijte, likt som meg. Inga Persson Mortensson ble født 16.03.1926 Degerfors. Vinterkvarter var ved Ruskträsk ca 20 mil flyttvei sør-øst for sommervistet. Boende fikk de hos vennligsinnede bønder (ref Ernst Manker 1947). 

Ran samebyns reinantall år 1925 opplyses til 2773. Samme år oppgis reintallet på Inga Persson Mortenssons foreldre å ha vært 50 som økte til 63 i 1928. Far og mor var Johan Anders Persson f. 1890 og Margareta Helena Magnusdotter f. 1899. 

Før Inga Persson Mortensson kom til Svahken sitje, arbeidet mannen hennes en periode som reingjeter for bønder i Jotunheim. Flokken ble senere forvillet til villrein. 

Hun kom til Elgå på begynnelsen av 50-tallet. Driften i Elgå var på den tiden vel etablert uten statlige tilskudd både med stor flokk og forskjellige hytter og anlegg. Reineiere var Jo Kjeldsberg, Klemmet Jonassen, Nils Danielsen og Lars Danielsen. De to sistnevnte var sønner av Daniel Mortensson (f. 1860, flyttet fra Sverige 1896). Lars Danielsen giftet seg til reinflokk gjennom ekteskap med Margrete, datter til Jo Kjeldsberg. Mannen, Richard Mortensson, begynte som dreng hos sin onkel Nils Danielsen. Denne flokken med reinmerker ble etter vært videreført i navnet til Inga Persson Mortensson og hennes mann. 

På 60-tallet gjennomlevde reineierne nedskyting av rein fordi reinen til tider av året trakk utenfor distriktets beitegrenser. Klemmet Jonassen, som største reineier, fikk ta verste trykket. 

Staten har etterpå reparert skadene etter nedskytingen med store pengeoverføringer til Mortensson. Staten kjøpt rein til Mortenssons samtidig som det ble gitt pålegg til de største reineierne om å redusere sitt reinantall. Prinsippet «først i tid, best i rett» ble erstattet med et nytt, «sist i tid, bedre rett» kombinert med konsesjon fra staten. Staten har finansiert sperregjerder slik at distriktet i dag fremstår som en øy uten behov for kantgjeting. Staten har i tillegg kjøpt gjeterhytter, slaktebuss med mer. 

Staten var også tidlig ute med penger til språkvitalisering. 

Jeg vil tro at den nye doktoren ikke har noe å klage på hva gjelder statens innsats og bidrag til egen familie. Bidragene sammen med stadig nytt regelverk har ført til et usedvanlig sterkt klanstyre tuftet på flertallsmakt hvor begreper som mindretallsvern ikke finnes i vokabularet. 

Den nye doktoren skilter med et langvarig engasjement gjennom kanskje mer enn 70 år hvor hun har videreført ervervet «maahtoe». 

Vi er mange som ser frem til å høre mer om den nye doktoren og se noe av arbeidet med «maahtoe» publisert. 

Svahken sijte/ Elgå 27.09.19  

Merika Jonassen 

(reineier) 

Viktig med gode høydepunkt

av

Røros handelstands leder Rikke Lolk Norvik sier det er viktig for handelstanden å gjennomføre gode arrangementer. Sist helg var det Barnas lørdag, og barnefamilier strømmet til gatene.

46 butikker og virksomheter i og rundt Røros sentrum er medlemmer i Røros Handelstand. Organisasjonen jobber for å fremme handelen på Røros, og har flere arrangementer i løpet av året.

2018: Historisk bryllup i Bergstadens Ziir

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2018.

De kom ut av Ziiren!
Foto: Privat.

Siv Leinum-van der Stroom og Mariem Brubakk van der Stroom ble historiske, da de som første likekjønnede par, ble viet i Røros kirke sist helg. Nå takker de to prest Harald Hauge, for at han viet dem, og for hans innsats innad i den norske kirke for å gjøre dette mulig. Nå er kjærligheten størst i den norske kirke også for likekjønnede som elsker hverandre

– For et øyeblikk det var, da kirketjener Torild åpna kirkedørene og kantor Stephen spilte Mariem og Siv ned kirkegulvet. Det var sterkt, og det var symbolmetta. Jeg var enda mer rørt enn det jeg vanligvis er i sånne situasjoner. Det var jo et skikkelig pride-øyeblikk: Vi som var der var stolte over de to flotte brudene som kom gående inn i kirka sammen, og jeg var stolt over kirka og over at dette nå var mulig. Det var overveldende, rett og slett, sier Harald Hauge til Rørosnytt.

– Vi er strålende fornøyd med dagen. Harald hadde en flott tale og det var helt magisk å gå inn dørene når de gikk opp. Da vi kontaktet Harald i fjor sommer for å booke tid, ble vi møtt med positive ord og vi tror han så frem til dette like mye som oss.
Vi hadde været på vår side, flotte solosanger i kirka av min tante Berit og Mariems venninne Maj. Onkel Stein spilte gitar. Det er helt fantstisk at Norge omsider har godtatt at likekjønnede kan vies. Vi er i 2018 så det var jammen på tide, sier Siv Leinum-van der Stroom og Mariem Brubakk van der Stroom til Rørosnytt.

Et stort prideøyeblikk! Foto: Aina Catrine Hammern.

Kølfogden møter An-Magritt under Vinterfestspill 2020

av

Pressemelding fra Vinterfestspill 2020

Kølfogden blir hovedpersonen i Vinterfestspills første konsertslipp, med rørosingen Eiliv Grues tekster.

Wolfgang Plagge.
Foto: Vinterfestspill i Bergstaden

Eiliv Grue har gransket Kølfogdens rolle i Falkbergets «Nattens brød» i flere år. Nå har han fôret komponist og musiker Wolfgang Plagge med tilrettelagte tekster fra Johan Falkbergets verk, og det har blitt til en nyskrevet kammeropera.

Et drama fra Falkbergets verden

Operaen fremføres for aller første gang i Røros kirke lørdag 14. mars neste år, og Plagge selv omtaler det som et persondrama fra Falkbergets verden, om det intense forholdet mellom to sterke skikkelser. For hvem er egentlig denne Kølfogden? Og hvorfor dukker han hele tiden opp i An-Magritts nærhet? Hva vil han henne? 

Årets kunstneriske leder er cellist Øyvind Gimse, og han omtaler Wolfgang Plagge som en av de mest briljante musikere og komponister dette landet har fostret. 

  • Med sitt sylskarpe intellekt og sin langt mer sleivete humor, vinner han både respekt og venner hvor enn han kommer. Verklisten er lang, og spenner fra klaverstykker til store kor- og orkesterverk. For oss skriver han opera, et utrolig spennende prosjekt hvor han sammen med forskeren Eiliv Grue dykker ned i ukjente tekster fra Falkberget. Resultatet må oppleves i Røros kirke under Vinterfestspill!
Lars Arvidson. Foto: larsarvidson.com

I rollen som Kølfogden finner vi svenske Lars Arvidson, en av Sveriges mest etterspurte konsert- og operasangere. An-Magritt er det Maria Forrström som tolker, en svensk sopran med nok dybde til å fylle rollen. Det er Vinterfestspills eget orkesterakademi, Konstknekt, som fremfører musikken. 

Tradisjonsrik FestspillOpp

Etter åpningskonserten torsdag 12. mars, inviterer Vinterfestspill, tradisjon tro, til FestspillOpp i Falkbergetsalen på Storstuggu. 

Dette er den tradisjonsrike kulinariske og musikalske menyen med festspillmusikere i toppslag.

BartolomeyBittmann. Foto: Stephan Doleschal

Kunstnerne på FestspillOpp er Knut Erik Sundquist og BartolomeyBittman. Sundquist spiller kontrabass, og er kjent som en improviserende «standup-bassist». BartolomeyBittmann er en østerriksk duo med cello, fiolin og mandola som sine instrumenter.

Knut Erik Sundquist. Foto: Rasmus Kongsøre

De kombinerer ulike sjangre og gjør musikken til historier fortalt med spenning og stadig skiftende stemninger.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Eldredag markeres første oktober

av

FNs internasjonale eldredag markeres tirsdag 1. oktober. Årets internasjonale tema er å redusere forskjeller mellom eldre og sette søkelys på eksisterende forskjeller i alderdommen.

På Røros er det eldrerådet som har ansvaret for arrangementet i Storstuggu tirsdag 1. oktober kl.16.00. Eldrerådet i Røros har valgt en lokal vri på arrangementet, med bakgrunn i den store utbyggingen kommunen har vedtatt  og de utfordringer som økende sentralisering medfører. Den største økning i eldre over 67 år vil komme i sentrale strøk av landet, der det bor mest folk. Men utfordringene i fraflyttingskommuner er likevel større, fordi den yrkesaktive del av befolkningen stadig blir mindre på grunn av utflytting. 

Eldrerådet har derfor satt velferdsteknologi som hovedtema på møtet. Gjennom innledninger av kulturkonsulent Ane Linn Haagaas, folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll og seniorforsker Roger A. Søraa,NTNU belyses viktige sider av velferdsteknologien. Mer ensomhet eller mer frihet?

På møtet er det kunsterisk underholdning ved visegruppa Røst og servering av gryterett. Det er gratis inngang.

Rotaryheder til Jan Gunnar Skogås

av

Sjef på St. Olavs Hospital avdeling Røros Sykehus, Jan Gunnar Skogås, mottok heder under Rotarys distriktskonferanse her på Røros i helga. Utmerkelsen bærer stifteren av Rotary sitt navn, Paul Harris og gis til personer som har utmerket seg i lokalsamfunnet. Et foredrag om omstillingen Røros Sykehus har gått gjennom de siste 10 åra, belyste bredden av gjennomførte endringer. Den nye driftsmodellen er tilpasset et lite lokalsykehus i distrikts-Norge, hvor legen kommer til pasientene og gjennomfører særdeles effektive inngrep på pasientene etter nærmest et samlebåndsystem. 

Jan Gunnar på talerstolen i Storstuggu med sitt hjertebarn Røros Sykehus.

Røros Sykehus hadde før Jan Gunnars tid pådratt seg hele 22 vedtak om nedleggelse og mange lokale mobiliseringer og fakkeltog fra Rørosingene. Etter at Jan Gunnar tok over som leder av avdelingen på Røros, har det blitt helt stille om sykehuset. Rett nok er antall lokalt ansatte halvert, men det er tilført mye ny kompetanse og antall pasientreiser nedover Gauldalen er nå redusert med 6.000 i året. I stedet har det blitt mange som kommer til Røros for å få behandling. 

Jan Gunnar har hatt en sentral rolle i utvikling av nye behandlingsmetoder gjennom sitt arbeid ved hovedsykehuset i Trondheim. Som leder av forskningsteamet Fremtidens Operasjonsrom, har han medvirket til at metoder utviklet ved NTNU og SINTEF har blitt brakt ut i verden, samtidig med at han har sørget for at Norge følger med utviklingen og tar i bruk telemedisinsk utstyr ved våre hjemlige sykehus. Da forsøkslaboratoriet ved St. Olavs ble i veien for nybygg der den gamle høyblokka sto og skulle rives, sørget han for at de to operasjonsstuene ble flyttet til Røros og er nå en viktig del av sykehusbygningen her.

Moderne dagkirurgi har overtatt for avanserte operasjoner som tidligere kunne innebære sykehusopphold i ukesvis. Et eksempel på dette er utposninger på hovedpulsåra som ble vist i foredraget for en lydhør forsamling fra hele det nordlige Norge. Nå kan en innvendig forsterkning føres inn gjennom store blodårer fra lysken og legges på plass der legen kan følge prosessen på skjermer, noe pasienten også kan gjøre selv i våken tilstand.  

Under sin presentasjon av telemedisin viste også Jan Gunnar hvordan en lege kan fjernstyre roboter til å utføre operasjoner i en annen verdensdel, så fremt datalinjen er god nok.  Dette er ikke bare fremtidsmusikk, men teknologi som er tatt i bruk her ved vårt lokale sykehus og i andre mindre sykehus. For alt dette og på vegne av alle som har stått i kampen for å bevare sykehuset, en meget velfortjent påskjønnelse fra Rotary.

2017: Røros flyplass er sperret av

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2017.

Røros flyplass er sperret av, og politiet har satt opp vakter på veien ut til flyplassen, som avviser all trafikk. Passasjerer som hadde møtt opp for å ta flyet, har også blitt nektet å komme inn i avgangshallen.

Det er ikke kjent hva som er årsaken til at flyplassen er stengt av. Rørosnytts reporter er ute ved sperringene og følger situasjonen. Politiet har så langt ikke villet gi noen informasjon om det som skjer.

Flytter martnasvei på grunn av klimaendring

av

Hestekjørere fra Tydal har søkt Røros kommune om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hestekjørerne ønsker å etablere kjøretrasé for hest og slede i utmark ved siden av Fylkesvei 705, delvis etter gammel ferdselsåre fra Stugudal til Brekken, for sledetransport til Rørosmartnan.

Hestekjørene fra Tydal består av ca. 8 – 10 hester og ca. 25 personer. I en årrekke har hestekjørere fra Tydal tatt turen med hest og slede fra Stugudal til Røros via Brekken for å delta i Rørosmartnan. Sammen med andre hestekjørere fra andre distrikt, både på norsk og svensk side, bidrar hestekjørene fra Tydal til å opprettholde en meget gammel tradisjon med at forbøndene tok turen til Rørosmartnan for å kjøpe og selge varer.

Hittil har hestekjørerne benyttet fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken som transportveg. Dette har vist seg å bli mer og mer problematisk for hvert år. Stadig mildere vintrer med tilsvarende oppløst is i vegbanen, har gjort vegen dårlig egnet for sledetransport, skriver hestekjørerne i søknaden til kommunen.

Hestekjørerne har derfor vurdert å flytte transportveien til Rørosmartnan vekk fra fylkesveien og ut i vegløst terreng. Et kart fra ca. 1890 viser en transportåre fra Stugudal til Brekken. Når hestekjørerne først må vekk fra fylkesvei 705, synes det å være historisk riktig å ta i bruk deler av den gamle ferdsesleia over Langen og Rien.

Vinterveien som de gamle forbøndene brukte for å komme til Rørosmartnan, er i dag en del av verdensarven for Røros og Cirkumferensen. Ved å delvis kjøre på den gamle vinterveien til Rørosmartnan, er de med på å ta vare på denne kulturen.

For å kunne bruke den gamle traseen til sledetransport, er det i følge søknaden nødvendig med noe preparering av snødekket i kjøresporet. Det kan skje ved at det i sporet kjøres med snøscooter eller bandvogn/beltevogn 4-5 ganger fra jul og utover i februar måned når turen til Røros med hest starter. Det søkes om at en eventuell dispensasjon gis for 3 år.

Søknad om dispensasjon for å legge kjøreløypa innom områder vernet etter Naturmangfoldloven, er sendt Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Hestekjørerne fra Tydal tar selv kontakt med grunneiere og reindriftsnæringen.

Søknaden er skrevet under av hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug, Forbondeunionen ved leder Sigurd Svendsen og Martnassjef Lillian Sandnes.

En begivenhet av de sjeldne

av

I går kveld var det stor aktivitet i Røros kirke, da det var øving til An-Magritt – en konsertforestillingen. På øvingen deltok mange av solistene og Bergstadkoret. Henning Sommero og Anne Kleivset var også tilstede.

Her er et glimt fra øvelsen:

Øvelse i Røros kirke

-Her øves det hardt mot neste helgs store begivenhet her i Bergstadens Ziir, sier rektor for Røros kulturskole, Nils Graftås.

Oppsetningen av An-Magritt er en stor markering av Johan Falkberget sitt 140-årsjubileum. Dette er første gang konsertversjonen av An-Magritt-forestillingen settes opp. Forestillingen har Henning Sommero ved orkesterkrakken. I følge Nils Graftås har Henning Sommero aldri vært med å spilt stykket selv, ikke på Teateret i Trøndelag eller da stykket ble satt opp på Det Norske Teater i Oslo.

– Dette er en begivenhet av de sjeldne rett og slett, sier Graftås.

Det er første gang An-Magritt settes opp i ei kirke.

– Det å gjøre An-Magritt i Bergstdens Ziir det er storveis. Dette er en «once in a lifetime- opplevelse». Henning selv og Anne Kleivset og Karianna Sommero som er datteren deres, de tok initiativ her i vår og det er en gavepakke til oss, og vi satte bare i gang å begynte arrangere det praktiske rundt det og ikke minst det musikalske etter hvert også, sier Nils.

Forestillingen har 80 – 90 personer på scenen med solister. Det er 10 -11 roller som er soloroller i stort og smått.

– Der har vi vært så heldig å ha med virkelig kremen av de ungdommene som har utdannet seg og blitt profesjonelle fra området. Så har vi noen fantastiske solister utenfra, og så har vi det aller beste av amatører som vi har på Røros her. Det er jo Røros kjent for å ha så gode amatørskuespillere og et godt teatermiljø som kan produsere strålende forestillinger nesten hvert år, sier Nils.

Øvingen i går kveld var den siste fellesøvingen, før de møtes igjen lørdagen 5. oktober, dagen før forestilling. Billettsalget til forestillingen er godt i gang.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby