Slider

+ Hiort-kapellet jekket opp

av

Vaabo Vainomaa er godt i gang med sommerens restaurering av Hiort-kapellet. Denne uken er gravkapellet blitt jekket opp. En viktig del av restaureringsarbeidet er å få opp bunnsvillen, som har forandret stilling i løpet av årene på grunn av is: frysing, smelting – vinter og sommer. 

Dette er et spesielt arbeid for det er ikke mye plass under. Noen steiner – spesielt under støttepunkter – er så store at det ikke er mulig å bevege de. Vaabo bruker jernbanejekker til arbeidet. I tillegg bruker han vanlige jekker som løfter og støtter til steinene er satt på plass. 

Vaabo Vainomaa forteller her om arbeidet han gjør i denne delen av restaureringsprosjektet.

Hiort-kapellet ble satt opp i 1782 – to år før Røros kirke var ferdig. Vaabo tror at den restaureringsjobben han gjør nå aldri har vært gjort tidligere. Muren – tørrmuren – har ikke vært rørt på over 200 år. Vaabo har ikke funnet noen store råteskader i bunnsvillene, men det er blitt for mye bevegelse i løpet av årene. Han håper at det er like lenge til neste gang muren trenger restaurering når drenering rundt bygninga blir utbedret.

Rundt kapellet er det ei vannrennesystem som tar bort regnvann. Det er et gammeldags system som ikke er tett nok for dagens forandrede klimasituasjonen. Nå jobber han med å finne den beste løsningen på dette, for vannet må styres bort fra bygningen. Fra hjørnet på kapellet går vannet i en tunnel til et hjørne på tomten til kapellet. Samtidig må det fjernes jordmasse rundt bygninga – som er vokst nesten 20 cm i løpet av 238 år – og lage et fall ned fra bygningen slik at vannet blir borte fra bygningen og ikke løper inne under kapellet.

-Her skal vi ta med spesialister for å finne den beste løsningen, sier Vaabo, som har jobbet med restaureringen av Hiort-kapellet i flere år. Planen er at arbeidet skal være ferdig i høst. Ulike detaljer på gavlefeltetet av kapellet, som engelen, sandklokken, ljå, hodeskalle – typiske symboler fra denne tiden – har han jobbet med på verkstedet om vinteren.

Restaureringsprosjektet er støttet av Riksantikvaren og Røros kommune.

+ Innstillingen klar til Ren Røros-styre

av

Etter en prosess med flere møter, har nå valgutvalget kommet med sin innstilling til styremedlemmer i Ren Røros AS. Innstillingen bryter med tidligere tradisjon om å gi disse styreplassene til politikere med lang fartstid. Kandidatene er jobbet fram sammen med Headvisor.

Valgutvalget har kommet frem til følgende forslag på styremedlemmer:

Tina Steinvik Sund Styreleder:

Jan Morten Ertsaas Medlem, Bente Lillestøl Medlem, Stein Inge Liasjø Medlem.

Ann Merethe Lyse Sommerset Varamedlem

Vegard Aune Varamedlem

Tine Steinvik Sund (50) er vokst opp i og bor i Trondheim. Sund har bred erfaring fra styrearbeid og ulike lederposisjoner, med spesielt fokus på teknologi som en viktig del av forbedringsarbeid. Hun har tidligere vært konserndirektør i SpareBank 1 SMN med blant annet ansvar for strategi, forretningsutvikling og forretningsstøtte. Hun har og jobbet som investor i tidligfase teknologiselskap for Intel Capital, basert i London. Annen arbeidserfaring inkluderer strategiansvarlig for et internasjonalt internett-batalingsselskap og konsulent i Accenture. Av utdanning har hun en MBA fra INSEAD i Frankrike og er sivilingeniør i Industriell Økonomi fra NTNU (NTH). Nåværende styreposisjoner er styreleder i Helse Midt-Norge RHF, styreleder i Electronic Chart Centre AS og styremedlem i Argentum Fondsinveteringer AS. har lang erfaring som styreleder og styremedlem i vekslingsfeltet mellom offentlig og private foretak. Sund har vært med på å utvikle digitale vekststrategier internasjonalt, ledet organisasjonsendringsprosjekter, øke salget i nye kanaler i teknologi- og finansielle tjenester, digital transformasjon. Hennes spesialiteter er strategi, innovasjon, operasjonell dyktighet, ventureinvestering med teknologi som en sentral komponent.

Stein Inge Liasjø (48) er bosatt i Trondheim og leder for Aker Solutions virksomhet i MidtNorge. Han har tidligere vært strategi- og kommunikasjonsdirektør i Enova i perioden 2016 til 2019. Før det var han elleve år i Akersystemet, i ulike ledelsesroller, blant annet fem år som landsjef for Aker Solutions i Kina, basert i Beijing. Liasjø har fem års høyere utdannelse innenfor økonomi og medievitenskap fra TØH, NTNU og Universitetet i Oslo. Jan Morten Ertsaas (57) er bosatt pt på Longyearbyen og har bodd lenge i Trondheim. Han har lang erfaring fra internasjonal olje- og gassindustri, blant annet som plattformsjef. Ertsaas har jobbet som investeringsdirektør i Investinor med porteføljeansvar for energi og fornybarsatsning. Han har vært administrerende direktør i Safetec Nordics og Vice President i ABS Consulting. Utdannet sivilingeniør fra NTNU.

Ann Merethe Lyse Sommerset (52) har lang erfaring innen ledelse, innovasjon, digitalisering og kommersialisering av teknologi (operasjonelt og strategisk). Jobber i dag hos TrønderEnergi med ansvar for å bygge opp og kommersialisere nye forretningsområder (fra idè til marked). Sitter i diverse styrer og er fom september 2018 medlem av Digitaliseringsrådet i Norge som gir råd til toppledere innen offentlig sektor om hvordan de kan lykkes med digital transformasjon. Har tidligere vært daglig leder for EGGS Design i Trondheim og har mange års erfaring som direktør for Digital Banking (SaaS) i EVRY Financial Services («fintech»). Et av fotavtrykkene var relatert til utvikling og kommersialisering av første mobilbank i Norge.

Vegard Aune (47) og har vokst opp på Røros, bosatt i Trondheim og hytte på Røros. Han er utdannet Geograf ved NTNU med mellomfag (bachelor) i Statsvitenskap og hovedfag (master) i Geografi. Aune har jobbet 11 år i softwareselskapet Powel som prosjektleder og mellomleder for konsulentmarkedet, salgsapparatet og produktutvikling innen Teknisk Infrastruktur. I 7 år har han vært del av konsernledelsen og plansjef i ALLSKOG. I dag er Aune avdelingsdirektør for omlag 60 ansatte i Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) med ansvar for forskning og kartlegging av dyphavet, kontinentalsokkelen, kystsonen, marine avsetninger, løsmasser/morene og fjellskred inklusive satellittovervåking. Aune har nå i mange år hatt styreverv i softwareselskapet Fram Web i tillegg til verv innen idretten.

Bente Lillestøl (51). Vokst opp på Røros, bosatt i Oslo. Sivilingeniør, bygg og anlegg (NTH). Bred erfaring som prosjektleder i større byggeprosjekter (Munch-museet, Den norske opera mm.), strategiske og operative utviklingsprosjekter og F&U-prosjekter (forskning og utvikling). Solid kompetanse i strategiprosesser og implementering av strategier med tiltak i et stort konsern med desentral styring. Ledererfaring av stabsfunksjoner på skandinavisk nivå med ansvar for HR, HMS og miljø, inkludert informasjon og opplæring. Bred erfaring fra ulike deler av byggenæringen (forvaltning, byggherre, entreprenør samt fagblad). Erfaring fra styrearbeid gjennom styrer i både næringsliv og akademia, samt deltakelse i fagkomiteer. Sitter nå blant annet i forstanderskapet i Rørosbanken. Godt kontaktnett innenfor byggenæringen og tilliggende næringer.

Jan Morten Ertsaas Medlem: Bente Lillestøl Medlem: Stein Inge Liasjø Medlem: Tina Steinvik Sund Varamedlem: Ann Merethe Lyse Sommerset Varamedlem: Vegard Aune

Pride – en feiring av mangfold og kjærlighet

av

Leserinnlegg fra Mariann Buås-Hansen:


Nå er det endelig tid for en av årets mest betydningsfulle markeringer. Pride er en markering
av at kjærligheten er for alle. Friheten til å elske den man vil er en menneskerett; en
ukrenkelig verdi som Human-Etisk Forbund alltid kommer til å kjempe for.
Som humanister setter vi mennesket i sentrum. Vi er født frie og likeverdige med de samme
rettighetene. Ingen skal måtte skjule hvem de er. Derfor er det viktig at vi minner hverandre
på at vi alle har rett til likestilling og frihet fra diskriminering, uavhengig av livssyn, etnisitet,
funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk.
Human-Etisk Forbund har i et brev oppfordret både Røros, Os og Holtålen kommune til å
støtte årets Pride-markering ved å heise regnbueflagget. Støtten til Pride er viktig for å
synliggjøre at alle kommunene her på fjellet er åpen og inkluderende, for absolutt alle. Vi
håper kommunene tar oppfordringen og deltar i feiringen av mangfold og kjærlighet.
Her på Røros var det lokale elektroniske Pride-arrangement siste uka i mai. Nå er det i tillegg
Pride markering sentralt i Oslo fra 19. til 28. juni. Vi håper alle innbyggere viser sin støtte til
Pride disse dagene.
Og husk: små markeringer er like verdifulle som store!

Fra Mariann Buås-Hansen
Lokallagsleder Human-Etisk Forbund Røros Os og Holtålen lokallag

+ Lesekiosken åpnet

av

Klokken 12.00 i dag ble Røros første lesekiosk åpnet, som 1 av 5 i Trøndelag og 1 av 100 i landet. Lesekioskens fadder er Røros bibliotek.

Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde nasjonalskattene, telefonkioskene, fylles med andre nasjonalskatter, bøker.

I kiosken kan man bytte bøker, finne nye eller bare legge igjen en annen bok til en ny leser. Målet er å gjøre litteratur og gode leseropplevelser tilgjengelig for det norske folk.

Arrangementet ble gjennomført i henhold til smittevernsregler. Det er satt ut antibac i kiosken.

+ Hestslepp i Sandneset

av

Det blir hestslepp på Elensetra i Sandneset lørdag. Sleppet skjer klokka 15.00 og de som vil se på oppfordres om å møte opp i god tid. Det er et kvarters gange langs en fjellvei fram til sleppstedet.

I år er det 19. året med hestslepp, og det kommer 9 hester fra forskjellige kanter av landet. Setra er en gammel setervoll som var i drift til midten av 50-tallet. Nå står det en seterbu og en varmebu på stedet, og det er rikelig med sitteplasser og benker.

+ Vil bli NAV-sjef i Midt-Telemark

av

Kommunalsjef Mona Landsverk har sagt opp sin stilling i Røros kommune, og er på jakt etter ny jobb i hjemtraktene sine i Telemark. Offentlig søkerliste viser at hun er med i kampen om å bli ny NAV-sjef i Midt-Telemark og Nome. Nav varsler snarlig ansettelse.

Nåværende NAV-sjef der har sluttet, og kontoret ledes midlertidig av et annet NAV-kontor i Oslo. Stillingen har vært lyst ut to ganger, og det er nå 44 søkere som kjemper om stillingen. I søkerlisten ligger det både skarpe konkurrenter, og søkere som synes å mangle relevant utdanning og bakgrunn.

NAV Midt-Telemark har to avdelingskontorer, som ligger i Bø og Nome. Mona Landsverk lønnes ut året fra Røros kommune.

– Nåværende leder avslutter i Nav Midt-Telemark i midten av mai. Vi har derfor ønske om en snarlig tilsetning og løsning på en viktig posisjon for stat og kommune i området, sier Tønnessen, sier Nav-direktør i Vestfold og Telemark, Terje Tønnessen, til lokalavisa Varden.

+ NY GIV Røros har åpnet

av

Klokken 10.00 i formiddag åpnet NY GIV Røros i Kjerkgata 18. Butikken inneholder mest klær fra norske designere, såvel som noen andre driverne også synes er fine. Butikken drives av Inger Klæboe og Bjørn Salvesen, som også driver Gule Huset & NY Norsk Design i Kjerkgata 19 & 21. I dag åpnet de sin tredje klesforretning i Kjerkgata.

I første omgang er butikken tenkt fram til midten av august, men går den bra kan man tenke seg permanent drift. Drivere av butikken i sommer er sønnen, Theodor Salvesen og hans samboer, Selja Ryöppy. De er begge studenter, men har i tillegg en mangfoldig arbeidserfaring bak seg fra både butikk og andre serviceyrker.

+ Tilskudd til Kunst og Kaos

av

Trøndelag fylkeskommune har tildelt Kunst og Kaos kroner 15 000,- i tilskudd, til utstilling med mønstring av trønderske kunstnere. Utstillingen «Røros-høst 2020» kan oppleves i galleriet Kunst og kaos fra og med lørdag 5. september. Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen sammen med rundt 20 andre trønderske kunstnere stilles ut.

 «Røros-høst» er et initiativ fra K-U-K, Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim. Utstillingen er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder ved K-U-K, Cathrine Hovdahl Vik.

Kunstnere:
Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Anne-Karin Furunes, Egil Bauck-Larssen, Julie Ebbing, Sverre Koren Bjertnæs, Bella Da Silva Buxbom, Christer Glein, Therese Myran, Tore Eidebakk Reisch, Marius Amdam, Per Stian Monsaas, Mishi Foltyn Martin Palmer Andreas Fortes. Andreas Widerøe Hagen, Håvard Stamnes. Ingvar Wik Høgås. Turid Kvålsvoll. Håvard Homstvedt og Per Formo.

+ Følger nøye med på været

av

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den siste artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Det er ikke døgnvakt ved lufthavna. I de tilfellene det har vært nødvendig å åpne lufthavna så viser historien at folk er veldig fleksible og stiller opp. På flyplassen er det et tankanlegg som er døgnåpent for Luftambulansen og redningstjenesten. De kan komme til Røros lufthavn og tanke når som helst og få drivstoff.

– Slik sett så er vi døgnbetjent, og en del av beredskapen i hele regionen, sier Gudbrand Rognes som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Inspeksjon

Avinors inspeksjonsbil er en elektrisk bil som stort sett går på strøm selv om det er en hybrid i tillegg. Bilen er bemannet av Avinor sine utrykningsledere, som sjekker om alt er normalt før ruteflyet som er på tur oppover fra Gardermoen kommer til Røros. Ser om alt utstyr og lys virker. Sjekker at det ikke er fugler eller dyr i nærheten, slik at det må gjøres tiltak. Det aller viktigste er å sjekke friksjon på rullebanen. Se at føreforholdene er gode nok, at det ikke trengs å gjøre noen tiltak i form av strøing av rullebanen eller brøyting, og siste værinformasjon sendes ut til ruteflygerene som gjør at de kan forberede seg til de kommer til Røros og lander.

Dersom inspeksjonsbilen på vinteren f.eks. hadde funnet ut at det er for glatt, står strøbilen klar. Den står varmt og godt, og med varm sand som kan spres. I tillegg kan de bruke fastsand, som er sand blandet med varmt vann, som gjør at den fester seg på en god måte selv om det kanskje er litt vind, for å sikre god friksjon.

De som har jobben med å brøyte brøyter både parkeringsplassen utenfor terminalen, rullebanen og oppstillingsplattform. Når der ser værvarslet, og det er spådd mye snø kan de forberede seg på en travel dag på jobb. Da må de dukke opp ofte flere timer før det normale oppmøtetidspunktet for å rekke og bli ferdige.

– Vi har godt og egnet utstyr, og erfarne folk, så det løser seg. Det tar bare litt lenger tid, sier Gudbrand, han og de andre ansatte på flyplassen følger nøye med på været. En av de mest brukte appene på flyplassen er Yr.no.

– Folk flest er opptatt av været. Vi er litt mer opptatt av været. Både fordi vi i er interessert i det, fordi vi må, og fordi det er en nødvendighet å se litt frem i tid for å kunne levere sikre og gode tjenester, sier Rognes.

På flyplassen er det to vindmålere og ei vindpølse. Den offisielle temperaturmåleren på Røros er på flyplassen. Der måles det varme sommertemperaturer for tiden.

Kansellering

Noen ganger det det slik at det går ikke an å fly, og det blir kansellering. Det er et gode at flyene går og at de går til riktig tid. Men enkelte ganger så må et fly kanselleres. Det kan være mange årsaker til det, som vær og vind, særlig om vinteren har man et tøft klima i Norge, mot mange andre land. Noen ganger kan det være det tekniske i flyet, det kan være feil indikasjoner og mangler, som teknisk personell må sjekke opp.

– De fleste er nok mest tilfreds med å reise med et fly som er i stand, og at de tar de nødvendige forholdsreglene. Enkelte kanselleringer er helt nødvendig dersom det skal være sikkert å fly. Man har også med folk å gjøre. Enkelte ganger så blir flypersonell i likhet med våre ansatte dårlig. det kan også medføre kanselleringer eller i noen sammenhenger forsinkelser. Det er enkle og greie årsaker. Været på Røros er ganske samarbeidsvillig målt mot mange av de lufthavnene som ligger langs kysten. Vi har kanskje ikke den ekstrem sterke vinden, vi har heller ikke andre værfenomen, og vi ligger relativt høyt og fritt på fjellet. Så værmessige kanselleringer på grunn av været på Røros det skjer svært, svært sjelden i løpet av et år. Det kan vi være glad for, sier Gudbrand.

Røros flyplass. Foto: Tove Østby

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

av

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.