Slider

+ En ære å male Glåmos stasjon

av

Jora Malerservice fra Dombås har fått det ærefulle oppdraget med å male opp igjen Glåmos stasjon. Abraham Habtom Habteslase og Arve Brækken utfører arbeidet med stolthet og ydmykhet. Det er gjevt å male opp igjen en så fornem bygning.

Arve Brækken ble intervjuet av Tore Østby

I fjor høst utførte Jora Malerservice restaurerings og malerarbeid på Haltdalen kirke.

Glåmos stasjon

Glåmos stasjon ble bygd i 1877. Arkitekt for stasjonen, som ligger 638 meter over havet, er Peter Andreas Blix. I 1997 fredet Riksantikvaren stasjonen og stasjonsområdet med godshus, plattform og restene etter stasjonshagen.

Stasjonen ble opprettet under navnet Jensvold. I 1877 var dette en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods. Stasjonen skiftet navn til Jensvoll i 1921, og i 1939 skiftet den navn til Glåmos stasjon. Det er den høyest beliggende stasjonen på Rørosbanen som Jora Malerservice nå maler opp igjen.

Kulturminneplan for Røros – ut til offentlig ettersyn

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Planutvalget i Røros vedtok på sitt møte den 11.62020 å sende kulturminneplan for Røros ut til offentlig ettersyn.

Planen er sendt ut til hjemmelshavere, lag og foreninger og offentlige myndigheter, men hvem som helst kan sende inn innspill. Vi vil derfor oppfordre til at dere leser plandokumentet, og sender inn merknader. Merknader sendes på e-post til postmottak@roros.kommune.no

Frist for innsending av merknader er 20.9.2020.

Her finner du plandokumentene.

Kart med avgrensning av hensynssoner finner du her. Velg kartlag kulturminner og kulturminneplan.

Den store byggeboomen

av

Når skolene i Brekken nå er foreslått nedlagt, skyldes det kommuneøkonomien først og fremst. Kommunen har nylig kommet seg av ROBEK-lista, og står i fare for å havne der igjen. Inntektene strekker ikke til, og omstrukturering på skole er ventet å gi betydelig sparing.

Situasjonen for skolen nå, er at det ikke er nok penger til vikarierer og assistenter. Skolebøkene fornyes ikke så ofte som de burde, og det deles ikke ut forbruksmateriell til elevene.

Standarden på skolebyggene er god. Det er nyrenoverte skoler både i Brekken og Glåmos, og i sentrum undervises det nesten bare i nye skolebygg. Det kan være en sammenheng mellom den høye standarden på skolebygg, og forslaget om å legge ned skoler nå. Investeringene som ble gjort i tidenes byggeboom på Røros, belaster driftsbudsjettet tungt, og nye skolebygg utgjorde en stor del av denne byggeboomen.

https://vimeo.com/648352635

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Gjør seg klar for savannene

av

Fuglen som tar seg et grundig morgenbad her, tar turen til Afrikas savanner om noen måneder. Den kom ut av egget i vår, og noe av ungfugldunet har ikke falt av enda. Gulerla er en spurvefugl i erlefamilien. Linerla, som forstyrrer badet på slutten av videoen, er dens mest kjente slektning.

Gulerla har samme form og størrelse som linerla. Den har den samme karakteristiske vippinga på halen. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn på hannen. Det finnes tre typer gulerle som hekker i Norge.

Den badende fuglen er ei Såerle, og den er vanligst av de tre. Den hekker i høyereliggende områder på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Den trives best i litt fuktige områder. Den liker å holde til nær tjern eller elver med liten strøm.

Gulerlene trekker til Norge i mai. Ungene lærer å fly på drøye to uker, og forlater reiret tidlig. Litt spesielt for denne arten er at foreldrefuglene fortsetter å mate ungene lenge etter at de er ute av reiret.

I september legger den lille fuglen ut på den store reisen sørover. Deres andre hjem er blant gnu, sebra, antiloper mellom akasietrærne på de store savannene i Afrika.

Takk til Martin Rødsand i Norsk ornitologisk forening Røros, som hjalp til å artsbestemme badefuglen.

+ Besøk et kulturmiljø i sommer

av

Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen oppfordrer til å besøke et kulturmiljø i sommer.

Mange oppdager kvaliteter i lokalsamfunn over hele landet denne sommeren. Landet vårt har så mye å by på, og hvis du besøker et kulturmiljø vil du oppdage nye sider ved steder du er glad i.

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller. Bevaring av kulturminner har verdi i form av fellesskap, dugnad, tilhørighet og tillit, og det skapes verdier for flere enn den private eieren ved at flere får oppleve kulturarv og kulturmiljøer.

Som tilskuddsordning for privateide verneverdige kulturminner og kulturmiljøer bidrar Kulturminnefondet til å bevare et mangfold av kulturmiljøer. Vern gjennom bruk og verdiskaping er viktige kriterier for at kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for fremtidige opplevelser og utvikling. På denne måten skapes opplevelser for turister i eget land, som igjen genererer inntekter som gjør eiere i stand til å holde kulturarven levende.

La meg gi deg sju eksempel til inspirasjon for sommerens opplevelser av kulturmiljøer:

1. Trevarefabrikken, Henningsvær

Trevarefabrikken ble oppført i 1948 og har gjennom årene inneholdt hjørnesteinsbedrifter i Henningsvær. Her har det vært blant annet trandamperi og snekkerverksted, og de fleste innbyggere i Henningsvær har et forhold til bygningen. I 2008 var det slutt på aktiviteten, og bygget stod tomt til fire unge gründere kjøpte stedet. Nå er den gamle fabrikken fylt med kultur og liv, gjennom turisme og kulturelle arrangementer.

2. Boen gård, Tveit i Kristiansand

Boen gård ligger i Kristiansand kommune, med historie tilbake til 1500-tallet. Den gang tilhørte eiendommen kong Christian II, og fra 1815 eide familien Hegermann Boen i fire generasjoner, frem til 1939. I denne perioden ble gården utviklet til en norsk praktgård.

Boen var stengt for allmennheten helt frem i 2012 da den ble åpnet opp for arrangementer. De historiske bygningene har fått en ny bruk og er nå åpen for tilreisende gjester med overnatting og servering.

3. Nordpol kro, Vardø

Nordpol kro i Vardø er Nord-Norges eldste serveringssted, og bygningen har i tillegg fungert som hotell. Bygningen er den eneste i Finnmark hvor det er drevet herberge og bevertning i over 100 år. I dag drives Nordpol kro som serveringssted med konsertscene. I puben, som er i engelsk stil, er det et lite museum med gjenstander og bilder fra Vardøs historie. Bygningen overlevde krigen og ligger som et sentralt kulturminne i Vardø.

4. Feigum sag, Luster

Feigum sag i Luster er et sagbruk fra 1700-tallet, som er ombygd og påbygd fra oppgangssag til vanlig sagbruk på 1900-tallet. Sagen er et sentralt element i et større industrimiljø ved utløpet av elva Feiga.

5. Baklandet skydsstation, Trondheim 
Baklandet skydsstation ligger sentralt til i Trondheim, i den eneste fredede bygården på Bakklandet. Skysstasjonen er en fredelig og idyllisk kafé, hvor du kan spise og drikke i unike lokaler.

6. Hovelsrud, Ringsaker

Hageanlegget på Hovelsrud gård på Helgøya er restaurert til slik hagen var på midten av 1800-tallet. Eier Marianne Olssøn har åpnet hageanlegget for allmenheten, og besøkende kan nyte stier og fontener, prydhagen og frukthagen som bugner av epler og bær. På gården som ligger ved Mjøsas bredd driver familien også med økologiske kyllinger.

7. Skonnerten Solrik, Grimstad

Skonnerten Solrik ble bygget på Brekneholmen verft i 1929 som fraktefartøy med rigg, og seilte sin første tur til Bømlo for å montere motor. Siden gikk skonnerten i frakt langs norskekysten. Grimstads hvite svane ble kjøpt av foreningen Solrik på 90-tallet, og siden foreningen har drevet båten som et kombinert skoleskip for ungdomsskoleelever og kunnskapsformidling og hygge for turister. I sommer tar Grimstad turistkontor bookinger for turer med Solrik.

Kulturminnefondets tilskudd gjør at flere av kulturminnene som tidligere ikke var i bruk, kan tas i bruk blant annet til inntektsskapende aktivitet. Dette fører til en betydelig samfunnsøkonomisk nytte; Menon Economics dokumenterer at økonomisk støtte fra Kulturminnefondet utløser i gjennomsnitt en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til. I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er satt i stand, ved at flere får nyte godt av at kulturarv og kulturminner blir bevart. Jeg håper du får mange flotte opplevelser i kulturmiljøer i eget land i sommer!

-Bruk emneknaggen #kulturmiljø i sommer og vis oss dine beste opplevelser, sier Bjørgen.

+ Viktig å være varsom

av

Martin Rødsand oppfordrer folk om å være varsom når de kommer i nærheten av reir og fugleunger. Det kan være vanskelig å vurdere om egg og fugleunger er forlatt eller ikke, fordi mange fugler har som strategi å gjemme seg når dyr eller mennesker kommer nær reiret.

Rødsand er leder av ei relativt nystarta ornitologisk forening på Røros. Foreninga har omlag 40 medlemmer, og en del av dem er svært ivrige. Det er mange på Røros, som har vært ivrige fugletittere lenge. og Martin tok derfor initiativet til å etablere en klubb.

+ Artsorakelet forteller hvilken art du har funnet

av

Nå kan du teste din nye turvenn. En app som på sekunder hjelper deg å finne ut hvilke blomster du har plukka eller hva sommerfuglen på campingen heter. Artsdatabanken utvikler nå Artsorakelet, som er spesialisert på norske arter ved hjelp av 1,1 millioner bilder samlet inn av brukerne av Artsobservasjoner.

I sommer inviterer Artsdatabanken det norske folk til å delta i utprøvingen av appen på mobil eller PC. Du finner Artsorakelet på orakel.artsdatabanken.no, og det er enkelt å bruke. Du tar et bilde eller finner fram et du allerede har tatt, og spør orakelet hva dette er. I løpet av noen sekunder får du svaret. Samtidig får du vite hvor sikker Artsorakelet er på svaret.  

Seksjonsleder i Artsdatabanken Ingrid Ertshus Mathisen inviterer alle til å prøve ut den nye appen nå i sommer. Foto: Geir Mogen.

– Artsorakelet er blitt «trent opp» på bilder du og jeg tar, ofte med mobilen, i all slags vær og lys, og kanskje til og med i fart. Dermed er det flinkere til å tolke dine hverdagsbilder enn mange av de andre appene som bestemmer arter, sier Ingrid Ertshus Mathisen, seksjonsleder i Artsdatabanken.

Rapporter og lær mer om det du har funnet

Fra Artsoraklet kan du rapportere funnet direkte i Artsobservasjoner, deres publikumstjeneste for rapportering av artsfunn. Det er i så fall lurt å dobbeltsjekke at det er riktig art først, da kan du ta snarveien inn i Artsdatabanken ved å trykke på artsnavnet, der du finner kvalitetssikret informasjon om svært mange arter i tjenesten Arter på nett.

– Alle kan bruke Artsorakelet og dele sine funn med Artsobservasjoner. Her blir de kvalitetssikret av eksperter. På den måten bidrar man til forskning og forvaltning av naturmangfoldet her i landet. Samtidig får Artsorakelet da enda flere bilder å trene på slik at det blir enda flinkere, sier Mathisen. 

Artsdatabanken har utviklet Artsorakelet i samarbeid med NaturalisBiodiversity Center i Nederland som er ledende på moderne naturformidling.

Den nye appen fra Artsdatabanken gjenkjenner automatisk hvilken dyre- eller planteart du har kommet over. Foto: Wouter Koch, CC BY 4.0.

Motorferdsel i utmark og Fylkesmannen

av

Av: Klima- og miljødirektør Bjørnar Wiseth og seniorrådgiver Thomas Aarskog

Regelverket som regulerer bruk av motoriserte kjøretøy i utmark, og som gjelder over hele landet, begynner å «dra på årene». Selve loven ble vedtatt i 1977. Bakgrunnen for loven var at Stortinget var bekymret over den utviklingen man allerede da så, med økt motorferdsel i utmark.

Stortinget valgte da i 1977 å regulere denne type ferdsel gjennom Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hensikten var å verne naturmiljøet og fremme trivselen. I praksis ble så å si all motorferdsel i utmark forbudt. Så i 1988 ble det vedtatt en forskrift som åpnet for at det i enkelte tilfeller kunne søkes om dispensasjon fra regelverket – bl.a. for kjøring til egen hytte med snøscooter for transport av ved etc. Det er gjort noen øvrige mindre justeringer i regelverket, samt at det for noen år siden ble åpnet for løyper tilrettelagt for fornøyelseskjøring med snøscooter.

Kommunene har en sentral rolle i forvaltningen av regelverket for motorferdsel. Det er kommunen som kan vedta forskrifter for fornøyelsesløyper, gi deg lov til å kjøre bagasje og utstyr til hytta, gi deg løyve for eventuell leiekjøring – og i unntakstilfeller gi deg lov til å kjøre bl.a. ATV til diverse formål. Stort sett er kommunene flinke til å praktisere regelverket i tråd med det Stortinget har bestemt. For det er slik at det kommunene bestemmer må skje innenfor rammene av det Stortinget har bestemt.

Noen ganger kan man høre at Fylkesmannen enten varsler oppheving eller faktisk opphever kommunale vedtak etter Lov om motorferdsel i utmark. Som statens forlengende arm i fylket er det vår oppgave å veilede kommunene, men også se til at vedtakene de fatter er i tråd med sentrale føringer.

Når det gjelder motorferdselssaker er vi opptatt av å gi kommunene god veiledning i regelverket, vi behandle klagesaker, samt at vi undersøker lovligheten av de dispensasjonsvedtakene kommunene fatter.

I år har vi fått et eget oppdrag fra overordnet myndighet om å ha et spesielt fokus på barmarkskjøring. Over tid er det registrert en noe uheldig utvikling i dispensasjonene som gis til kjøring på barmark. Av den grunn har vi bedt kommunene om å oversende alle vedtak etter «unntaksparagrafen» i motorferdselforskriften. Dette arbeidet ble startet allerede i 2018, samme år som Fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen.

Barmarkskjøring skal behandles strengt. Det er et svært trangt nåløye som skal passeres før kommunene kan gi noen en slik tillatelse. Grunnen til dette er at barmarkskjøring gir store skader i naturen. I tillegg er den forstyrrende for vilt, tamrein og friluftslivet.
For at man skal kunne få dispensasjon må det foreligge en «særlig grunn» samt at kjøringen ikke lar seg dekke på annen måte. Det er ikke anledning til å gi dispensasjon for det som kalles turkjøring. Kommunene må også vurdere mulige skader og/eller ulemper ut fra lovens formål om å redusere motorferdselen til et minimum.

I de aller fleste tilfeller finnes det muligheter til å få dekket kjøringen på andre måter. Transport av materialer og utstyr har man en direktetillatelse til på snødekt mark, kjøring av bagasje og utstyr til hytter kan man få en tillatelse til på snødekt mark. Skulle man allikevel ha et særlig behov for transport, som ikke dreier seg om turkjøring og som ikke kan gjennomføres på snødekt

mark, må kommunene gjøre en vurdering av om helikopter er en bedre løsning. Likevel kan man altså helt unntaksvis få dispensasjon fra loven. Når vi nå følger opp dispensasjonspraksisen til kommunene i Trøndelag, så er det altså for å se til at kommunenes praksis er i tråd med regelverket.

Så neste gang du leser eller hører at vi varsler oppheving eller sågar opphever et kommunalt vedtak om motorferdsel, så er det altså fordi det er vår jobb å se til at de vedtak, mål og retningslinjer som Stortinget og regjeringen har vedtatt blir fulgt opp i Trøndelag.

+ Populært med bildekor

av

I januar i år etablerte Thomas Engan Lien firmaet Lien Bildekor. Thomas utfører styling av biler og bygninger. Den siste tiden har både firmabiler og privatbiler blitt dekorert av Thomas.

Thomas Engan Lien sier at han startet med foliering av sine egne biler.

I følge Thomas blir foliering mer og mer ettertraktet.

– Det er rett og slett at du teiper en bil, med den fargen du måtte ønske, sier Thomas.

Camo-mønsteret er blitt populært.

– Du blir synende ihvertfall. Det er blitt noen sånne biler oppå her nå, sier han.

De siste månedene har vært hektisk for Lien Bildekor.

– Det var litt rolig i starten, men det eksploderte mer og mindre, sier Thomas, som også utfører grafisk design, hjelper til med utforming av hvordan bilene kan se ut, reklame og klistremerker.

Foto: Tove Østby

Leve naturen og leve empatien

av

Leder av Tore Østby

Mange er rørt av historien om Gunnar Trane, men noen er også forarget. Eggrøveri er sett på som en alvorlig sak i mange sammenhenger, og ornitologer ber om at alle som finner egg lar de ligge. En av grunnene til det, er at eggtyveri truer noen utrydningstruede arter. Temming av ville fulgler og spesielt Jaktfalk, starter med at noen tar egg fra reir.

Tranen er ikke en utrydningstruet art, men i vekst. Dersom det ble utbredt å stjele traneegg, vil det kunne få store konsekvenser på sikt. Historien fra Hessdalen handler om ett egg som var forlatt. Det var lagt for sent på året, til at kyllingen kunne bli klar til trekket sørover, og Gunnar trane var dermed dødsdømt om han ikke hadde blitt reddet.

Noen mener likevel at det er viktig å la også slike egg ligge, og at det eneste rette alltid er å la naturen gå sin gang. Det vises til lovverket, som blant annet forbyr å holde ville dyr i fangenskap. Noen bruker store ord, og snakker om faunakriminalitet.

Faunakriminalitet er kriminalitet som består i overtredelse av lover og forskrifter som er vedtatt for å verne om faunaen. Eksempler er ulovlig jakt, fangst og reirplyndring for salg eller smugling av truede dyrearter, samt bruk av giftmidler for å drepe rovfugler eller rovdyr som blir oppfattet som en trussel i nærmiljøet.

Det blir feil å bruke så sterke ord om små grep motivert av empati. Det er en enorm forskjell på om arten er truet eller ikke. Det er ikke i seg selv kriminalitet å hjelpe ville dyr. Det er ulovlig å ikke hjelpe ville dyr i nød. Utfordringen er at også empati noen ganger virker mot sin hensikt. Det kan være lett å feilbedømme skadeomfang på ville dyr, og egg som ser forlatt ut, trenger ikke å være forlatt. Foreldrefuglene kan komme tilbake når menneskene går fra stedet.

Regelen er derfor klar: Ikke plukk opp egg i naturen. Den regelen ble brutt da det pep fra egget og empatien slo inn for fullt. Måten det er håndtert etterpå er en vakker historie. Gunnar Trane lever gode dager i full frihet sammen med de første han så da han kom ut av egget. Så vil tiden vise om Gunnar Trane blir hos dem, eller på et eller annet tidspunkt slutter seg til sine artsfrender. Det kommer an på hvor mye som er instinktivt, og hvor mye som er lært hos tranene.

Om man ikke er fanatisk, finnes det to konklusjoner som kan fungere sammen. La egg ligge, og la Gunnar leve!

Tore Østby, redaktør Rørosnytt

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.