+ 2,7 millioner i tospråklighetstilskudd

Røros kommune har fått 2 757 000 kroner i Tospråklighetstilskudd fra Sametinget. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner.

Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunens 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspåklige barna i kommunene.

Kriterier for måloppnåelse: Flere samisktalende ansatte i kommunen, økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk, økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk, økt andel av nettsidene som er på samisk, økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk, økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.

Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd: Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen.

Sametinget og kommunen har underskrevet samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler, hvor formålet er å legge forholdene til rette for varig fast samarbeid.

Kommunen skal utarbeide treårige aktivitetsplaner 20/21 – 2023 med budsjett som skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes.

+ Pågrepet og tatt til Trandum

Han be født med ei sølvskje i munnen, som sønn av Hailemichael Mammo som var minister i Etiopias regjering, og guvernør i Bahir Dar. Familien levde uten å mangle noe i Etiopias turisperle, som ligger ved Tanasjøen som er kilden til Den blå Nil, fram til regjeringen ble styrtet og far satt i fengsel. Etter en vannvittig flukt endte han opp på Røros. Nå sitter Nega Hailemichael på Trandum med et vedtak om utsendelse til Etiopia hengende over seg. Han frykter for sitt liv, igjen.

Bakgrunnen for utsendelsen er blant annet at Nega en periode under flukten skiftet navn. Han kom til Libya, og der behandles muslimer bedre enn kristne. Det kan se ut som Norge tror grisebonden er muslim. Med i betraktningen er nok også at Nega er straffedømt.

– Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det jeg er beskyldt for, sier Nega, som har sonet etter at han ble dømt for vold i nære relasjoner.

Rørosnytt har fulgt Negas skjebne i mange år, og gjennomført mange timer med intervjuer. Nega etablerte seg som grisebonde i Høsøien. Han hjalp til mange steder, og fikk mange venner. Nega har fortalt sin historie til Rørosytt, og vi har kontrollert alle fakta etter beste evne. I en serie artikler vil vi fortelle Negas vanvittige historie.

+ Fire prikker til Bua

Kommunedirektøren innstiller på å gi Skanckebua fire prikker for skjenking etter skjenkestopp fastsatt i den lokale alkoholforskriften. I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020 (21. februar) heter det at skjenking ble observert fram til 02.06. Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid.

Prikkbelastning på bakgrunn av brudd avdekket i skjenkekontroller ble innført i 2016. Det kan deles ut inntil 8 prikker for et avvik, og antallet vurderes ut fra alvorlighetsgraden på avviket. Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften. Prikkbelastningen behandles i Kommunestyret, og kan eventuelt påklages til Fylkesmannen.

Ordningen med prikkbelastning fungerer slik at dersom en bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.

Sakarias fikk siste pass +

Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble historisk da han som den aller siste ble tatt passbilde av like før kl 1400 på i dag. (fredag.28. februar 2020)

Passutstedelse ved Røros Lensmannskontor er historie. Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble sistemann det ble tatt passbilde av like før kl. 1400 på fredag. Finaledagen ble hektisk for seniorkonsulent Bente Botnan og passkiosken. Det ble tatt bilder til hele 49 pass i dag.

Nedleggelse av passtjenesten har vært varslet en stund, og den siste uka holdt lensmannskontoret ekstra åpent. Heretter må Rørosingene reise et lite stykke for å skaffe seg reisedokumenter.

Det har vært streke reaksjoner fra lokalpolitikere på nedleggelsen, men de har ikke blitt hørt.

Ny asfalt i sommer

I sommersesongen er det planlagt nyasfaltering av strekningen Sjøbakken til Gjøsvika på Fylkesveiene 30 og 31 (2660 meter). Det fremgår av Fylkesordførerens svar på spørsmål fra Fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen (Uavhengig). Det kom sterke reaksjoner på svært dype spor mellom rundkjøringa og Sjøbakken i 2016. Sommeren etter ble det løst ved å høvle ned asfalten utenfor sporene.

Bjørn Salvesen (SV) Foto: Tore Østby

Siden da har slitasje skapt dypere spor igjen, på hele strekningen som skal få ny asfalt i sommer. I fylkesordførerens svar til Salvesen loves ny asfalt på to andre strekninger også:

  • Fv30 Singsås-Hindbjørga hp04 km 4199-5400.
    Lengde 1201 m.
  • Fv30 Hessdalen-Novola camping hp08 km 5759 –
    hp09 km 1945. Lengde 4801 m.

Det er ikke foreslått nyasfaltering på alle de andre strekningene med store sporproblemer i vinter. Både på Rugldalen, ved Harborg og ved Gullikstadbakkene har dype spor ført til utforkjøringer og farlige situasjoner i trafikken.

I følge Fylkesordføreren er større utbedring av veien forøvrig avhengig av bompengefinansiering.

Tore O Sandvik Foto: Tore Østby

I forhold til framtidig utbedring så vil reguleringsplanleggingen starte i løpet av året med estimert anleggsstart tidligst i 2023/24. Kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal har alle gjort prinsippvedtak om utredning av bompengefinansierte tiltakspakker. De skal også vedta reguleringsplanene, samt gjøre lokalpolitiske vedtak av at det skal sendes bompengesøknad til departementet.

Uten en bompengepakke vil det kun bli mindre utbedringstiltak og de må prioriteres på linje med tiltak på alle øvrige fylkesveger i Trøndelag, heter det i svaret fra Fylkesordføreren på spørsmålet fra Salvesen.

Arkivbilde. Foto: Tore Østby

Rådyrmamma får ikke fred

Det er ikke bare menneskebarna som maser på mor når det blir kjedelig. Naturfotograf Arne A. Tønset har levert denne bildereportasjen.

– Det er artig å se morskjærligheten og forholdet mellom geit og killing. De vakre rådyra gjør naturen enda litt vakrere. Jeg oppfordrer alle om å respektere båndtvangen nå, og kjøre forsiktig der rådyra ferdes, sier Arne A. Tønset til Rørosnytt.

Mamma! jeg kjeder meg.
Er det ingen ting å finne på?
Nei. Du har ligget her lenge nå.
Bli med å gå en tur da.
Vær så snill!
En liten tur da. det er så mye snø.
Kom her da killingen min.

Trugetur til Vauldalskoia

 

Frivilligsentralen sin Trugegjeng planlegger nå årets trugetur til Vauldalskoia. Turen skal være tirsdag 10. mars. Turen går i ei flott trugeløype gjennom skogen, og etter ca 1 times vandring er alle fremme i koia. Her blir de godt mottatt, får servert suppe, kaffe og kake. Etter ei trivelig stund i koia går turen tilbake til hotellet. Det er mulig å gå veien innover for de som ikke ønsker å gå på truger.

-Husk varme klær, god hodelykt og staver. Det finnes truger til utlån. Si i fra om det ved påmelding, sier daglig leder ved Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.

Det må være påmelding på turen da det er servering av mat. Påmelding innen fredag 6. mars til Røros Frivilligsentral. Mat og drikke betales i hotellets resepsjon før start. Turen har værforbehold.

-Bli med! Her er det folkehelse i alle ledd. Trening – sosialt samvær – god mat – masse humør- gode naturopplevelser, sier Berit.

Hva er egentlig konsultasjoner

Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)


Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»

Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.

Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.

Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.

En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.

Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)

36 vil bli saksbehandler

Direktør Simen Bjørgen har mange å velge i. Kulturminnefondet utvider staben med en saksbehandler, og den stillingen er det kamp om. Det er hele 36 søkere på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.

18 vil bli kommunikasjonsrådgiver

Kulturminnefondet vil styrke sitt kommunikasjonsarbeid og ansetter en ny medarbeider i ny fast stilling med arbeidsoppgaver innenfor digital historiefortelling, intern og ekstern kommunikasjon. 18 personer står på den offentlige søkerlisten.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av
verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.