Stortingsrepresentant og medlem i Energi-og miljøkomiteen Liv Kari Eskeland (H) lot seg imponere av Ren Røros under sitt besøk på Røros i dag. Hun har reist rundt i flere norske kraftkommuner i det siste, i forbindelse med diskusjonen om rammevilkårene for E-verkene.
Høydepunktet var omvisningen i den nye trafostasjonen på Hagaen sammen med stortingsprepresentant og medlem i næringskomiteen Guro Angell Gimse (H) og Høyres gruppeleder på Røros Rob Veldhuis.
Folkehelseinstituttet anbefaler å stenge grensen ved Vauldalen igjen etter nye smitteutbrudd i vårt nabolän på andre siden av Riksgrensen. Det skjer før det har gått en uke siden Jämtland og Härjedalen gikk fra rødt til gult. Smittetallene for Jämtland er igjen over 20. Nå er smittetallet der 26/100.000 innbyggere.
Etter det Rørosnytt kjenner til, skal det ikke dreie seg om smitte i Härjedalen, men andre steder i Länet. FHI vil også endre status for Örebro til rødt. Det samme gjelder regionene Syddanmark i Danmark og Kainuu i Finland.
Ungarn og Slovakia foreslås også endret fra gult til rødt. Det er ingen land eller regioner som går fra rødt til gult denne gangen.
Torsdag kobles Ren Røros sin nye trafostasjon på Hagan til. Den nye trafostasjonen skal forsyne 6.500 husstander fra starten, og har en kapasitet på det tredobbelte. Det er en hypermoderne trafostasjon, med et svært lavt miljøavtrykk som har kommet på plass.
Nettsjef Lars Hofstad og hans menn har hatt en del å henge fingrene i på grunn av uønskede strømbrudd den siste tiden. Han håper kanskje på roligere dager nå når kapasiteten på nettet blir langt større. Selve byggingen har tatt ett år, men prosessen fram til byggestart tok noen år.
En svenske på vei inn mot Røros fikk et knallhardt møte med en norsk elg ved 6-tiden i dag tidlig. Påkjørselen skjedde på fylkesvei 31, ca en km vest for Vauldalen tollstasjon. Det gikk bra med sjåføren, men det ble relativt store materielle skader på bilen.
Elgen ble avlivet av representant fra fallviltgruppa i Røros kommune. Dyret som ble påkjørt var ei elgku som hadde minst en kalv. Kalven eller kalvene vil helt sikkert oppholde seg i området en stund framover, og det kan fort oppstå nye trafikkfarlige situasjoner på grunn av det.
Det er derfor all grunn til være oppmerksom for de som ferdes etter denne strekningen. Vi er inne i en periode fremover nå hvor faren for viltpåkjørsel er økende over alt, spesielt morgen, kveld og natt skal man være særlig oppmerksom.
Myten om at det skal være gull i enden av regnbuen er det kanskje ikke så mange som tror på, men på dette bildet kan det stemme nokså bra. De grønne snellene er å se alle steder der Ren Røros digital Røros bygger ut bredbånd. I fjor omsatte Ren Røros digital for 64 millioner kroner, og satt igjen med et driftsresultat oppunder 4,8 millioner kroner.
Utbyggingen av bredbånd pågår for fullt. Ren Røros Digital AS bygger ut fiberbredbånd til alle husstander i sentrumsnære boligområder i Røros. De siste områdene ferdigstilles etter planen i løpet av 2020. Bredbåndutbygging er en kostbar investering, men i gir svært lojale kunder og sikre inntekter for den som bygger ut etter hvert.
I 2002 stoppet bredbåndutbyggen opp i Norge. Da var situasjonen slik at inntektene uteble for bredbåndutbyggerne. Da stanset bredbåndutbyggingen helt opp. Dette snudde rundt 2005, og fiber har siden da tatt stadig større markedsandel. Fiber passerte kabel-TV som bredbåndleverandør til private i 2014. Samme år ble fiber størst på bredbånd til bedrifter. Nå er fiber størst i begge markeder, og nå er det flere lokale elektrisitetsverk, som har like store, eller større overskudd på bredbånd en på strømleveranse.
I 2019 økte andelen med tilgang på fiber til 71 prosent. Det betyr at mer enn 300.000 nye husstander fikk tilgang til fiber i 2019.
— Brebåndutbygging er bra for Ren Røros digital, men det er også bra for kunden som får mye bedre bredbåndsdekning. Bredbåndutbygging er gull for kunden først og fremst, sier administrerende direktør i Ren Røros digital AS Arne Horten til Rørosnytt.
Første oktober er fristen for å forslå kandidater til årets frivillighetspris i Røros kommune. Hvert år kan Røros kommune dele ut en frivillighetspris. Prisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats til beste for medmennesker i Røros kommune. Formålet med prisen er å markere og synliggjøre frivillige og frivillig innsats, og å fremme frivillig engasjement. Prisen består av et diplom og et prisbeløp som for tiden utgjør kr. 15 000,-.
Disse har fått Frivillighetsprisen:
2019 – Reidun Båtnes Sødal
2018 – Gunnar Berg
2017 – Ikke delt ut
2016 – Ester Mikkelsen
2015 – Gunhild Døhl
2014 – Turutvalget ved Harry Bakos og Olav Storli
2013 – Sextus
2012 – Inger Marie Frostvoll
Hvis du vet om en eller flere som du syns fortjener en ekstra oppmerksomhet for sin innsats, kan du se mer om frivillighetsprisen på hjemmesiden til Røros kommune. Forslag sendes inn til kommunen innen 1. oktober.
Stenging av Riksgrensen i forbindelse med Covid 19 har lagt en kraftig demper på grensehandelen hos våre naboer på østsiden, men ikke på investeringslysten. Nå når harryhandlerne igjen krysser grensen, kommer de til å se at det har skjedd forandringer i Hamra. Der er det bygd en ny landsby.
I de få månedene som har gått, har landsbyen Fjällöga sett dagens lys. Betongen har kommet fra Røros, og er levert av Johan Kjellmark AS. Det er Stockholmsfirmaet Ortalis Development som står bak investeringen. Flere nye hus er nå innflyttingsklare, der de ligger idyllisk til rundt et opparbeidet tjern.
Husene er tegnet av arkitektene Vasco Triguieros & Maria Sigeman Trigueiros i Trigueiros Architecture.
– Vi har gestaltat Fjällöga för naturälskare, genuina och nyblivna fjällentusiaster. För oss som redan förälskat sig i Tänndalen eller de som är på god väg, sier de to om den nye landsbyen.
I landsbyen er det 25 hus fra 60 – 122 kvadratmeter. Salget av de nye husene er i gang.
Naboene har tatt kontakt med trafikksikkerhetsutvalget, for å få skjært ned busker som står inntil et kryss i boligfeltet. Det er prydbusker som er plantet i kanten av en eiendom, som har vokst seg store på bekostning av sikten i krysset. Veien det gjelder brukes mye av syklende på vei til og fra skole og arbeid.
– Det har vært flere situasjoner der. Har selv nesten fått syklister over panseret der når jeg kommer oppover. Må det virkelig skje noe alvorlig før noe blir gjort med dette, spør en av beboerne i et brev til Røros kommune.
Det har vært kontakt mellom trafikksikkerhetsutvalget og teknisk i Røros kommune om saken.
Statens vegvesen oppfordrer folk om å klippe hekker og busker ved eiendommer, slik at bilistene ikke overser syklister og gående.
Leder i trafikksikkerhetsutvalget Jon Anders Kokkvol vil ha slutt på hastighetskjøring på Stormoveien fra Stormokrysset mot Støbrua. Han har fått flere henvendelser om at det foregår slik kjøring. Beboere i området som Rørosnytt har snakket med, sier det samme.
Stormoveien er en smal vei, som går igjennom tettbebyggelse der det bor både barn og unge, og eldre personer. Veien veksler mellom asfalt og grusvei, etter diverse gravearbeid som har foregått langs og i veien.
– Jeg har mottatt henvendelser om at det foregår hastighetskjøring fra Stormokrysset til Støbrua som har skapt flere trafikkfarlige hendelser, skriver kokkvoll til teknisk sjef i Røros kommune Dag Øien.
Beboere i området ønsker fartsdempende tiltak i form av fartsdemper. Det kan etter det Rørosnytt erfarer, bli iverksatt bygging av fartsdemper allerede i løpet av høsten.
Byantikvaren på Røros har innen innvendinger mot en meter forlengelse av ei pipe på det røde huset i Thomasgården. Thomasgården ligger innenfor den såkalte vernesona, der det ligger store begrensninger for endring av bygg. Søknad om å gjøre endringer, kommer fra huseier Vegard Lie, som er byantikvar i Fredrikstad.
Formålet med hensynssone «Bevaring av kulturmiljø» er blant annet å bevare den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen, bygningsmiljøet, bystrukturen og kulturlandskapet etter kobberverket og byjordbruket. Tiltak kan tillates dersom det ikke går på bekostning av kulturhistoriske og opplevelsesmessige verdier.
Byantikvaren vurderer at de omsøkte tiltakene ikke har noen negativ visuell påvirkning på de kulturhistoriske omgivelsene.
Det er to pipetiltak som ønske gjennomført. Foruten om forlengelse av pipa på det røde huset i Thomasgården med ca. 1 meter, er det ønske om å montere en pipehatt på pipa på huset ut mot Kjerkgata. Begge tiltakene er begrunnet med dårlig trekk.