Det blir ingen streik ved Flokk, Røros Metall eller Røros produkter. Streik var varslet fra arbeidstidens begynnelse i dag, men det kom først en utsettelse og varsel om fortsatt mekling. Nå i kveld har det kommet varsel om at partene er kommet til enighet.
NHO gikk til disse forhandlingene med 0-oppgjør som mål. Det endte med en betydelig lønnsøkning, og gjennomslag for et løft for de med lavest lønninger. Rammen det ble enighet om er 1,7 prosent lønnsvekst. Til grunn for det ligger en antatt prisvekst på 1,4%. Alle får et generelt tillegg på 50 øre timen. Minstelønnssatsene økes med fra 5 til 8,50 kroner i timen.
Det var 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter på varslingslisten over plassfratredelse. Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Røros Metall var på varslingslisten for en streik det ikke ble noe av.
Foto: Tore ØstbyRøros Produkter får også fortsette med alle på arbeid og ingen i streik.
Foto: Tore Østby
Torsdag 27. august starter årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike. I løpet av fire dager skal det være skolebesøk, forfattersamtaler, foredrag, årsmøte i Falkberget-ringen, eventyrlig lørdag, Falkberget-vandring i Røros sentrum, bokbad, konsert og møte med lokale forfattere.
Kirsti Sæter i Litteraturfest Røros – Falkbergets rike, sier at de som før også i år har veldig mange gode forfattere. På grunn av korona er festivalen på Storstuggu hele helgen i stedet for å bruke de små lokalene rundt i sentrum. Publikum oppfordres til å kjøpe billetter på forhånd.
– Det er for at folk skal føle seg trygge rett og slett på at dette blir gjennomført med riktig avstand og smittevernsreglene intakt. Det prøver vi å gjøre så godt vi kan. Det er klart at Storstuggu er et kjempegodt lokale for denne typen arrangement. Det er ikke noe tap å få lov til å være der. Det gleder vi oss til, sier Kirsti.
I Storstuggu skal det skapes et godt miljø med bord, litt servering, drikke og gode arrangement, både musikalsk og littelaturmessig.
I løpet av litteraturfesten får folk mulighet til å bli kjent med både kjent og ukjent litteratur. Kirsti håper at publikum har lyst til å oppleve noe nytt. Det er lett å bli inspirert til å lese nye ting når man får høre forfatterne på denne måten.
– Jeg håper folk går dit og nyter de gode arrangementene, sier Sæter.
Simon Stranger. Foto: André Løyning
En av de som deltar på årets litteraturfest er Simon Stranger, men sin prisbelønte bok om Henry Rinnan.
– Den er blitt veldig mye lest og er virkelig ei god bok, sier Kirsti.
Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for ungdomsromanen De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke (2018) er hans femte roman for voksne, og ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018.
Nytt under årets litteraturfest er bok-loppemarked.
– Bøkene selges billig, så det er mulighet til å få seg noen gode klassikere, sier Kirsti.
De som deltar på litteraturfesten 2020 er: Bjørn F. Rørvik, Harald Hauge, Marianne Moseng Breigutu, Amal Aden, Simon Stranger, Hanne Ørstavik, Sigmund Løvåsen , Ingrid Tørresvold, Anne Nyheim , Asbjørn Ryen, Simen Bjørgen, Ine Hoem og Gard Erik Sandbakken .
Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt en tradisjon på Røros om høsten. Den første litteraturfesten ble arrangert i 2007.
Innspurten nærmer seg for den nye fabrikkhallen som bygges ved Norbits fabrikk på Røros. Snart kan fabrikken ta i bruk 2.000 nye kvadratmeter produksjonshall. I underetasjen bygges stort lager. Nybygget vil romme topp moderne produksjonslinjer, og Norbit vil være skodd for ny vekst.
Fabrikksjef Dag Vinge roser Johan Kjellmark AS, som setter opp nybygget, og ikke minst de ansatte som har vist en fantastisk omstillingsevne siden oppstarten av fabrikken og en unik stå-på vilje den siste tiden.
Norbit AS peker seg ut i Trøndersk næringsliv, som bedriften som eksporterer elektronikk til Asia, og som driver desentralisert produksjon. Bedriften har sitt hovedkontor i Trondheim. Bedriften bygger på eksisterende kultur, både på Røros og i Selbu. Begge steder ligger produksjon og innovasjon på en måte i årene.
– Kultur spiser strategi til frokost hver dag, sier administrerende direktør Per Jørgen Weisethaunet til Rørosnytt.
Under fabrikkhallen er det lagerlokale, og dette er nedkjøringen til rampa.
Foto: Tore Østby
Den nye produksjonshallen gir nær en dobling av arealet, siden den eldre delen av fabrikken utgjør om lag 2.500 kvadratmeter. Flytting inn i den nye hallen, skal foregå parallelt med at produksjonen holdes i gang. Innflytting starter så snart nybygget er ferdig. Så starter arbeidet med å pusse opp også de gamle lokalene, slik at de to byggene passer sammen som en enhet.
Det nye bygget koster om lag 50 millioner kroner, og i tillegg er det investert mellom 20 og 30 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr til fabrikken.
Norbit ASA konkurrer i et knallhardt marked med sterke krav til produktsikkerhet. Noe av det de lager brukes i bilindustrien. Weisethaunet ser den tøffe konkurransen som en fordel for bedriften.
– Når kravene som stilles er store, må vi utvikle oss i takt med disse kravene. Det gjør at vi får en sterk prestasjonskultur. De ansatte på fabrikken på Røros har lang erfaring og svært høy kompetanse og dette er årsaken til at vi velger å investere videre på Røros, sier Weisethaunet.
https://vimeo.com/449676102
Dag Vinge og Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby.Det gamle fabrikkbygget skal også renoveres, og får da samme uttrykk som nybygget.
Foto: Tore ØstbyDet er en romslig fabrikkhall som tar form, og det er mange ledninger som skal på plass.
Foto: Tore ØstbyDet er stor aktivitet på byggeplassen nå i innspurten.
Foto: Tore Østby
Kronikk av Rådsmedlem Henrik Olsen (NSR) – Prinsipper for Sametingets museumspolitikk
Vi er mange i Sápmi som venter spent på at våre kulturhistoriske gjenstander skal komme tilbake fra hovedstaden. Dette er nemlig målet med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv fra Norsk Folkemuseum og kulturhistorisk museum i Oslo til de samiske museene. På spørsmål om når dette skal skje, er svaret dessverre at det handler om økonomi, og at vi derfor ikke vet når det kan skje. Det er ubehagelig å måtte svare sånn. Både de samiske museene og deres publikum fortjener bedre. Det er ubehagelig fordi vi ikke får se vår egen kulturarv som har vært borte i flere generasjoner, og det er ubehagelig fordi vi samtidig ser at det bevilges midler til norske museer og andre virksomheter, mens det samiske samfunnet ikke får ta del av denne generøsiteten. Oppfølgingsspørsmålet – til meg selv og andre – er derfor om vår kulturarv oppleves som noe som er til besvær.
Tittelen i kronikken referer til artikkelen Selvbestemmelse til besvær, i fagtidsskriftet Museumsnytt (nr. 2-2019) som viser til at de samiske museene har blitt hengende økonomisk etter de norske museene, og at både Kulturdepartementet og fylkeskommuner ikke har fulgt opp sitt ansvar for at det samiske folk skal kunne forvalte egen kulturarv.
Jeg er stolt over våre samiske museer som er viktige institusjoner ikke bare i Sápmi, men også i inn- og utland. De gjør en god jobb på tross av de økonomisk dårlige vilkårene. Jeg er imponert over den rollen de tar som samfunnsutviklere, der de deltar aktivt i samfunnsdebatten. De har et vell av aktiviteter som går utenfor det vi kaller tradisjonell museumsvirksomhet som omfatter arbeid med gjenstander og utstillinger. Dette samfunnsrolleperspektivet er noe av det jeg ønsker å utfordre museene enda mer på, og som danner utgangspunkt for saken Prinsipper for Sametingets museumspoltikk som skal behandles av Sametingets plenum nå i august. Prinsippdokumentet skisserer en rekke utfordringer og målsetninger for de samiske museenes faglige utvikling.
Andre temaer som tas opp i prinsippdokumentet er økt fokus på digitalisering og digital formidling, mer formidlingssamarbeid med det samiske kunst- og kulturfeltet, og viktigheten av god språklig kompetanse og språkteknologisk infrastruktur. De samiske museene har allerede god kompetanse innen samiske kulturminner og immateriell kulturarv, av mange også kjent som árbediehtu og tradisjonell kunnskap. Dette er også et felt som bør utvikles.
Vi ser at kunstsamlingene ved de samiske museene vokser i omfang. Det jobbes med å bygge Samisk kunstmuseum i Karasjok, og når bygget er ferdig vil det gi faglig tilfredsstillende forhold for arbeid med kunstsamlingen. Det vil også lette samarbeidet med nasjonale og internasjonale kunstinstitusjoner. Kunstmuseet vil være en ressurs for de andre samiske museenes arbeid med samisk kunst, og i den forbindelse må vi se nærmere på en hensiktsmessig organisering av et slikt kunstsamarbeid.
Det er ikke bare det samiske samfunnets ansvar å dokumentere og formidle samisk kunst og kultur. Også norske institusjoner har et slikt ansvar som en del av sin samfunnsrolle og samfunnsoppdrag. For at nasjonale og regionale institusjoner skal utføre dette ansvaret på en god måte er det ønskelig med samisk representasjon i styrene.
Etter mange års planlegging er det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa nå under bygging, og skal stå ferdig mot slutten av 2021. Denne utviklingen vil bety mye for det sørsamiske området og regionen generelt. Men fremdeles er det et stort etterslep i behovet for egnede bygg i Sápmi, derfor håper vi at bygget for det samiske nasjonalteatret Beaivváš realiseres snart.
I 2021 skal en ny stortingsmelding om museer legges fram. Her må fylkeskommunenes økonomiske ansvar overfor de samiske museene bli tydeligere. Om meldingen foreslår opprettelsen av en museumslov, må loven sikre det samiske samfunnets rett til å forvalte egen kulturarv på egne premisser og med tilstrekkelige rammevilkår. Sametingets politikk på museumsfeltet er tuftet på prinsippet om at samer har rett til å eie og forvalte egen kulturarv som en del av urfolksretten. Sametinget i Norge jobber også i et allsamisk perspektiv, med felles utfordringer og mål for samisk kulturarv i samarbeid med sametingene i Sverige og Finland.
I arbeidet med å utvikle de samiske museene faglig og organisatorisk ser jeg også fram til et godt samarbeid med de samiske museene, Samisk museumslag, Kulturrådet, fylkeskommuner og Kulturdepartementet.
Samarbeidet som ligger i Bååstede-prosessen kan bli et foregangseksempel for lignende saker utenfor Sápmi. Per i dag befinner vi oss i en kartleggingsfase der vi jobber med å få oversikt over hvilke samiske kulturhistoriske gjenstander som befinner seg i utlandet. Vi er særlig opptatt av seremonielle gjenstander som trommer, og vil arbeide for at disse blir tilbakeført. Bååstede er begynnelsen på en prosess der vi på sikt kan forvalte og formidle vår egen kulturhistorie på våre egne premisser.
Fristen for å komme til enighet gikk ut ved midnatt, men det er fortsatt ikke avgjort om ansatte ved Flokk, Røros Metall og Røros Produkter går ut i streik eller ikke. Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat jobber fortsatt for å finne en løsning og unngå storstreik i industrien, og de ansatte er bedt om å gå på jobb. Riksmeglingsmannen har ikke gitt opp, og avstanden mellom partene er blitt mindre.
Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.
De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse i dag.
Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Nye reiseråd fra Regjeringen, som ble presentert i dag definerer fortsatt Jämtland og Härjedalen som rødt. Det vil si at de som krysser grensen vil bli ilagt 10 dagers karantene når de kommer tilbake til Norge. Det er nå bare fire regioner i Sverige som har gul status. Det er Kalmar, Norrbotten, Södermanland og västerbotten. I «gule» områder er det også økt smittepress, men karantene er ikke påkrevet ved innreise til Norge.
Grensen ble stengt 17. mars, og har nå vært stengt i over fem måneder. Mange av butikkene i Funäsdalen har normalt mange norske kunder, og de sliter nå med omsetningssvikt.
Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to ukene (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.
I tillegg gjøres det en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene og annen relevant informasjon. I Uke 33 er det 14 bekreftede tilfeller per 100.000. innbyggere. Det betyr at smittetallene for de to siste ukene fortsatt er en god del for høyt til å få gul status.
De som har spisset ørene for å få med seg når det smeller på Hagaen, kan fortsatt vente i spenning. Røros E-verk Nett AS er forsinket med sprenging på Røros Trafostasjon. Sprenging ble varslet fra 08 til 11 men det blir mellom 11.00 og 13.00. Røros E-verk beklager forstyrrelsen. Det gjennomføres tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141.
– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.
Samisk språkuke 2019 viderefører suksessen, og inviterer til Samisk språkuke 2020. I uke 43, nærmere bestemt 19.-25. oktober, vil årets språkuke gå av stabelen. Formålet med uka er å synliggjøre og skape bevissthet om de samiske språkene. Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.
− Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier. Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også.
Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen.
− Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.
Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.
− Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.
Om samiske språk:
Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.
I dag kommer det til å høres høye smell fra Hagaen. Det er Røros E-verk Nett AS, som gjennomfører tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141 i dag. Sprengningene skjer mellom klokka 08.30 og 11.00.
– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.
I dag flyttet beboere og ansatte inn i nye Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter. Huset de flytter ut av er 37 år gammelt. Annie Rita Nepås og Inger Johanne Skancke startet begge sin tjeneste da avdelinger i bygget som nå skal rives ble åpnet.
Inger Johanne Skancke interjuet av Tore Østby
Annie Rita Nepås intervjuet av Tore ØstbyOslo har Rådhuset…..
Foto: Tore Østby
